Surrefester / sikkerhetslinefester

[PanPan]

Kjøper den, men jeg er ikke sikker på dette med sprøbrudd. Sprøbrudd (sigmafase?) oppstår typisk i ferrittiske stål ved sjokkbelastninger (f.eks. i en kjetting) eller ved plastisk deformasjon. Tenk på alle de push- og pulpitrør som er laget og funker, laget i austenittisk stål.

 

For en "jerntype" som Hulda er den observasjonen du kommer med interessant. Skal vedde på at det man har sett ikke er sprøbrudd, men stress corrosion cracking.

Sprøbrudd pga sigmafase i austenittiske rustfrie (syrefaste, ikke magnetiske stål) kan jeg ikke huske å ha hørt om, hvis du ikke har konkrete eksempler kan vi vel legge det til side, - eller?

 

Ja da, pulpitrør i austenittisk rustfrie stål funker som regel. Nei, det er ikke snakk om stress corrosion cracking, eller på norsk spenningskorrosjon, når jeg har snakket om "plastiskt (varig deformert) austenittisk rustfritt (eller umagnetisk rustfritt) stål".

 

En gang på kryss ved Skagen brast et splitter nytt lensetakkel for oss i overgangen hylse - wire. Dette var tilbake i 1963. Jeg har grublet på hvordan dette i det hele tatt kunne skje, har spurt topp eksperter innen fysikalsk metallurgi på 60 - 70 tallet uten å ha fått noen god forklaring. Men i våres fikk jeg endelig en plausibel forklaring ved Martinssons Varv på Orust. Der lager man bl. ferdige stag og vant til båter som bygges på Orust. Man har en meget avansert presse for festing av hylsene til wiren (wiren er i austenittisk rustfritt stål). Hylsen skal festes i ett press ihht et programert forløp. Man må ikke presse flere ganger, fordi materialet da kan oppføre seg sprøtt med risko for brudd ved lave laster. Jeg ser for meg at pressingen av hylse på wirene tidlig på 60 - tallet kan ha vært feil, med sprøbrudd som resultat!

 

Tidligere var rekkewirene til båtene fra Orust i 3 mm belagt med hvit plast. For en ca. 8 - 10 år tilbake omkom en person fordi wiren røk pga sprøbrudd. Etter dette er det vanlig at båtene fra Orust har 5 mm wire uten plast-belegg.

[Gunga Din]

1) Begrepet Austenittisk stål var anvendt i svensk fagspråk *... i antikken da jeg studerte*

 

En sterkt forenklet forklaring: Et austenittisk stål har jernatomene ordnet i en annen gitterstruktur, "kubisk flatesentrert", enn ferittisk stål  hvor gitterstrukturen er kubisk romsentrert. Når man herder et stål, varmer man det opp til det får en austenittisk struktur, for så å bråkjøle. Man beholder da en overgangsstruktur som ikke er stabil, men tar uendelig lang tid og omvandle - pga dette blir stålet hardt og sterkt.

 

På norsk sier man austenitt, på svensk austenit.

 

2) Jeg har stor respekt for å skrive en ".... for dummies" sak om materialer i båt. Da tar man på seg et stort ansvar for liv og sikkerhet i ytterste konsekvens. Og jeg kjenner til materialsvikt/feil ved bruk av materialer som har kostet liv.

 

I den grad jeg kan bidra med noe synes jeg det er bedre å være interaktiv, eller i en dialog.  

Ser att jeg mangler elementär metallurgi, vi fikk lere oss skillnaden på kall o varm-valsed

armeringsjern o hur draghållfasthetskurvorna såg ut......men det er ungefär så långt som

jag kom!  

 

det jag tenkte med "...for dummies" det var bare litt enklare

typ att ett Bruce-ankare om det belastes till brudd går tvert av, det böjer seg ikke.....

 

ett smitt schackel blir avlångt eller böjer  seg osv osv (om dette nu er korrekt!)

 

ni blir ikke hengde för feilaktigheter.................all info her er det ju opp til var og en att

vurdere om den er sann eller ej !

[PanPan]

ni blir ikke hengde för feilaktigheter.................all info her er det ju opp til var og en att

vurdere om den er sann eller ej !

Delvis enig med deg! Men siden materialer i båt har med sikkerhet for båt og liv å gjøre, opplever jeg tross alt et klart ansvar for at min informasjon skal være mest mulig korrekt ut fra mine forutsetninger.

[Hulda]

[ Jeg ser for meg at pressingen av hylse på wirene tidlig på 60 - tallet kan ha vært feil, med sprøbrudd som resultat!

 

Tidligere var rekkewirene til båtene fra Orust i 3 mm belagt med hvit plast. For en ca. 8 - 10 år tilbake omkom en person fordi wiren røk pga sprøbrudd. Etter dette er det vanlig at båtene fra Orust har 5 mm wire uten plast-belegg.

 

Tror ikke vi skal dra dette for langt, har sikkert ikke allmenn interesse. AISI 300-serien har diverse korrosjonsmessige "svakheter". Det usettes for pitting corrosion (groptæring), spenningskorrosjon og tildekkingskorrosjon. Sistnevnte kommer der det rustfrie materialet ikke får tilstrekkelig oksygen til å opprettholde oksidskiktet sitt når det er i et korrosivt miljø. Jeg har funnet denne typen korrosjon til og med i kanten der noen hadde merket et rør med en fettstift. Typisk vil jeg si at kanten på en plaststrømpe på en rustfri wire vil være et slikt sted. Som jeg skrev tidligere, se etter rust på stålet. Huda bruker ikke plastovertrukket wire til rekkene. Noen jeg kjenner hadde tynne plastslanger utenpå rekkeseptrene fordi de var for tynne til dekksfestene. Flere av septrene var nesten tvers i kanten av plastslangen. Og det var tydelig korrosjonsprodukter (rustrenning).

 

Når det gjelder å klemme til en terminal flere ganger, vil jeg anta at effekten blir den samme som å bøye en ståltråd frem og tilbake mange ganger.

 

Ofte er det vanskelig å si hva som er hva, man er nødt til å sjekke mikrostrukturen for å kunne si noe med sikkerhet. Generelt gjelder imidlertid at om man har et korrosivt miljø, vil korrosjon være en vesentlig faktor ved et hvert brudd i hvilket som helst stål. Ved sykliske svingninger vil svekkelsen av stålet opphøre hvis man stopper svingningen. Hvis det er korrosjon tilstede, vil svekkelsen fortsette mot brudd.

 

Generelt vil jeg si at om man ser antydning til deformasjon i hvilket som helst stål, bytt det ut omgående.

[PanPan]

Med all respekt å melde, Hulda - jeg har følelsen av at vi snakker om to forskjellige ting.

 

Jeg har forsøkt å peke på sammenhenger hvor tidligere plastisk deformasjon av syrefast, umagnetisk stål, har ført til sprøbrudd. Det spesielle da er at materialet går tvert av ved en relativt lav belastning. Dette har skjedd i den praktiske hverdagen. Jeg refererer til tilfelle hvor en bekjent eller jeg har førstehånds kjennskap til omstendighetene.

 

Tilfellene hadde ikke noe med spenningskorrosjon eller korrosjon å gjøre.

[Gunga Din]

Hej Hulda / Panpan !

 

vad anser ni om sådana her vantskruvsskydd ur 'korrosjonssynpunkt' ?

Har snakket med ett par långseglare som säger att det er förkastligt, man stenger

inne mer fukt 'enn nöden kräver' og att man har dålig uppsikt om det hender noe

med vantinfestinger, strekkfisker  etc

 

(en annan synpunkt er ju att det kan vare bra för skot o segel, men ur sikkerhet hur ser

ni på det då?)

[PanPan]

Det har jeg ikke tenkt på! Har hatt slike i 10 sesonger, det jeg kan si at hos meg fungerer dette helt OK.  

[Hulda]

Hej Hulda / Panpan !

 

vad anser ni om sådana her vantskruvsskydd ur 'korrosjonssynpunkt' ?

Har snakket med ett par långseglare som säger att det er förkastligt, man stenger

inne mer fukt 'enn nöden kräver' og att man har dålig uppsikt om det hender noe

med vantinfestinger, strekkfisker  etc

 

(en annan synpunkt er ju att det kan vare bra för skot o segel, men ur sikkerhet hur ser

ni på det då?)

Det du kommer med der Gunga Din er et meget godt poeng. Det er tre "teser" som influerer på korrosjon: All korrosjon skjer ved diffusjon. Diffusjon er typisk temperaturavhengig. Det må være en elektrolytt tilstede. Det må foregå en transport av ioner, linker direkt til elekrolytt. Det må være en transprt av elektroner. Det må m.a.o. være en elektrisk ledende kontakt. Her skal man tenke på  hva som skjer i mikrokosmos.

 

Holder man en belastet forbindelse fuktig, så er det bra for korrosjon. Dekker man den til med en lys grå overflate, så er det denne overflaten som absorberer sollys (varme) best. Dette er to ting korrosjon liker. Får man stadig skvett av sjøvann inn, der vannet fordamper, blir elektrolytten stadig bedre (saltere) sett fra et korrosjonssynspunkt. Dette er rett og slett kjempebra for hurtig korrosjon.

 

Man skal naturligvis tenke på hvordan man bruker båten i praksis. Normalseileren i Norge har båten på vannet fra mai til september, 6 måneder. Seileren bruker kanskje båten 30 dager a 12 timer. Og så kan man sammenlikne dette med en som ligger under fart i sjøen 8 måneder i løpet av et år under langt varmere og saltere forhold. Tilbake til Huda, så er beskyttelsen for strekkfiskene et par snurr med tape over splintene som sperrer strekkfiskene. Og denne delen av strekkfisken er i niklet bronse.

 

Tror vi kommer en del OT nå.... Bare en ting: Se etter rustvann/farge fra rustfritt stål. Dette vil fortelle at noe er på gang. Noen ganger må man være trenet for å få øye på det.

 

Pass på at vanter står stramt selv i le. Stål tåler tyisk 10⁷ bøyer før ting begynner å skje. Husk lensestakkelet til PanPan. Terminalen er stiv. Wiren er bøylig. Knekkpunktet er innfestingen til terminalen. Antall frekvenser med tillegg av elektrolytt og elektrisk kontakt. Det er kun et tidsspørsmål før det ryker. Og merk at korrosjonen jobber selv når båten ligger stille, så lenge elektolyten er fuktig.

 

OK svar??

[PanPan]

......Husk lensestakkelet til PanPan. Terminalen er stiv. Wiren er bøylig. Knekkpunktet er innfestingen til terminalen. Antall frekvenser med tillegg av elektrolytt og elektrisk kontakt. Det er kun et tidsspørsmål før det ryker. Og merk at korrosjonen jobber selv når båten ligger stille, så lenge elektolyten er fuktig.

Det er meget interessant og lærerikt å lese det du skriver om korrosjon. Skriv gjerne mere om det!

 

Men nok en gang: Tilfellet med lensetaklet som jeg har erfart selv hadde ingen ting med korrosjon å gjøre.

[Hulda]

Det hadde vært veldig flott. Desverre går nok mye av diskusjonen over hodet på oss lekfolk og det er dumt siden dette er viktige saker.....

Nå sitter jeg i et slags (halvdødt) "prosjekt" her på baatplassen. Jeg har skrevet en del i sakens anledning som jeg har liggende på min pc. Hadde tenkt å ta tråden opp til høsten igjen. Prosjektet handler mest om ventiler/kraner og gjennomføringer. Men jeg har startet avhandlingen om litt generell material/korrosjonsinformasjon. Å skrive inn slike saker tar tid. Blant annet finner jeg fort hvor mye jeg egentlig har glemt av kunnskap, slik at jeg må tilbake til bøkene igjen. Jeg hater å bli tatt med buksa nede...

[Gunga Din]

Nå sitter jeg i et slags (halvdødt) "prosjekt" her på baatplassen. Jeg har skrevet en del i sakens anledning som jeg har liggende på min pc. Hadde tenkt å ta tråden opp til høsten igjen. Prosjektet handler mest om ventiler/kraner og gjennomføringer. Men jeg har startet avhandlingen om litt generell material/korrosjonsinformasjon. Å skrive inn slike saker tar tid. Blant annet finner jeg fort hvor mye jeg egentlig har glemt av kunnskap, slik at jeg må tilbake til bøkene igjen. Jeg hater å bli tatt med buksa nede...

 

Hej Hulda !

 

skulle man ikke kunne ha ett sådant "prosjekt" som ett slags 'levande dokument'

hele boka behöver ju ikke vare ferdig o korrekturlest o null feil..........

man skulle ju kunna jobbe med det litt åpent, revidere allt eftersom.......

 

det er veldi intressant o följe med era diskusjoner dine o Panpan för oss som ikke

kan så mye men som vill veta!

 

men som du säger man har ju lite bedre tid til hösten o vintern........

[Hulda]

Hej Hulda !

 

skulle man ikke kunne ha ett sådant "prosjekt" som ett slags 'levande dokument'

hele boka behöver ju ikke vare ferdig o korrekturlest o null feil..........

man skulle ju kunna jobbe med det litt åpent, revidere allt eftersom.......

 

det er veldi intressant o följe med era diskusjoner dine o Panpan för oss som ikke

kan så mye men som vill veta!

 

men som du säger man har ju lite bedre tid til hösten o vintern........

 

Til høsten Gunga, til høsten. Nå har Hulda det travelt med å få på plass dekksutrustning slik at vi kan heise seil. Genoan er nesten på plass i dag, har montert de små winchene, Andersen 46ST, løygangskinner og travere. Sveiset fast med frakoplet dynamo, for en gangs skyld! Og så står det en 58ST ute i kjelleren og venter. Admiralen forlanger toalett, slenge stjerten over pushpit'en er ikke akseptabelt. Jeg har et aggeregat stående i garasjen. Rolf (lokal leverandør) har varmtvannsberederen. Jeg har ikke sveiset vanntanken enda, men platene står i garasjen.  Jeg går tom forfinnerplater og noen har rappa min rustfrie stålbørste. Jeg er blakk. Skyveluka står halvferdig ute i kjeller'n. Hulda er ikke stressa, men engasjert.

 

Tror dette med fagstoff bør være et enkeltprosjekt. Men til høsten kommer det. Skulle det være noe i mellomtiden er det bare å sende en IM eller reise problemet på baatplassen. Admiralen lurer på om jeg i det hele tatt kommer til å nå pensjonistalderen. Admiralens bekymring er at jeg blir så tynn at skinnet bare henger og slasker rundt på stativet (skjelettet). Hulda er i knallform. Til høsten kommer "ventiler og korrosjon". Garantert.

[Gunga Din]

Hulda er i knallform. Til høsten kommer "ventiler og korrosjon". Garantert.

Det blir Kjempebra  !    

 

 

........................46ST er 'stor-wincharna' på Gunga Din