Hvor mange har opplevd taubrudd?

[index]

Den der forstod jeg ikke helt! Kausen beskytter da løkken for slitasje, og en spleis har vel mye bedre bruddstyrke enn en hvilken som helst knute? Eller er jeg på villspor her?

[Fantino]

<>Har opplevd at dreggtauet har røket i knuten på dreggen. Kastet dreggen til sjøs, og litt tau som hektet seg fast i dørken ga et rykk kraftig nok til å sende dreggen alene til Kong Neptun.

Var den knyttet med teflonknop eller vaselinknute?

[jernkjøl]

Det er brå vinkler i tauet som gir den største svekkelsen. Derfor reduserer de ulike knutene tauets styrke i ulik grad. Mindre sjakkel gir skarpere bue i tauet og større svekkelse enn en større sjakkel.

Dreggen som jeg mistet røk i løkken ved sjakkelen etter elde og slitasje, knuten holdt.

 

Logikken er enkel. I en skarp bue ryker de taufibrene ytterst i buen først uten å få særlig hjelp av fibrene innerst i buen, og tauet svekkes. Prøv å sett en papirblokk fast med to tvinger og bøy den 180 grader. De ytterste arkene revner først.

 

Ser en på større skipstrosser så er disse flettet på en måte som reduserersvekkelse i tauet når det bøyes.

Finnes bøker og tabeller på hvor mye de forskjellige knutene svekker tauet i prosent, og tilsvarende for 180 graders bøyer i tauet oppgitt i prosent i forhold til tautykkelse og type.

Redigert 11.August.2010 av jernkjøl (see edit history)

[Komodo]

Det er brå vinkler i tauet som gir den største svekkelsen. Derfor reduserer de ulike knutene tauets styrke i ulik grad. Mindre sjakkel gir skarpere bue i tauet og større svekkelse enn en større sjakkel.

 

Logikken er enkel. I en skarp bue ryker de taufibrene ytterst i buen først uten å få særlig hjelp av fibrene innerst i buen, og tauet svekkes.

 

Dette understøtter vel Index` teori om at kausa øker sikkerheten mot brudd...

Redigert 11.August.2010 av Komodo (see edit history)

[jernkjøl]

Helt enig

[MrQuiet]

Et tykkere/tyngre tau vil også fungere som en daumann

 

Ok! Så et tungt tau fungerer som daumann. Men vil ikke et passende tykt (tynnere) tau fungere som en strikk. Fortøyningstau er jo konstruert for å forlenge seg når det påføres last og de har jo et sted mellom 10 og 30% bruddforlengelse. Et (for) tykt tau vil jo ikke fungere som strikk, da lasten er for liten i forhold til tauet. Jeg vil tro man må balansere daumann-effekten med strikk-effekten (i tillegg til styrke og andre preferanser) når man velger tau som skal gi en behagelig oppførsel på den fortøyde båten.

[MrQuiet]

Det er brå vinkler i tauet som gir den største svekkelsen.

 

Det er derfor åtter er blant de mest brukte knutene i klatring, da dette er blant knutene som gir størst radius på tauet.

[MrQuiet]

10mm er fendertau!

 

Sånn for å være helt sikker på at det er øyet på fenderen som ryker først, og ikke tauet ... ;)

[hifo]

Et annet moment er at tykke fortøyningstau blir tyngre og virker som en fjær i seg selv. Dersom båten blir liggende å nappe i en tynn hyssing er det ikke særlig behagelig ombord.

 

Det tror jeg ingenting på.. Hvis man har la oss si 1,5 meter fortøyningstau , er ikke da vekten på tauet ( eller forskjellen på vekten på 14mm vs 10mm ) forsvinnende liten? jo.. Det er snakk om gram , og det vil ikke virke som daumann med mindre man bruker hundre meter fortøyningstau.

[Daffy]

hvis vi snakker om daumann så snakker vi vel om dregg/anker?

 

Jeg ser mange som har lite tau ute der men har til gode å se noen som kun har 1,5 meter ute med mindre dybden er 70 cm...

[Komodo]

Ok! Så et tungt tau fungerer som daumann. Men vil ikke et passende tykt (tynnere) tau fungere som en strikk.

I teorien, ja. I praksis, nei. I det tynne tauet vil det nappe og rykke mer når det stammer brått f.eks. ved svell i vannet.

[Komodo]

Det tror jeg ingenting på..

Det blir jo opp til deg om du tror på meg eller ikke, men hvis du husker litt fra fysikktimene vet du at du aldri klarer å rette ut et tau 100% uansett tykkelse. Det har med noe som heter "tyngdeloven" å gjøre. Denne effekten øker jo tykkere tauet blir og jo lengre fortøyningstau man bruker. Høyden fra en rett linje og ned til buen på tauet kalles "pilhøyde", det er enkle former for å regne ut dette i mekanikken. Det er en av grunnene til at jeg ofte slår ned bergkilene lengre vekk enn strengt tatt nødvendig og drar tauet gjennomm og tilbake til båten. Ligger vi ute i skikkelig ruskevær, som stormen her på østlandet i fjor sommer, henger jeg dødmanslodd på alle fortøyningstau i tillegg. Det blir mye mer behagelig ombord da.

 

Og til MrQuiet, jeg syns du har en merkelig teoretisk tilnærming til dette. Jeg foreslår at du gjør det noen erfariger slik at du kan skaffe deg litt empirisk kunnskap. Selv er jeg stort sett autodidakt innen emnet.

[Volvomekanikeren]

Jeg! Flere ganger, men da snakker vi om tynt tau, som ligger og knisser mot småsteiner. Det holder faktisk en flåte i iler til land opp en liten skråning, med 3 krabbeskister lenkret til, og ganske værutsatt!

Redigert 11.August.2010 av Sjømann.22 (see edit history)

[hifo]

Et annet moment er at tykke fortøyningstau blir tyngre og virker som en fjær i seg selv.

 

 

hvis vi snakker om daumann så snakker vi vel om dregg/anker?..

Så lenge han skriver fortøyningstau og skiller mellom det og ankertau i samme innlegg.

 

Nå skriver han at man må ha fulgt med i fysikktimen for å forstå, og derfor tror han 10m tau vil fungere som daumann pga vekten.

[MrQuiet]

Det er en av grunnene til at jeg ofte slår ned bergkilene lengre vekk enn strengt tatt nødvendig og drar tauet gjennomm og tilbake til båten.

 

Dette høres jo fint ut, du får en bedre daumanns-effekt og du får økt strikk-effelten som følge av at du har mye lengre tau.

 

Men siden du tviler på strikk-effekten så tenkte jeg å stille deg et hypotetisk spørsmål:

 

Du er ute å klatrer i en vertikal fjellvegg. Mellom et fast punkt i fjellet og deg selv har du 20 meter tau. Du mister taket og faller 3 meter vertikalt før tauet begyner å stramme og bremse ned farta. Hvilket tau ville du helst hatt mellom det faste punktet i fjellet og deg selv? Hva vil være mest behagelig?

 

A) 10mm klatretau (Med lang bruddforlengelse)

eller

B) 10mm fortøyningstau (Med mindre bruddforlengelse enn klatretau)

eller

C) 20mm fortøyningstau

 

 

 

Og til MrQuiet, jeg syns du har en merkelig teoretisk tilnærming til dette. Jeg foreslår at du gjør det noen erfariger slik at du kan skaffe deg litt empirisk kunnskap. Selv er jeg stort sett autodidakt innen emnet.

 

Det er fordi jeg ikke tror empiri alene bringer verden fremover ... ;)

 

Men jeg mener selv jeg har både empirisk of teoretisk kunnskap om emnet, dog ikke enorm marin empiri. Jeg har erfaring med fjellklatring, fjell- og elveredning, tur- og regattaseiling. Jeg har seilt rundt 50 døgn i ytre Oslofjord med fortøying i hovedsak i uthavn. Og til daglig driver jeg bl.a. med utvikling av mekanismer, inkludert styrkeberegninger. Teorikunnskapene kommer hovedsakelig fra sivilingeniør-studiet i maskin på NTNU.

Redigert 12.August.2010 av MrQuiet (see edit history)

[Tintin]

Hvordan er levetiden på klatretau egentlig? Jeg har hatt stor glede av å bruke utskiftet klatretau til fortøyning i marinaen i noen år. Strikkeffekten der er veldig passe og jeg slipper de hersens gummistrikkene på tauet. Dog har jeg sett at tauet på en måte strekkes og mister elastisitet over tid. Hva det har å si for bruddstyrken vet jeg ikke.

 

Hvis jeg hadde valget mellom å fortøye med daumann og litt kjetting mot ankeret (som i tillegg til strikkeffekt på mange meter, drar tauet ned og bidrar til hensiktsmessig retning på presset mot ankeret), eller å benytte klatretau for å få kun strikkeffekten, ville jeg valgt det første. Pris kommer muligens også inn i bildet.

Redigert 12.August.2010 av Tintin (see edit history)

[Tintin]

dobbeltposting

Redigert 12.August.2010 av Tintin (see edit history)