Er båten et trygt sted i tordenvær?

[OT-flyktning]

Skipperen hadde bestemt seg for å få tak i kjetting, eller kobberwire til å henge på vantet i uvær. Han var skremt med tanken på at det så ut til at det hadde gått fra bunnen av masta bort til kjølboltene, så han hadde tenkt å kortslutte der også. Litt flaks. Synes det virker som fornuftige tiltak.

Er ikke helt med her: Var dette tilstanden under episoden eller skulle han gjøre det etterpå eller var han glad for at han ikke hadde gjort det slik?

[avmønstret5]

Hos oss har vi gjennomgående mast som er gjennom en stålramme i bunnen av båten i (mer eller mindre god) elektrisk kontakt med kjølen. Dette alene bør vel være ganske bra, eller?

 

I tillegg har jeg enkelt mulighet til å kople røstjernene til kjølboltene. Er dette lurt? Ikke at jeg tenker så mye om dette, men når jeg først ser muligheten og det er lett å gjøre, så kunne jeg jo tenke meg å gjøre det.

 

Synspunkter?

 

På min båt (Kelt-Feeling 39) er alle røstjern for vanter koblet til kjølplata (senkekjøl m/støpejernsplate) med kobberband. Har opplevd mange tordnevær uten noe form for nedslag. Har som regel ombord at en holder seg vekk fra mast, vanter og stag i tordenvær. Båten var bygget som en langtursbåt på franske maneèr, men rent teknisk kan jeg ikke uttale meg om dette er bra eller ikke- men kanskje noen andre har solide faglige begrunnelser?

[Brodern]

Hva med trebåt med tremast....

Tre leder ikke strøm, så det samme vil vell også være tilfelle med lyn....

 

Du har vel hørt om hva som skjer med noen trær når lynet treffer ?

 

SPJÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆR

[Shore]

Du har vel hørt om hva som skjer med noen trær når lynet treffer ?

 

SPJÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆR

Tror det er stor forskjell mellom en tørr tremast i en "tørr" trebåt kontra et friskt tre som har vannopptak via røtter. Tørt tre/ cellulose er nok en av de bedre isolatorene som finnes mens rå ved antagelig er en god leder for lynet.

 

De som driver med montering/vedlikehold på høyspent bruker utstyr av glassfiber og selv dette utstyret blir rengjort og tørket i varmeskap/rom mellom hver økt for ikke å bli utsatt for overslag.

 

Det er mange myter omkring strøm og vann. Tidligere var det tabu å slukke brann i strømførende anlegg med vann. I dag vet vi bedre, rent ferskvann leder ikke strøm det må forurensning til evt. salt for at dette skal være farlig. Det er med andre ord, i dag, ikke farlig å stå med vannslangen rett mot et sikringskap. For få år siden var det livsfarlig.

[Sail S]

Etter mange år i seilbåt og med interesse for dette har jeg gjort meg opp min egen mening om dette som følger:

 

Hvis du jorder masten reduserer du sannsynnligheten for skade ved lynnedslag, men øker sannsynligheten for at lyn slår ned i akkkurat din båt. Selv med jording er det veldig sannsynlig at elektronikk går til h... ved treff. Hvis du ikke jorder er sannsynligheten for lynnedslag mye mindre, men ved kraftig regn blir ofte masten jordet allikevel og da er det sannsynligvis bedre å jorde da du leder lynet bedre ned i sjøen.

 

Jeg har kabler, men har aldri brukt dem. Jeg har aldri opplevd et direkte treff som jeg vet, men har ved 3 anledninger opplevd å få elektronikken slått ut av spenningene i luften eller lynnedslag som jeg ikke selv ser. To av gangene ble noe ødelagt tredje gang gikk alt bananas, men kom til seg selv igjen etter en stund.

 

Dette er bare min subjektive oppfatning, men den holder for meg.

[Marwin]

har jo ikke hår på skallen.

 

No´ worries. Du har vel hår andre steder?

Det er stor sjanse for at du merker det på andre måter... I hvertfall når "Tor slår med hammer´n"

 

Annen historie: To venner av meg gikk en tur over vidda en augustdag. Tordenvær var på vei. På en høyde merket de at det fór "gnister" igjennom lyngen; De tenkte ikke mere på fenomenet og fortsatte bak en bakkekam, da lynet slo ned med et kjempebrak. De snudde og gikk tilbake og da så de et sirkelrundt område på 4-5 meter som var helt svartsvidd! hadde de stoppet og studert fenomenet, hadde jeg neppe kunne gjenfortelle denne storrien.

 

Lyn har flere "styrker". Det som slo ned i antennemasta vi var vel ikke så stort, men det som ei natt slo ned i tun-treet til naboen 300 meter unna, var av en helt annen karraktér. Smellet var j@vlig nok, men det som skremte oss, var at det nesten virket som om selve grunnen under VÅRT hus skaket seg. :puke:

Var oppe og kontrollerte kåken, men vi var heldige.

Naboen måtte omlegge hele det elektriske anlegget, og alt av elektronikk som var tilkoblet gikk heden!

[turk]

En sommerdag for ca 15 år siden slo været brått om til kuling, tett tåke og kraftig tordenvær da vi var midtveis mellom Tristein og innseilingen til Kragerø. Vi seilte i en Fenix og var ikke særlig høye i hatten. Tankene kretset rundt muligheten for lynnedslag i masten. La om kursen til Langesund og har sjelden vært mer lykkelig for landkjenning.

[Medusa]

Tror det er stor forskjell mellom en tørr tremast i en "tørr" trebåt kontra et friskt tre som har vannopptak via røtter. Tørt tre/ cellulose er nok en av de bedre isolatorene som finnes mens rå ved antagelig er en god leder for lynet.

 

Lynet har nok ingen problem med å slå ned i en tremast. Tenk deg den avstanden med luft, som jo ikke leder strøm, som lynet må "hoppe over" for å treffe moder jord. Det kan jo dreie seg om hundrevis, kanskje tusenvis av meter. Da blir en tremast på noen få meter rått parti.

 

Når høyspenning slår over en isolator så er det oftest i forurensninger på overflaten av isolatoren at strømmen går. Vil tro at det også på en tremast er på overflaten lynet ville gå, der det sikkert ligger en hinne av salt og andre forurensninger...

 

Det er ganske så vanskelig, for ikke å si umulig å skulle isolere seg fra et lyn, dertil er spenningene for store. God beskyttelse får man bare i et Faraday's bur eller ved å forsøke å lede lynet mot jord.

 

En måte å beskytte elektronikk og øvrig elektrisk utstyr mot overspenning er jo å montere overspenningsvern på el.anlegget i båten. Det vil i mange tilfeller redde anlegget, men ikke ved et direkte treff av lyn...

[Hulda]

Slik jeg har blitt forklart, og som alle vet, er at lyn utløses av spenninger mellom skyer og jord, der jord er pos. og skyen neg. ladet. Sånn i hovedsak. Disse ladningene må ses på som 'felter' som beveger seg bortover i landskapet, etter hvert som de ladde skyene driver avgårde. Man kan tenke seg dette som en 'trakt eller kanal' av av ikke uløst spenning der de ladde partiklene strever etter å fyke avgårde. Dette gjør de også når spenningen blir stor nok. En slik utlading kan reise flere kilometer. Snakker man om avstander, er ikke et bildekk eller en mast noen match for et lyn. Skyen strever mao med å lade ut seg selv. Spisse ting som stikker opp, avgir lett elektroner. Master er fine saker i så måte. Det å ikke bli truffet av lynet på sjøen, er på sett og vis lotto, eller tilfeldighetenes spill. Man må plassere seg under en av disse 'spenningstraktene' som beveger seg bortover. Her kommer også et annet forhold inn, nemlig tid. Et lyn er en elektrisk utlading på kanskje 30 000 ampere i løpet av ett sekund. Om man kunne forlenge denne tiden, vil antall ampere pr tidsenhet synke. Så det er noe av teorien ved lynavleding, øke tiden som uladingen tar for dergjennom å redusere skaden. En slik 'spenningskanal/trakt' kan ha en diameter på 20 meter.

 

Story: Caroline, min gamle trebåt med mast og seil. Jeg var på sommerferie med familien. Nede ved Fjellbacka var det særs mørkt og truende. Jeg la ut lynavlederene fra vantene til masten. Det var ikke tordenvær, men jeg forventet at det skulle komme. August og mørk kveld. På vei inn til havn, jeg tittet opp på skyene, tordenvær og tåke er det værste jeg vet. Fra toppen av masta danset det små, blå flammer. Dagen etter, da jeg trakk opp lynavlederene (det kom et hekkandes tordenvær på natta), var kobberplatene i enden av lynavlederene som nypusset. Tydelig at her hadde det passert en del strøm.

 

På Hulda er jeg ganske trygg, jernbåt og Faradays bur.

[OT-flyktning]

Skal presisere at jeg ikke er sikker på følgende:

 

Om en aluminiumsmast på 15m f eks er jordet med kabler til vannet eller ikke betyr ikke så mye for sannsynligheten for nedslag. Det elektriske feltet som danner seg FØR nedslaget har fordeler av lederen uansett om den er jordet eller ikke.

[Figaro]

--------Så det er altså" metallburet" som gjør det sikkert. Er det da slik at en stålbåt er sikrere enn en plastbåt? Da er jeg isåfall sikrere i min hollandske stålbåt enn i min plastbil (Think)

 

Hei, her var det mye nyttig lærdom. Vil bare rette opp inntrykket av at min "plastbil" (Think) er mer utrygg enn andre biler-----jeg har fått info fra Think om at den har metallramme av av alu/stål som skal lede lynet til moder jord.

Og i stålbåten min føler jeg meg ganske trygg, som også Hulda sier. Begge deler utgjør et Faradays bur.

[Medusa]

Enig med deg, trikola.

Det er så stor energi og krefter i et lyn at i mange tilfeller så kan det se ut som om vanlige elektriske teorier settes til side.

Det er jo f.eks kjent at strøm går minste motstands vei, men det kan se ut som om lynet ikke bryr seg så mye om den regelen. Når man legger opp lynavleder så skal den ikke legges i skarpe svinger, som man kan gjøre med vanlig ledning, for da risikerer man faktisk at lynet ikke gidder å følge svingen men i stede slår det seg ut og fortsetter rett fram...

 

For meg ser det ut som at spenningene er så store at det meste blir en utmerket leder, til og med luft...

[Hulda]

Trikola: Det er delvis riktig det du hevder. Kun en ting, og det er tiden. Hvis du greier å lade ut feltet over flere sekunder, så kommer det kanskje ikke noe lyn. Spenningen blir ikke stor nok. Selv om det ligger en 'bøtte' amperer klar til å hoppe over. Man behøver sannsynligvis ikke lade ut alt som ligger og venter, kun ta toppen av energien.

 

Det eneste jeg gjor ombord i Hulda er å nappe ut antenneledningen til VHF. Skjermen på ledningen går fra antennen, via metallkassa til VHF og til sjøjord. Den strømmen der, ved en utlading, ønsker jeg på utsiden av skroget, og ikke som en snarvei inne i båten.