Rigghavari

[bliss X]

Så en omega 34 med rigghavari igår. Det så for j... ut, og det får en til å fundere på hva som kan være årsaken. Hva er den vanligste årsaken til at slikt skjer  på en solid turbåt?

[eXpence]

En meget vanlig grunn er at innfestninger til vant, enten ved røstjern i dekk eller innfestning i masten, ryker etter "20 år" uten ettersyn , eller at wiren selv sliter. Dette skjer selvsagt når det blåser litt.. Har prøvd det selv - kan enklest beskrives som komplett kaos....

 

Når forstag ryker er det som oftest godbye mast, men man kan være heldig at masten står på forseilet så lenge at man får tatt ned storseilet og satt f.eks. spinnakerfall for reserve forstag... og DERETTER tar ned forseilet.

 

Ryker undervantet knekker gjerne masten eller får en permanent bøy. Faktisk så er det på mange båter "bedre" at overvantet ryker  - da bøyer masten seg i hele lengden, men henger ofte igjen i undervantene og man kan redde situasjonen med et slag...

 

Ellers er det pr.def. katastrofe om man får en ufrivillig jibb på lens med en brøkdelsmast som har lensetakler og rette salinger og det blåser mer enn 15-20 knop ... (Omega'n har ikke dette).

 

 

 

I

[Suzuki]

Tja; hva skal man  si ? Seiling av Hollenderseilasen for å vinne kanskje ?  .

 

Fra spøk til alvor, i mye vind kan ting skje. Og skjer det noe, skjer det ofte mer.

De jeg har snakket med som har opplevd rigghavari, har det vært bagateller som manglende clips, evt clips som ramler ut i løpet av sesongen osv. I de færreste tilfeller har det vært rene materialbrudd..

Når jeg tok ned riggen på Jokeren i fjor, mangla en clips på en riggebolt til øverste vant. Bolten var tredd rett, men den KUNNE ha falt ut. Og faller den ut, f.eks under bidevind med litt trøkk i duken, så går riggen. Nesten garantert...

 

Moralen blir: sjekk clips, bolter og vant jevnlig. Opp i masta med båtmannsstol, titt, glan og vurder.. Spesielt viktig for båter som ikke er på land, men der riggen står oppe fler år i slengen.

 

PS - sånne "hurtig-clips" som ser ut som en deformert nøkkelring, har ikke noe i riggen å gjøre. De er kjekke å tre på, men et løpsk skjøte eller fall, er alt som skal til for å tre de av igjen.. Saksesplinter er tingen. Steinalder-teknologi så absolutt, men nesten idiotsikre..

 

Suzuki

[bjoris]

Det er vel ofte også at splinter osv faler av eller er borte? Jeg fulgte alltid nøye med på dette i min seilbåt, men glemmer ikke en gang vi satt på en god kryss og kikket fremover. Plutselig ser jeg i le at bolten og skiven på overvanet var løsnet. Antakelig var det genoaskjøte som hadde hektet seg fast i spliten og dratt den rundt og ut... (tapen må ha løsnet) og i kraftig kryss så løsner vantene i le og dermed falt bolten ut også og alt var helt løst.

 

Selvsagt bare enormt flaks at jeg så dette før vi skulle slå... Noen ganger har man bare utrolig flaks...

[Blanco]

Jeg har mest erfaring fra brødelsrigg med rette salingshorn og lensetakler.  Ingen manøvere gjøres her uten at alle bekrefter at de er klar til slag/jibb. Utrolig hvilke krefter en slik spinkel krigg tåler hvis den seiles riktig og vedlikeholdes som andre her påpeker.

 

Når det gjelder masthead rigg, har jeg lest at et svakt punkt oppstår ved reving. Da vil kreftene fra skjøte gjennom akterlik få en uheldig plasering ift stag og vant.

[PanPan]

Når det gjelder masthead rigg, har jeg lest at et svakt punkt oppstår ved reving. Da vil kreftene fra skjøte gjennom akterlik få en uheldig plasering ift stag og vant.

??? Kan du forklare dette nærmere???

[Herman]

Bortsett fra rene feil med riggen (manglende splinter o.l.) er bølgene som regel den utløsende årsak til rigghavari. Både fordi det er vanskeligere å unngå en ufrivillig jibb, og fordi rulling og hiving utsetter riggen for krefter fra vinkler den ikke er like godt designet for. På flatt vann tåler en godt vedlikeholdt rigg mye mer enn i bølgeseiling i den samme vinden.

 

Når det gjelder ufrivillig jibb er jeg en ivrig misjonær for å sette preventere på bommen. På min rigg starter den i rekka omtrent ved undervantene, går opp til bommen og ned igjen til rekka før den ledes tilbake til en cleat i cockpit. Det heter seg at man bør montere dette når man lenser i mye vind. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan ha den permanent montert. Vi bruker den alltid på lens og slør. Hvis det er mye bølger bruker vi den på alle kurser. Spesielt i lite vind er den fin for å unngå at masten slår frem og tilbake, selv på kryss. Nå har jeg ikke noe behov for å seile regatta med gamle Kornelia, og stort sett har vi et avslappet forhold til trimming og nistyring for å holde optimal kurs. Hvis man har 8 mann ombord, og seiler for å vinne er det kanskje ikke så viktig, på annet enn lens. Men er det store bølger er det en enkel forsikring mot rigghavari, selv for regattaseilere.

[Herman]

??? Kan du forklare dette nærmere???

En teoretisk forklaring: Akterliket og skjøtet vil til sammen utgjøre en form for akterstag. Så lenge seilet er helt i toppen vil forstaget motstå kreftene fra dette. Et revet storseil går ikke helt opp, og har derfor ingen støtte fra forstaget for å motvirke kreftene.

 

Jeg har sett store båter som ikke hadde akterstag i det hele tatt. Hvordan dette fungerer på slør og lens skjønner jeg ikke, men på kryss kan det kanskje funke. Det var flere båter ved siden av hverandre uten akterstag, så jeg tror ikke det bare var fordi akterstaget tilfeldigvis var tatt ned på en båt. Fikk ikke snakket med eieren, skulle gjerne spurt hvordan dette fungerer i praksis.

[GeirKS]

En teoretisk forklaring: Akterliket og skjøtet vil til sammen utgjøre en form for akterstag. Så lenge seilet er helt i toppen vil forstaget motstå kreftene fra dette. Et revet storseil går ikke helt opp, og har derfor ingen støtte fra forstaget for å motvirke kreftene.

Og når båten detter ned fra en bølgetopp kan man da risikere at mastekurven inverteres, og de høye kompresjonskreftene fra vantene sørger for at alt detter ned.

 

Skikkelige seilbåter har selvsagt babystag/fremre undervant og check-stag/lensetakler for å stabilisere masten i uvær  

 

Et kutterstag vil også hjelpe til å holde i mot storseilet.

 

GeirKS

[PanPan]

En teoretisk forklaring: Akterliket og skjøtet vil til sammen utgjøre en form for akterstag. Så lenge seilet er helt i toppen vil forstaget motstå kreftene fra dette. Et revet storseil går ikke helt opp, og har derfor ingen støtte fra forstaget for å motvirke kreftene.

Nei, dette kan ikke være riktig! Riktignok vil man kunne få et hardere press på akterliket på krysen, et strammere akterlik, om man ikke teiter fall og uthall og dermed flater storseilet og åpner akterliket.

 

Men det er ikke snakk om at et tekstil akterlik kan overføre krefter i en slik grad at en masthead-rigg havarerer. Derimot kjenner jeg tilfeller hvor seilet har spjæret ut mot akterliket.

[Gunga Din]

Når det gjelder masthead rigg, har jeg lest at et svakt punkt oppstår ved reving. Da vil kreftene fra skjøte gjennom akterlik få en uheldig plasering ift stag og vant.

 

men vid revning på mastheadrigg så öker kraften på undervanten !

 

 

vad som oxo ger ökad kraft på vanten förutom bölger er båtens vikt!

en 'langtursutrustad'  familjeseglare bör man överväga om man skall gå opp ett hakk

i vantdimensjon !

 

 

anledning til rigghaveri bland kappseglare er vel att man utnyttjar materialet til max!

så klena dimensjoner som möjligt (för at spara vikt!)  og sen så ansetter man riggen

o krummer master og allt vad man gjör för att vinna fart !

seglar hårt, gippar i hård vind etc, der den försiktiga vender tilbake genom vindögat

osv osv  

[PanPan]

Skikkelige seilbåter har selvsagt babystag/fremre undervant og check-stag/lensetakler for å stabilisere masten i uvær.

Lensetakler kom først inn i bildet for å stabilisere brøkdelsrigger. Disse gikk da til samme høyde på masta som forstaget gjorde. Etterhvert som "regattamaskinene" utnyttet trimbarhheten i tynne aluminiumsmaster, fikk man nye former for lensetakler som støttet opp på flere punkter langs mastehøyden.

 

Jeg har aldri hørt om masthead-riger med lensetakler, så du mener vel at dine betraktninger her gjelder for brøkdelsrigger?

[Gunga Din]

Jeg har aldri hørt om masthead-riger med lensetakler, så du mener vel at dine betraktninger her gjelder for brøkdelsrigger?

 

Jo da, langseglare som vill ha litt extra sikkerhet setter på lensetakler (eller extra

akterstag) som er löstagbare även på mastheadrigg ......just in case

[Suzuki]

Jeg har aldri hørt om masthead-riger med lensetakler, så du mener vel at dine betraktninger her gjelder for brøkdelsrigger?

Det du sier er korrekt PanPan, men jeg tror det er "relativt" vanlig å ettermontere lensetakler / sjekkstag på masteheadriggede båter for å stive masten ytterligere opp ved uvær. Spesielt ved bruk av kutterstag som ikke går helt opp..

 

Suzuki - med mast som står... foreløpig..

[PanPan]

Jo da, langseglare som vill ha litt extra sikkerhet setter på lensetakler (eller extra

akterstag) som er löstagbare även på mastheadrigg ......just in case

OK, men dette er vel for å ha mer å gå på, "mer av det samme" som sikkerhet når man er alene på det store havet. Eller?

[Suzuki]

Jepp; mer av alt. Eller mast som er staget etter teorien: belter ogbukseseler. Og gjerne et sett til med belter / bukseseler..

 

Suzuki

[PanPan]

Det du sier er korrekt PanPan, men jeg tror det er "relativt" vanlig å ettermontere lensetakler / sjekkstag på masteheadriggede båter for å stive masten ytterligere opp ved uvær. Spesielt ved bruk av kutterstag som ikke går helt opp..

 

Suzuki - med mast som står... foreløpig..

Alt er relativt, heter det visst!! :lol: Ja, ja - nå har man jo etterhvert gått ned med tversnittet av masteprofilene, så det blir vel uvilkårlig mere "pianotråd" å se høyt til værs! :lol:

 

Selv har jeg et demonterbart kutterstag som løper parallelt med forstaget en 15 - 20 cm innenfor. Dette er festet relativt nær mastetoppen slik at avstivning med noe akterover ikke behøves.

 

Skikkelig mastheadrigger er utført slik at lensetakler ikke er nødvendig.

[GeirKS]

For å presisere litt; Mastheadrigger trenger i utgangspunktet ikke lensetakler, men det er en fordel å kunne stramme mot babystaget/fremre undervant for at riggen ikke skal pumpe så mye frem og tilbake i høy sjø. Disse stagene kalles da gjerne "check-stag" og ikke lensetakler. (Og jeg tenkte ikke på brøkdelsrigger da jeg skrev innlegget.)

 

"Lensetaklene"/Check-stag holder igjen mastens midtpart når båten detter ned av en bølge og bråstopper i bunn av bølgedalen.

 

Babystaget/fremre undervant skal sette hel masteprofilen i en fin bue, og hvis riggen mangler baystag eller fremre undervant, eller dette er alt for slakt, risikerer man at et revet storseil sammen med andre krefter, for eksempel når båten detter ned fra en bølgetopp (masten akselererer kraftig i fartsretningen), drar mastekurven akterover. Siden det er store kompresjonskrefter fra vantene risikerer man da at masten brekker. Dette forutsetter naturligvis en viss størrelse på bølgene og en viss vindstyrke....

 

Slik har i allle fall jeg oppfattet det, men jeg har jo tatt feil før da...

 

GeirKS

[Gunga Din]

Skikkelig mastheadrigger er utført slik at lensetakler ikke er nødvendig.

                    "Skikkelig rigg er mastheadrigg"      

 

      (og den skall stå på dekk oxo, ikke noe hål i båten.... )

[PanPan]

Slik har i allle fall jeg oppfattet det, men jeg har jo tatt feil før da...

Da er vi nokså på linje!

 

Det er også et poeng med dobble undervant på masthead rigg at du kan sette grunntrimmen i storseilet med en valgt "permanent" bøy i masten. Det påvirker storseilet: Busens dybde, plassering og strammingen av akterliket.

[Herman]

Selv har jeg et demonterbart kutterstag som løper parallelt med forstaget en 15 - 20 cm innenfor. Dette er festet relativt nær mastetoppen slik at avstivning med noe akterover ikke behøves.

Når jeg monterte kutterstag som skulle gå helt opp fikk jeg følgende monteringstips: Forlengelsen av kutterstaget skal treffe innfestingen av akterstaget. Hvis det monteres langt fra toppen, f.eks for å kunne seile med to forseil samtidig, bør det monteres check-stag som mothold.

[PanPan]

Når jeg monterte kutterstag som skulle gå helt opp fikk jeg følgende monteringstips: Forlengelsen av kutterstaget skal treffe innfestingen av akterstaget. Hvis det monteres langt fra toppen, f.eks for å kunne seile med to forseil samtidig, bør det monteres check-stag som mothold.

Sikkert bra! Dette er også med i vurderingen i min løsning, og her stoler jeg også 100% på fagmiljøet på Orust som har gjort jobben for meg.

[Gunga Din]

När jag snakkade med Selden på mässan i vintras, så sa dom att

att monterar man kutterstaget ikke längre enn 1/10 (tror jag det var!) av mastens längd

fra toppen så behöver man ikke check-stag, ur hållfasthetssynpunkt !

[OT-flyktning]

Jeg har sett store båter som ikke hadde akterstag i det hele tatt. Hvordan dette fungerer på slør og lens skjønner jeg ikke, men på kryss kan det kanskje funke. Det var flere båter ved siden av hverandre uten akterstag, så jeg tror ikke det bare var fordi akterstaget tilfeldigvis var tatt ned på en båt. Fikk ikke snakket med eieren, skulle gjerne spurt hvordan dette fungerer i praksis.

Det forutsetter at salingshornene er vinklet bakover og at vantene dermed kan ta de kreftene. Tror det står også beskrevet i Dedekams bok.

[Gunga Din]

Något som oxo har inverkan på kraften i vanten er röstjärnens plassering!

ju längre ut fra båtens sentrum desto mindre kraft!

 

på kappseglingsbåter pröver man istellet i dra dom in för att kunna gå så

högt som möjligt mot vind !

 

 

(kom og tenke på dette när jag leste Andreas inlegg!)