er det mulig å se plastpest gjennom bunnstoffet?

[beauty of aqua]

som emnetittelen sier.

Lurer på dette i forb. med kjøp av scand atlantic 84/85 mod.ca ett år siden den er bunnsmørt

[OnkelDonald]

Bunstoff er ikke vanntett så ja. Beskyttelse mot plastpest ligger i primer under bunnstoffet

["Mathilde"]

Det kan du nok, se etter små bobler. Stikk hull på dem og lukt (lukter det eddik så er det mest sannsynlig plastpest).

 

Nå er det ingen garanti for at det ikke er plastpest om boblene ikke finnes. Men hvor vanlig er dette fenomenet egentlig tror du?? Kjenner du mange som har hatt plastpest?

[ibizafan]

ja som blærer i bunstoffet.

[beauty of aqua]

nei jeg kjenner ingen som har hatt plastpest,men så er det jo heller ikke så mange jeg kjenner.

 

har hørt at byggekvaliteten har mye og si...scand skal vel være gode greier

[OnkelDonald]

Plastpest er noe jeg bare har lest om på båtplassen. Jeg har aldri sett plastpest live, og aldri kjent noen som har hatt det. Jeg kjenner mange med båt...

[Mulligan]

Jeg har sett en del plastpest.

Pussig nok aldri utenfor områder med epoksiprimer.

Ei heller på mindre båter som kun er stoffet.

 

Har det utviklet seg langt nok, så synes det gjennom bunnstoffet. Er blærene kun noen hudredels millimeter synes de selvsagt ikke.

[Sjeldenutpå]

Fuktighetsmåling kan avsløre endel, men er ikkje noko fasit. Og ikkje kven som helst har målere til det.

Evt banke forsiktig med hammer og hør at det er fast fisk.

 

Så svaret er nei.... og ja. Du kan ikkje sjå plastpest igjennom bunnstoffet de første åra.

 

Men det er nok meir vanlig en folk trur. Og mindre farlig en folk trur.

Vanligste feil ved mistanke, er å rense båten under, og så smøre på masse to komp epoksy. Da tetter du skroget heilt.

All pusting i skroget opphører, og pesten ekspanderer. Mange gjer dette....

[JanB]

Har sett plastpest, kjenner folk som har hatt det og har hatt det sjølv. Dette er faktisk svært vanleg på eldre båtar, også frå produsentar som er kjent for høg kvalitet. Samstundes er problemet med plastpest i dei fleste tilfella betydeleg mindre enn kva ein del epoxy- og malingsprodusentar (og antipest-verkstader) likar å gje inntrykk av. Det farlegaste er om plastpesten (blærene) set seg ved skroggjennomføringar slik at det kan oppstå lekkasjar. Men eg har aldri høyrt om båtar som har gått ned på grunn av plastpest.

 

Pesten er altså synleg som blærer med eddikluktande væske. Dei kan vera små som knappenålshovud eller større som ein femkrone. Men dei er berre synlege dei første dagane etter at båten er tatt på land. Etter ei tid utliknar trykket seg og blærene går tilbake. Om det er store blærer, kan ein i ettertid kjenna desse ved at laminatet gir etter når ein trykker på.

 

Behandlinga er i dei fleste tilfella å opna blærene, skylla skikkeleg ut og så la det tørka over lengre tid. Deretter fyller ein igjen med epoxy, pussar og legg nokre strøk epoxyprimer over. Og nytt botnstoff utanpå der igjen. I tilfelle der store område er angripne er kalk- eller sandblåsing eit alternativ, for å få opna blærene.

Redigert 28.April.2010 av JanB (see edit history)

[hifo]

Jeg har sett en del plastpest.

Pussig nok aldri utenfor områder med epoksiprimer.

 

 

Deretter fyller ein igjen med epoxy, pussar og legg nokre strøk epoxyprimer over. Og nytt botnstoff utanpå der igjen. I tilfelle der store område er angripne er kalk- eller sandblåsing eit alternativ, for å få opna blærene.

 

Hva er riktig? Delte meninger om dette. er det noen som har fasitsvaret, eller i det minste føler seg sikre?

[JanB]

Hva er riktig? Delte meninger om dette.

 

Kva er det delte meiningar om, hifo? Eg visste ikkje at dette var kontroversielt...?

 

Skal ikkje påstå eg har fasit, men det eg beskreiv er det eg sjølv har gjort og fått råd om. Så langt eg veit har det vore vellukka. Det er vel og merke nokre år sidan eg selde den aktuelle båten.

[Sjeldenutpå]

Det er sant.... skrog får sjelden(aldri) tørke lenge nok. Epoxiprimer er også svært sensitiv for temperatursvingninger under arbeid. Så folk lager ofte problemet større en det er ved å kapsle inn fukt i ny primer ved å prime til sola går ned. Derfor Uttaler Mulligan seg slik.

 

Sandblås, og så spyl daglig med inntil 50 graders vann i tre uker for å vaske ut al glycol som binder vann til seg. Og så innendørs i 20 grader i 3-4 mnd, gjærne med hjelp av infravarmere som varmer skroget opp til 50 grader i nokre dager. Og så fikse opp med epoxyprodukter.

Sikker ? Ja

[JanB]

Mogleg er treig, men eg forstår forsatt ikkje kva som er problemet. Eg skreiv at det må tørka over lang tid og eg skreiv at det må brukast epoxy og epoxyprimer. At folk ikkje brukar slike produkt i samband med duggfall, reknar eg som sjølvsagt.

 

Og ja, Sæbø, med den omfattande prosedyren du omtalar kan du nok vera heilt sikker. Men om det er nødvendig å spyla i tre veker, 50 grader på vatnet og tørka med infravarmar, det er eg meir usikker på. Sjølv om verkstadane som tener store pengar på plastpest-renovering sikkert vil hevda det motsette.

[Sjeldenutpå]

neida ikkje slik meint ! ...men kva er lang tid, og kors forhold er gode nok? Der misser folk, og det er dette eg forsøker å advare mot, fordi vondt blir verre. Eg kjenner ein som smurte epoxy etter 3dager på land....

Vasking har eg sett bli anbefalt som kald høytrykkspyling daglig i to uker også.

Derfor kan eg svare at eg er sikker, når vi tar litt i.

 

Egen fuktmåler for båtskrog ville vert eit must om eg fikk slik angrep på egen båt, då kan en måle om båten er tørr nok

 

Usikker verksteda og ja, då de ikkje gir garanti uten tilsvarende prosedyre som nevnt over.....

Men bevares, var det en wiking eller summer til 300 lapper, så hadde eg ikkje tatt det så hytt. Verre er det om det skulle fikses på en 40 fot+ feks båt til 2mill. Då hadde eg aldri vurdert noko enkel løsning uten varmt lokale.

 

Det skal sågar være bevist at om man driter i påvist pest, så stabiliserer det seg etter nokre år. Sjøvannet er med å vaske ut glycolrester i skroget.(og så fikser man...) Disse samlingene som oppstår i hulrom pga osmose, ligger sjelden dypt i skroget, og er derfor ikkje som farlig å rekne for skroget(oftest). Og båten har det bedre med slik løsning en ved feilslått uttørking og forsegling. Dette forstår vel alle?

Større problemer dukker opp heldigvis sjelden. Der feil i produksjon gjer at laminatet har tett av feil, og kanskje dårlig fuktet laminat i større parti, slik at bunnen får myke parti og må gjenomgå større reparasjoner.

Redigert 29.April.2010 av Sæbø (see edit history)

[volfro]

Hva er riktig? Delte meninger om dette. er det noen som har fasitsvaret, eller i det minste føler seg sikre?

Nei, har intet fasitsvar og er heller ikke sikker, men her er hva eg gjorde på en 25 år gammel norskbygget seilbåt.

Først kanskje på tide med ett bilde så vi ser hvordan det kan sjå ut.

Denne båten viser tydelig at dårleg rilling (fjerning av luft under støping) er en sannsynlig årsak. BB side fra mast og fram hadde

ingen blærer, Ellers på hele båten ca. 300 stk. Man har størst mulighet å sjå blærene rett etter at båten er tatt på land. På min båt

var det muligt å se en del utenpå bunnstoffet visst man studerte nøye. Tar man derimot en skarp skrape og drar over så vil man se

at man får en liten kvit flekk med gelcoat. Stikker man så med en skarp gjenstand vil den sprekke forholdsvis lett og væske vil som

regel komme ut.

 

 

Og så litt nærmere.

 

 

Hva gjør man så? Får panikk?

Der eg stod på land har dei bygget og reparert plastbåter i 40 år. Han spøker med at glassfiber har en levetid på 1000 år, og visst

osmosen skulle minke dette med 100 år så har man jo båt i 900 år og det skulle holde for de fleste. Eg er vel enig i at dette med osmose (plastpest) er sterkt overdrevet, men det er klart at det gir utslag på salgsprisen av båten samme hva man mener om dette emnet.

 

Uansett så starta eg med å borre ut alle punktene til eg kom til ok glassfiber (1-3mm dypt sånn ca.) Spylte godt med høgtrykkspyler.

Var knallheldig med været og hadde god tørk + eg brukte varmepistol innimellom (ikke for nær) for å hjelpe til med tørken.

Båten stod i 3 uker og tørket. Vaska så godt med et stoff eg ikke husker navnet på (styrene??). La så på ett spesiallim som bla. er brukt til å lime vindmøllevinger med. (husker ikke navnet men betegnelsen er 184 eller 185, sikkert noen som på BP som vet)

Det er ekstremt godt og hefter på det meste, og kan fks. brukes til reprasjoner uten å bruke glassfibermatter.

Så ett par tre lag med toppcoat og til slutt primer/bunnstoff. Brukte kun vanlig primer.

 

Slik såg det ut etter toppcoaten kom på.

 

 

Før sjøsetting vel 3 uker etter opptak.

 

 

Kanskje ikke så high tec, men eg hadde båten ett par år og snakka med ny eiger et par år etter dette og fremdeles såg det fint ut.

 

Eller for å si det på en annen måte, den vil vel sikkert flyte i 100 år for glassfiberen sin del.

 

 

Ellers såg eg en Nordship 28 som var mye værre angrepet, denne ble slipt helt ned og lagt på en ekstra tynn tettvevd glassfibermatte

under vannlinjen. Resultatet såg ihvertfall meget bra ut etter reprasjonen og prisen var vel til å leve med trur eg. Heller ikke noen high tech reprasjon men denne flyt også lenge vil eg tru.

[hifo]

Jeg har endel hull over vannlinjen som er et par mm i diameter . ser rett inn på glassfiberen i de.. Skyldes det gammel pest?

[index]

Det skyldes vel mest sannsynlig dårlig arbeid under støpingen, slik at det har blitt luftlommer under gelcoat. og deretter en ivrig båteier som har kjørt på med høytrykkspyler og dødsforakt og spylt vekk gelcoaten over luftlommene...

[hifo]

takk. egentlig logisk...

[Mulligan]

Skyldes det gammel pest?

 

Misfornøyd kunde med drill?

[volfro]

Siden eg hadde typen på (limet/fyllmassen eg la i hullene i inlegg nr.15) stoffet for hånden i dag

kan eg like gjerne lime inn linken her også.

http://www.reichhold.com/composites-product-detail.aspx?pid=1310&list=all