En reiseskildring fra en førstereisgutt

[Pathfinder]

Siden vi alle sitter i møket å erindrer vår flotte opplevelser på sjøen, tenkte jeg å dele mine erfaringer som fersk båteier. Det er sikkert mange som meg, som har opplevd mange av disse mer eller mindre frustrerende opplevelsene som fersk reder på egen båt. Det er sikkert også mange som har gjort tabber og dannet seg erfaringer ved å feile og prøve. Det er jo slik vi tilsist blir sjømenn. Morsomt om andre også vil dele sine mer eller mindre vellykkede opplevelser.

 

Det startet i 2008 da jeg og min kone "arvet" en gammel Sandvik 25AC fra min kones far. Han bodde da i Lillesand og vi trengte å få båten hjem til Asker. Jeg satt hele våren fra påske og frem til slutten av Juni å planla denne, for meg uoverkommelige reisen over åpent hav og hjem til vår hjemmehavn. Kystatlas ble kjøpt inn sammen med navigasjonsprogram for PC. Jeg pugget ruten tilbake til Asker så godt at jeg noen ganger våknet om natta for å sjekkei kartet om jeg husket alle sjømerkene langs ruten vår. Jeg er vel litt som Ludvik i Flåklypa som synes alt er skummelt.

 

Vel nede i Lillesand tok vi en rask overnatting hos svigers før skuta skulle overleveres neste morgen. Vi fikk låne dyner, puter og kjølebag som gikk på STRØM. Flotte greier. Nå kunne vi være ute i evigheter uten å måtte etterfylle proviant. 5 minutters kurs i start og stopp prosedyre av motor og vi var klar til avgang. Vi vinket til svigers mens vi fortsatt lå fortøyd i brygga. Nærvøs som jeg var bestemte vi oss for å kuulen med lunsj før vi dro. Laang lunsj. Etter noen timer ringte svigerfar å lurte på hvor langt vi var kommet. Og jeg måtte innrømme at vi forsatt satt midt i Lillesand men at vi hadde det bra. Stille og rolig.

 

Vel vi måtte avsted. Først bunkring av diesel. Marina lå rett utenfor så vi dro dit først. Trodde det var like enkelt å fylle drivstoff på båt som på bil, men ikke på denna rakkern. Fult trøkk på pistolen. Så noen merklig lyder fra tanken før mer eller mindre all dieselen ble skutt opp av dollbordet og laget et fantastisk fint mønster på vannet i Lillesand havn. Litt mindre trøkk på dieselpumpa og 20 minutter senere dro vi litt flaue utover mot åpent hav. Må være noe med lufting av dieseltanken?

 

Vel ute i åpent hav var det på tide å fyre Pc`n. Nyinnkjøpt inverter fra Bi..ema plugget vi inn og nå skulle jeg starte vårt navigasjonsutstyr. GPS antenna klaska vi på taket og dro ledningen ned gjennom takluka. Det enkleste er ofte det beste. Inverteren lyste grønnt, så oransj. Deretter begynnte den å hvine for så å lyse rødt. Frem med multimeteret for å sjekke spenning. Denne var nå på ca 10 Volt. Ikke var det ladelampe i båten, for den hadde svigers brukt til noe annet. Så hva gjør vi. Ikke strøm til kjølebag og ikke til lading av batteri og drift av PC. Vi måtte søke nødhavn! Da var Grimstad ihvertfall i riktig retning. (Vi kunne jo ikke reise tilbake til Lillesand igjen. Da ville jo svigerfar tro at jeg var en dott som ikke va verdig hans datter.) Vi fant frem med papirkart og la oss utenfor en båtforhandler og håpet på hjelp neste morgen. Tok meg noen lunkne pils fra kjøleboksen og tenkte gjennom dagen. Kunne jo ikke skje stort mere nå.

Fler tabber å uhell senere hvis noen gidder å lese

[PR Fender]

Hei!

 

Venter på neste episode, og slapp helt av de fleste kjenner seg igjen i en eller flere tabber tenker jeg

[mor Amica]

Underholdende lesing, venter spent på neste kapittel. Vil tro det er mange her på forumet som kjenner seg igjen i situasjonene du så levende beskriver.

 

mvh

Ella

[jadal]

Ja, fyr løs.

[alfb]

Fler tabber å uhell senere hvis noen gidder å lese

 

Jepp, kom med forsettelsen - venter i spenning

[trikkern]

Dette blir bra! Kjenner meg igjen allerede.

Jeg hadde sabla mye trøbbel med å legge til kai på første turen da det blåste fralandsvind. Var alene i båten. Sto mange å flira da, og ikke en som kom for å ta tampen. Måtte til slutt la båten stå i gear på tomgang med bauen mot kaia mens jeg fikk kasta et tau rundt en kaipullert. Når jeg hadde fortøyd kom dem bort for å fortelle hvordan jeg burde ha manøvrert.

Redigert 13.Desember.2009 av trikkern (see edit history)

[SveinHa]

Venter i lengsel på fortsettelsen. Om det kan være noen trøst så er der flere her som ikke har hatt bare positive opplevelser på sjøen: Min verste båt-tabbe.

[Lars H.]

For mer fornøyelig lesing vil jeg anbefale tråden Min verste båt-tabbe. . med nesten 300 innlegg!

 

Ups, her var jeg nok litt sent ute med link

 

Lars H.

Redigert 13.Desember.2009 av Lars H. (see edit history)

[Pathfinder]

Hei igjen. Middagen er fortært. Hyggelig at noen gidder å lese mitt innlegg.

Vi våknet tidlig neste morgen og fortærte en nydelig frokost med litt slapt pålegg. Kjølebagen var jo ikke kald akkurat. Vi så tilslutt liv i båtforretningen og jeg tok motet til meg og krabbet på land for å be om hjelp. En hyggelig kar la seg på dørken med rørleggersprekken i været og kunne raskt konstatere at vi manglet strøm for å magnetisere dynamoen. Hva skulle egentlig svigerfar med den pæra i dashbordet? Vi fikk laget en ledning som vi hang ut av motorkassa og som vi bare kunne stikke bort på +èn på batteriet så startet ladningen. Etter å ha fått starthjelp og lading på gang så vi endelig på PC`n at vi hadde et stykke igjen til Asker. Rask handlerunde i Grimstad mens motoren sto å ladet batteriene. Er vel ingen som vil stjele en gammel Sandvik fra 1977. Og, heldigvis, det var det ikke. Vi la fra for nå begynnte tidsklemma. Frua skulle jo begynne på jobb om en uke og vi var forstatt ikke lenger unna Lillesand enn man kan ro på en god dag. Plan A var nå å komme til Lyngør. Det gjorde vi også. Etter "skummel" seilas utenskjærs fant vi ut at Lunsj i Arendal hørtes bra ut. Vi la oss på en privat brygge utenfor et båtbyggeri og var klar for en godbit fra kjøleboksen. Dro av lokket og der fant vi halvkokte egg og pålegg som hadde rullet seg opp i små kromkakehus. Margarinen hadde smeltet og laget en fin glinsende hinne over det som lå i bånn av kjøleboksen. Hvem skulle tro at det var en bryter på boksen som det sto: Cold og Warm på. Bryteren sto på Warm! Hvem trenger et varmeskap på en båt eller i en bil? Det er jo ikke bagatelle restaurant vi snakker om med 100 gjester som skal ha varm mat på samme tid!

Vi spiste noen blingser, dyppet i margarin og rullepølse skylt ned med varm kaffe og lunken Cola, før vi la turen videre. Kona vasket boksen og matet fiskene med gourmet ma,t mens jeg tapet bryteren fast i possisjon Cold. Dermed basta.

 

Turen videre gikk fint gjennom Sørlandsleia trygt i le for det frådende åpne hav. Ved lyngør sviktet motet og drømmen om varm mat på restaurant. Det var rett å slett for mange båter til at jeg, lille Ludvik turte å trenge meg inn for å fortøye blant alle disse erfarne skipperene som satt på restaurantene med hver sin kalde øl og som stirret sløvt ned på oss. Vi tuslet over til fastland hvor vi etter 3 forsøk og en mistet stolpute klarte å fortøye på en kommunal plass i sterk sidevind. Kiipt men vi lå trygt og det var nesten ikke folk her så det ville vel bli en rolig natt. (trodde vi)

 

Om kvelden kom regnet og nå som vi hadde strøm kunne vi unne oss en film på LapToppen. La oss tidlig for nå skulle vi minst til Nevlunghavn og krysse de verdensberømte Rakkebåene neste dag. Vi bråvåknet ved midnatt av noe som minnet om en blanding av roadracing og discotek. 2 svære Ribbèr full av ungdom kom for å plukke opp venner på brygga. Og vennene var jo ikke kommet så der lå vi hørte på dobble påhengere på 10.000 Hk og houseparty rock. Vennelig gikk jeg ut og lurte på om de kunne dempe musikken og bråket. Fikk beskjed tilbake at de ikke trodde det var noen her. Ikke jeg heller sa jeg og gikk å la meg igjen. Snart forsvant de uten lantærner ut i mørket mens krangla gikk ombord om dette var forsvarlig. De var mest jentene som var i tvil. Gutta visste jo hvor hytta dems lå, så de trengte ikke lys. Klokka 3 var de tilbake. De hadde nok hatt det gøy for de lo og bar seg, men slitne var de, for det tok ikke lang tid før de sovnet på brygga med regnet dryppende ned i åpne munner blandet med snorking og svelging. Vi dro kl 05:00. Mye dønninger og lite søvn gjorde turen forbi Risør til mindre lystbetont.

 

Endelig var vi i Kragerø. Igjen skjermet fra åpent hav. Sliten og trett fikk jeg meg en hvil. Litt handling av proviant og så videre mot Nevlunghavn. Flott reise helt til vi på ettermiddagen ble spyttet ut av det trygge og befant oss ved begynnelsen av Langesundsfjorden. Vi kunne jo se over til Nevlunghavn så dette gikk nok bra tenkte jeg.

 

En liten men rask kaffekopp. Ettermiddagsbrisen hadde begynnt og skjøen tok seg opp. Satte kurs tvers over fjorden og bølgene inn fra siden. Detta gikk dårlig. Ny taktikk. Først rett mot bølgene for detetter å falle av på skrå nedover. Vi klarte å "krysse" 2 ganger. Nå løsnet motorkassa som også er spisebordet vårt (og byssa). Dvs. Den løsnet ikke. Den sto jo bare løst på dørken. Nå dreiv den å danset rundt på dørken og levde sitt eget liv. Løsningen ble å plassere kona på rumpa med ryggen til døra ned til akterkabinen mens hun spente kassa på plass over motoren. Pga av kryssinga vår var vi nå farlig nær den stygge øya i fjoden inn til Brevik og Langesund som jeg ikke kjenner navnet på. Jeg betemte meg for å søke nødhavn inne i fjorden. Kona på rumpa på gulvet, Jeg med en hand på rattet og en på PC`n som rusja rundt på kassa som a mor hold fast kom vi raskt innover i smulere farevann. Vi fant tilslutt et sted å fortøye. Fikk låne en plass innerst i ei vik og sovnet til musikk fra en utekonsert i Langesund sentrum.

More to come

[Double Weber]

Kjempe fin historie. Gleder meg til fortsettelsen.

[Hasla 26]

[Romsdaling]

Knallbra historie!!

[JanS/EIR]

Jada, Pathfinder, dette er underholdning!

Og mange av oss har vel hatt en eller flere av disse opplevelsene sjøl.

Fortsett, fortsett!

mvh

JanS/EIR (som gikk motsatt vei i sommer)

[Arvid_A]

Morsom historie og godt skrevet!

Mer - mer!!

[Hobby 430 Sport]

Dette er lesestoff i rett sjanger og rett årstid!!!

Når de gjelder den dieselfyllingen din så ville eg sjekket om den lufteslangen på tanken har stigning hele veien opp?? hadde samme problemet når eg skulle fulle første gangen, fant ut at lufteslangen lå med vannlås "diesellås" så fikk ikke ut luft fra tanken!

[VO`n]

Dette er god lesing ! Ser frem til fortsettelsen

[Valianto]

Trenger sånne historier nå som det er vinter, og hvertfall min båt er tatt opp.

Venter i spenning på mer!

[softneck]

Ditta var toppers underholdning....!!!! MER!

 

er selv superfersk båteier og gleder/gruer meg til sommeren. Med alle tabber og skeive blikk dette skal medføre. Er maaange verdensmestere på sjøen som glemmer at de selv en gang var ferske....."Og hjelpe den fjotten som prøver å legge til?? ikke tale om! han får klare seg selv!"

[Xtian]

Er maaange verdensmestere på sjøen som glemmer at de selv en gang var ferske....."Og hjelpe den fjotten som prøver å legge til?? ikke tale om! han får klare seg selv!"

Det finnes også mange som gjerne vil greie alt selv, og uten å øve blir man jo ikke bedre. Verdensmestrene du sikter til sitter nok heller og klør i fingrene etter å få lov å hjelpe til, men de tør ikke av frykt for å såre følelsene dine. Har oppdaget at de fleste blir veldig glade og smigret over å bli spurt om hjelp. Det beste verdensmestre vet er nemlig å få lov å vise hvor gode de er, og det får de jo ikke hvis de bare blir tvunget til å se på. Se bare på hvor mange som hopper på her på forumet når noen ber om råd.

 

Så gjør verdensmestrene en tjeneste neste gang du sliter med å legge til; be om hjelp! Du gjør noen andre glad, du får god hjelp og kan senke skuldrene, og dermed gjør du deg selv glad og stemningen både i båt og havn får et merkbart løft

 

Christian 8-)

[Pathfinder]

Hei igjen

At det finnes hjelpsomme skjeler langs vår kyst er helt sikkert. Skal snart fortelle litt om det.

Vi våkner grytidlig og heldigvis er været bedre nå. Vi øyner håp om å komme oss inn i skjærgården ved Tønsberg, men vi har jo fortsatt de beryktede Rakkebåene foran oss. Den som har sett et skjøkart over dette område kan jo undre seg hva Gud har tenkt på. Slapp han opp for steder å plassere grunner og skavlpeskjær?

Vi drar så langt ut at jeg begynner å lure på om vi er i internasjonalt farevann. Men her er ingen Taxfree. Bare store dønninger som rives i filler over grunnen lengre inn. Vel forbi senker jeg skuldrene og tenker at nå- Nå er det værste over. Idet vi har 15 minutter igjen før vi er inne i yttre fjorden av Tønsberg, bråbestemmer vi oss for å ta snarveien innom Sandefjord. Denne snarveien kostet oss 2 ekstra dager. Skulle nesten tro det var orkansessong dette året. Vel inne i Sandefjord fant vi ut at alle gjesteplasser var opptatt og vi tok en råtjangs på å finne plass innenfor moloen. Vi fikk igjen låne plassen til noen som var på ferie. Det er mange hjelpsomme der ute. Nå blåste det kuling på havet og vi ville ikke ut før det løyet. Trygt fortøyd i alle hjørner satt vi oss til å lese og å løse kryssord. På nabobåten mannet endel unge herrer, sammen med sine håpefulle poder opp til hjemmekamp på fotballarenaen i byen. Mye øl og latter. Mens kona ligger på benken å soler seg i vinden, hører jeg pluteselig at det spruter på hyttetaket. Regn? Nei, der står naboen å pisser på båten min. Riktignok var min Sandvik bare 25 fot, og naboens minst 40 (Båten altså). Kona får latterkrampe der hun ligger å ser opp i de slappe edlere deler som sprayer sin velsignelse over oss. Mannen får kjeft av sin sønn og snart er vi igjen alene. Tror kanskje kampen startet litt tidligere enn den skulle. Vi ble liggende 2 netter å vente på bedre vær.

 

Nå må vi snart hjem. Vel ute av fjorden. Med sola midt i mot, skal vi bare tørne mot babord. Jeg ser jo ingenting i denne sola. Plutselig så spretter det ene brilleglasset også ut av innfatningen. I et kaos av lys, bøyer og staker finner vi endelig glasset igjen. Alle bøyene jeg skimtet i mitt tåkete syn viste seg å være merker som fiskerene bruker for å finne igjen sine garn. Jeg var sikker på at vi skulle ende våre dager på grunt vann her ute.

 

Turen videre til Moss gikk bra. Og etter 10 timer kunne jeg glad å fornøyd hoppe opp på brygga i Moss med tauet for å fortøye. I pysj. Midt på dagen med masse solbrune folk på uterestauranten 2 trinn over oss. Fordelen med å starte tidlig er at det ikke er så nøye hva man har på seg. Ulempen er vel bare det at man glemmer dette så fort. Pytt pytt, det er vel ikke så unaturlig å fly rundt i Moss i rutet pysj.

 

Dette blir bare et kort stopp. Vi drar til Son. Her i Moss er det vindstille. Men, i andre enden av Mossesundet er det iferd med å blåse opp igjen. Vel fremme finner vi bare plass på utsiden av bølgedemperen. Vi blir nå en del av denne bølgedemperen. Ny tabbe. Vinden øker og vi blir filleristet mot betongbrygga. Med 2 små fendere som nok hadde egnet seg bedre i en robåt følte vi oss ikke komfortable. Vi fikk hjelpa av en nabo (på innsiden) som lånte oss et par digre blåser. Vi følte oss bedre nå. Etter 11 timer bak roret ble det tidlig kveld. Vi våknet til lyden av knakende plast og ulende vind neste morgen. Nå var vinden oppe i 14 ms. Jeg prøvde å steke egg, men eggene ville ikke ligge i panna og panna ville ikke stå på ovnen. Vi var iferd med å bli skylt opp på brygga. To av son`s slitne hadde sittet å diskutert situasjonen vår og over en øl hadde de funnet ut at vi nok trengte hjelp der vi lå. Det ble satt opp et redningsteam av lokale og andre båtfolk. Planen var å løsne fortøyningen våre. Holde båten i fra brygga og jeg skulle så gi bånn gass. Slik ble det også. Mellom to bølger skjøt vi som et skudd forbi hjørnet på brygga. Det ble ryddet plass til oss på innsiden, og vi havnet tilfeldigvis ved siden av han som vant "Norges Herligste" med Ylvis brødrene på TV

Jeg vil takke alle som bistod og til dere andre. Ikke vær redd for å be om hjelp. Vi fikk masse oppmerksomhet av de andre i havna og jeg følte for første gang den tilhørigheten man har til hverandre på sjøen. De andre var ikke fiender, men gode venner. Vi hadde en fantastisk kveld ombord mens vi satt og skrønet sammen med Norges Herligste

(Norges Herligste er han til venstre)

 

Vi mistet 2 dager her i Son. Men jeg ville aldri vært foruten disse dagene. Samhold og vennskap fikk en ny mening. Alle hjalp alle og vi følte oss trygge.

Dette var slutten på turen, og når jeg neste dag kunne fortøye båten i egen havn var jeg stolt over hva vi hadde fått til. Kona kom for sent tilbake fra ferie, og det fordømte brilleglasset hoppet igjen ut og ligger nå under gulvet på en av Sons uterestauranter. Men hva gjør vel det.

2009 startet heller ikke så bra for oss.

[alfb]

2009 startet heller ikke så bra for oss.

 

Jeeess, det kommer mer

Herligt

Redigert 14.Desember.2009 av alfb (see edit history)

[Geirh]

noe av de beste historiene jeg har lest.... virkelig godt skrevet

[fuskefanten]

Herlig med folk som ikke tar seg selv så høytidelig

 

De fleste har vel følt seg som klyser ved en og annen anledning, men prater en med (eller overhører) andre, oppdager en fort at de har gjort liknende brølere sjøl

 

Synes pathfinder har klart seg godt, jeg. Morsom lesning.

[Lovart låring]

Utrolig bra historie som også er godt skrevet! Takk for underholdningen! Venter spent på mere ;)

[Hasla 26]

Lenge siden jeg har lest bøker men dette for en til og begynne og lese igjen,artig historie.