Jump to content

Er det dumt å kombinere bronse bunngjennomføringer med messing?


jensemann2

Recommended Posts

Plast deler av den oppgitte kvalitet som Lars H. kunne sitere til virker meget interessangt. :yesnod:

 

Er desse noko bra?

 

Marelon ventiler er bra, men finner ikke at Maritim har gjennomføringer og bend i Marelon? Kjøpte selv Marelon på septik for en del år siden - funker bra.

 

http://www.batutstyreren.no/index.php?expa...mp;ProdNo=07105

 

Hva tror dere om denne? Kan det være at den vil tæres istykker på null komma niks, selv om den gamle jeg hadde fra før også er forkrommet (messing)?

 

Hvorfor ha all denne jobben med å sette inn ventiler som har begrenset varighet og kan fryse istykker for å spare en båtlapp? Ja, den kan sikkert vare i 10 år, men etter dette sover du ikke like trygt - :sleep:

Redigert av atletico1 (see edit history)
Link to post
da går jeg for nye ventiler i forkrommet messing. De har holdt i så mange år, så da bør de nye holde mange år de også:) fant 1 1/2 toms ventiler til 250 kr stk. Bytter også ut T-stykkene med syrefast stål, nye slanger og klemmer.

 

Hei,

Jeg ville ikke satt inn T stykker i syrefast. Disse ligger høyere i spenningsrekka en bronse og kan få selve gjennomføringen til å korrodere

Link to post
Marelon ventiler er bra, men finner ikke at Maritim har gjennomføringer og bend i Marelon? Kjøpte selv Marelon på septik for en del år siden - funker bra.

Joda Maritim har Marelon , jeg sitter nemlig å vurderer dette selv.

Gjennomføring med gjenger 1 1/4" kr. 130,- art.nr. 3208-35

Kuleventil 1 1/4" kr. 1165,- art.nr. 3201-35

 

Men jeg skal bare bytte ventilen, så jeg lurer på om de er like solide mot frostsprengning!

De er vist veldig motstandsdyktig mot kjemikalier, så det er jo positivt med hensyn på kloakk.

Link to post
da går jeg for nye ventiler i forkrommet messing. De har holdt i så mange år, så da bør de nye holde mange år de også:) fant 1 1/2 toms ventiler til 250 kr stk. Bytter også ut T-stykkene med syrefast stål, nye slanger og klemmer.

Dette bør du unngå, du vil få en uheldig materialkombinasjon. Hvis de gamle gjennomføringene dine er bronse vil du få bronse, messing og syrefast. Dette er skummelt i forhold til galvanisk tæring.

 

på marelon-gjennomføringene på maritim står det "Kan brukes på aluminium, stål og tre. "hvorfor ikke plast?

Joda, plast også, men det er så innlysende at de ikke har ramset det opp.

Link to post

Det går sikkert bra det, men det finnes gode og dårlige messinglegeringer, så hvor lenge det vil holde vet man aldri. At det var messing der fra før betyr ikke at den var av samme kvalitet som det du har tenkt å sette inn. Bruker du derimot sjøvannsbestandig bronse har du en helt annen sikkerhet.

Link to post
Ser at Biltema selger slike deler i noe de kaller Avsinkingsfri messing. Dette høres jo nesten ut som en selvmotsigelse. Har noen vært borti en slik legering?

Det finnes en rekke messinglegeringer, og sinkinnholdet varierer fra 5 til vel 40 %.

Hva Biltema lagger i ordet avsinkingsfri vet jeg ikke, men det er nærliggende å tro at sinkinnholdet er mindre enn 15 %.

Det benyttes blant annet arsenikk, tinn, bly, silikon etc. for å få opp egenskapene i noen av disse messinglegeringene.

 

Jeg er skeptisk til messing, spesielt fordi det krever mer kunnskap hos montøren for å unngå stresskorrosjon.

Link to post

Det er nok slik at velger man en dårligere kvalitet så kan man ikke forvente et bedre resultat, og noen har uten tvil hatt dårlig erfaring med messingdeler under vannlinjen. Det er da spesielt desinking som har vært problemet, -men klarer man å styre klar de legeringene med et sinkinnhold på mer enn 15 % og bruker kompatible deler så går det jo bedre.

 

Å gi Båtplassen skylden for at informasjon fører til stress stiller jeg meg uforstående til, for det er mye mer stressende at mange leverandører ikke har peiling på hva de leverer. Det burde etter min mening vært påbudt å levere produkter til dette formålet med et sertifikat som forteller blant annet hvilken legering delene er laget av.

 

Trøsten er at det finnes testmetoder som forteller noe om rustresistensen i disse delene.

Link to post

En liten forklaring til Sæbø er kanskje på sin plass.

Desinking er noe man kan ha en viss kontroll på, -forutsatt at man kontrollerer delene hver gang båten er på slipp. Dette fordrer riktignok at man tar av alle slangene inni båten og rengjør dem slik at delene kan inspiseres med godt lys.

 

Stresskorrosjon er derimot en form for korrosjon som er vanskeligere å lokalisere, for det er en korrosjonsform som kryper inn i legeringens struktur der hvor det er et mekanisk stress i legeringen. Har man da en gjennomføring som er laget i en uegnet legering, -og en del som er tynn i godset, -og som kanskje er feil montert så øker faren for denne korrosjonsformen.

 

Typisk kan det være at det mangler ”bakking plate” på innsiden av skroget slik at man kan overtrekke mutteren til gjennomføringen. Der hvor det da er kommet en strekk i de eller sprøe materialet begynner det da å korrodere. Denne feilen finner man oftest ut når man banker på gjennomføringen med en klubbe når båten står på land, og gjennomføringen brekker av.

 

Jeg skjønner ikke med min beste vilje hvorfor folk skifter gode gjennomføringer fordi de ikke vet tilstanden, for det er jo bare å kontrollere dem.

Link to post

Stress korrosjon er nok litt mer sammensatt, men enklest er det kanskje i denne sammenhengen å si at kombinasjonen av strekkbelastning og et korrosivt miljø har vesentlig betydning. Montering har jo da også en vesentlig betydning, blant annet på innsiden av gjennomføringen. - der man allerede har et svakt punkt i form av gjenger som kan bli uheldig påvirket av stress i kombinasjon av for eks. innestenkt forurenset vann på grunn av dårlig forsegling.

 

Overgang mellom ventil og gjennomføring kan også være et tilsvarende svart punkt når gjengene blir ”bakket” på grunn av feil montering.

Desverre er det jo svært få båteiere som vet hva denne treplaten på innsiden av skroget er til, og da kan man ikke forvente at de skjønner resten heller.

Link to post

En ”bakkingplate” i tre gjør det vanskeligere å overtrekke gjennomføringen, men det er jo selvsagt mulig å trekke til riktig uten plate også. Det er spesielt de gjennomføringene med mulighet for å holde igjen med et spesialverktøy på utsiden som overtrekkes når det ikke er ”bakkingplate, for ”bakkingplaten” sørger jo også for at trykket på mutteren fordeles likt. Hvis mutteren ikke ligger plant mot skroget så bendes jo skroggjennomføringen i tillegg.

 

Beklager hvis forklaringen er litt hastig, men jeg har kurs i dag og benytter bare pausen til å svare.

Link to post
Er du sikker på at det ikke er HISC du snakker om?

 

Jeg har selv fundert fælt over hvorfor slike tre-plater vises i skroggjennomføringene mine..

Kjært barn har mange navn og slik er det innen alle begrepene som brukes innen korrosjon også. Det kommer litt an på hvor bredt eller smalt man vil arbeide med et felt, for HISC (Hydrogen indused stress cracking) er jo også en del av bildet selv om denne korrosjonsformen oftest omtales i offshore industrien.

 

Jeg har jobbet mye med HISC og sett på årsakssammenhengene mellom material, konstruksjon og katodisk beskyttelse, -og vil ikke bruke dette begrepet i denne sammenhengen selv om det kan være relatert.

 

Når en gjennomføring ryker på kort tid så snakker vi i praksis om dårlige materialer, dårlige konstruksjoner, feil montering, lekkasjestrøm osv.

Link to post
Men i drivlinjen er jo en mengde forskjellige ting blandet sammen - propellen, aksling, koblinger, motor.

Det finnes drivlinjer med gode og dårlige legeringer også, og hvis man ikke har behov for all verdens mekanisk styrke så får man jo drivlinjer som ikke har nevneverdig behov for katodisk beskyttelse. Man får hva man betaler for også her.

Link to post
Det finnes drivlinjer med gode og dårlige legeringer også, og hvis man ikke har behov for all verdens mekanisk styrke så får man jo drivlinjer som ikke har nevneverdig behov for katodisk beskyttelse. Man får hva man betaler for også her.

 

Sier du det. Jeg har aksling martensittisk rustfritt. Sterkere enn austenitt. Jeg har ikke hatt anode på de siste åtte årene. Dyrt var det også. Tok ikke helt den der.

 

Har man ikke dårlig sveiset duplex som blir kjørt høyt i energi, tror jeg man i de fleste tilfeller kan slappe helt av når det gjelder hydrogenindusert oppsprekking.

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...