Har du en fast plass i en favoritthavn?

[Baltic]

Ja, slik bør det være! Kan man være behjelpelig uten større ulempe er det jo normal folkeskikk det egentlig handler om. Men det er ikke alltid en er i land, er oppmerksom nok og "ser tegninga",- da må det være helt greit at dem som kommer, og ser en mulighet, spør pent om litt fleksibilitet. Når alt foregår i en god tone er det så mye hyggeligere for alle!

[bliss X]

Flytte seg og flytte seg. Jeg har da flyttet meg litt noen ganger for å få inn flere båter, men hvis flyttingen innebærer at man må opp med anker osv ville jeg ikke gjort det. I Oslo ser jeg nå en tendens som går i retning av større båt - større rettigheter.

 

Her om dagen ble jeg nesten nedrendt av en 40 ++ fots seilbåt som kom for motor på babord. At denne karen ikke så meg eller var uerfaren og ikke kunne reglene tviler jeg sterk på. Han hadde bare bestemt seg for at han skulle først for han hadde størst båt, så det var bare for meg å slakke av.

 

Vi var begge på vei mot en trang molo passasje der bare en båt kunne passere av gangen.

På baksiden av moloen var det en ledig plass.

 

KNS flagget hans vaiet på hekken.

[Careka]

Vi har hytte på verdens største hyttetomt.

 

Klart vi finner en plass             :seeya:

[DMF]

Selv om man har båt er det ikke ensbetydene med at man har ervervet seg båtvett og folkeskikk. Det finnes alltid uhøflige/ ubehøvlde mennesker, vi får bare gjøre det beste vi kan slik at ikke din/ vår båttur blir ødelagt pga andres manglende vett og forstand.

[SeaMaster175]

Tja, hvis mannen hadde vært hyggelig OG det hadde vært brukbar plass i nærheten, Hadde jeg kanskje flyttet meg Kanskje jeg er for snill??

Her er jeg enig med Marwin. Vis han har en så stor båt at han ikke kan legge seg et annet sted, og det er ledig plass ett annet sted ville jeg nok flyttet meg (...så lenge personen også hadde vært hyggelig mot meg...)

 

Det gjelder å være hyggelig...

[KOB]

Imøtekommenhet, hjelpsomhet og litt ydmykhet. Da kommer vi alle langt.

 

Jeg har heldigvis aldri opplevd noen form for trakassering, verken i form av å bli nektet plass eller bedt om å flytte meg.

 

Kom det en "sværing" som ikke kunne ligge annet sted enn jeg lå, og det var en ok plass for meg i nærheten ville jeg nok flyttet meg, hvis vedk. var høflig, ydmyk og hjelpsom i forhold til de problemer som måtte oppstå. Men gjorde vedk. "krav" på plassen og tok ting som en selvfølge ble jeg nok liggende.

 

Vi besøker både sterkt besøkte og nesten tomme havner, både innerst i Oslofjorden, rundt Kragerø/Risør og andre steder vær og vind måtte bringe oss. Admiralinnen er ikke i stand til å ta seg av jobben i baugen, derfor kommer vi rett som det er inn (ganske så sakte) uten noen i baugen (eller med vår lille 9-årige jente-matros på plass hvis hun er med - hun er blitt veldig flink). Men det er aldri snakk om hopping - hun "går" stort sett i land når baugen er godt inne. Deretter kommer far, med fjernkontrollen til aktervinsjen i hånda mens admiralinnen om nødvendig vokter baugpropellen, og ordner fortøyningene. Stort sett går dette smertefritt, men vi velger kanskje ikke de mest utilgjengelige stedene...

 

Er det folk til stede i nærliggende båter opplever vi oftest at en kommer bort og står klar til å ta imot og feste tampen. Og det samme prøver jeg å gjøre når situasjonen er motsatt. Kanskje et råd om at - ikke gå inn her, men litt lenger til styrbord pga. stein e.l. Og så gir vi hverandre feste ombord hvis det er nødvendig.

 

På denne måten er jo også kontakten etablert, og så blir det kanskje en hyggelig prat i tillegg.

 

Kanskje vi ses neste sesong  

[bliss X]

Har ingen favoritthavn, så jeg slipper heldigvis å irritere meg over at det ikke er ledig plass, eller stresse avgårde for å få favorittplassen før den blir opptatt.

 

Jeg har heller aldri opplevd at noen har gjort krav på plassen min, men så forsøker jeg også å unngå de aller "værste" stedene. Er det mye trengsel legger jeg meg heller på svai hvis mulig.

 

Hjelpsomhet og det å hjelpe folk til rette så godt jeg kan er en selvfølge, men jeg tror det skal mye til før jeg går ut og legger på et annet sted pga en annen båt som vil ha plassen. Jeg også etterhvert begynt å sette en del grenser for hjelpsomheten min.

 

Det er enkelte som overlater litt vel mye til andre.

 

En ting jeg misliker er folk som ikke fortøyer skikkelig men bruker båten min å fortøye i fordi de skal bare .... Skal bare en tur i butikken, skal bar besøke noen på land - vi blir ikke så lenge osv.

 

Så blir man liggende der og har plutselig ansvar for to båter. Fikk engang kjeft fordi jeg ikke hadde passet godt nok på nabobåten. Han hadde fortøyd i min båt uten å kaste dregg, dreggen min løsna og jeg hadde mer enn nok med å få egen båt til å ligge stabilt.

 

Andre ganger har jeg opplevd følgende:

 

"Vi skal besøke slektninger og blir borte hele dagen. Dere passer vel på båten vår mens vi er borte?"

 

"Kan du passe på båten min? Vi skal på en badestrand på andre siden av øya, men har litt dårlig dreggfeste"

 

Man kan fort ende opp som vaktmester, så jeg har etterhvert blitt nokså reservert mhp slike tjenester. Hva mener dere?

[jada]

Man kan fort ende opp som vaktmester, så jeg har etterhvert blitt nokså reservert mhp slike tjenester. Hva mener dere?

Enig. Man skal ikke påta seg vaktmestertjenester i tide og utide. Jeg ville heller aldri ha overlatt ansvaret for min båt til en annen tilfeldig nabo, men jeg regner jo med at en "god nabo" ville ha tatt affære dersom noe uforutsett oppsto og jeg ikke var til stede og kunne ordne opp. Men det må jo være en selvfølge at en fortøyer ordentlig, selv om en bare skal i land en kort stund. Å "slenge" fra seg båten og forlate den og be andre om å passe på        Nei, da hadde jeg høflig takket nei til vaktmesterjobben, og bedt fyren om å fortøye skikkelig før han gikk.

[Jakob]

Lasse   I Oslo ser jeg nå en tendens som går i retning av større båt - større rettigheter.

 

 

Enig!

Ikke bare i Oslo. Tror man kan ta områdene rundt Bergen også.

 

Når noen begynner å ta seg tilrette flytter jeg ikke på meg, ikke en mm. Noe annet er det når det er dårlig med plass og vedkommende båt er litt høflig når spørsmålet om forhaling kommer. En god ting er jo at vi som allerede er fortøyd kanskje blir litt flinkere til å finne plass til andre. Har selv hatt en flau smak i munnen når vi har sett båter komme inn i gjestehavnen, gått frem og tilbake for så og sette baugen mot neste havn. Skal  bli flinkere med å hjelpe disse. Ikke alle legger seg automatisk utenpå andre. Ønsker vel ikke å trenge seg på.

 

Men så nevt tidligere. Når bølla kommer å begynner å rokkere uten hensyn til andre rikker ikke jeg meg. Man får jaggu vise høflighet på sjøen også.

[bliss X]

Jeg velger å vike framfor å stå på retten min, for enhver plikter å gjøre sitt for å unngå ulykker og jeg har heller ikke lyst til å få ødelagt båten.

 

I sommer tilbragte jeg noen dager på Kaholmen. Kaholmen ligger i Drøbakssundet - kanskje et av norges mest traffikerte sund, og mye plask og klabb og babb når trafikken er som værst.

 

Hadde tiden for meg selv, mens familien var i byen pga forsjellige gjøremål. På Kaholmen har man god utsikt over sundet, og en dag satte jeg meg på en knaus for å beskue trafikken.

Når  fergene som går til Danmark og Tyskland kommer, må de ofte tute for å  få fri vei.

 

Oppdaget da at de største lystbåtene nå har adoptert denne metoden. 50 fotere har nå begynt å tute i Drøbakssundet for å få seilbåter snekker og andre ulumskeher til å holde unna  

[Suzuki]

Andre ganger har jeg opplevd følgende:

 

"Vi skal besøke slektninger og blir borte hele dagen. Dere passer vel på båten vår mens vi er borte?"

 

"Kan du passe på båten min? Vi skal på en badestrand på andre siden av øya, men har litt dårlig dreggfeste"

 

Man kan fort ende opp som vaktmester, så jeg har etterhvert blitt nokså reservert mhp slike tjenester. Hva mener dere?

Har opplev det samme. Utsagnet " hva betaler du for det" har imidlertid stoppet de fleste. De som kjenner meg, veit jeg ikke hverken er vanskelig eller ugrei, men ansvar for andres båter ? Neppe.

 

Suzuki

[BK]

Neida Marwin, man viser hjelpsomhet uansett, men det er helt klart at det kommer an på måten ting blir grjort på og det rent praktiske rundt det hele.

En slik situasjon blir som oftest ett samspill mellom begge parter der man hjelper hverandre.

 

 

[MS Victoria]

Har ingen spesiell favoritthavn men svært mange sådanne.  Når man har båt må man være fullstendig klar over hvilke retter og plikter man har og stikkordet med ydmykhet og hjelpsomhet er viktig.

Må jo si at gjennom de årene som vi har vært på sjøen så har det vært 99,9% positive opplevelser med andre båtfolk, det være seg på havet eller i havn.  Mange ganger kan man lure på hvor desse hyggelige menneskene er resten av året  

Det er imidlertid viktig å vite at den måten man blir møtt på ofte er en respons på ens egen måte å være på.  Båtfolk er, etter min oppfatning, et usedvanlig hyggelig folkeferd.

[Astor]

Drar opp igjen denne. Her er det mange historier å fortelle om......