Hva hadde dere gjort - båtinteressen i familien er redusert?

[trikkern]

Jeg er heldig forstår jeg. Kona er like glad i sjøen som meg. Jeg hadde sett svart på livet om det ikke var slik.

Et liv uten båt er ikke verdt å leve, sa en en av veteranene her i havna .

Nei du må bruke alle dine (og andres) overtalelsesevner og satse på stor nok båt, så skal du se at interessen kommer tilbake.

Campingliv? Nei, fy!

[RonnyB]

(om stuing i små båter....)

Du er ikke alene. Vi menn kan ha de beste intensjoner, men havner lett i de "tradde" rollene. Aner ikke om det er slik hos dere, men kanhende noe av den begrensede interessen hos din kone blant annet kan være at oppgavefordelingen er den samme tradisjonelle som dere har på land, men ombord er alt mye mere tungvindt?

I tillegg er det du som er den med størst passion for båtlivet? Hva med å tilby henne litt avveksling i båten: Du tar stuing, rydding, vask og oppvask, samt matlaging, om maten du lager kan intaes uten å spolere stemningen

Om du er virkelig glad i båtlivet, er det kanskje en god motivasjon til å strekke seg lenger enn hvordan hverdagsens oppgavefordeling ofte blir, og å gjøre båten til hennes "fristed", kan kanskje være det som får båtlivet til å bli tiltrekkende igjen?

 

Blir første oppgave neste helg. Tror jeg lar henne være kaptein, så kan hun avpasse farten etter forholdene.

[Teerex]

Nå får dere sannelig velge.. enten kone eller båt. Det går ikke an å få både i pose og sekk

 

Hilsen en som ingen kone har (hatt). Men har og har hatt båter og mye annet rart som sikkert koner ikke ville ha likt.

Her gjelder det å prioritere rett.

Redigert 15.August.2009 av teerex (see edit history)

[oslofjord]

Tror relativt få kvinner synes at sånt er så mye trakte etter,

 

Skjønner problemet.

Har selv tre gutter som ikke er interessert i å være med på sjøen lengre.

 

Dette er paradoksalt. Når man skal finne den framtidige hustru er det vel ikke noe bedre enn å kunne tilby en tur på fjorden og det er sikkert mange utaknemlige ungdommer som ble unfanget i båt...som altså kan takke båten for sin eksistens !

 

Mens man sliter med å få med familen med på tur er det også underlig å tenke på alle de landkrabben som svært gjerne vil bli med til sjøss eller drømmer om egen båt.

Redigert 15.August.2009 av salt (see edit history)

[småbåtentusiasten]

Mange praktiske og gode forslag i tråden, men lå oss (over)psykologisere et øyeblikk. Hold ut, det blir ikke en vane...:

 

Det handler kanskje dypest sett om noe annet, ett familieparadoks, "Pater famiilias"-syndromet: Far er viktig for alle familiemedlemmer, men far føler seg oversett.

 

Hvem har makten i familien gjennom en ubevisst selvsentrering eller manglende fleksibilitet?:

Mannens rolle er på kort tid endret, men de ubevisste forestillingene i våre mannshoder om farsrollen endrer seg langsomt, kanskje er det så mye som 100-300 år (noen sier tusener av år) i etterslep.

Far vil og mener godt, men setter likevel rammene for fritidslivet. Det blir forsiktig sabotert av resten av familien gjennom "båtlivet er kjedelig", "båten er ikke stor nok" osv. (Båt under 40 fot er vel "telt på sjøen" uansett?)

Dyder som tålmodighet og verdien av litt kjedsomhet / langsomhet har vanskelige kår i et materalistisk samfunn med høyt tempo.

Mange fedre vil kanskje vekk fra det gjennom sjølivet, mens noen eller resten av familien er fanget i det.

 

For hvert enkelt familiemedlem handler det om å bli sett. Samfunnets (og skolens) fokus i dag er selvrealisering, ikke gruppens (familiens) totale beste. Mange innvandrermiljøer unntatt, men endringen skjer der også nå.

Far må bli fleksibel i hodet, spørre hver enkelt hva de har lyst til å gjøre om sommeren og så prøve ut de innen rimelighetens (økonomiske) rammer, kanskje i 3-4 sammenhengende sesonger.

Plutselig en dag vil en av familiemedlemmene spørre om dere skal ta en tur på sjøen?

 

Et gjennomgangstema for undertegnede er "Less is more". Hvis båten selges, så se om du kan ha passbåt / landstedsbåt på henger.

Kanskje noen vil på uforpliktende korte turer, evt på nye steder?

Redigert 15.August.2009 av småbåtentusiasten (see edit history)

[avsluttet]

Hva med å med å melde seg inn i et kystlag eller lignende. Er det noen som er med i kystlag, veteranbåtforening eller andre miljøer hvor man ikke eier sin egen båt, og kan fortelle litt om slikt?

 

Jeg kjenner ikke så mye til slike miljøer, men innbiller meg at man kan pusse på båt, vase nede i fjæresteinene, skryte og lyge som om man ellers var av fritidsbåtfolket.

[volvo r-sport]

Banner sikkert litt i kjerka nå men, men...

Vi bruker både båten, campingvogna og telt hver sommer... Fint å variere litt syns vi... Også fint å ta en tur med vogna til godværet om det bare er dritt-vær hjemme...