Garmin plotter, radar, autopilot og ekkolodd skal monteres

[Mix]

Denne har hatt sin plass på styreposisjonen inne, men er nå "vikar" på uteposisjonen.

Jeg vet ikke om dere er klar over det.

Men den styrepumpen som står høyest skal ha plugg med lufting, den nederste styrepumpen skal ha tett plugg.

[Mix]

Da er autopiloten til Laholm oppe og går. Kan berolige abbor og Mix at turtallsinformasjonen var tilgjengelig bak på turtelleren til Yanmar

Jeg tror ikke noen tvilte på det. Det skulle vel bare mangle egentlig.

Men signalet kommer fra egen turtallsgiver på denne motoren og ikke fra dynamo som du hevdet.

[FinnC]

Jeg vet ikke om dere er klar over det.

Men den styrepumpen som står høyest skal ha plugg med lufting, den nederste styrepumpen skal ha tett plugg.

Betyr det kansje at vi har fylt for mye olje i den øverste styrepumpen?

Vi justerte til slutt nivået slik at vi hadde margin på overløpet mens vi dreide rattet fra side til side og så satte vi på pluggen.

Da var det tid for kaffe og vi startet opp dieselvarmeren. Etter en stund oppdaget vi oljeflyt fra pluggen. Har oljen utvidet seg pga. varmen?

Om her skal være lufting i øverstepluggen, betyr vel det at det vil komme ut olje så lenge det er for mye av den (kansje er pluggen ok allikevel???)

 

Hvor langt under topp skal oljenivået stå? Her trengs litt hjelp fra forumet :confused:

[FinnC]

Jeg tror ikke noen tvilte på det. Det skulle vel bare mangle egentlig.

Men signalet kommer fra egen turtallsgiver på denne motoren og ikke fra dynamo som du hevdet.

Etter at vi fant manualen for motoren kom også denne turtallsgiveren for dagen, så enig at her var mine antagelser feil.

[Mix]

Det virker som at dere har hatt litt for mye olje i den øverste pumpen og/eller at det fremdeles er litt luft i systemet.

Grunnen til at den øverste pumpen ikke har tett plugg er nettopp for at eventuell luft har en sjanse til å unnslippe.

Derfor er det også viktig å sjekke nivået i den øverste pumpen den første tiden etter lufting.

Den øverste pumpen skal selvfølgelig ikke være fyllt til randen, det må være rom for litt ekspansjon, ellers blir det søl.

[Gullfisk]

Nivået i sleipnerpumpene skal vel være så det dekker de roterende delene. Ved å flytte luftepluggen ut, vil sansyneligvis nivået bli for lavt inne. Kanskje du tilogmed drar inn ny luft der. Har tidligere skrevet om hvordan jeg har koblet på en oljebeholder fra pakkboks her.Den kan du ha der til du er sikker på at luft er ute, og fjerne beholder ogsørge for riktig nivå.

[Frøken Fryd]

Er nok enig med Mix, men om pumpene står i noen lunde samme høyde ville kanskje en ekspansjonstank inne montert litt høyere løst dette. Mitt første møte med hydraulisk pumpe endte i at jeg fyllte og fyllte på flybridgen, ble litt søl nede da hehe, men erstattet den nede med en tett plugg og har beholdt den med lufting oppe.

 

Noen piloter har egne programmer for nettopp dette med lufting, de kjører da gjerne pumpen i raske rykk. Skal hjelpe på å få ut luften. Ellers er det greit å bruke en slange rett ned i beholderen med olje når en lufter for første gang.

[Laholm]

Da lærer vi noe hver dag. I morgen tar vi en ny runde med lufting, da med riktig monterte stengsler, varme i båten før vi setter i gang (luft i systemet som har utvidet seg da vi varmet opp høres ut som en rimelig forklaring på gårsdagens problemer.

 

Takk for hjelp så langt, det blir sikkert mer å spørre om!

 

Viknes har forøvrig ikke Sleipner, men Bosvik hydraulisk styring. Prinsippene ser imidlertid ut til å være godt sammenfallende.

[Bitteliten]

Som en nød løsning kan dere kanskje sette inn en tre plugg som gjenges inn? Kanskje fare for rusk i oljen... Men hva gjør man ikke for sjefen? ;-)

[Laholm]

Som meldt tidligere var dagen i dag planlagt til testing. Første del av testen var en runde på båtbutikker tidlig på morgenen. Marinesenteret var åpne og hadde det meste, men manglet lufteskrue til hydraulikkpumpen. Andre båtbutikker i sentrum hadde tatt påskeferie. Maritim var åpne, de hadde heller ikke lufteskruen.

 

Så da ble det til at vi satte inn igjen den vi hadde, at den lekker litt skulle jo da ikke gjøre noe...

 

Deretter var det ny runde med lufting, etterhvert kom det ikke bobler men bare olje i brusflaskene som tjente som oppsamling.

 

Våre koner stilte i havnen, klare for båttur og med stor tillit til våre evner som installatører. Ut på fjorden bar det, her gjaldt det å finne et område som egnet seg for kalibrering. Og så satte vi i gang

 

 

For noen av oss var spenningen til å ta og føle på.

Vi fulgte boken, og tok våre tre runder på fjorden, like utenfor butikken og i utsiktsområdet fra boligfeltet. Muntre tilrop fra den kvinnelige den av forsamlingen gikk dels på at noen kunne tro vi var i nød ettersom båten gikk i ring, andre hadde mer tro på en formening fra land om en noe prematurt inntatt ankerdram. Det siste ble ikke bedre da neste beskjed kom på autopiloten:

 

Etter at denne øvelsen var fullført, prøvde vi oss på "gå til waypoint", konklusjonen ble

 

Nå var det tid for feiring i poetens ånd

("Vi hadde champagne, men rørte den ei")

 

Noen har sagt at bak enhver mann med suksess står en forbauset kvinne, vel, i dette tilfellet har jeg i alle fall førstehånds kjennskap til at en av kvinnene (til høyre i bildet) er veldig klar over at suksessen skyldes mannen til venstre

 

Et av resultatene av arbeidet er at vi skiller oss litt fra Colombus, og vet hvor vi har vært

 

 

Legg spesielt merke til sirklene sør av Sperrevik. Det var nødvendig med god plass for denne øvelsen, og slik været var da vi gjorde kalibreringen var nok det et riktig valg av sted.

Som den våkne leser vil se, så gjenstår montering av svinger for ekkoloddet. Det må tas når båten er på land, og det blir forhåpentlig ikke lenge til.

 

De foreløpige konklusjonene er at arbeidet ikke besto i montering av utstyret eller kobling av kontakter. Det som var jobben, var å strekke kabler og ledninger. Etter god hjelp av venner på båtplassen vil jeg ikke kvie meg med å hive meg ut i lufting av hydraulisk styring, men for en stiv, eldre herre som meg, er det nødvendig å ha en yngre generasjon som kan gjøre apekattjobbene ved strekking av kabler. Selve "plug and play" delen fungerte helt upåklagelig, og det er moro å se at det vi har gjort til nå fungerer.

 

Det er vel ellers en erfaring at de to første paragrafene i Jim Kjøtthues forbryterregler har mye for seg:

1. Ha penger

2. Ha folk

(Dette vil selvsagt bare være kjent stoff for de av båtplassens medlemmer (om de overhode finns) som ligger på det kulturelle nivå at man med stor glede har lyttet til Dickie Dick Dickens, slik jeg har).

 

Nå gjenstår kalibrering av radar, læring av ruteoppsett etc., og installasjon av svinger. Jeg avslutter dermed ikke tråden fra min side helt enda, men lover å komme med en oppsummering.

[OlavEmil]

Dette var moro! Og det ser ut til at oppryddinga har gått sånn nokonlunde òg?

 

Gratulerer med "ny båt"!

[Frøken Fryd]

Flotte greier, da venter vi på radarbilder

[Laholm]

Det kjente ordspråket om at den som venter på noe godt gjerne kan vente litt til, gjelder her. Jeg lovet ett sted lenger oppe i tråden å komme med en konklusjon når jobben var ferdiggjort og erfaringene høstet.

 

Vel, det gjenstår fortsatt et par små ting, såsom å koble om NMEA183 til VHF, slik at vi får GPS-signaler til VHF.

 

Jeg driver praktisk øvelse på radaren hver gang vi er ute. Det er fortsatt noen justeringer som skal gjøres, blant annet å få radarbildet til å vise skikkelig baug opp.

 

I motsetning til andre som kan mer om dette enn meg, er jeg godt fornøyd med radaroverlegg, men savner at jeg da mister dybdeangivelsen. Derfor kjører jeg varianten som vises på bildet når jeg er i farvann der jeg ikke er 150% sikker på dybden.

 

Kartplotteren, og opplegg av rute via PC går greit.

 

Autopilot på rute går greit, etterhvert får jeg også taket på autopilot via fjernkontroll. Jeg merker allerede at autopiloten nok er den største praktiske forskjellen, skuldrene er lavere og oversikten høyere enn ved manuell styring, særlig over lengre strekk (krysse Bjørnefjorden fra Øyane til Lukksund etc)

 

Jeg har ikke fått testet ekkolodd i fiskesammenheng (båten er pappas fiskebåt frem til påske, deretter er den familiens hytte med litt andre krav til søl på akterdekket)

 

Utfordringen med montering var først og fremst å strekke ledninger. Jeg kan nok si at jeg nå kjenner båtens irrganger betydelig bedre enn jeg gjorde før denne jobben startet. Jeg har også endel tips som kunne være nyttig for båtprodusenten, dersom han ønsker å legge til rette for ettermontering av utstyr (kanskje ønsker han ikke det, men vil levere alt med en gang?)

 

Mye av arbeidet krevde 4 armer med påmonterte hender. Og så er det bare å innrømme at dersom min hjerne skulle være enerådene, hadde dette gått forferdelig tregt. Så den hjelpen jeg har fått av Finn kan ikke vurderes. I tillegg har vi hatt det svært hyggelig, ikke minst fordi det aldri var noe tidspress på denne jobben. For meg var det helt vesentlig at arbeid med montering av utstyr i båten ikke må defineres som arbeid, men som en del av hobbyen.

 

Sammendrag av konklusjonen er at dette var moro, nå gjenstår øving, øving og atter øving for å få mest mulig ut av utstyret.

 

(Dessuten, som påpekt av den kvinnelige delen av rederiet, gjenstår det tilbakemontering av noen skott, skap og annet rask...)

[Frøken Fryd]

Det er fortsatt noen justeringer som skal gjøres, blant annet å få radarbildet til å vise skikkelig baug opp.

Hva mener du med "skikkelig baug opp"?

[Laholm]

På bildet mitt to innlegg tidligere vil den våkne leser se at bauglinjen i radarbildet går noe til styrbord for kurslinjen. Av plotterbildet ser dere at det i og for seg er korrekt. For meg ser det likevel ut til at kursavviket i radarbildet er større enn i plotteren, og det ser ut til at dette holder seg konstant. Jeg må derfor ta en tur hvor jeg kjører båten manuelt, for å se om radarkursen fortsatt er mer til styrbord enn den skal være. Såvidt jeg kan se er det en innstillingsmulighet som jeg må teste ut. Dette vil ta noen dager; jobben har funnet ut at Singapore er stedet jeg skal være i noen dager fremover.

Redigert 26.Mai.2010 av Laholm (see edit history)

[Frøken Fryd]

Jeg ser radarbildet viser "H-UP" og antar det er baug opp. I 16 knop burde de bli bra likt som seilt kurs. Om seilt kurs og baugen ikke samsvarer ville jeg forsøkt en kalibrering av kompasset. Kurslinjen ser jeg ikke på bilde, ser ut som en rute.

Radarens ekko justerer du etter baugen, det enkleste da er å ligge fortøyd til en lang kai og sørge for at kaien stemmer med baugen, kaien vil også bli helt ben (rett linje) når timingen stemmer.

Redigert 26.Mai.2010 av Frøken Fryd (see edit history)

[los]

Vel, det gjenstår fortsatt et par små ting, såsom å koble om NMEA183 til VHF, slik at vi får GPS-signaler til VHF.

Spennende opplegg .Mulig du har skrevet det noe sted,men er det Garmin VHF du skal ha ombord?

[Laholm]

(langt innlegg, lov å hoppe over!)

 

En av de få ting jeg ikke har skiftet er VHF-radioen. Den er bare noen år gammel, M-tech MT 500 som i og for seg fungerer godt.

 

Utfordringen her var som nevnt over å få til koblingen via NMEA 0183. I dag har Finn hatt en runde på det, og konklusjonen var at det selvsagt var vår egen feil. Vi burde jo ha skjønt at han som monterte radioen sørget for å bruke den svarte ledningen til positiv! Finn oppdaterer koblingsskjemaet, slik at det som går inn i dokumentasjonsmappen blir korrekt.

 

Så snart NMEA 0183 var korrekt koblet til, var vi i business.

 

Et øyeblikk lurte vi på om plotter og VHF var i utakt

 

men etter en rask justering var alt på plass.

 

Dermed er monteringsarbeidet fullført. Nå gjenstår trening, trening og atter trening. Det er en artig opplevelse å sitte hjemme og "reise" på kartet og legge inn vegpunkt og ruter. Jeg ser at det krever noe erfaring å legge rutene slik at svingene blir behagelige og rasjonelle, og at jeg ikke sniker meg for nær nes og odder som stikker ut.

 

Det at seilasplanleggingen i større grad foregår godt i forkant innebærer også at det blir til at jeg søker opp informasjon om stedene jeg går forbi, eventuelt går til, på Internett etc. Dermed oppdager jeg at det nok blir noen stopp på steder vi tidligere bare har gått forbi. Jeg opplever også at jeg har mer tid til å se meg om og å ta bilder når jeg er ute og går. Det går automatikk i å sjekke at båten er på ruten, at ekkoloddet viser at det er noenlunde riktig mengde vann mellom båten og havbunnen, og at det ikke finnes andre som planlegger å seile i nøyaktig samme vannmolekyler som meg på samme tid. Foreløpig er det rutine at radaren står på når vi går. Dette er et ledd i opptreningen, men den slås i standbye når vi nærmer oss land. Jeg veksler mellom radaroverlegg og splittet skjerm.

 

Totalkapasiteten på antall ruter ser ut til å være så lav som 20. Dette betyr at jeg etterhvert må finne et sted utenom plotteren å lagre både ruter og vegpunkt. Det tror jeg skal gå svært så enkelt ved å benytte undermapper, og også å opprette en "eksternmappe" på harddisken (med kopi på hjemmedisken!)

 

En av de finessene jeg må se mer på, er opplegg av "korttidsruter". Med dette mener jeg at vi er ute med båten, og så får en av oss plutselig lyst til å gå en litt annen led enn den planlagte. Da må jeg bli kjappere til å lage korte ruter på plotteren direkte, som eventuelt kan slettes etter de er brukt (vegpunktene bevares).

 

Fra tidligere har jeg god erfaring med å ha et regneark der vegpunktene står med navn og posisjon, og det viderefører jeg. Jeg har også laget et regneark med formler som gjør at jeg kan kopiere inn vegpunkter og få avstand og kurs mellom dem.

 

Autpiloten begynner å bli min venn, det samme gjør ekkoloddet.

 

Jeg har investert i fjernkontroll både til autopilot og til plotter. Plasseringen av plotteren over frontvinduene gjør at den nesten helt utelukkene betjenes av fjernkontrollen. Som anerkjent nevrotiker har jeg alltid foretrukket å gå etter ruter, og da blir fjernkontrollen til autopiloten hovedsakelig brukt når vi endrer planer. Det siste stykket til og fra endestasjon blir det til at jeg styrer manuelt.

 

Konklusjon så langt: Det kostet penger, det tok tid, men det har vært moro. Og jeg ser at båtlivet blir enklere, og mer interessant.

[Bitteliten]

Min erfaring med ruter er at jeg kun bruker de over langt strekk. Feks har jeg en som går fra Son til Koster utaskjærs. Også har jeg en som går fra Sverige til Danmark.

 

Når vi går i trafikkerte leder er det ofte så mye trafikk at det er enklest å la autopiloten jobbe i auto - da slipper jeg å trykke på masse knapper for å få den til å gå tilbake til ruten

[Laholm]

Forsåvidt godt poeng som nok gjelder her også. Så langt er det ikke flere båter ute og går der vi holder oss enn at rutekjøring går greit. Denne helgen er planen å gå til Botnen i Hardanger, det blir en test på om sommertrafikken er begynt og vi får samme situasjon som den du har.

[los]

Flott at det funker

 

Grunnen til at jeg spurte om dette

er det Garmin VHF du skal ha ombord

var at jeg driver med noe av det samme som deg,men i litt mindre skala .

I den forbindelse hadde jeg et lite fint koblingskjema for hånden om Garmin VHF 200i til nmea 0183

[Frøken Fryd]

Jeg har nesten sluttet å gå på rute siden autopiloten selv kompenserer for avdrift. Men jeg liker å ha ruten fremme slik at jeg slipper å zoome inn og ut for å se hvilken side jeg skal av øyene og holmene.

Jeg tror det er mange som forlater ruten i auto når man runder ett nes, da har man mer kontroll. Også kan man aktivere ruten igjen når man har kommet inn igjen mot streken, må bare passe på at plotteren har skjønt at vi har passert waypointet.