Dieselrør melleom pumpe og innsprutere

[Festina Lente IV]

I helgen sprakk det et høytrykksrør på en motor.  Du verden for søl. Jeg oppdaget ingen ting før vi skulle stoppe, da tenkte jeg på at den ene motoren gikk litt rart på tomgang.  Men når venilasjonen til motorommet ble slått av gikk det ikke lenge før lukten spredde seg.

 

Med litt triksing fant jeg det rimelig greit å kjøre hjem på en motor, mens den skadelidte gikk på tomgang for å sikre vann til det vannsmurte lageret i gjennomføringen til propellakselen, og smøring av gearkassa.  

 

Nytt rør er kjøpt inn og montert, så allt er tilbake til normalen.  Kr 800,- takk, bare for røret.

 

Samtidig fikk jeg tak i et par rette rør, ca kr 300,- for begge tilsammen, disse kan jeg bøye til om tilsvarende feil skulle oppstå senere, slik at jeg kommer meg hjem på mere fornuftig sett neste gang.  Kjøpte meg også en rørbøyer på Biltema til kr 60,-.

 

Har noen erfaring med slik bøying av dieselrør, er det mulig å bøye såpass nøyaktig at de rette rørene blir å montere som permanente,  (jeg mener, prisforskjellen skulle jo tilsi at man kan bruke litt tid på det) eller er kvaliteten på slike selvbøyde rør dårligere?

 

De rette rørene fikk jeg laget hos Jahre Motor mens jeg ventet. Ypperlig service. Det er ikke ofte slike brudd skjer, men jeg syns det er en billig forsikring å ha disse to rørene ombord til neste gang, så tilsvarene løsninger kan anbefales, spesielt for de som bare har en motor ombord.

[TMe]

Absolutt fornuftig å ha et slikt universalrør ombord. Det må ha god lengde slik at det kan bøyes noenlunde til med hendene. Det bør fylles med olje og plugges i begge ender med dertil egnede hetter og elles beskyttes mot korrosjon.

 

For permanent montering vil jeg dog kun anbefale orginalvare selv om høy pris.

 

Det er meget viktig at dyserør ikke står i spenn og at de er godt klamret for å unngå vibrasjon og tretthetsbrudd.

 

Brudd på dyserør kan være meget skummelt mhp. brannfare.

[Suzuki]

alternativet kan være slanger. Tror f.eks Tess kan lage slanger med pressede nipler i de dimensjoner vi snakker om, og selvfølgelig til høytrykk. Lager jo oljeslanger til gravemaskiner osv. de har vel arbeidtrykk på intil 450 bar + sikkerhetmargin. Sprengtrykk på 1000 bar ??

 

Suzuki

[SveinHa]

alternativet kan være slanger.

Tror ikke det er et reelt alternativ da slanger gjerne er litt fleksible. Når innsprøytningspumpa gir en dash diesel skal NØYAKTIG samme mengde komme ut av dysa. Mellom hver innsprøytning er trykket tilnærmet avlastet. Med slanger vil nok noe av dieselen gå med til å utvide slangen......

[Suzuki]

vi snakket vel om en "nød-kjørings" mulighet ? Og da spiller det kanskje ikke så stor rolle om motoren går litt ujevnt. Alternativet er , som Pirus påpekte, diesel overalt i hele maskinrommet.

 

Eller tidligere nevnte rør da, men jeg tror det blir vanskelig å bøye disse pent / brukbart med nevnte Biltema bøyetang..

 

Suzuki

[SveinHa]

vi snakket vel om en "nød-kjørings" mulighet ?

Det er jo sant. Det er bedre at en sylinder halter enn at dieselen spruter fritt.

[GeirKS]

Hva er vanlig materiale i disse dyserørene? Går det an å lodde hvis det skulle skje noe?

 

GeirKS

[Gunga Din]

På större maskiner har man ofta dubbelveggige rör !

[SveinHa]

Hva er vanlig materiale i disse dyserørene? Går det an å lodde hvis det skulle skje noe?

De er gjerne i galvanisert stål. En bil jeg hadde var et rør bronseloddet og det holdt i de årene jeg hadde den.

[Poseidon]

Hva er vanlig materiale i disse dyserørene? Går det an å lodde hvis det skulle skje noe?

GeirKS

Det vanlige materialet i rørene er stål, de er forholdsvis tykkveggede. Lodding med sølv eller bronse kan nok brukes i noen tilfeller, men vanlig tinnlodding er neppe noen god løsning  

 

Et alternativ nødreparasjon er å løsne/kappe røret og la den dieselen som skulle ha gått til en cylinder heller gå i retur til tanken  -  eventuelt samles i en beholder.

 

mvh

Poseidon

 

PS til SveinHa,

om det er vanlig med "galvanisert stål", det tillater jeg meg å stille et aldri så lite spørsmålstegn ved....

DS

[-Luna-]

Et alternativ nødreparasjon er å løsne/kappe røret og la den dieselen som skulle ha gått til en cylinder heller gå i retur til tanken  -  eventuelt samles i en beholder.

 

mvh

Poseidon

 

DS

Så det ville ikke blitt ett problem at den ene sylinderen ikke fikk diesel? Da med tanke på smurning. Jeg har ikke peiling, men bare lurer.....

[TMe]

Der finnes faktisk forskruninger i handelen som er beregnet til nødrep av et dyserør som brekker akkurat der dette er stuket. Forskruningen har en snittring/kon og en eller annen form for tetning.

 

Slange vil nok dessverre være ubrukbart. Men et ferdigstuket rør med god lengde og slakke bøyer er brukbart i nøden.

 

Dyserør er vanligvis av simpelt bløtt stål, men med betydelig godstykkelse.

[Poseidon]

Så det ville ikke blitt ett problem at den ene sylinderen ikke fikk diesel? Da med tanke på smurning. Jeg har ikke peiling, men bare lurer.....

Cylinderen får fortsatt sin normale smurning, den tilhørende høyttrykkspumpen går også med diesel og får dermed sin smurning. Det eneste som ikke får smurning er innsprøytningdysen, men den har heller ingen påkjenning så lenge dieselen ledes forbi den.

 

Dermed skulle det ikke være noe annet problem enn redusert effekt, noe som selvfølgelig gjør langt større utslag på en 2-cyl enn på en f.eks 6-cyl motor.

 

mvh

Poseidon

[SveinHa]

PS til SveinHa,

om det er vanlig med "galvanisert stål", det tillater jeg meg å stille et aldri så lite spørsmålstegn ved....

DS

Dette vet jeg ikke sikkert men det ser i alle fall slik ut, om det ikke er galvanisering i bokstavlig forstand (varmforsinket) så ser de i alle fall forsinket eller kromatisert (japser) ut. Semi-diesler brukte kobberrør men de har et langt lavere trykk enn dagens dieselmotorer.

[Poseidon]

Hei Svein,

 

Ja, det var nøyaktig de samme tankene jeg også gjorde meg  -  for varmgalvaniserte dyserør kan jeg i farten ikke huske å ha sett.

 

mvh

Jan / Poseidon

[GeirFrode]

Det er meget viktig at dyserør ikke står i spenn og at de er godt klamret for å unngå vibrasjon og tretthetsbrudd.

Dette kan jeg skrive under på! Hadde ikke klamret dyserør til syl.2 godt nok, og dette sprakk selvfølgelig midt i ferien for noen år siden. Dette ble forsøkt sveiset på et lokalt verksted i Stavern, men det nyttet ikke. Spruten stod rett ut der røret var forsøkt sveiset. Har hørt at Forden har litt større trykk i rørene enn de fleste andre motorer, mulig at det var dette som var årsaken til at det ikke holdt.

Var ikke så lett å få tak i nytt rør midt i fellesferien heller, men fikk tak i et hos Haugen Maskin i Ski til slutt. Måtte leie bil og hente det selv, så det ble ikke akkurat billig!  

[Motordoktoren]

Høytrykkrøret skal være av stål. Og rørlengde fra pumpe til injektor skal være likt for alle pumpene av hensyn til trykksvingningene i røret. Det er nemlig ikke første trykkbølge som åpner dyseventilen. Hvorfor det er slik vil jeg ikke gå inn på her. Det krever en god del matematikk (og det har du ikke selv om du er sivilingeniør hvis du ikke har dette som spesialfelt).

 

Slange som høytrykksrør ville jeg ikke tenke på å montere i en direkteinnsprøytet motor fordi maksimalt innsprøytningstrykk er over 1000 bar. I forkammer- og hvirvelkammermotor er trykket også betydelig, men til nød kan vel en hydraulikkslange som tåler flere hundre bar kanskje kiunne brukes noen timer, men en slange utvider seg mer enn et stålrør. Trykksvingningene mellom pumpe og dyse blir derfor veldig forstyrret.

 

Sølvlodding eller slaglodding av høytrykksrøret går bra. Jeg har selv hatt reparatøren til å gjøre det på rør som førte tungolje med 600 bar og 150 grader.

 

Har du mulighet til å lede oljestrømmen fra pumpesylinderen med lekk rør tilbake til oljetanken er det greit, selv om det er noe originalt, men kjør da med redusert fart av hesyn til torsjonssvingningene. De endres nemlig når en sylinder slutter å arbeide. Du vil vel ikke knekke veivakselen?

[Festina Lente IV]

Hei Motordoktor!

 

Her ga du meg svar på ting jeg har spurt meg selv om siden røret røyk, uten at jeg fikk noe helt klart svar.  Imidlertid stemte det du sier med det jeg innbilte meg.  Jeg diskuterte netopp dette med lengden på rørene med en kar, men han hevdet at på hans TMD31 var det forskjellig lengde på alle rørene.  Røret til sylinder 1 var bare noen centimeter, mens røret til sylinder 4 var mye lenger, påsto han. Jeg kunne ikke sjekke, men på min Perkins ser det ut som om alle rørene er like lange.  Jeg snakket også med han som laget nye rette rør til meg hos Jahre Motor, han hevdet at lengden var ukritisk.

 

Jeg har lest mange av svarene dine både her og i Båtmagasinets båtplass, og har funnet ut at du vet til de grader hva du snakker om, så da kan jeg trygt gå hardere ut neste gang dette diskuteres.  Takk skal du ha.

[Quantum]

Hei Pirus!

 

Jeg hadde det samme problemet på min motor i fjor.

Fikk nytt rett rør hos Jahre som jeg bøyde til selv , og det sitter der fremdeles og fungerer meget bra etter 250 timer.

Fikk også med et ekstra rør i reserve. Dengang svarte de hos Jahre at alle rørene skulle være like lange. Det var forøvrig veldig enkelt å bøye de til.

 

Trond

[880]

For noen år siden hadde jeg samme uhellet. Snakket med gamle Markusen i Sandviken og ble anbefalt: Dersom du ikke har nytt rør, sette en slange på det defekte røret og tre denne ned på dieselfyllingen, la dieselen renne til bak på tanken, kjør roligt til en havn du kan få løst problemet. Men FOR ALL DEL IKKE FORSØR Å TETTE DET UTLØPET PÅ DET KNEKTE RØRET SLIK AT IKKE PUMPEN FÅR AVLEVERT DIESEL, DA KAN PUMPEN GÅ TIL H...

Det med forsjellige lengder på rørene kan variere med pumpe/motortype. Rørene bør være av rett lengde uansett om alle er like lange eller ikke. Dersom de er av forsjellig lengde er dette kompensert for i pumpen. (ref. Haugland Diesel, Bergen).

Tykkveggede rør må det være, her er i noen tilfeller snakk om trykk på over 1000 bar. Reseverør er en god løsning, men i noen tilfeller vil du kunne komme ut for situasjoner der nipplene ikke er av "standard" typen, leveres ikke i løs vekt,  nippel levers kun med orginalrør. (Ford  )

[Jensen_fra_Vest]

Ikke bare, bare å få laget et rør. Jeg mener bestemt å huske at alle dyserørrene skal være NØYAKTIG like lange, og ha samme diameter. Vanligvis leveres reserverør til nye lastebiler, jeg tror at de er i alu., og desse rør er tilpasset på lengde og diameter, så de passer. Disse rør er kun en nødløsning. ( Jeg har kjørt med et sånt rør på en lastebil i flere uker, men det burde jeg sikkert ikke ha' sagt )

[GeirFrode]

Det med forsjellige lengder på rørene kan variere med pumpe/motortype. Rørene bør være av rett lengde uansett om alle er like lange eller ikke. Dersom de er av forsjellig lengde er dette kompensert for i pumpen. (ref. Haugland Diesel, Bergen).

Forden min har forskjellig lengde på rørene, det helt sikkert. Røret til syl 6 er det desidert lengste. Jeg har også hørt at det må være riktig lengde på røret, men aldri at de må være like lange. Sikkert forskjellig fra merke til merke.

Tykkveggede rør må det være, her er i noen tilfeller snakk om trykk på over 1000 bar. Reseverør er en god løsning, men i noen tilfeller vil du kunne komme ut for situasjoner der nipplene ikke er av "standard" typen, leveres ikke i løs vekt,  nippel levers kun med orginalrør. (Ford  )

Har erfart det, ja!  

[-Luna-]

Hadde litt problemer sist jeg skulle montere dyserørene på min Perkins motor. Rørene ser godt brukt ut, og jeg vurderte å bytte dem. Problemet var å få det tett i koblingen mot dysene. Jeg måtte skru det veldig hardt til for å få det tett. Er det noen måte man kan friske opp konen på rørene? Eller må jeg ha nye? Eller er det bare å skru hardt til?

 

Takker for alle gode tips!

[TMe]

Noe forskjellig lengde betyr intet da det kun er snakk om midlertidig nødløsning.

 

Dersom orginalrørene er korrekt tilpasset og tilfredsstillende klamret er sjansen for brekkasje

meget liten.

 

Rør som vibrerer under gange pga. manglende klamring er derimot ensbetydende med havari før eller senere.

[Festina Lente IV]

Rørene mine var selvfølgelig klamret slik de skal være. Problemet kan være at rørene er 33 år gamle, i tillegg var de demonteret for et par år siden, da jeg byttet toppakning og overhalte toppen på den motoren.  Kanskje røret som røk har fått endret sin posisjon litt i forbindelse med remonteringen, og dette har ført til endret belastning.

 

Jeg er klar over at dette skjer sjelden.  Etter 26 sesonger med forskjellige dieselmotorer er dette andre gang det skjer meg.  Første gangen var på en VP MD40 fra 1984.  Skaden kom så vidt jeg kan huske 1997 eller 98, da røret til sylinder 1 sprakk midt på.  Ca 1 cm lang snorrettesprekk langsetter røret. Fabrikasjonsfeil?

Denne gangen røk røret til sylinder 3 inne ved innfestingen til innsprøyteren 2 mm lang bøyet sprekk, typisk materialsvikt (tretthet eller for hard belastning).

 

Brudd i slike rør er ikke det som bekymrer meg mest.  Egentlig bekymrer jeg meg svært lite ombord, men når slike brudd skjer blir det så mye søl, og så mye styr for å få rigget til en nødløsning slik at du kommer hjem på et grit vis.  Derfor er jeg glad nå, at for en kostnad på under kr 300 har jeg to reserverør slik at muligheten for å løse slike problemer i sjøen så absolutt er tilstede.