Drivanker og dimensjon/bruddstyrke etc på ankerline

[Bonaqua]

Etter fleire gode dømer på at drivanker kan vera eit viktig og avgjerande redningsmateriell ved motorhavari etc, er dette innkjøpt. Dimmensjonen er berekna på båt opptil 10 m. Min båt er knappe 9 og veg ca 4500 kg. Så spørsmål til alle "fagkyndige" her på forumet: Kva dimmensjon/bruddstyrke bør ein ha på ankerlina - og ikkje minst: Kor lang bør denne vera - og kva type er mest hensiktsmessig? Redd for å overdimmensjonera denne - heile greia bør ikkje ta meir plass enn nødvendig.

Dette er produktet - størrelse 185 cm

[Bitteliten]

Jeg har ikke gjort mine vurderinger så veldig vitenskapelige.

Jeg har et drivanker med ca 1,5 meter i diameter. Til dette har jeg tenkt å feste et 50 meter langt 14mm vanlig dreggtau (ikke blytau). Det burde holde mener jeg.

 

Poenget er å få ut noe som gjør at båten ikke ligger å slenger tvers av sjøen samt reduserer driften.

Redigert 21.August.2010 av Bitteliten (see edit history)

[Bonaqua]

Er ikkje 14 mm "overkill"? Er vel ikkje veldig stor belastning på dette. Trudde 8-10 mm burde vore rikeleg. Synest 50 m var også veldig langt. Vil ikkje lang line gjere at ankeret vil synka djupare, vinkelen mot båten dermed bli slik at effekten vert mindre? Har ingen kompetanse på dette - sikkert mange her som har betydeleg erfaring

[SeaRaymond]

Trodde flytetau var tingen på dette, men mulig jeg tar feil, kan heller ikke skjønne poenget med så tykkt tau, men mulig jeg tar feil, ankeret er jo ikke akkurat fast. Rundt 30+ meter med 8-10 mm flytetau ville jeg ha gått for, men mulig det er feil

[kringsjå]

Drivanker skal ha synketau ,gjerne med ekstra vekt på linen, for at det skal gripe i vannet. Med flytetau vil du oppleve drageeffekt - drivanker blir tatt av vinden mellom hver bølge. Båt på 5-7 tonn bør ha 20 -25 mm trosse på drivankeret, 50-100 meter.

[kringsjå]

Drivanker skal ha synketau ,gjerne med ekstra vekt på linen, for at det skal gripe i vannet. Med flytetau vil du oppleve drageeffekt - drivanker blir tatt av vinden mellom hver bølge. Båt på 5-7 tonn bør ha 20 -25 mm trosse på drivankeret, 50-100 meter.

[Bitteliten]

20-25 mm trosse ??? Dette høres veldig mye ut. Jeg har 16mm tau på mine fortøyninger i havna - og båten veier 12-14 tonn avhengig av bunkers/vann ombord.

 

Jeg har 14 mm fordi det var enkelt tilgjengelig. Standard ankertau. Har delt det i 2x25m og det brukes som fortøyning ved dårlig vær

Redigert 21.August.2010 av Bitteliten (see edit history)

[Junke]

20-25 mm trosse ??? Dette høres veldig mye ut. Jeg har 16mm tau på mine fortøyninger i havna - og båten veier 12-14 tonn avhengig av bunkers/vann ombord.

 

Jeg har 14 mm fordi det var enkelt tilgjengelig. Standard ankertau. Har delt det i 2x25m og det brukes som fortøyning ved dårlig vær

 

tror dette holder i massevis, om noen ikke kan overbevise meg om noe annet.Jag bruker 10mm seiltau til drivankeret

(uten at jeg har pøvd det)

[Hulda]

Man bør muligens vurdere under hvilke forhold man vurderer at drivanker skal kunne brukes. Hulda er en anvendelig seiler. 20 m/s uten motor er egentlig ikke en stor utfordring. En tre-etasjers cabincuriser uten motorfremdrift vil oppleve dette som et katstrofescenario. Hvis Hulda befant seg i rom sjø, ville 100 meter tau sikret i hvert hjørne av hekken gjort susen. Båten ville da ligget stabilt med hekken mot vind og bølger. Poenget er å redusere båtens hastighet (SOG), samtidig som (for meg) ønsker å redsuere muligheten for å trille rundt i havet. For å holde tauet nedi vannet, kan jeg henge på et 20 kg anker ute i enden. Tauet bør minst være dia 20 mm for min båt (15 tonn). Som man kanskje skjønner, fasitsvar er mangelvare. Man skal være forsiktig med å sammenligne opptredende krefter i sjø med hva man benytter som fortøyning i beskyttet havn. Man må heller tenke på hvilke krefter som skal til for å bremse ned en båt som befinner seg i tilnærmet fritt fall på la oss si to meter. Forholdene er også forskjellige fra 'innsiden' av Oscarsborg sammenlignet med Lofoten.

Redigert 21.August.2010 av Hulda (see edit history)

[Medusa]

Ligger man på drivanker i litt bølger vil belastninga på tauet forandre seg hele tiden(rykk og napp) og tauet vil være mye utsatt for slitasje. Tror nok at det er grunnen for anbefalingene om solid dimensjon..

[Flybridge]

Jeg har også anskaffet drivanker til min båt. I den forbindelse har jeg et spørsmål. Har ca 40m line koblet til. Hvis man skal "prøve" dette i litt sterk vind og litt bølger. Hvor lett er det å få inn dette til båten igjen etter at man har "satt ut" dette?

[rolk]

Hvis Hulda befant seg i rom sjø, ville 100 meter tau sikret i hvert hjørne av hekken gjort susen. Båten ville da ligget stabilt med hekken mot vind og bølger. Poenget er å redusere båtens hastighet (SOG), samtidig som (for meg) ønsker å redsuere muligheten for å trille rundt i havet.

Nå spør jeg sikkert dumt. Er det ikke baugen som normalt skal ligge mot været når man bruker drivanker. Fortell, fortell.

[avmønstret5]

Jo det er riktig, båter med f,eks spaderor kan lett ta skade ved å ligge med hekken mot sjøen. Nå frarådes det å bruke drivanker på moderne lett seilbåter, men heller seile taktisk i uvær. Moderne cabincrusere er vel knapt havgående og får en motorstopp i skjærgården er heller seriøst ankerutstyr som er viktig, skulle jeg tro.

Det vil jo være greit å høre om noen her på BP noengang har hatt virkelig behov for et drivanker og brukt det?

[Jawik]

Har brukt drivanker i storm og her er ikke lengden på ankertauet så avgjørende. En må vurdere avstanden mellom bølgetoppene og tilpasse ankertauet deretter. Selv foretrekker jeg å plassere drivankeret to bølgetopper (++) fra båten og ankertauet må gjerne være det tykkeste du har ombord. Ser det som viktigst å få drivanker til å "sitte" med tyngde av 20-30 kg vekt. Om det er baugen eller hekken som peker mot kreftene har ikke for oss betydd så mye da vi i slike situasjoner har hadd langkjøl. Og i de tilfellene vi har vært utsatt får drivanker har vi som regel allerede seilt på bare riggen. Å forsøke å snu baugen mot kreftene har noen ganger vært i seneste laget og hekken har blitt utsatt for store krefter og da har vi vært nødt til å opprettholde en viss fart med kreftene for ikke å miste roret. Båter med spaderor og pinnekjøl ville jeg være betenkt på å legge hekken mot kreftene. Hensikten med ankeret er jo først å fremst å bremse avdriften.

[Careka]

Kjenner en som undervei over til Malta i desember mnd fikk skikkelig styggvær over seg.

etter å ha hatt masta i sjøen en gang , betemte seg for å prøve en annen løsning.

(han hadde da forsøkt å seile /surfe med bølgene. 36 fots Contrast)

---

tok alle fenderne sine, og bant rundt ankeret, kjørte ut 30 meter med kjetting.

Lå med bauen imot, og justerte lengden slik at når bølgene brøyt så lå fenderne og holdt ankeret i overflaten, og laget derved en åpnen i den brytende bølga, slik lå han til været avtok og ankeret kunne tas in igjen og turen til Malta ble gjennomført,

Han i cocpit og kona under dekk.

Nødløsning. som funka.

[avmønstret5]

Ja bremse på avdriften, men først og fremst å holde endeskipet mot været for ikke bli slått ned (mindre fartøy).

Jeg var på tråler (steam) med base Findus Hammerfest en gang i steinalderen, og når det var en liten storm eller slik lå vi alltid på været med passelig maskinkraft, roligt og fint. Vi gikk også inn en gang m/full last i storm, sjøen kom ned på fyrdørken gjennom høye luftlyrer over broen. Det var det nærmest jeg kom u-båt tjeneste.

[Jawik]

Det var det nærmest jeg kom u-båt tjeneste.

:lol:

[Bonaqua]

Etter mange konstruktive innlegg om bruk av drivanker og dimmensjonering ut frå "skip" på både 12 og 40 tonn, - og takkar for interessane innspel - vil eg litt tilbake til mitt utgongspunkt.

 

Mitt "fartøy" er kun 29 fot, vekta 4.5 t og brukern er nok eventuelt innaskjærs - og formålet vil vera avdrift ved motorsopp. Har konkludert med at synketau er "tingen" - og konkluderer ut frå innspel at med mi beskjedne vekt så vil 12 mm line vera tilfredsstillande. Har også skjønt at det bør brukast "vekt" ved drivankeret for å få dette ned på litt djupna, og et par meter kjetting i overgang mellom drivanker og line kan vera nok. Har også konkludert med at til mitt bruk vil 30m line vera tilfredsstillande.

 

Set pris på tilbakemelding dersom konklusjonane mine synest feil.

 

Et spørsmål heng likevel litt "i lufta": Dersom ankeret kjem for djupt (bruk av for mykje vekt) ville eg tru at istaden for å bremsa på avdrift, vil ankeret henga for mykje loddrett - og dermed hindra at båten føl bevegelsen til bølgene opp og ned - og i verste fall dra baugen under?

[Hafrsfjord]

I følge boka ( Veien til båtførerprøven ) bør en også ha en bøye i bakenden av drivankeret for å gi ankeret den nødvendige oppdriften:

 

 

 

[Hulda]

Det skal innrømmes at Hulda aldri har hatt behov for drivanker. Og som sådann har denne båten ikke erfaring. Det jeg har sett av egen erfaring er at hovedhensikten må være å redusere farten på båten, slik at den ikke kjører seg ned. Når det gjelder drivanker over hekken, så har jeg lest en del beretninger om den måten å gjøre det på. Dessuten har noen av de bøkene jeg har lest hevdet at den beste strategien er å vende den delen av båten mot bølgene som har mest bæring.

 

For å bremse farten slik som trådstarter er uten etter, så er nok det han selv har kommet frem til helt ok. Når man må bruke drivanker i overhendig vær, har jeg etter det jeg har lest, utstyret blitt utsatt for slike krefter at problemet er å holde drivankeret nede i sjøen.

[S/Y Gyda]

Ta dere tid til å lese denne info fra konstruktøren av Jordan series Drouge. Her er det masse informasjon og konstruktive tanker om drivanker og sleping av drouge i grov sjø.

[avmønstret5]

Ja det er en stormstrategi å legge ut "brems" i form av tau eller drivanker dersom en står unna været. Det kan bl.a. hindre at sjøen bryter. Det er brytende sjø som utløser farlig energi. Jeg har ikke prøvd dette selv, men særlig for tyngre båter kan det nok ha mye for seg. Det sammen med å ha olje på sjøen. Men å legge ut drivanker på tradisjonelt vis er vel å holde båtens baug mot sjøen samt evnt. dempe med olje. Konstruktører av lette moderne seilbåt hevder derimot at en skal seile og styre aktivt evt. bare for rigg. Båter med senkekjøl (forutsetter ballastvekt i skroget) skal dra opp kjølen og bare skli på skroget. Kjølen kan virke som en "snublefot" i stor sjø.

Redigert 22.August.2010 av pettersand (see edit history)

[Jawik]

Mitt "fartøy" er kun 29 fot, vekta 4.5 t og brukern er nok eventuelt innaskjærs - og formålet vil vera avdrift ved motorsopp.

I ditt tilfelle ville jeg heller sørge for å ha nok ankertau/kjetting å slippe ut dersom du ferdes i farvann hvor havbunnen kan nås før du treffer land. Kan bli noe vanskelig i dype fjorder hvor en treffer fjellsida direkte og ankeret ikke får noe feste i tide. Var ute for en situasjon i sommer med motorstopp (burde ikke skje hos oss, men det skjedde) og avstanden til ei grunne var ikke mere enn 3-4 båtlengder. Ankerett berget oss fra å bli sittende opp i staken. Fikk god tid til å finne årsaken til motorstoppen og start og heising av ankeret gikk greit og vi kunne fortsette på vår ferd. Ingen drivanker hadde holdt oss borte fra grunna.

 

...Men å legge ut drivanker på tradisjonelt vis er vel å holde båtens baug mot sjøen samt evnt. dempe med olje.

I de fleste situasjoner med baugen opp mot vinden ville jeg legge bi dersom vi ikke var opp i en orkan med mye urolig sjø. Men jeg tror ikke det finnes noe ensformig fasitsvar på dette da sjøens luner varierer voldsomt.

 

Konstruktører av lette moderne seilbåt hevder...

Det som her nevnes er vel direkte surfing og kan jo ende opp med forlengs saltomortale. Hva som er verst - ja si det...

[Ronald]

Jeg forsøkte drivankeret mitt i går i liten kuling, bare for testens skyld. Var ikke særlig fornøyd...

 

Jeg har ei snekke på 29 fot, og på ca 3-4 tonn avhenging av bunkers og last forøvrig. Drivankeret jeg brukte var muligens i minste laget (det gjelder for båtter opptil 8 meter), men jeg tror ikke det var problemet. Ut fra hva jeg nå leser i denne tråden, så tror jeg kanskje mitt problem først og fremst hadde å gjøre med for kort tau, noe vi vel også konkluderte med under testen. Tauets lengde var litt over en båtlengde, anslår ca 10 meter. Ankeret la seg i og for seg OK i sjøen (det var jo såpass nærme at vi så det godt). Vi hadde ikke søkke/vekt på ankeret, ei heller bøye. Ankeret så ikke ut til å bli liggende for høyt på noen som helst måte.

 

"Problemet" var først og fremst at vi ikke fikk snekka til å legge seg opp mot vinden (festet i bauen). Det bremset nok noe opp, men jeg antar ikke nok. Når min sønn på 15 (sterk) stod i bauen og dro seg mot anketert (som da virket "å sitte" svært godt), så tørna båten nesten "på plass", men når han slapp så ble det slakk på tauet - og i den perioden rakk båten å fall på tvers av bølger/vind igjen. Tauet var ikke langt nok til å dra båten ordentlig i posisjon.

 

Noen spør om det å få ankeret opp igjen. Ja, vi grua oss faktsik noe til det. Men sønnen min fant en gri løsning. Ankeret har jo også en åpning i "bunnen", dog relativt liten. Han løfta ankeret sakte oppover, og hele tiden sèg vannet ut i bunnen. Iflg han var det ikke noe problem å få det opp, det var bare snakk om noe tålmodighet. Forøvrig har ankeret også en "løkke" under dette nedre hullet, så man skulle tro at båtshake (hvis lang nok), evt. et tau festet der på forhånd, skulle kunne muliggjøre det å heise ankeret opp-ned - altså at det tømmes gjennom hovedåpningen under løftet.

 

Vi kommer til å gjøre nytt forøk ved neste frisk bris/kuling, da med lenger tau. Og kanskje vi også prøver alternativ heisemetode etter bruk. Veldig greit å ha "tørr"-trent på dette før uhellet er ute, synes jeg.

Redigert 23.August.2010 av Ronald (see edit history)

[OT-flyktning]

Tror at årsaken ligger mindre i for kort tau, men i for liten drivanker. Snekka din har kanskje mer tydelig lateralplan aktern og mer vindfang foran slik at vinden lettere kan dreie baugen vekk enn hekken når drivankeret ikke har motstandskraft nok.