Båtglede?

[rogeri]

Er i det filosofiske hjørnet for tiden og satt å tenkte på mine båter jeg har hatt opp igjennom årene.(Jeg er uten båt for tiden)  

Tenker på alt det arbeidet og de timene som gikk med til å frambringe ett gammelt livbåtskrog moden for bålet,til å bli en prektig 19 foter som jeg klarte å hente tilbake og fremskaffe gløden i treverket på. Sabben som alltid startet og ALDRI sviktet.

Turer med formål å bare nyte friheten. Lukten av tjære...nærheten til sjøen!

 

Andre "behov" kom etthvert og denne ble skiftet ut med en større båt.

Denne gang i plast.

Joda, det var jo lettvindt å bare å vaske og polere skroget,mer eller mindre uavhengig av vær og vind når pussen ble gjort.Og aldri sprekker skroget.

Behovet for å fornye seg stanset ikke med dette..mere plass...mere fart..behovet for toalettrom..,dubbeditter og elektroniske burker som helt klart har sin berettigelse.

Jeg ser det er en del her som har sine trebåtprosjekter på gang og jeg kan ikke fri meg for å føle "med dem",alt det arbeidet?Som sannsynligvis ikke betaler seg i kroner og øre, men som lett hentes inn i form av en spesiell båtglede som bare de som har gjennomgått ett slikt prosjekt er kapabel til å forstå.

 

En ting har jeg ihvertfall oppdaget gjennom disse årene og det er at båtgleden IKKE er proposjonal med størrelse,pris,fart på de skuter som kom inn ilivet mitt senere.....!

[Batdilla]

...En ting har jeg ihvertfall oppdaget gjennom disse årene og det er at båtgleden IKKE er proposjonal med størrelse,pris,fart på de skuter som kom inn ilivet mitt senere.....!

Kanskje det kan utledes at båtgleden er proporsjonal antall timer man bruker på å pusse (opp) båten og/eller antall timer man tilbringer i båten? Selvsagt finnes det begrensninger som tilgjengelig tid og andre ting, men jeg lurer litt på om det ikke ligger noe i tingene du er inne på. Bruker man først vannvittig mange timer på et prosjekt, blir det litt som med veden man hogger selv. Det varmer flere ganger. Først har man utallige timer hvor man koser seg med hver minste duppedings man jobber med, samtidig med at man ser fram til sjøsetting. Deretter kommer sjøsetting med mange fine dager hvor man nyter det kan har gjort. Ikke slik å forstå at man ikke kan ha glede av båten selv om man ikke har jobbet så mye med den, men jeg tror kanskje man enkelte ganger setter ekstra pris på båten etter først å ha brukt et utall med timer på den. Men igjen: Det viktigste er at man koser seg i båten. Enten den er av tre, plast, gummi eller jern. Selvbygget eller kjøpt på ei messe i utlandet.  

[Baltic]

Jeg er helt enig! Båtgleden er IKKE proporsjonal med antall kroner etc. som er lagt i "ny" båt. Mine første og kanskje mine beste båtminner og gleder fikk jeg faktisk i en Rana Båsen,13 fot.

Hjemme i Lofoten var dette båten jeg vokste opp med og i den båten har jeg hatt utrolig mange fine og gode opplevelser, tro det eller ei. Alt fra fiske under Lofotfiske, midt ute på Vestfjorden, da jeg var skoleelev og tjente noen slanter ekstra ved å fiske på lørdagene til skjærgårdskos om sommeren. Man trenger absolutt ikke noen stor båt for å føle gleden ved å være i skjærgården, i små båter kommer man enda nærmere naturen og livet mellom holmer og skjær. Nå når vi bruker båten som "flytende hytte" for hele familien på fem + venner er det flott å ha større båt med god plass og bl.a. WC, men jeg koser meg like mye i gummibåten med påhengeren og småkjøre med guttene mine langs fjæra rundt holmer og skjær, mens mor koser seg i Baltic'en og kanskje lager noe godt til vi kommer tilbake  

[eysteind]

har brukt mye mer tid på å pusse opp båter enn å bruke dei. Har altid hatt plastbåter, men får altid et godt forhold til deg. Syns var spesielt vemodig å se min første skikkelige båt på lastebilen og vite at eg aldri fikk se den igjen. Dette var en liten saga 20 som er den mest sjarmerende og koseligste båten i verden. Og med en 1 sylindra motor...

 

I sommer skal eg for føste gang etter å hatt båt i 3 år nyte båtlivet. Har planlagt langtur til neste helg.

[Erik]

En arbeidskolega med fordums grader i marinen, og lang farts tid på sjøen i diverse farkoster, påstår (når jeg diskuterer min voksende 3 fots syke som foreløpig er oppe i 10 fots syke ) at :

 

Båtgleden er omvendt proporsjonal med båtstørrelsen!!

 

*Mindre kapital som er bunnet opp.

*Lettere å komme til land/finne plass

*Nærmere sjøen.

*Ferre tonn som henger i dreggen når det blåser opp.

*Mindre å gjøre under båtussen.

*Etc etc.

 

Han har kanskje ett poeng?

Men hjelper det på symptomene??

 

Nå har jeg nettopp fått vite at større båtplass er utelukket i år, og kanskje heller ikke neste år.

Og jeg som har båten for salg med håpet om at det løste seg i løpet av sommeren/høsten.

 

Vurderer å beholde 18 foteren en sesong til.