Jump to content

Gressplen og båtpleiemidler


bjaas

Recommended Posts

Jeg planlegger å plassere min nyerhvervede Hanto 24 i en opplagskrybbe i hagen i vinter. Det er første vinter som båteier, og det er en god del mekking som er planlagt for vinteren. Greit å ikke måtte gå så langt for å pusle litt.

 

Men. Hvordan vil plenen takle diverse vaske- og polermidler som nødvendigvis må renne fra båtskroget? Bør jeg legge ut en presenning (med avrenningsslange ned til septiktanken i hagen), eller står jeg overfor en utmerket måte å bli kvitt mose og andre prydplanter i plenen?

 

Noen som har lagt ny plen etter båtpussen? :blush:

- ...og når solkula går ned i havet, skal jeg sitte og se utover horisonten og få sjelen i vater! Triztan Vindtorn

Link to post

Pressening over plenen vil ta knekken på din plen raskere enn vaskemiddler, Oksygentilgangen og lystilgangen vil bli svekket og graset dør forholdsvis raskt. (Samme effekt som om et telt står lenge på samme plassen.

Poleringsmiddel vil ikke gjøre noen nevneverdig skade, sterke vaskemiddler derimot bør en være forsiktig med.

Vil tro at den største skaden på plena vil oppstå ved mye trokk på våt plen i forbindelse med forskjellige gjøremål på ditt skrog.

 

Om du får skader på plena kjøp "reperasjonsfrø" til plen. Dette strøs utover det skadede området og med en jernrive "raspes" det litt ned. Dette er raigrasfrø som er blandet med vanlige grasarter og gjør at du får en grønn plen tidlig påfølgende sommer. Raigraset er ettårig og vokser raskt, de andre grasartene etablerer seg samtidig og gjør at vanlige "plen grasarter" kommer igjen det påfølgende år.... Men da har båten kanskje stått der en ny høst, vinter og vår...

Båten har sin faste plass i hagen.......

Link to post

en ting er plenen.... men viktigere er vel faktum at det blir mye våtere ombord hvis en ikke har noe presenning under og et telt/hus som går langt ned mot plenen!  . klok av skade (muggsopp) så blir det heldekkende presenning under Majali til vinteren.

 

Ellers erfarte jeg at det store problemet er den fortsatt godt synlige ringen som er der man står og går rundt båten. (kraftvask osv ser ikke ut til at har tatt knekken på min plen i allefall

 

Erik

Stor er den som vet, men større er den som vet hvor man skal spørre

Link to post

Jeg brukte DUXOLA malingsfjerner til å ta bunnstoff for to år siden. Jeg sådde etter at plenen fikk en kledelig brun oval flekk på 27 fot!! Gresset vokste - og daua. Sådde igjen - det samme skjedde. Jeg måtte spa meg ned ca 5 cm og fikk fjerna all dritten. Sådde igjen i sommer og nå er det grønt. Kjærringa syntes jeg var en dust og jeg sa : "jammen se på båten - så fin den ble????" Hjalp ikke vesentlig. Syntes fortsatt at jeg var en dust......kanskje med rette.

 

PLENEN TÅLER IKKE DUXOLA.

 

Halvor

Link to post

Neida Scand. Til det kan du bruke kjemikalier til vask av coilene i skipskjeler eller gammel bremsevæske. Helt miljøuvennlig,men ganske ypperlig å bruke på steder hvor du ikke vil se noe som er grønt og har røtter. Du kan parkere gressklipperen ihverfall i 2 år.

Men antagelig ikke særlig egnet metode hvis du vil være på talefot med SFT?

Link to post

en ting er plenen.... men viktigere er vel faktum at det blir mye våtere ombord hvis en ikke har noe presenning under og et telt/hus som går langt ned mot plenen!  . klok av skade (muggsopp) så blir det heldekkende presenning under Majali til vinteren.

 

Erik

Vi tenker å sette båten midt i prydmose-bedet i skyggen av hekken; dvs at det er noe rått i bakken. Vil det holde å sørge for at presenningen både går godt ned langs båten gjennom vinteren, og i tillegg at den slutter ganske tett rundt skroget i underkant? Over båten bør det vel være luft nok under presenningen til at det ikke blir for mye mugg og andre festligheter?

 

Krever vinterlagring av båten over naturlig underlag at det bør stå på litt varme gjennom vinteren, til glede for strømleverandøren, eller kan en giga-utgave av en "tørrball" (evt en liten kubikk silica gel) gjøre nytten?

 

Jeg aner at det finnes mange alternativer til RoundUp i båtpuss-butikken. Og dette forumet sørger for at jeg ikke behøver gjøre alle tabbene selv!

- ...og når solkula går ned i havet, skal jeg sitte og se utover horisonten og få sjelen i vater! Triztan Vindtorn

Link to post

hehe, alle tabbene er vel noe unødvendig.... jeg er vel litt uenig med meg selv i dette :lol:

siden Majali er trebåt og bør derfor ikke stå for tørt... men sopp er heller ikke heldig...

 

Men i mitt tillefelle hadde jeg et stort arbeidstelt rundt hele båten som gikk helt ned til gresset. Dette fungerte da som en kjempestor oppsamler av alt fukten som kom opp av bakken, samtidig som at det fungerte som et drivhus og varmet det hele opp til en passe mix av temp og fukt som fikk soppen til å trives godt :cryin:

 

Skulle vel tro at hvis presenningen ikke gikk helt ned, så fikk man velheller ikke noe spesiellt stor oppsamling innunder preseninngen?

 

PS på trebåter er det vel heller ikke heldig å stramme presenningen rundt fenderlist/skrog heller. maksimalt med luft overalt og tett for regn er vel fasiten skulle jeg tro.

 

Erik

Stor er den som vet, men større er den som vet hvor man skal spørre

Link to post

Hva med å anlegge en uteplass med heller som båten kan stå på om vinteren og du kan bruke som terasse, grillplass o.l. om sommeren.

 

Det hadde jeg i hagen på gamlehuset. Det var veldig bra,bortsett fra at Ørnhild masa natt og dag hvor dumt det var å steinsette båtplass for tusenvis av kroner. Da hun så resultatet begynte hun å bruse sånn med fjæra om det idiotiske i å sette båten på den dyre steinen. :rolleyes:

Siden hun er utstyrt med laser øyne i nakken,overutviklet luktesans og kan lese tankene til kafteinen(spesiellt når han tenker på øl) så

innebar det streng overvåking under båtpussen slik at ikke den minste

rest av voks eller bunnstoff kunne skimtes på steinene.

Ved den minste mistanke så ble det straffe vasking og lange formanings taler. Særs bekymret var hun for at kafteinens sigarett

sneiper kunne lage brune merker på steinene. Resultatet av dette

er at alle anti røyke kampanjer kan jeg utenat,framlengs og baklengs,

også er jeg blitt i stand til å ta OL gull i steinvasking uten å blunke pluss at jeg nå er innehaver av en imponerende samling av

ute-askebegere i all farger og fasonger.

Ikke tenk på å lage kombinert uteplass/opplagsplass er min mening. :nono:

Link to post
  • 1 måned senere...

[table]

[/table] [table] [/table]

Da er slagskipet plassert i prydmosen og klar for ymse stell i vinter. Det er litt skummelt å ta opp båten første gang, særlig når den skal lempes over en fire meter høy hekk!

 

Nå skal mosen testes med Zalo, Hugo, flytende vaselin, frostveske og andre maritime gjødslingsprodukter.

 

Krybba kommer fra Songvaar industrier i Søgne; jeg kunne knapt ha snekret den selv til samme pris. (Kr 1.440,- til en 24 foter.) 600g presenning er kjøpt samme sted; nå er det stativ og lignende som står på shoppinglisten.

 

- Og naboene har ikke klaget   - ennå.

 

PS. Fendere kommer godt med i trafikken; det er ikke godt å vite hva slags bilister som er ute og kjører!

- ...og når solkula går ned i havet, skal jeg sitte og se utover horisonten og få sjelen i vater! Triztan Vindtorn

Link to post

Jeg lover at båtstellets innflytelse på prydmosen skal bli allemannseie; skal vi kalle det et kontrollert eksperiment?

 

Burde kanskje dele plenen inn i ruter og behandle hver del med sitt båtpleiemiddel. Det skal i hvert fall bli godt å ha båten nær nok til at det går an å fikse det som skal til uten å dra langt av sted.

 

For å si det med de innfødte: "Det er greit her i Kristiansand!"

- ...og når solkula går ned i havet, skal jeg sitte og se utover horisonten og få sjelen i vater! Triztan Vindtorn

Link to post

Som denne tråden viser, har ein fått dei største skadane som følgje av fjerning av botnstoff, anten ved skraping eller ved bruk av kjemikaliar.  

 

Eg vil tru at skade av ulike organiske reinse / reingjeringsmiddel ikkje er så vanleg, dei kan gjerne gje ei sviskade, men graset veks opp att, i alle fall når båten er borte og plenen på ny får lys.  Dei organiske vaskemidla blir bundne til jordpartiklane og blir nokså raskt brotne ned av mikroorganismar i jorda.

 

Med botnstoffet er det ikkje slik.  Eg kan litt om planter, og vesentleg mindre om botnstoff, men eg går ut frå at det er koppar og andre metall som er verksamt stoff i botnstoffet.  Med forbehold om at den vesle kunnskapen min om samansettinga av botnstoffet er rett, vil resten av innlegget forklara kvifor plenen vart svart etter fjerning av botnstoff.

 

Planter tar til seg næring som ioner løyst i vatn.  Koppar blir saman med mangan, sink, bor og molybden rekna som mikronæringsstoff, det vil seia grunnstoff som er naudsynt for plantene i svært små mengder, og sterkt giftige i større konsentrasjonar.   For koppar blir det i veksthus blanda inn om lag 0,2mg koppar pr liter i vatningsvatn.  Om nivået i jordvatnet vesentleg større enn dette blir plantene forgifta og i dette tilfellet- plenen svart.  I og med at koppar er eit metall kan det bli verande verksamt i jordoverflata.  Nedbørsmengd og jordtype vil bestemma kor lenge.

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...