Hvem har vikeplikt for bakkende båt?

[Krimart]

Ga bakkende båt tre støt i hornet? for å signalisere at de gikk bakk?

 

Regel 34 for lydignaler gjelder idet man gjør manøveren (når fartøy er i sikte av hverandre) -i dette tilfellet idet man bruker maskinkraften akterover. Regel 50 gjelder kun ferger etc. som over lengre tid seiler i motsatt retning. M.h.t. ansvar for sammenstøt i dette tilfellet må man ikke glemme Regel 2.

 

Antar at lydsignal er en av de reglene det syndes mest i mot fra fritidsbåtflåten. Tror ikke alle gir et signal ved kursendring når man kan se andre båter, for å si det sånn

[tuffff]

Regel 50 kommer naturligvis ikke til anvendelse her.

 

mvh tuffff

[Frøken Fryd]

I Bergen legger hurtigruten til hver eneste dag litt etter klokken 14:00

Den tuter for å fortelle at den er snart til kai men den gir aldri signal om at den skal bakke inn til kaien, selvsagt kunne den gjort det hvis det hadde vert en annen båt som hadde somlet seg inn der men jeg tror nok de aller fleste båtene klarer å skjønne tegningen når en båt kommer sigende mot land enten det er hekken eller baugen som kommer først.

[ahamm]

Hvor stor svingradius har du ved bakking og rorvinkel tilnærmet lik 90 grader som de fleste vanlige seilbåter klarer?

 

Hvor mye effekt har du av roret ved 90 grader? Får man særlig effekt?

Trodde de fleste båter med ror hadde best effekt ved 20-30 grader ror ved bakking. Har seilbåter større avstand fra propell til ror, slik at roret ikke påvirkes av vannet propellen trekker til seg på samme vis som motorbåter?

[Mulligan]

Kommer an på hvorvidt seilbåten har aksling eller drev.

Min båt har 145 cm. fra senter propell til forkant ror.

[-morten-]

uansett regler eller lover synes jeg motorbåten burde vist hensyn til bakkende seilbåt.. hvorfor gikk den på innsiden nesten over båtplassen hannes...

 

Vi seilte foresten sammen med to svenske MTB`er i Gøteborg i 96 totalt 8 stk MTB`er i kolonne i innseilinga til Gøteborg. synes ikke den som lå ved fjellet likna på en Hauk. så lit annerledes ut enn den jeg var på i hvertfall.. ser ut som den har kran bak og lavere type mast.

 

Ja bygd på BMV laksevåg fra 1976, var med på å utruste de tre første av 6 som Svenskene kjøpte.

[Junke]

Innlegg #23: Hvor stor svingradius har du ved bakking og rorvinkel tilnærmet lik 90 grader som de fleste vanlige seilbåter klarer?

 

Moderen seilbåter har vanligvis stoppere på 37,5 grader rorutslag. (ikke spør hvorfor akkurat dette tallet !)

Ut over det er jeg enig i at en moderne seilbåt har ofte bedre egenskaper ved bakking enn motorbåter, når en har sig i båten. (større ror)

[mask]

I følge bildet så ser det ut for meg at det er en liten brytning foran seilbåtens baug, noe som jeg tolker som at seilbåten har ett lite sig forover. Som motorbåtfører ville jeg valgt og gå aktenfor seilbåten da den forflytter seg vekk fra land. Men jeg ville nok holdt betraktelig lavere fart som motorbåtfører enn hva bildet antyder.

[kes]

Hele hensikten med regel 50 er å fortelle at båten beveger seg i en retning hvor akterenden kommer først med de konsekvenser dette kan få for passerende båter. Tullingen i motorbåten som kom som en kule tett i land kan ha oppfattet situasjonen slik at han trodde seilbåten var på vei utover. Det er utrolig hva folk kan få seg til å tro hvis ingen forteller omverdenen hva de holder på med.

 

Det er riktig at storbrukeren av regel 50 hovedsakelig er ferger. Jeg har selv vikariert flere ganger som ferjeskipper så jeg kjenner regelen som bruker. En annen ting er at mange ferger går med disse kulene oppe hele dagen enten de går den ene eller den andre veien.

 

Men, og dette er et faktum som framgår av regelen: Den gjelder for ALLE maskindrevne fartøyer som beveger seg gjennom vannet (som var den tidligere teksten i sjøveisreglene) med ræven først. Hvis båten er av en slik beskaffenhet at den fysisk ikke kan føre de to kulene slik som forskrevet, d.v.s. bredden er mindre enn 3 m eller det ikke er noe å henge kulene opp på slik at de kommer minst 2 m over overbygg, må selvfølgelig båtføreren påkalle oppmerksomheten til passerende båter på en annen måte.

 

Lyd er da et alternativ, og sjøveisreglene har bl.a. 5 korte støt i fløyten som oppmerksomhetssignal. Sannsynligvis ville motorbåtføreren heller ikke registrert dette i sin fartsrus, men da ville i hvert fall seilbåten hatt sitt på det tørre. Da har den gjort "kva som gjeras kunne" for å bruke et forslitt uttrykk for å vekke oppmerksomheten til motorbåten.

 

Hvis en slik sak som dette hadde kommet til doms, er jeg ikke sikker på hva utfallet ville ha blitt. Mest sannsynlig skylddeling forutsatt at det ikke var noen lokale fartsgrenser inne i bildet som f.eks max. 5 knop ved mindre avstand enn 50 m til land slik som langs sørlandskysten/Blindleia.

 

Jeg tror selv Skipper Worse ville ha klødd seg både oppe, nede og midt i mellom hvis han fikk en slik sak i fanget.

 

Så mitt legmannssvar til # 25: Hvis seilbåten hadde gått inn med baugen først ville styrbordregelen kommet inn i bildet. Da ville selvfølgelig motorbåten hatt klar vikeplikt. Sjøveisreglene oppheves ikke fordi om båtene befinner seg i nærheten av en båthavn. Dette forutsetter selvfølgelig at det ikke gjelder noen forskrifter eller forordninger i området som lokalt opphever sjøveisreglene og erstatter disse med andre bestemmelser.

 

Når det gjelder det jeg kaller "vanlige seilbåter" har de som oftest betydelig større avstand mellom propell og ror enn motorbåten. Rorarealet er som regel også betydelig større, og kjølen motvirker dessuten avdrift under svingen. Årsaken er at seilbåten også skal være manøverdyktig under seil i meget lave hastigheter. I de båtforeningene jeg har vært medlem opp gjennom årene, deriblant en av Norges største seilforeninger har derfor seilbåtene fått tildelt de trangeste plassene med betydelig mindre manøverrom i forbindelse med "parkeringen" enn motorbåter av samme størrelse.

[Roger jo]

For ordens skyld: mine kommentarer er basert utelukkende på skissen og beskrivelsen i første innlegg og jeg har ingen kjennskap til de aktuelle båtene eller lokale forhold som skulle tilsi spesielle måter å manøvrere på, eller fartsgrenser for den del . . . .

 

Etter min ringe oppfatning er dette et tilfelle hvor motorbåtføreren har utvist slett sjømannsskap og ved et sammenstøt ville han nok ha fått det alt vesentlige av skyld for hendelsen.

 

Takk for fin oppsummering Poseidon i inlegg nr 16..

 

"Sjøforklaringen" ble holdt etter at begge var fortøyd og blotrykket var kommet ned mot normalen.

Da banket motorbåtføreren regel 15 i rekka og sa at han holt av veien og krysset bak hekken på seilbåten som det stod.

Hadde seilbåten kjørt inn så hadde han krysset bak hekken uten å måtte svinge.

Så da så.

Redigert 29.September.2009 av roger-jo (see edit history)

[avsluttet]

jeg klarer ikke se for meg hvordan dette har gått for seg. Var du vitne til det hele?

 

Hvor langt ute var seilbåten før han satte den i revers? Det er jo fullstendig unaturlig å gå på innsiden av en båt som legger til kai, med mindre den har brukt halve fjorden for å manøvrere.

Redigert 29.September.2009 av traust (see edit history)

[Roger jo]

Nei jeg var ikke vitne til hendelsen.

Sån som jeg forsto det var han ca 1 1/2 båtlengde fra bøya da nan begynte og bakke.

 

Min mening er at motorbåt føreren kan regel 15 på rams, ute å forstå hva som står der.

 

Se innlegg 35 Sjøforklaringen"

[Allan E]

Det kan ikke være stor forskjell på vanlig seilas og bakking. Vanlige regler gjelder vil jeg tro. Søren nå ser jeg ikke bildet mens jeg skriver.

Se på slepebåtene som ser ut for å gi blanke i hvilken vei skroget står. Skifter bare lanterner men det er ikke lett å se på dagen.

[Vestkystseiler]

Bare for å kverulere litt til

Innlegg 22:

En vanlig seilbåt styrer minst like godt akterover som forover.

Det var dette du skrev, og det er dette som står i regel 50, dvs at båten skal ha samme styreevne akterover som forover. Siden utviklet det seg til en diskusjon om hvorvidt seilbåter eller motorbåter styrer best akterover, hvilket er irrelevant i forhold til regel 50. Jeg er helt enig i det du skriver om at seilbåter har stort ror og derfor mye mindre svingradius enn de fleste motorbåter.

 

Men styreevne må da etter mitt ringe skjønn oppfatte mer enn svingradius.

 

Eksempel:

 

Du skal gå en vanlig seilbåt fra Horten till Moss og det er vind fra syd, vinkelrett på kurslinjen. Båten har finnekjøl og spaderor, det spiller egentlig ingen rolle om du har aksel eller seildrev. For å gjøre oppgaven litt utfordrende, kan vi anta at båten har 2-bladet foldepropell med kraftig "propwalk" til babord

 

Først foretar du turen i normal fartsretning. Du må legge kursen noen grader til styrbord for å korrigere for avdrift, men skulle ikke ha noen problemer med å følge kurslinjen.

 

Etterpå tar du samme turen på nytt, men nå med ræven først. (Hint: Forskipet på en vanlig seilbåt har ganske stort vindfang)

 

Mener du fremdeles at vanlige seilbåter oppfyller kravet om "normal full styreevne" under fart akterover for at regel 50 skal komme til anvendelse ?

[kes]

Det var et svært kverulerende eksempel du kommer med, og en ting er i hvert fall 100% sikkert. Regel 50 er ikke basert på at en seilbåt går fra Moss til Horten "med ræven først" som jeg kalte det i et tidligere innlegg. Jeg mener framdeles at en vanlig seilbåt manøvrerer minst like godt akterover som forover når forholdene ellers er like, noe de ikke er i ditt eksempel. Hvorfor finner du sikkert ut selv. Et lite hint: dreieretning på propelleren i forhold til vindretning til og fra Horten.

 

Dette kan vi sikkert kverulere på til vi blir blå, men regelen er klar. Den gjelder alle maskindrevne fartøyer som går for motor, og jeg er nesten 100% sikker på at den seilbåten som innlegget handler om, manøvrerer minst like godt akterover som forover. Hvorfor den gjør det framgår av bildet i innlegg 1. Det er svært sjelden lystbåteiere velger den vanskeligste løsningen når de skal inn på en båtplass.

 

Se forøvrig mitt innlegg # 34 hvor jeg utdyper mitt første innlegg.

[Jawik]

Bringer dette temaet opp på et høyere nivå. La oss si at seilbåten ikke anvendte motoren, men bakket inn med fokk og storseil. Vinden ser ganske bra ut for dette "eksperimentet". Skulle motorbåten passere foran eller bak (dag og natt) ?

 

 

Ellers et interessant tema å lese hvordan de fleste vurderer denne situasjonen.

[Salt]

Det er svært sjelden lystbåteiere velger den vanskeligste løsningen når de skal inn på en båtplass.

Men de lystbåteiere som finner ut at det er like greit å ta den litt plundrete bakkinga når man skal inn, for å slippe bakking når man skal ut, de vil velge denne vanskeligere løsningen.

For øvrig opplever jeg at både tidligere langkjølt båt med rett aksel og nåværende båt med finnekjøl og drev raskt blir tatt av vinden ved bakking inne i havna i de lave hastighetene som er aktuelle der, når vinden kommer aktenfra eller fra siden. Det er IKKE like lett å manøvrere akterover; propellvannet treffer ikke roret slik at det ikke blir styring med roret, og vinden tar tak i slikt som bommen med innpakket seil og vrir akterenden vekk fra vinden.

[KaRsK]

Men de lystbåteiere som finner ut at det er like greit å ta den litt plundrete bakkinga når man skal inn, for å slippe bakking når man skal ut.

 

 

 

Kan jo for all del være at noen av disse velger å Bakke inn i båsen på grunn av vind\bølger som kanskje taes best av båtens baug :)

[Krimart]

Regel 50 lyder slik (min uthevning):

 

Et maskindrevet fartøy, som bortsett fra korte manøvrer seiler med akterstevnen i fartsretningen, og som er slik innrettet at det herunder bevarer normal full styreevne, skal enten vise de lanternene som er foreskrevet i de internasjonale regler på en slik måte at de til enhver tid viser den faktiske seilretning eller to kuler anbrakt symmetrisk på hver side av fartøyets midtskipsplan, minst 2 meter over skorstein eller overbygning, og med en innbyrdes avstand av minst 3 meter.

 

Å bakke for å legge til kai er en kort manøver.

 

Det er svært sjelden lystbåteiere velger den vanskeligste løsningen når de skal inn på en

 

Tror du skal slite med å finne seilbåteiere som synes det er like lett å manøverer ved bakking som fremover. Vi ligger ofte med "ræven" inn mot kaia av følgende grunner:

- Lettere når man skal ut igjen (du vet ikke hvordan forholdene er da)

- Baugen ut mot vind og bølger

- Lettere adkomst til land via hekken (med landgang)

- Hovedanker m. kjetting i baugen

[kes]

Jeg forholder meg til hva bildet viser, og det viser at alle fartøyene langs moloen ligger bøyefortøyd med baugen inn mot moloen. Pilen på bildet markerer at den aktuelle seilbåten måtte svinge akterenden kraftig over mot styrbord for å komme inn mellom de to bøyene, deretter rette opp båten, svinge til baugen til styrbord opp mot ytterste bøye, stoppe/grabbe bøyen/bøyetauet, sette fast, svinge akterenden til babord for deretter å bakke videre inn mot moloen parallellt med nabobåten innenfor.

 

Dette tyder ikke på manglende manøvreringsevne eller værforhold som kunne vanskeliggjøre fortøyningen. Bildet forteller vel også at den letteste måten å komme inn på plassen er med baugen først siden alle de andre ligger den veien, og at sist ankomne mot min formodning likevel har valgt den vanskeligste løsningen.

 

Trådstarter sier at seilbåten (akterenden) var ca. 1,5 båtlengde fra ytterste bøye da episoden skjedde. Siden bildet er et manipulert bilde er det vanskelig å si noe om lengden på seilbåten, men hvis vi sier dette utgjør ca. 20 m og avstanden fra bøyen og inn til moloen er ca. 30 m basert på de lange bøyetauene de andre bruker, vil den totale distansen båten måtte bakke ligge i området 50 m pluss. Når dette skjer i innløpet til en båthavn, kan ikke dette etter mitt skjønn kalles en kort manøver. I beste fall kan det kalles flere korte, men flere korte i samme retning utgjør som regel en lang.

 

Legg merke til at jeg ikke i noen av mine innlegg forsvarer motorbåten, tvert om, men det jeg framhever er at seilbåter også har plikter i enkelte uvanlige situasjoner. For å informere omverdenen om denne situasjonen, skal dette markeres i form av varsling med lys, lyd, signalfigurer eller flagg ( lanterner, lyskaster, kuler/firkanter/kon etc.) som forteller hvorfor denne situasjonen er uvanlig.

 

Regel 50 sier tydelig at alle maskindrevne fartøyer - uten unntak - skal varsle med lanterner eller signalfigurer når de går med akterenden først, unntatt ved korte manøvrer. Har en ikke fysisk mulighet til å føre disse signalene som regelen foreskriver må omverdenen varsles på annen måte, og da er det flere alternativer hvorav lyd er det mest effektive.

 

Hvis motorbåtføreren også var medlem i samme båtforening burde han vite at denne seilbåten normalt lå med baugen ut og gått forenom. Hvis ikke dette var normal fortøyningsmåte var det ikke godt for motorbåtføreren å vite hva seilbåten ville gjøre eller hva den holdt på med. Den var tross alt kanskje 50 m fra land, og 50 m er ganske mye i et havneinnløp.

Redigert 1.Oktober.2009 av kes (see edit history)

[Sydvesten]

Jeg forholder meg til hva bildet viser, og det viser at alle fartøyene langs moloen ligger bøyefortøyd med baugen inn mot moloen. Pilen på bildet markerer at den aktuelle seilbåten måtte svinge akterenden kraftig over mot styrbord for å komme inn mellom de to bøyene, deretter rette opp båten, svinge til baugen til styrbord opp mot ytterste bøye, stoppe/grabbe bøyen/bøyetauet, sette fast, svinge akterenden til babord for deretter å bakke videre inn mot moloen parallellt med nabobåten innenfor.

Hvor har du dette fra... Hvorfor må båten svinge inn mellom de to bøyene, hvorfor kan den ikke bakke rett akterut, feste tampen i bøyen som vil skli langs båtens styrbord side.. Hvorfor må den gjøre slike merkelige manøvre som du kan lese ut av bildet....

[Rolf]

Frafaller....

Redigert 1.Oktober.2009 av Rolf (see edit history)

[Mulligan]

Noen ganger får jeg å lese de mest utrolige ting her på forumet.

Her er det altså en båt som holder på å bakke inn på fortøyningsplassen sin. Han har bakket en båtlengde for å få styrefart. Og så kjører en gnom mellom ham og bøyene.

Og så forklares det med at han skulle ført en masse lys, kuler og koner i riggen og fløyta.

DET MÅ VÆRE FULLSTENDIG ÅPENBART FOR ALLE HVA HAN DRIVER MED!

Elementær landbrukstekninsk utdannelese eller sunt bondevett tilsier da at han skal få lov til det.

Og skorter det her, kan man bruke den sølle oppdragelse våre respektive mødre har prøvd å banke inn i huene på oss.

[Hansi]

Kan jo for all del være at noen av disse velger å Bakke inn i båsen på grunn av vind\bølger som kanskje taes best av båtens baug :)

Eller for å ha bedre utsikt til brygga og omgivelsene når de sitter på akterdekket med stettglassa.

[Junke]

DET MÅ VÆRE FULLSTENDIG ÅPENBART FOR ALLE HVA HAN DRIVER MED!

Elementær landbrukstekninsk utdannelese eller sunt bondevett tilsier da at han skal få lov til det.

Og skorter det her, kan man bruke den sølle oppdragelse våre respektive mødre har prøvd å banke inn i huene på oss.

 

alle er vel enig i dette

Men her diskuteres jus, og som de fleste vet, så er ikke dette det samme som det du refererer til over.