Iskra dynamo 100 Amp, lader kun 30 A

[Bjørn Løvjomås]

Hei Nils Gullhav

Når du ligger i tre døgn, hva bruker du av forbrukere da. Etter at jeg monterte inn 3 batteri, har jeg foreløpig bare ligget to døgn. men håper jo på 3 jeg og. Sparer du, eller er det bare å gi på med forbruk?

[Nils Gullhav]

2 kjøleskap er det eneste som står og går hele tiden.

Da ligger forbruket som regel på 40 til 50Ah i døgnet avhengig av hva annet som blir brukt

Parafinlamper er kveldsbelysning.

Led lamper på lugaren til ungene.

Ikke radio utenom Reiseradion, frem til 11. Den er ett møst for sommerstemningen.

Står den på hele dagen trekker det fort en 10-15Ah løpet av ett dagen!

 

Det med kjøleskap er at det er VELDIG viktig med ordentlig dimensjonerte kabler.

Hvis ikke forsvinner energien fra batteriene på og varme opp tynne ledninger.

Fiks bryter på instrumentpanelet for av/på er FY.

Og ikke glem god ventilasjon rundt kompressoren.

 

Hilsen Nils

[Bjørn Løvjomås]

Har du nye kjøleskap, eller er det gammeltypen? det jeg har trekker jo nesten 5 A når det går... Vurderer å skifte det. Men nå har det gått mange båttlapper.... så det blir nok stående å surkle og gå. Men ser den om kablene... burde snart lære det nå .

Men av/ på bryteren, den tar jeg ikke bort.. hender når jeg er alene ute, at jeg slår av om natten.

[Nils Gullhav]

De er relativt nye.

En skuff og ett vanlig kjøleskap. Ett til mat og ett til drikke.

Hvert av de trekker ikke fullt 5 amp når de går. Husker ikke i farten-tror det er 3,5A ca.

 

Det med å flytte bryteren vekk er viktig. Jeg har en ved kjøleskapet. Som er beregnet for 10A strøm.

 

Ta og mål spenningen på selve batteriet når kjøleskap går.

Flytt deg over på koblingen på kjøleskapet.

Du vil se ett skremmende spenningsfall.

Dette er energi som blir borte underveis. Dvs. det forbrukes mye strøm fra batteriet unødvendig.

 

Kobl kjøleskapet så tidlig du kan etter hovedbryter. Husk sikring.

Trekk minst en 4 kvadrat kabel med +og-. Ønsker du bryter putter du den ved kjøleskapet ett sted.

 

Resultatet blir at kjøleskapet vil gå mindre og bruke vesentlig mindre strøm.

 

Som du har i dag:

Da går strømmen opp til ett sikringspanel som ikke alltid er for godt dimensjonert.

Har du den gamle sikringstypen med porselensikring, da forsvinner en del spenning.

Videre til en bryter av ikke alltid beste kvalitet for strøm mengder.

Og så til kjøleskapet i tynn kabel, ofte 0,75 kvadrat. (lampettledning)

Dette var pluss siden.

Jording/minus er ofte enda mer tragisk.

En for tynn kabel til alt elektrisk i båten opp til instrumentpanelet.

Og alt fordeles videre der.

 

Dette er greit til alt annet enn kjøleskapet.

Så det er ikke noe behov for ombygging.

Bare legg helt nytt til selve kjøleskapet.

 

Hilsen Nils

[Bjørn Løvjomås]

Her gir du meg en meget god forklaring Nils. Dette kommer nok til å bli montert ganske snart...

Verste er nok at jeg har alt jeg trenger i båten. Hvorfor i granskauen tenker man ikke på slikt selv

Regner og med at det blir en bestilling på led pærer til de mest benyttede lyskilder om bord.

Mvh Bjørn

[logget av]

Til det du referte:

Jeg har som regel ligget i 3 døgn i uthavn uten å ha ladet.

Og for å kunne ligge i tre dager til må jeg bruke tid for å få strømmen inn igjen

Har du en måte å få inn strøm fortere, vil jeg være glad for tips.

 

Hilsen Nils

Jeg har laget et oppsett på hvordan batteriteknologi og kapasitet spiller inn på ladetiden i forhold til grad av utladning. Materiellet er for enkelthet skyld fremstilt grafisk for alle batterityper slik at man ser de praktiske forskjellene i egenskap. Tilført energi i form av ladning blir også fremstilt grafisk i tidsenheter. Dette igjen for at kursdeltakerne skal få et forhold til noen tidsvinduer for å forstå sann ladetid i forhold til batterienes grad av utladning og ikke minst totale kapasitet.

 

Formålet med denne enkle fremstillingen er å øke forståelsen av det du er inne på og som jeg ofte sier: gjør du deg avhengig av den strømmen som ligger i bunnen av batteriet og det som ligger på toppen av batteriet er utgangspunktet allerede dårlig.

 

AGM batteriene skiller seg i så henseende ut egenskapsmessig, for med stort overflateareal på platene mot elektrolytten er driftspenningen høy selv med lav syrevekt, og så lenge syren ikke er imobilisert så kan de presses mer i bulk hvis man er moderat under absorberingsfasen.

 

Så hvis jeg skal gi deg et råd for akkurat den utfordringen er: Velg en regulator med triggepunkt for bulkladningen. På denne måten utvider man tidsvinduet for ladningen der hvor lademottaket er høyt, og så gir man batteriet fred der lademottaket er dårlig og hvor det fort blir kostbart å gjøre feil. Rask ladning i absorbering har alltid spist opp batterienes levetid.

Redigert 3.April.2010 av Ole Petter (see edit history)

[SvartRøyk]

Erfaring jeg vil dele ifm denne dynamoen:

 

Jeg hadde samme dynamo med en Ladac regulator (1204 ellernoe). Da fikk jeg utnyttet dynamoen bra.

MEN; denne ble så varm at skillediodene inni dynamoen løsnet fra loddingene.

Når mine 3 X 115Ah var tomme så jobbet den hart og den ene dynamoreima fikk kjørt seg i tillegg.

 

På akkurat denne type dynamo ville jeg sørget for god lufting/kjøling av dynamo eller bare brukt den som std "ut av boksen" konfigurasjon.

[OPTIMAL]

Diodene i ISKRA dynamoene er sveist ikke loddet.

 

Hvis de løsner er dynamoen utsatt for belastninger /bruk som er høyst unormalt.

Alvorlig Batterifeil , Ladac regulatorfeil eller kortslutning.

 

ISKRA dynamoene tåler arbeidstemperatur på 120 oC

 

Blir temperaturen høyere må belastningen reduseres. Kjølelufttilgang bedres ,eller det må monteres

større dynamo.

[magnumlars]

Kanskje avsporing;

 

Men korleis er den generelle kvaliteten på ISKRA dynamoer og startarar?

[OPTIMAL]

Jeg går ut fra at ledende motorprodusenter som Steyr Deutz Valmet

John Deere Perkins Case Agco MF Landini Lambourgini MVM

og mange andre har valgt ISKRA startere og dynamoer ikke bare på grunn av pris som first equipment.

 

PS. Mercedes Maybach Prestisje bilen til Mercedes bruker ISKRA dynamo O.E.

[logget av]

Jeg har testet mange og de lader meget bra.

Jeg er dog ikke enig med Optimal i at diodene er sveist fast i de jeg har ristet ”knappediodene” ut av.

Temperatur er jo noe man må være obs på i alle ”small frame” dynamoer med en ytelse på over 70 ampere.

[Nils Gullhav]

AGM batteriene skiller seg i så henseende ut egenskapsmessig,

 

Jo disse batterien kan nok hjelpe noe.

Jeg Googlet litt på prisen.

Og det ser ut som den kan være spiselig nå/snart.

I hvertfall når jeg har brukt opp batteriene som står der i dag.

De har gått 2 sesonger hittil.

Klarer de 2 (3) til med mitt bruk vil jeg være fornøyd.

 

Men jeg vil nok måtte montere en kaldluftsvifte ved dynamoen.

Det er noe trangt og lite luftsirkulasjon borte ved den.

Og med høy ladestrøm over lengre tid, da blir det varmt.

 

Forsto jeg merkespenningene rett. Kan jeg fortsatt bruke gammel batteritype til start i min

oppkoblings måte. Det batteriet lever en del lengre...

Jeg lader egentlig kun forbruksbatteriene. Så via en skillediode til start batteriet.

Dette får å få litt lavere ladespenning på dette.

 

 

Batteri utviklingen er jo i en omveltende tid nå.

Jeg fikk tak i Litium-Polymer batterier for en fem år siden. Eller 6, tiden går fort

Nå er det det som gjelder i min verden. Jeg måtte til og med lage lader til det den gang.

Og prisen har jo gått drastisk ned på disse. Siden politikker drømmen er og få

alle over på el drift, gjør jo volum og utvikling noe med pris.

Og er en ikke avhengig av siste teknologi blir det gamle virkelig rimelig.

 

Hilsen Nils

[OPTIMAL]

Hei Ole Petter

 

Du har helt rett. Sveiste dioder er gammel teknologi som fremdeles brukes av enkelte

renoveringsfabrikker når de skifter dioder.

 

ISKRA bruker pressfit Zener dioder produsert av Motorola.

[logget av]

Installasjoner blir jo brukt forskjellig, og egenskapene i batteriene til fritidsbåt må jo på en måte takle både standby og syklisk drift.

Jeg har ikke regnet på dette, men det skulle ikke forundre meg om AGM batterier er billigere enn andre alternativ med relasjon til Wh inn og ut i løpet av batteriets levetid.

[logget av]

Noe av problemet for Iskra er at de er billige og brukes på en rekke gamle motorer som står i et dertil dårlig miljø.

Oljedamp fra motoren og støv fra drivreimen trekkes inn i bakkant på dynamoen slik at kjølingen av diodene blir dårlig.

Da løsner diodene i loddingen.

Fortrinnet med noen andre fabrikater er at de ikke lader like mye og derfor er også varme et mindre problem.

Og det er riktig som det i denne tråden hevdes, at en ekstern regulator kan og vil i fremtiden bidra til å forstyrre ferieidyllen.

 

Som en kar sa til meg. På transportetappen har jeg lært meg å bruke landstrøm, for før jeg fant ut hvordan dette hang sammen så endte jeg ofte opp med ny dynamo i Kristiansand. (Han har ikke dette problemet lenger).

 

Lagt til: 70 ampere dynamoen har knappedioder og 100 ampere modellen har motorola dioder. (Hvis jeg husker riktig)

Redigert 4.April.2010 av Ole Petter (see edit history)

[Christensen]

Tar meg friheten til å låne tråden litt, på min generator er B+ uttaket bare en flatstift beregnet på kabelsko, er det skrutilkobling på nyere større generatorer, feks en iskra 100A?

[Kjelli]

For å unngå "kokte" dynamoer, kan en montere javasea sin eksterne laderegulator, TC og temperaturkontroller TC TO, og laderegulatoren vil redusere ladesepenningen fra 14,4v til 13,2v når dynamoen blir 90gr. Når temperaturen er komt ned i 70gr, vil spenningen øke til 14,4v.

Les mer på Javasea

[Servicemannen]

Jeg går ut fra at ledende motorprodusenter som Steyr Deutz Valmet

John Deere Perkins Case Agco MF Landini Lambourgini MVM

og mange andre har valgt ISKRA startere og dynamoer ikke bare på grunn av pris som first equipment.

 

PS. Mercedes Maybach Prestisje bilen til Mercedes bruker ISKRA dynamo O.E.

Volkswagen bruker samme dynamo på Audi A6 og til sin marine motorer. Men Audi A6 blir ikke betre til maritim bruk på grunn av de...

[Zach]

For å unngå "kokte" dynamoer, kan en montere javasea sin eksterne laderegulator, TC og temperaturkontroller TC TO, og laderegulatoren vil redusere ladesepenningen fra 14,4v til 13,2v når dynamoen blir 90gr. Når temperaturen er komt ned i 70gr, vil spenningen øke til 14,4v.

Les mer på Javasea

Vil temperaturen på dynamoen kunne komme ned i 70 grader igjen så lenge omgivelsestempen rundt motoren sannsynligvis er over 80 grader? TC TO burde kunne innstilles på den tempen dynamoen kan takle, f.eks. 120 gr som f.eks. Iskra 100 A takler.

[Servicemannen]

Der skulle jeg anbefale MC-612-H. Der kan installatør justere den til hva dynamo klarer og få maksimal lading uansett hvilket dynamo er brukt.

 

Kan si de med god samvittighet at den er mest avansert regulator på markedet.

[logget av]

Jeg har testet Java Sea regulatoren og likte denne veldig godt. Vedrørende en motorromstemperatur på 80 grader så er jo selvfølgelig ingen regulator laget for slike forhold, og da blir diskusjonen også feil. Jeg ville aldri beveget meg lenger fra land med en båt enn jeg klarer å hoppe hvis motorrommet var så varmt.

[Servicemannen]

...laderegulatoren vil redusere ladesepenningen fra 14,4v til 13,2v når dynamoen blir 90gr. Når temperaturen er komt ned i 70gr, vil spenningen øke til 14,4v.

 

 

Jeg har testet Java Sea regulatoren og likte denne veldig godt.

Mener du at regulator skal ha spennbegrensing men ikke strømbegrensing? De blir noe helt nytt for meg...

[Bjørn Løvjomås]

Tar meg friheten til å låne tråden litt, på min generator er B+ uttaket bare en flatstift beregnet på kabelsko, er det skrutilkobling på nyere større generatorer, feks en iskra 100A?

Helt i orden å låne tråden, skulle bare mangle

Når det gjelder B+ på min ISKRA dynamo så er den 6mm skrudd kobling.

[Zach]

Vedrørende en motorromstemperatur på 80 grader så er jo selvfølgelig ingen regulator laget for slike forhold, og da blir diskusjonen også feil. Jeg ville aldri beveget meg lenger fra land med en båt enn jeg klarer å hoppe hvis motorrommet var så varmt.

Kanskje ikke 80 gr(?), men varmt blir det når motoren er innpakket i en kasse som er godt isolert. Men hvorfor regulere ned spenningen på 90 gr hvis dynamoer takler 120 gr?

[logget av]

Standarden sier utetemperatur +20 grader C i motorrom.

Det er en nær sammenheng mellom temperatur i stator og levetid. (Utgangspunktet er dog temperaturklassen på viklingene oppgitt for kontinuerlig og tidsbegrenset drift).