Jump to content

Mulig plastpest på gammel Draco 21, hva gjør jeg?


HomerSimpson

Recommended Posts

Satte i gang med fjerning av gammelt bunnstoff på min Draco 2100 i helgen, og som jeg fryktet dukket det opp en masse blemmer under båten :headbang: Blemmene er fra ca 2-5 mm i omkrets. Stakk hull på et par stykker, men kjente ikke noen sterk lukt. Etter å ha pirket litt med en skrutrekker luktet jeg på denne. Med litt godvilje kunne jeg kanskje kjenne en eim av eddik. Der jeg stakk hull på blemmene er glassfiberen hard og fin under. Det ser ikke ut som om det er noe krater i selve glassfiberen. Det kjentes også tørt ut. Det store spørsmålet er hva gjør jeg nå??? Har tenkt å sjøsette båten i år uten å utbedre dette da jeg ikke har lyst til å ødelegge denne båtsessongen. Har fjernet mesteparten av bunnstoffet under båten. Er det noen vits å legge på flere lag med primer da jeg evt. må gjøre noe med dette neste vinter. Holder det med bare bunnstoff nå i år som jeg kan fjerne enkelt til høsten? Båten ligger på vannet fra juni til august.

 

Neste spørsmål blir hva jeg skal gjøre neste vinter. Har veldig lite lyst til å fjerne all gelcoat da dette er en stor jobb. Å sette dette bort til et verksted vil nok ikke lønne seg. Båten er fra 1980 og har begrenset verdi. Er det mulighet å bare ta bort alle blemmer og skylle disse grundig i høst, la de tørke vinteren over og deretter sparkle hullene? Har prøvd å lese litt om plaspest, men meningene er sprikende. Alt fra at dette er båtens undergang til at dette kun er kosmetisk. :confused:

Det må da være mulig å drikke alkohol uten å ha det moro???

 

Ny Flem.jpg

Link to post
Er det mulighet å bare ta bort alle blemmer og skylle disse grundig i høst, la de tørke vinteren over og deretter sparkle hullene?

 

Akkurat hva jeg hadde tenkt å foreslå! Deretter fire-fem strøk med Antipest primer. Nesten synd å ikke gjøre det nå når bunnen er renslipt da, men jeg skjønner jo godt at du vil sjøsette snart...

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post

Dersom jeg gjør dette nå får jeg ikke brukt båten i sommer. Bør vel tørke ordentlig før jeg sparkler. Dessuten er nok ikke bunnen helt renslipt. Har brukt Hempel sin bunnstoff-fjerner, men det sitter 7-8 lag med bunnstoff. Noen steder sitter det godt, mens andre steder slipper det etter noen runder.

Redigert av Oboj (see edit history)

Det må da være mulig å drikke alkohol uten å ha det moro???

 

Ny Flem.jpg

Link to post
Slip lett der det er blemmer.

Mal over med topcoat. Nå er båten tett igjen.

 

Mulig jeg er dum :crazy:

 

Mener du at jeg kan gjøre dette i våres, uten at det behøver å tørke? Båten har stått tørt i hele vinter, men dersom jeg åpner blemmene bør de vel spyles godt og tørkes noen måneder etterpå (over vinteren). Mente du det som en permanent løsning eller var dette bare en midlertidig løsning, og at jeg må gjøre en større jobb til vinteren?

 

Er helt grønn på dette.

Det må da være mulig å drikke alkohol uten å ha det moro???

 

Ny Flem.jpg

Link to post

Du sier at båten ligger på vannet fra juni. Da har du mer enn god nok tid på å gjøre jobben ferdig nå. Få åpnet alle blærene snarest og spyl skikkelig rent med høyttrykk. Bare du får vasket ut saltet tørker det fort opp når varmen kommer.

Å gjøre en halvveis jobb nå som medfører enda mer jobb senere (fjerne bunnstoff) ville jeg ikke tenkt på. Gjør det skikkelig med 2-komp grunning og det holder i båtens levetid.

Link to post

Har fjernet ca 1/3 av bunnstoffet. Vurderer å få kalkblåst hele båten under så sparer jeg en masse tid. Er det noen som vet hva kalkblåsing kan koste for en båt på 21 fot? Er det noen som vet om man åpner blemmene ved å kalkblåse? Har også mulighet til å låne høytrykk vasker som tilsetter sand i vannet, er det noen som har erfaring med dette?

 

Det hadde vært fint å slippe å åpne alle blemmene ved å pusse eller pirke med en tynn skrutrekker. Har planlagt sjøsetting i begynnelsen av juni, men har endel jern i ilden så det hadde vært greit å ikke bruke all tiden på båt.

Det må da være mulig å drikke alkohol uten å ha det moro???

 

Ny Flem.jpg

Link to post

Hei,

Var i samme situasjon som deg for et par år siden. Osmose er ikke så veldig skummelt - og har du ikke tid til å gjøre det skikkelig nå ville jeg ventet til neste år - ingen krise. Du bør la det tørke over vinteropplaget og skylle/spyle rikelig med ferskvann den første tiden. Det hjelper ikke å stikke hull og tørke på tre uker. Du må spyle flere ganger de første ukene og sørge for at alle forurensninger er ute av plasten. Hvis ikke vil du risikere at du baker inn rester av glykol som igjen trekker til seg fuktighet. Mulig litt harry men jeg ville gjort følgende denne sesongen. 1. Slip hull på de værste blemmene til det er tørt, 2. fyll hullene med tech 7, 3. få på bunnstoff og kos deg! - til høsten får du bunnen sandblåst slik at alle potensielle problemer kommer opp i dagen - spyler jevnlig de første ukene, pakker inn båten og lar den tørke over vinteren - deretter er det full rulle med sparkling (to komponent - løsemiddelfri!!!) og deretter smøre på 2-komponent (i antall lag anbefalt av produsent)

Link to post

Blir litt usikker. Noen sier at det holder å tørke i 2-3 uker i og med at det er god tørk om dagen, mens andre sier at den bør tørke gjennom vinteren. Båten har stått tørt i hele vinter. De blemmene som jeg har åpnet er ikke fuktige. Selv om jeg spyler båten under mange ganger er det begrenset hvor mye vann som trenger inn i glassfiberen. Står båten og tørker i et par uker i godt vær bør vel det holde. Har fått pris på kalkblåsing av bunnen som var grei. De kommer på plass for å gjøre dette, så jeg vurdere å ta hele jobben nå mens jeg først er i gang så er jeg ferdig med det.

Det må da være mulig å drikke alkohol uten å ha det moro???

 

Ny Flem.jpg

Link to post
Selv om jeg spyler båten under mange ganger er det begrenset hvor mye vann som trenger inn i glassfiberen.

 

Er båten ellers hel kan du ligge under der og spyle hele sommeren uten at det trenger inn vann.

Når en leser hva som skrives skulle man tro det fosser inn store mengder vann øyeblikkelig dersom det ikke ligger 10-15 lag med epoksi under båten. Det gjør det selvsagt ikke. Det som skjer er osmose, molekylvandring. Vannmolekylene går mot stedet med lavest trykk. Kun vann, salt og annet blir igjen. Når båten står på land, går det motsatt vei. Så kan du tenke deg til hva som skjer om ikke skroget får puste.

Skulle all denne epoksien hjelpe, så måtte hele båten behandles. Osmosen går ikke nødvendigvis vinkelrett på skroget.

 

Folk må jo få gjøre som de selv vil og bruke titusener på alt mulig slags to-komp greier, men jeg har aldri brukt noe annet enn et strøk klorkautsjukprimer som heft og et lag bunnstoff på mine båter.

Har aldri hatt mareritt om plastpest.

Redigert av Mulligan (see edit history)
Link to post

Enig med mulligan.

Men at mange ønsker å forebygge problemer pga travle støpeprosesser, kan eg forstå.

For osmose skyldest dårlig produksjon og intet annet. Fortsatt støping med påbegynt herding feks.

Støpt glassfiber er tett i seg sjølv.

Det finnest tusenvis av eksempel, feks på gamle askeladdenbåter uten en kvadrat-tomme med heil top/gel coat under, dradt opp i fjæresteiner i årevis. Og overvintra under vann. Vanntanker. septiktanker. kloakkanlegg på land....

Menst feks ein baltic på knappe 20 år må nesten støpes opp igjenn utvendig med 6 lag to komp.......

 

Skulle annet være tilfelle ville båtmarkedet tvunget fram "landhefte" på lik linje med servicehefte. Der man kunne få autoriserte tørkere til å dukumentere at båten har hatt sine 6mnd på land kvart år, og vil derfor kunne brukes i nokre år til sjølv etter fylte 20 år.

 

Sterke ord? eg er bare budbringer.... :smiley:

Yanmar 6LYA-STP 340hk

Link to post

Har fått pris 4500.- for kalkblåsing av båten. Da kommer han på plass der båten står. Han kan allerede på fredag, så det ser ut som om jeg går for dette. Da kan jeg få åpnet alle blemmer i løpet av helgen allerede. Skal kjøpe "surv" til vinkelsliperen. Etter noen dager med spyling kan båten stå og tørke et par uker før jeg sparkler. Er redd for at sandblåsing blir noe røft. Da blir vel så og si all gelcoat borte under vannlinjen? Han som skal kalkblåse båten virket som hadde god greie på dette med plastpest. Han forklarte nøye hele prosessen hvordan osmose oppstod. Han mente det ikke var noe problem å kalkblåse nå og vanne ut sårene nøye og deretter tørke et par uker for så og sparkle opp.

Det må da være mulig å drikke alkohol uten å ha det moro???

 

Ny Flem.jpg

Link to post

Les denne før du jobber videre med planlegging. Dette er klippet fra eit båtstøpefirma som driver med plastreparasjon.

Gir ikkje noko svar, men litt å tenke på.

Og det slår i hjel min påstand om at støpt glassfiber er tett i seg sjølv, og at det utelukkende er støpejobben som forårsaker..... :blush:

 

 

 

HVA ER ”PLASTPEST”?:

Det man populært kaller for ”plastpest” eller ”osmose”, er i hovedsak en kjemisk

prosess som kalles hydrolyse. Det vil si at polyesteren spaltes opp av hydrogenet

i vannmolekylene. Man får en såkalt depolymerisering og polyesteren spaltes

opp i blandt annet ester og glycol. Gelcoat og polyester er ikke vanntett, og

trekker vann fra første dag, ikke som bundet vann, men som hydrogen og

oksygenmolekyler som vandrer mellom polyestermolekylene

Hvis båten ligger på sjøen året rundt, har den opptatt maksimal fuktighet(1-

1,5%) etter 10-15 år, og hvor fort laminatet trekker vann, er kun i mindre grad

avhengig av om kvaliteten i støpen er god eller ikke. Gelcoat eller ikke gelcoat

spiller heller ikke noen rolle, og det er ting som tyder på at de såkalte epoksy

”fuktsperrene”, bare bremser vanninntregningen med noen få år, alt avhengig av

kvaliteten på epoksyen og kvalitetssikringen ved påføringen.

Laminatets kvalitet gir derimot utslag på det videre hendelsesforløpet.

Nedbrytingens/hydrolysens tempo og omfang, er avhengig av hvilke råvarer

som er brukt, hvor god kvalitetssikring man har hatt under byggeprosessen,

eller om polyesteren er etterherdet ved høyere temperatur enn romtemperatur.

I tillegg kan det være andre forurensende elementer i laminatet, for

eksempel bindemiddelet i glassfiberen, som også virker inn på prosessen.

Vanntemperaturen må være minimum 12 grader celsius for at hydrolysen skal

starte, og ved 20 grader celsius akselererer prosessen kraftig.

Hendelsesforløpet påvirkes således av om vanntemperaturen er høy eller lav, om

båten ligger på sjøen året rundt, og også om det er fersk eller saltvann der den

ligger

Som en tommelfingerregel kan vi si at når båten er mettet med vann, er

den allerede 30% ”mykere”enn da den var ny, og så er det graden av hydrolyse

som avgjør hvor mye ekstra den svekkes. De fleste båter er bygget med en god

sikkerhetsmargin som fint tåler 30%, men ”lettbygde” hurtiggående båter og

flatbunnede. havseilere er mere utsatt enn snekker og turseilere med mer

moderat fasong og fart.

Nesten alle lystbåter vi har i Norge i dag, er bygget med Orthopolyester

på grunn av sin lave pris, men det er også orthopolyester som er desidert mest

utsatt for hydrolyse.

Nesten alle 20 år gamle båter som har tilbrakt mye tid på sjøen, bygget i

orthopolyester, har hydrolyse i en eller annen grad.

Prosessen pågår i det skjulte over mange år, og kan ofte begynne i det små

allerede noen få år etter at båten er sjøsatt for første gang.

Det er først i siste stadiet før blærene slår ut, at vi snakker om ”osmose” i

ordets virkelige betydning. Da er nemlig konsentrasjonen av kjemikalier med

molekyler som er så store at de ikke kan vaskes ut, blitt så stor, at vannmolekyler

diffunderer inn for å utligne forskjellen i surhet (Ph). Prosessen akselererer og et

osmotisk trykk oppstår og danner blærer. Hvis båten har en forholdsvis åpen og

porøs gelcoat, trenger den ikke få blærer i det hele tatt, selv om båten er full av

”plastpest”.

I hvilken grad ”plastpest” har noen betydning for en båt, må vurderes i hvert

enkelt tilfelle. Prosessen utvikler seg forholdsvis langsomt, så det er sjelden

behov for noen akutt behandling når man først oppdager det. I mange tilfeller er

dessuten angrepet klart kraftigst i det ytterste glassfiberlaget mot gelcoaten, og

hovedlaminatet vil gjerne være mykere på grunn av vannabsorbsjon, men ikke

nødvendigvis hydrolysert.

Et annet viktig moment, er at de metodene man har for å ”utbedre” plastpest

i dag, er både dyre og usikre. Pr. i dag finnes det ingen ”hokus pokus” metoder

for behandling mot plastpest som i tilfredsstillende grad kan garantere mot

”tilbakefall” av de alvorlige tilfellene hvis båten ligger på sjøen hele året. Hvert

tilfelle må vurderes for seg før evt. behandling.

Hvis man ikke oppdager betydelig strukturelle svakheter som følge av

”plastpesten”, anbefaler jeg ofte at man venter et års tid, tar en totalvurdering,

og prioriterer deretter. I de tifellene der svekkelsen ikke har noen avgjørende

strukturell betydning, kan det i mange tilfeller være like greit å ikke gjøre noe

som helst, da prosessen ofte bremser opp av seg selv når det ikke er flere ”åpne

molekyler” å spalte, og alle ”kjemikaliene” er uttynnet av vann og vasket ut.

En såkalt ”forebyggende” behandling av en eldre båt som man tror ikke har

plastpest (men som har det allikevel), vil i de fleste tilfeller føre til en forverring

av symptomene (blærene), da laminatet ikke lenger får ventilere. Dette gjelder

spesiellt for båter som har lagt og ligger på vannet hele året.

 

Etter sandblåsing/høvling....

 

Hva gjør man med alle kratere , defekter i laminatet dårlig , glassfiber o.l.?

• Her er det mange teorier, og det er så omfattende at det egentlig må dekkes av

et eget kapittel hvis man skal gi full oversikt. Det krever lang erfaring å "lese"

et laminat og i tillegg skal man ha god kjennskap til og forståelse for båtens

konstruksjon, for å ta de rette avgjørelsene. Dette vel å merke hvis båten er

kraftig angrepet eller det dukker opp gamle, dårlig utførte reparasjoner.

• De blir å behandle enten som lokale overflatereparasjoner, eller som større

strukturelle reparasjoner, med alt det innebærer. Hvis nytt laminat skal

påføre må dette gjøres fagmessig og med. strukturell forståelse. Det må kun

brukes vinylester eller epoksy til å laminere med.

Hvordan får man vekk evt. kjemikalierester ?

• Det enkleste og beste er å spyle/høytrykksspyler båten i med jevne

mellomrom i en eller to uker med lunkent eller kaldt vann. Dette har også

vist seg å trekke ut kjemikaliene som ligger i laminatet etter hydrolysen, og

er absolutt å anbefale. Spesiellt viktig er dette for å fjerne glycol, som er et av

kjemikaliene som dannes av hydrolysen. Glycol binder vannet til seg. Får man

ikke vekk glycolen vil laminatet aldri bli tørt.

• I de senere årene har man også utviklet metoder for å varme opp laminatet og

trekke ut fukt og kjemikalier med vakuum, den såkalte ”Hot Vac” metoden..

Dette kan virke som en ganske effektiv metode, men er også forholdsvis dyr.

Det gjenstår å se etter noen års erfaring hvor effektivt det virkelig er til å få.

bukt med problemet.

Hvor tørt skal laminatet være før behandling og hvordan tørker man ?

• Tørt laminat bør ha maksimum 0,5% relativ fuktighet, helst mindre ( vått

er ca. 2 % ). Det finnes flere forskjellige fuktighetsmålere på markedet, og

det er viktig at du bruker en som er egnet. Begynn med å måle fuktigheten

i bunnlaminatet. Så fører du måleren oppover og over vannlinjen, da

detter målingen ned på tørt utslag. Gjør den ikke det, så har båteieren

et annet problem, sansynligvis vann i sandwichen i skrogsiden. Ta noen

kontrollmålinger forskjellige plasser over vannlinjen og få en referanse så du

vet hva en tørr måling er.

• Når båten viser samme måling under vannlinjen, er båten tørr. Vær klar over

at målerne kan oppføre seg litt underlig og man må ikke stole blindt på den.

Bruken krever litt trening.

• Uttørking foregår oftest utendørs under presenning. Da er det viktig at. man

har en dyp presenning som går nesten ned til bakken og med god lufting i

begge ender. Unngå at båten står på en fuktig , mørk plass der vann samles

under båten. Normalt tas båten opp og "skrelles" om høsten. Min erfaring

med de. vintrene vi har hatt de siste årene, er at under halvparten av båtene

er. tørre nok neste vår. Skal de bli tørre nok, må de enten stå tørt innendørs

i romtemperatur. i et par måneder, eller de må få annen form for kunstig

uttørking. Slik som infrarødt lys eller en form for "avfukter". Da går det enda

raskere. Det er viktig å ikke love kunden en tørr båt til våren, hvis man ikke

vet. man har utstyr og kapasitet til å "fikse" det.. Hvis man bruker infrarøde

varmelamper må man passe på å ikke varme opp laminatet til over 65-70º

C, for over den temperaturen brytes polyesteren ned. Måling av fuktighet

med en egnet fuktighetsmåler bør helst gjøres direkte mot laminatet etter at

bunnstoff og helst også gelcoat er fjernet. Bare fuktighetsmåling i seg selv er

ikke nok til å si om en båt har plastpest eller ikke. Det må sees i sammenheng

med en visuell inspeksjon og det er mange potensielle feilkilder ved

fuktighetsmåling.

• Skal det gjøres ute, så er det bedre å la båten stå og tørke til kanskje ut i maijuni

, og så gjøre jobben.

• Det er også veldig viktig for kvaliteten på jobben , å ha god temperatur

under arbeidet, helst 15 - 20 grader .

• Da er det bare to problemer som gjenstår: Det ene er å forklare kunden. at

han i verste fall går glipp av en sesong. Det andre er, hvis du må gjøre jobben

på våren eller sommeren på grunn av temperaturen, så har du. sannsynligvis

allerede fullt opp å gjøre med alle sesongjobbene.

Redigert av Sæbø (see edit history)

Yanmar 6LYA-STP 340hk

Link to post

Først må jeg bare si jeg føler med deg,dette er ikke noe morro men heller ikke verdens undergang.Syntes også det var noe stiv pris på kalkblåsinga,men det varierer vel fra by til by.Flere båter blei sandblåst i havna her i fjor av et Tønsberg firma, 30 foter kosta ca 3.500-.Da blei båtane sandblåst ,slik at dem var klare for sparkling og males opp med praimer/bunnstoff.

Dette er tydlig et større problem nå ,enn bare for noen år siden.Hører om dette til stadighet ,noe som er litt skremmende .Jeg lurer på om dagens praimer/bunnstoff er så miljøvennlige nå ,at dem ikke gjør jobben.For det er jo litt rart det ikke var så mye før,eller er dette bare noe vi trur.

Forige båten min ,en Årø 30 hadde jeg på land for 2 år siden.Den så helt fin ut,og jeg praima å stoffa den å ut igjen.Nå fikk jeg høre av kjøper at den er full av pest ,noe som da har kommet synlig på under 2 år.Den har foresten stått på land om vinteren ,utenom dem 2 åra jeg hadde den da lå den ute hele tiden.Lykke til med jobben ,tenker du klarer dett fint jeg og båten blir like fin igjen.

 

Tine IV

Medlem i Solviken båtforening , Redningsselskapet og KNBF
Vi sees på sjøen og lytter på K-77

Link to post
I de tifellene der svekkelsen ikke har noen avgjørende

strukturell betydning, kan det i mange tilfeller være like greit å ikke gjøre noe

som helst, da prosessen ofte bremser opp av seg selv når det ikke er flere ”åpne

molekyler” å spalte, og alle ”kjemikaliene” er uttynnet av vann og vasket ut.

En såkalt ”forebyggende” behandling av en eldre båt som man tror ikke har

plastpest (men som har det allikevel), vil i de fleste tilfeller føre til en forverring

av symptomene (blærene), da laminatet ikke lenger får ventilere. Dette gjelder

spesiellt for båter som har lagt og ligger på vannet hele året.[/color]

 

 

Forige båten min ,en Årø 30 hadde jeg på land for 2 år siden.Den så helt fin ut,og jeg praima å stoffa den å ut igjen.Nå fikk jeg høre av kjøper at den er full av pest ,noe som da har kommet synlig på under 2 år.Den har foresten stått på land om vinteren

 

Ja eg ville tatt det heilt med ro og gitt pokker nå :smiley:

Slik det ser ut, så er spyling og tørke av så stor betydning, at det ikkje finnest noko snarvei. To uker med jevnlig høtrykkspyling, og så helst mange mnd tørke i romtemperatur....

 

Tut og kjør og god sommer på sjøen ! :smiley:

Yanmar 6LYA-STP 340hk

Link to post
Jeg lurer på om dagens praimer/bunnstoff er så miljøvennlige nå ,at dem ikke gjør jobben.

 

Omvendt Tine IV. De gjør jobben altfor godt. Skroget får ikke puste og osmosen får ikke gå sin naturlige gang når båten står på land.

At noen sandblåser under er nesten hårreisende. Alt av gelcoat blir jo knust.

Redigert av Mulligan (see edit history)
Link to post
Omvendt Tine IV. De gjør jobben altfor godt. Skroget får ikke puste og osmosen får ikke gå sin naturlige gang når båten står på land.

At noen sandblåser under er nesten hårreisende. Alt av gelcoat blir jo knust.

 

Dette er tøys Mulligan og det vet du! - Jeg forventer også at du vet såpass at sandblåsing på ingen måte ødelegger gelcoat hvis de som gjør det har kompetanse. Dette handler kun om riktig valg av type sand og kompetanse! - Resultat av sandblåsing er mye bedre!

Redigert av dante (see edit history)
Link to post

Båten vil bli kalkblåst i dag. Skal åpne alle blemmer som ikke har blitt åpnet etter kalkblåsingen i helgen. Har sjekket med flere som skal ha greie på dette og noen sier at båten skal tørke i flere måneder og noen sier at det holder med et par uker. . De sier at alle plastbåter trekker vann i løpet av den tiden de ligger på vannet. Båten er jo ikke primet innvendig og det er jo som regel alltid litt vann i kjølen av en båt etter kondens etc. og dette trekker også inn i glassfiberen. Det viktigste er å få skylt skikkelig. Velger å skylle båten godt over flere dager og deretter stå og tørke noen uker. Regner med å ha båten på vannet midten av juni.

Det må da være mulig å drikke alkohol uten å ha det moro???

 

Ny Flem.jpg

Link to post

Vask er det viktigeste. Får du ikkje vekk glycol som har danna seg så vil skroget ikkje kunne bli tørt.

Ta fukttest etter nokre uker da. Om ikkje du har tilgang til måler, så kan du tape på en plast på utsiden på eit stykke, ca 30x30 cm. Så går du inni båten å varmer opp skroget litt slik at evt fukt vil da lage dugg på plasten om det er fukt.

Gjer du likt på fleire steder, så får du ein pekepinne på om skroget er likt tørt/fuktig :smiley:

Yanmar 6LYA-STP 340hk

Link to post
sandblåsing på ingen måte ødelegger gelcoat hvis de som gjør det har kompetanse

Mulig det. Men skal du blåse med tilstrekkelig trykk til å åpne blærene, så må nødvendigvis gelcoaten der knuses. Og da blir også gelcoaten rundt knust.

 

 

De sier at alle plastbåter trekker vann i løpet av den tiden de ligger på vannet

Tøys.

Jeg skal gå med på at båter bygget i ortopolyester muligens under gitte forhold kan ta opp litt vann.

Og er båten malt med 10-12 lag epoksiprimer under, så blir vannet der og lager annen krangel.

Men båter bygget av isopolyester eller vinylester er for alle praktiske forhold potte tette.

Båtbyggere som Bavaria, Beneteau og andre bruker denne noe dyrere polyesteren i et sjikt under båten for å hindre osmose.

Båter bygget i epoksi er potte tette.

Link to post

Da er båten kalkblåst. Resultatet ble veldig bra. Har åpnet endel blemmer men ingen av disse inneholder væske, de er helt tørre. Det lukter heller ingenting av de etter at jeg har åpnet disse. Det lukter ikke salmiakk, bare vanlig plast. Har spylt båten og det lukter fortsatt ingenting, hva kan det da være? Lar båten nå stå og tørke og vil deretter begynne å sparkle opp igjen etterhvert. Jeg må bruke sparkelmasse som ikke er for tykk sånn at jeg får fyllt alle hakk uten at det blir luftlommer, er det noen som har forslag til hva slags sparkel jeg bør bruke?

 

Her er et bilde av resultatet. (Har akkurat spylt båten)

03052010066.jpg

Det må da være mulig å drikke alkohol uten å ha det moro???

 

Ny Flem.jpg

Link to post

klippet fra harddisken, kanskje det er nokre tips her

 

3. OVERFLATEREPARASJONER:

Definisjonen på en "overflateskade", er at den ikke har noen strukturell

betydning. Den er ikke med på å holde båten sammen. Jeg vil i dette kapittelet i

hovedtrekk komme inn på to forskjellige metoder å reparere en "overflateskade" på:

1. I båtproduksjon har det lett for å oppstå kosmetiske småfeil og skader. Disse

kan komme som følge av skader i formen, dårlig formpreparering, feil

påføring av gelcoat, feil i laminering og utrulling, lagrings-produksjons eller

håndteringsfeil av råvarene, for tidlig eller uforsiktig avforming, eller rett

og slett uforsiktig håndtering av de ferdige produktene. Her er polyesteren

fortsatt ganske fersk, og man får god kjemisk binding til polyesterprodukter.

Av flere årsaker er det ikke fornuftig å blande "andre produkter" inn i

produksjonslinjen.

2. Etter en tid vil polyesteren herde ut , og den vil ikke lenger ha muligheter

til å binde seg kjemisk med ny polyester, limflaten vil ikke bli fullgod. Et

alternativ er da å bruke epoksy i den utfyllende delen , for å sikre en varig

reparasjon. Epoksyen krymper også minimalt ved herding og tåler mer strekk

før den sprekker/ryker.

-Ved vurdering av skaden , bør følgende inngå i skadeanalysen:

• Hvor stort er omfanget, er skaden også strukturell?

• Hvor lang tid har jeg til rådighet?

• Hvilke arbeidsforhold må jeg ta hensyn til?

• Valg av verktøy og utstyr .

•- På grunnlag av disse kriteriene lager man en fremdriftsplan. Setter man den

opp på papiret på forhånd og setter opp hvor lang tid hver ting tar (og legger

til 10-20%), så har man et lite anslag på tidsforbruket:

-Preparering: -

• Rengjøring / avfetting av skadestedet. Spesielt viktig på former!

• Maskering, avgrensing.

• Sliping/grov eller fin/maskin eller hånd."Knekke" kanter, åpne luftblærer

• Rengjøring/støvsuging/evt.lett blåsing med ren luft/evt.avfetting.

• Avfetting har kun en hensikt hvis man har grunn til å tro at det er rester av

fett, slippmiddel eller voks , på overflaten.

• Unngå avfetting på porøse flater (åpen glassfiber/porøs sparkel), da dette ofte

kan virke mot sin hensikt, og "innestengte løsemidler kan svekke limflaten.

Uansett, la aceton/styren få tid til å dunste vekk 5-10min.

-Oppbygging av skaden:

• Kosmetiske skader som ikke går inn i glassfiberen repareres direkte med

gelcoat eller gelcoat-sparkel. Slipes mot ytterkanten / maskeringen med

180 korning slipepapir, som gir en grei balanse mellom god heft og lite

etterarbeid .

• 1,5 - 2% herder no.1/Butanox 50 rulles, strykes eller sprøytes, evt.først et strøk

uten voks, vent ca.1/2 time eller til gelcoaten ikke "smitter"på fingeren.

-Deretter ett strøk med ca.3% voks. Hvis det legges på over ca. 0,5mm gelcoat/

topcoat i et strøk , vil man fort få innestengte "styrenbobler", og porer i den

ferdige finishen.

• I utgangspunktet har vi en gelcoat. Skal vi lage topcoat blander vi inn ca.

3% voks. Da vil overflaten herde til en blank flate som ikke "kleber" slik som

gelcoaten. Gelcoatsparkel lager vi ved å tilsette Silica til topcoaten før vi har i

herder. Det er viktig at Silica blandes inn gradvis og grundig , til du får en myk

"pasta" uten klumper. Den må ikke sige og ikke være for tørr. Dette krever

litt trening , men gjort på rette måten kan også gelcoatsparkel vannslipes og

poleres til høyglans .

• I gelcoatsparkel brukes samme type og mengde herder som i gelcoat /

topcoat. Vær spesielt nøye med å ikke få for mye herder i , det er det som er

mest vanlig når man "ruser" oppi herder. Da får man en sprø masse som er

myk i overflaten .

•- For det beste finish resultatet er det en fordel å slipe sparkelen "noen tideler"

under ferdig overflate, og påføre topcoat for endelig finish.

• Evt. dypere støpefeil /luftblærer på "døde" plasser , bruk fibersparkel .

• Prøv å unngå over 2-3mm sparkel og på tynne laminat unngå sparkel over 0,5-

1mm. Tykke lag med gelcoatsparkel vil krympe mye i overflaten og kan ofte

sprekke i overflaten ved slurv i blanding / påføring. Tåler også lite belastning ,

og vil ofte sprekke etter 1 år elle 2 .

• Går skaden dypere inn i glassfiberen , bør polyester og glassfiber brukes.

Avtrappingen må være minimum 1:12, men gjerne opp mot 1:20. Jo tynnere

laminatet er, jo større må avtrappingen være, og ved tynne laminat kan man

gjerne ha opp mot 1:40. Se skisser. Ved støping med polyester er det ikke

fullt så negativt å vaske med aceton , for det er tross alt løsemidler også i

polyesteren .Arbeidstemperatur er 15 - 20 grader minimum. Ideelt 18 - 23

grader .

• Unngå å støpe opp for tykke laminat i en engang, da polyesterlaminatet

har behov for å lufte ut overskudd av styren. For tykke laminat kan også gi

uønsket varmgang.

 

• Ved bruk av epoksy har man "raske" herdere som kan brukes forsvarlig ned

til ca 5 grader. Laminerer man opp over 5mm og opp mot 10mm av gangen

ved romtemperatur og "rask" herder , skal man være obs. på "koking". - Da

bør man gå over til "langsom" herder og man kan støpe ganske tykt så lenge

det er på en liggende flate ( sig ! ). -For rask og kontrollert herding, bruk

evt. varmelampe / IR-lys og kontroller evt. herdingen med en overflate

temperatur-måler .

• Vent med å tilføre varme på over ca. 25 grader celsius , til epoksyen har

"satt" seg. Det vil si at den er over toppen av sin egenutviklede varme ( Peak

eksotherm ), og har begynt å kjøle seg ned. Epoksyen vil ikke renne vekk/sige ,

noe den kan gjøre hvis du tilfører for mye varme for tidlig. -

• Ved bruk av gelcoat på epoksy er det viktig at epoksyen er godt

gjennomherdet , og det vil vanligvis si et døgn ved romtemperatur, eller

raskere med mer varme. 45 - 50 grader er helt greit , men unngå å komme

over 60 grader , da både ortho-polyester og vanlig epoksy, svekkes ved 65 - 70

grader.

-Finish:

Diskusjonen om lakkering eller bruk av gelcoat tar jeg ikke her. Lakkering er et

fag i seg selv og bør læres separat.

Personlig har jeg brukt kost og fordriver på gelcoatskader når skadene har

vært under 1kvm. Da er det lettere å unngå porer , og man slipper alt "styret"

med sprøyting .

Sprøyting av gelcoat er greit , men krever litt trening og jevnlig bruk. Det er

også lett å få porer hvis man sprøyter for tykt i en engang. Prøv f.eks. to ganger

a 0,25 - 0,4mm, totalt 0,5 -0,8mm. Jotun/Reichold anbefaler å tynne en standard

sprøytegelcoat med 5-15% aceton og 3% voksoppløsning (Norpol 9872). Etter

min mening bør man ligge nærmere 5% enn 15%, da aceton øker faren for porer i

gelcoaten. Hvis man starter med en strykegelcoat må man tilsette ca.10% styren i

tillegg.

Prøv å få tak i original gelcoat ( ikke topcoat ). Men selv da er det ofte store

fargeforskjeller enten p.g.a. alder og oksydering eller forskjell i "Batch-nummer". I de

fleste tilfeller må man blande til fargen selv ved hjelp av forskjellige farger av gelcoat og

de pigmentene man har tilgjengelig ( Ikke så mange her i Norge ). Tilgangen på gelcoat

og, pigmenter er generelt for dårlig.

• Etter siste strøket bør man unngå å begynne nedsliping med grovere enn 240

korning. Da går det litt langsommere med en gang , men du unngår å slite

med grove striper i ytterkantene av reparasjonen på slutten .

• Det kan brukes både tørrsliping og våtsliping, maskin eller hånd. Dette har

litt med adkomst å gjøre og størrelsen på reparasjonen. Ved bruk av de finere

papirene, vil jeg anbefale våtsliping. Etter litt trening vil ofte hver enkelt

legge seg til sine egne teknikker og bruk av materialer .

• Gå gradvis oppover til finere papir, f.eks til 400, 600, 800, o.s.v. På jevne flater

bruk pussekloss. Denne må ofte spesiallages for å passe størrelsen på skaden.

Kan med fordel lages av et stykke PVC kjernemateriale (Divinycell 60-80) ,

som gir en kloss med passelig myk/hard overflate.

• På gelcoat kan du gå rett fra 600-800 til rubbing 50, 100 og evt.150.

• Hvis det er vanskelig å komme til med maskin, kan det være en fordel å slipe

videre med 1000, 12-1500 og evt. 2000. Da er det lettere å rubbe for hånd til

ønsket finish.

• Epoksy har en mykere og seigere overflate enn polyester, og egner seg ikke

bra til høyglanspolering. -Kan med fordel brukes til formreparasjoner,

men fortrinnsvis der høyglans ikke er krevet , ellers må den dekkes med

formgelcoat. -Epoksy må forøvrig alltid dekkes med lakk , maling , eller

gelcoat ved utvendig bruk

Yanmar 6LYA-STP 340hk

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...