Skade i gelcoat under vannlinjen: Hva er dette?

[Spinner]

Det er ikke mulig å gjøre en fullgod reparasjon av dette på en dag.

 

 

Nå var det ikke kjølen som hang og slang, men en bitteliten skade. Tror nok Kenny's Boat Repair har vurdert skaden som liten og med mindre strukturell betydning. Ta det med ro "glad", forumet er full av dommedagsprofeter som gjør Nostradamus til en speidergutt.

 

God sommer!

[Spinnaker]

Kennys boat repair ble observert på opplagsplassen i går.

Det finnes ikke noe firma som heter dette, er dette noe utenlandsk firma ala de som legger sten i gården til folk?

[josefsen]

Det er ikke mulig. Er dette virkelig en skikkelig reparasjon? Hadde vært hyggelig om du kunne forklare litt mer om hva som ble gjort, og gjerne bilder av saken.

 

Jeg har aldri hørt om noen som har gjort en så stor reparasjon så raskt tidligere, og at det samtidig har vært godt arbeid.

 

Herregud, dette er jo en liten skade som tar maks 3 timer og fikse. Materiell kommer nok ikke på mange kronene.

Må si at det er mange "reperatører" med store teorier om hvor avansert det er å støpe med poliester, det er rett og slett ikke vanskelig i det hele tatt så lenge man får i gang herdingen og den ikke blir for intens.

Jeg har faktisk støpt i null grader og det går så det suser, mye nok herder og prosessen er igang. Når det er varmt så gjelder det å ha litt lite herder.

 

Støpt skader på hurtigående båter i null grader og kjørt de knall hardt på sommeren, holder som bare det

[fiskebat]

Dette som Amalie skriver er den riktigste måten å gjøre en slik rep rasjon på , har ellers liten forståelse hvorfor så mange fokuserer på temperaturen når det er luftfuktiheten og skråg fuktigheten som er mest avgjørende om herdingen starter rett så det er og viktig med god tørk-utlufting også på den utillgjenngelige innersiden for att resultatet blir best mulig.

 

 

 

 

 

Dette ordner du ganske lett selv, og det er ikke nødvendig å komme til fra innsiden.

 

Bare husk på å slipe så langt ut at det er hel ved, ser forresten bra ut på bildet.

Pass på å vaske godt med aceton, og begynn med remse som dekke hele området førs, og deretter med mindre og mindre for å fylle kilen. Da sikrer du feste på størst mulig område.

 

Hvis du må ta pause i støpingen for det blir for mange lag, så må du mattslipe etter herding, vaske med aceton igjen.

[Mulligan]

har ellers liten forståelse hvorfor så mange fokuserer på temperaturen når det er luftfuktiheten og skråg fuktigheten som er mest avgjørende

 

Er nok ikke helt det.

 

Det er fler kriterier som skal tilfredstilles.

 

Det skal ikke være mer enn 65% fuktighet i lokalet hvor det lamineres. Høyere fuktighet vil lede til delaminering.

 

Det skal være minst 18 C i lokalet, og allt av materialer som brukes skal holde den temperaturen. Hvis det er forskjell i temperaturen vil den varmeste delen lenke, og derved krympe, først og det vil igjen lede til spenninger i materialet.

Dess lavere temperatur, dess senere går det. Ved kuldegrader får man ikke prosessen igang. Materialer uten inhibitor oppbevares i frysecontainer inntil de skal brukes.

 

Det skal ikke forekomme UV lys i lokalet. Kommer det sollys på et materiale som lenker, vil overflaten lenke først og det oppstår spenninger.

 

Når det gjelder taper eller avfasing skal den være minst 150 mm. når man laminerer vått-i-tørt.

 

Man skal aldri legge mer enn 6 mm. laminat i en omgang. Lenkeprosessen generer varme når elektronene eksiteres, det blir for varmt i kjernen av laminatet, og igjen vil det dannes spenninger.

[Jan E.]

Dette ordner du ganske lett selv, og det er ikke nødvendig å komme til fra innsiden.

 

Bare husk på å slipe så langt ut at det er hel ved, ser forresten bra ut på bildet.

Pass på å vaske godt med aceton, og begynn med remse som dekke hele området førs, og deretter med mindre og mindre for å fylle kilen. Da sikrer du feste på størst mulig område.

 

Hvis du må ta pause i støpingen for det blir for mange lag, så må du mattslipe etter herding, vaske med aceton igjen.

 

 

God løsning for varig reparasjon.

Ellers har jeg erfaring med at kile fra utsiden er meget holdbart, rett og slett fordi ingen krefter virker fra innsiden.

 

Bifalles sterkt å gjøre det slik for å berge sommeren Tre kvelder og back in business

 

 

Syntes denne bør få en liten kommentar, siden mange her sikkert leser for å få tips. Regner egentlig med at den bare er skrevet litt feil.

 

Hvis en kun legger på en lapp som dekker hele det nedslipte området, og legger på mindre og mindre lapper utenpå hverandre. Så ender en opp med en reparasjon som kun er festet mot skroget i det innerste duken en har lagt på. Og langt fra riktig prosedyre. Jeg vil egentlig si en kritisk dårlig "reparasjon"

 

Riktig prosedyre for skrog der en kommer til på kun ene siden:

1. Slip ned ovalt rundt skaden slik bildet lenger opp viser. (En kan se de forskjellige fiberlagene). Men en må slipe så en ser ca 2cm av hvert fiberlag innover rundt hele skaden. Det er dette som er den vanskelige delen, og en bør ha erfaring for å få bra til.

2. Klipp til første "patch like stort som hullet i midten (Som skal ligge innerst). Så en patch ca 2cm større som går da kant-i-kant med laget utenpå. også videre utover til en har en patch som går ca 2cm utenfor det ytterste laget (og vil dermed bli en patch som er 1 lag tykkere en selve skroget.) Så lager en en patch som er 2cm mindre igjen for å ha utenpå dette igjen. Også videre utover som en pyramide ut fra skroget. Til en ender ytterst med en patch like stor som den første en la innerst i skaden.

3. Litt avhengig av lim og materiale brukt. Så er det aller beste å lime alt sammenhengende under vakuum.

 

Med en slik reparasjon der en ikke kommer til på ene siden, så vil reparasjonen ideelt bli dobbelt så tykk som skroget var. Men en kan korte litt ned på antall patcher som ligger på utsiden. Uten at det går så mye utover styrken. Og ved å bruke vakuum kan en ende opp med en forholdsvis anonym reparasjon, men en liten synlig kul er unngåelig.

Nå har ikke en båt så fryktelig stort stressnivå. Så i de fleste tilfeller kan en kanskje droppe den utbyggende "pyramiden", med dertil svakere reparasjon. Og jeg tror det er slik de fleste reprasjonene blir utført.

 

Riktig prosedyre for skrog der en kommer til på begge sider: (2 prosedyrer)

Metode 1:

Samme som over. Men her legger en "pyramiden" som ville bygget utover skrogsiden på baksiden isteden. Og reparasjonen vil kun være synlig fra denne siden.

Metode2:

Her sliper en seg inn fra begge sider, til en møtes i midten av skroget. Den minste patchen som dekker hullet vil da ligge midt i skroget. Og de større patchene legges utover fra hver side.

Denne reparasjonen vil ikke bli synlig fra noen av sidene.

Eller en kan fortsette utenpå dette igjen med en pyramide på begge sider. Og en vil ende opp med noe av det sterkeste, men synligste, reparasjonen.

 

 

Det finnes selvfølgelig mange avarter, og kombinasjoner av dette. Men er i hovedtrekk grunnprinsippene.

Og en slik skade burde fint være mulig å utbedre for en erfaren i løpet av noen timer.

Redigert 1.Juli.2009 av Jan E. (see edit history)

[Nordåsen]

Er enig i Jan E sin kommentar. Gjorde tilsvarende på en Askeladd for et par sesongen siden, funker fint enda.

[hifo]

Det skal være minst 18 C i lokalet, og allt av materialer som brukes skal holde den temperaturen. Hvis det er forskjell i temperaturen vil den varmeste delen lenke, og derved krympe, først og det vil igjen lede til spenninger i materialet.

er dette riktig?. jeg fikk en kyndig kar til å hjelpe meg med yunellstøpingen på vårparten. og det var ikke mere enn rundt 10 grader ute.. herdet fint som fy . menmener du det er ting jeg bør sjekke i ettertid sålenge jeg tydligvis har støpt i feil temp?

[Balle Klorin]

er ting jeg bør sjekke i ettertid sålenge jeg tydligvis har støpt i feil temp?

 

Husk at Mulligan snakker om støping av romraketter etter NASA sine spesifikasjoner...

[hifo]

men seriøst så er jeg ute etter skeptiske meninger om saken også. :-)

[glad]

Litt debatt rundt saken som jeg skjønner. Noe jeg liker. Nå må jeg riktignok inrømme at jeg har oppholdt meg i det store vide utland imens alt dette har pågått, og at det er et familiemedlem som har stått ved "båtens side". Jeg skal komme med mer detaljer når jeg har dette, skaden så evt. større ut på bildene enn det den faktisk var. Og hva "Kenny" er registrert som i brreg.no skal jeg ikke ha noen formening om, utenom at jeg har hørt at han er populær og aktiv på plassen der vi står.

 

Skaden ble forøvrig, så vidt jeg forstod, videre slipt ut av fagperson i ettertid av det siste bildet dere har sett (ref. Jan E. sitt innlegg).

 

At skroget ikke er like sterkt der hvor skaden har vært som ellers er, kan jeg være med på, - uten at jeg har noe forutsetning til å si noe om dette, eller at jeg tror båten kommer til å kollapse på grunn av dette.

 

Jeg kunne kommet med noen mer detaljer, men disse er jeg ikke 100% sikre på, så jeg tror at om jeg sier noe mer nå, så ville dette bare bli mer villledende.

 

Og, en ting til: selv om jeg er opptatt av sikkerhet og båtens vel og ve (hvem er vel ikke det!?) så er det - kun for å presisere - ikke et romskip vi snakker om.

[Mulligan]

og det var ikke mere enn rundt 10 grader ute.

 

Generellt er dette for kaldt.

Nordisk Båtstandard, som er reglene for bygging av yrkesbåter under 15 meter, sier klart og tydelig at temperaturen skal være minst 18 grader under lamineringsprosessen. De sier også at eventuelle vinduer i byggehallen skal avblendes eller overmales for å unngå sol.

[Tranen2]

Min gode mann, dette gjelder for støping av skrog. Her er det vel snakk om reparasjon av skrog og da er det helt andre retningslinjer...

[Mulligan]

Nei. Det er det ikke.

I dette tilfelle snakkes det om en sekundærlaminering og samme regler gjelder.

[Lotus]

Nå er det blitt som det er blitt. Dette hadde jeg ikke giddet å gjøre noe med i utgangspunktet annet enn litt sparkel i en rengjort sprekk.

 

Nå kan du skråslipe litt mer ytterst slik at du får 5 cm større område hele veien. Så klipper du ut glassfiberbiter av matta og legger på matte og polyester. De 3-4 siste bitene blir da ganske store i forhold til det bitte lille hullet. Ideelt skulle du ha lagt på noen lag matte også fra innsiden, men min mening er at du kan drite i dette med et så lite hull i kombinasjon med en i forhold stor anleggsflate for feste. Noen små biter, så noen store biter som dekker alt og så noen små biter som fyller ut resten av søkket på midten. En halvtimes jobb, deretter slipe det plant, males med noen strøk epoxyprimer og stoffes.

 

Fedig!

 

Noen vil sikkert si at du må gjøre mye mer jobb utav det for å få det bra.

Redigert 2.Juli.2009 av Lotus (see edit history)

[Mulligan]

Det der kalles å dytte hullet.

Har ikke noe med reparasjon av skrogskade å gjøre.

[Lotus]

Mest sannsynlig var det akkurat det denne Kenny gjorde når han fikset skaden.

 

Dessuten er ikke dette noen skrogskade, kun en ørliten sprekk som man ser av slipingen i etterkant ikke har ført til delaminering og annen dritt.

 

Kluet er å legge ned mye jobb i de ting som krever mye energi og ikke bruke opp all tiden på bagateller.

Redigert 2.Juli.2009 av Lotus (see edit history)

[Mulligan]

Nå viste det seg jo at det måtte en del sliping til for få vekk knusningskadene. Jeg kaller ikke det en liten sprekk.

Dessuten er skroget på en Bavaria litt komplekst.

Det ligger et sjikt med isopolyester inni der for å hindre osmose, med dertil tilhørende pulverbunden fiber.

Videre ligger det rettede fibre for å overføre kreftene fra powerdiamond til forskipet.

Når man skal fikse slikt må man kjenne scantlingen.

Det holder for i år, men på sikt ville jeg gjort noe med det.

[Lotus]

Lagene med epoxyprimer gjør samme nytten som isopolyesteren.

Etter min mening er dette hullet å sammenlignet med et hvilket som helst hull til en 2" skroggjennomføring. Et slikt hull knerter alt av fibre, men med slike små hull spiller det jo faktisk ingen rolle. Dette er et slikt lite hull. Se på det som å tette et hull etter en fjernet skroggjennomføring.

[Mulligan]

Sist jeg laget hull til en skroggjennomføring i båten min boret jeg med skjærende verktøy på det av båtbyggeren anviste stedet.

Det ser ut som om signaturen Lotus hugger hull med ei øks.

[Spinnaker]

Det ligger et sjikt med isopolyester inni der for å hindre osmose, med dertil tilhørende pulverbunden fiber.

Videre ligger det rettede fibre for å overføre kreftene fra powerdiamond til forskipet.

Vet du når Tyskerne/Bavarianerne begynte med dette i støpen av sine skrog?