To motorsanlegg, lade- og forsynings- systemer

[mateco]

Heisann igjen, må bare inn her å kommentere litt!

 

Jeg skjønner at du har brydd hjernen din ganske mye på dette! .............

He.. he..., ja etter noen runder her inne på forumet med gode råd så ble det til slutt denne løsningen for meg! Først ble det montert en manuell sammenkoblingsbryter og deretter modifiseringen med denne automatiske sammenkoblingsreleet som ble utført i Juli i fjor!

 

Jeg vet at mange er skeptiske på å bruke truster og vinsjer på forbruksbanken da det kan forstyrre navigasjonsinstrumentene, men jeg tror ikke det er noe problem når banken nærmer seg 1000Ah og batteriene er friske.

 

Foruten stabil spenning til instrumentene så er der et annet viktig moment med denne Nav-Alarm-batteribanken, og det er at den også forsyner alarmpanelet ombord.

 

Alarmanlegget har bl.a. en flottørbryter i motorrommet som sender en SMS om nivået blir for høyt.

 

Det har seg nemlig slik at jeg har vært plaget med små lekkasjer på hylsene en tid hvilket betydde at den automatiske lensepumpen ble aktivert med jevne mellomrom. Denne lensepumpen blir foret av forbruksbanken.

 

Båten er tilkoblet et elendig ustabilt landstrømsopplegg som til tider faller ut over lengre tid. Om landstrømmen blir borte lenge nok så vil laderen(e)også miste føde, og jeg kunnet risikere at forbruksbanken kunne blitt tappa helt ned p.g.a. den aktive lensepumpa.

Da er det greit å vite at alarmsystemet er sikret spenning via eget batterisystem, uavhengig av tilstanden på forbruksbatteriene da dioden vil forhindre "tilbake-sig" til forbrukssystemet. Det var iallefall slik det var tenkt.

 

For, hva hjelper det med alarmsystem om det ikke er strøm nok til å drive det ??!!

 

Nå har jeg heldigvis skiftet talgpakningsringene på begge hylsene slik at jeg har fått stansa hylselekkasjene og jeg sover bedre om natta !!

 

mvh

Bjørn

Redigert 4.Januar.2011 av mateco (see edit history)

[Komodo]

Nei, dieselgenratorens 12V system er her helt adskilt fra det øvrige! Ser heller ingen grunn til å blande det inn i det øvrige av båtens system.

Ja det regnet jeg også med. Det jeg mente var å ha muligheten til å nødstarte fra dette batteriet.

 

 

Når det gjelder kapasistetene så se på tegningen en gang til. Baughtruster batteriene er også en del av forbruksbanken, dvs. at når startbatteriene er adskillet (motorene ikke er i drift) så har jeg altså 468 Ah til rådighet

Ok, da forstår jeg. Jeg ser du har tegnet inn en bryter mellom trusterbatteriene og forbruksbanken, så jeg regnet med at den var aktivert kun ved lading og gange.

 

 

Jeg har iallefall oppdaget at spenningen faller slik at jeg radaren og ekkolodd fallt ut.

Nå har ikke jeg radar, men jeg har ikke merket noe problem med at plotteren eller loddet faller ut når jeg kjører trusteren. Jeg har en Sleipner SP75, motoren er merket med 4,4kW. Vet du hvor mange volt du har på batteriet når trusteren går?

 

Ellers så forstår jeg at du har et gjennomtenkt system som er tilpasset dine behov

[mateco]

Ja det regnet jeg også med. Det jeg mente var å ha muligheten til å nødstarte fra dette batteriet.

Batteriet for generatoroppstart er et lite 50Ah ordinært bilbatteri. Tror nok ikke det har kraft nok til å dra rundt en av mine tunge sekssylindrede VP60C, men vet ikke ???

 

 

Ok, da forstår jeg. Jeg ser du har tegnet inn en bryter mellom trusterbatteriene og forbruksbanken, så jeg regnet med at den var aktivert kun ved lading og gange.

 

Den bryteren ettermontert for å bryte kobling mellom batteriene når det er nødvendig med vedligehold der batteriklemmene må løsnes. Syntes det ble litt vel skummelt å skifte batterier når ledningene var strømførende fra den andre batteribanken!!

 

Nå har ikke jeg radar, men jeg har ikke merket noe problem med at plotteren eller loddet faller ut når jeg kjører trusteren. Jeg har en Sleipner SP75, motoren er merket med 4,4kW. Vet du hvor mange volt du har på batteriet når trusteren går?

 

Det har jeg faktisk ikke sjekket etter modifisering og batteribytte og skal ha det i bakhue å få sjekka ved første passende anledning!

 

Redigert: Må legge til at jeg det gamle baugthruster batteriet var et gedigent 220Amp batteri, tungt og stort som et uvær. Dette hadde sulfatert med en grå masse i syren og jeg har en mistanke om at spesielt i litt sjøbevegelse så slukte dette batteriet ladningen og også stjal fra de andre forbruksbatteriene. Derfor ble da også batteriene skifta etter å målt en synkende spenning fra 12,8 - 12,0 V i løpet av ett skarve minutt på baugthruster batteriet! Dessuten var alle disse batteriene ordinære syrebatterier som trengte ettersyn med vannsjekking. Da ble alt skifta til vedlikeholdsfrie. Var jo umulig å sjekke vannstand uten å ligge med hele overkroppen nedi skutebunnen. Har ikke helse til denslags lengre !!! Viste jo ikke om jeg i det hele tatt klarte å karre meg selv opp igjen !!

 

 

Men det kunne vært intressant om noen hadde en typisk original verfts koblingsskjema på eldre to-motorsanlegg fra 80-tallet. Var det typiskt å la hver motor lade/startes fra separate banker?

Som skrevet innledningsvis så tror jeg min P414 var koblet slik, men jeg vet ikke!!

I etterkant er baugthruster og ankerwincher montert og derav også batteribank for baugthruster. Og dokumentasjon over det elektriske anlegget er totalt fraværende!!

 

Og, hvilken evt. automatisk/manuelle anordning hadde disse båtene originalt for å lade flere batteribanker med bare en motor i drift?

 

Noen som vet?

 

Bjørn

Redigert 4.Januar.2011 av mateco (see edit history)

[Joerg Becker]

Det ble brukt hovedbrytere, vendere, relé og senere mer og mer skilledioder.

Selv om det ikke var så avansert snakker vi jo ikke om 60-taler.

 

Reléet ditt er forresten beregnet for -kortvarig- 150A

(vanligvis betyr "kort" ca. 5 sekunder, etter hvert skjelden mer enn 50%)

og er for grov for å ikke å lage overgangsmotstand = ikke noe garanti for 100% kontakt

= mulighet for spenningsspisser, gnist etc. som kan bli registrert av f.eks. VP sin EPC.

Samtidig er det et startrelé og derfor er ikke en gang magnetspolen beregnet for belastning i mange timer.

Jeg ville ikke bruke slik for langvarig belastning, selv om det kanskje virker en stund uten noe direkte risk.

Er de andre begge to reléer ex-tett, altså at de ikke tenner på bensin/gass/oljedamp m.m.?

 

Bortsett av noe gøy med å mekke litt selv.

Hvorfor ikke å kjøpe et ferdig relésystem som er beregnet for akkurat det man ønsker,

siden det finnes masse fra 4 - 600kr. og oppover?

 

Eller minst velge andre reléer,

det finnes jo flere andre kilder også.

 

 

Som sagt, man kan gjøre mye selv men man burde også stille mange "dumme" spørsmål

siden det finnes grunn for at en hel industri forsyner slike behov.

En av det er at systemer skal virke både som løsning og sikkert,

og det også for folk som ikke forstår så mye om det.

 

Jørg

[mateco]

Det ble brukt hovedbrytere, vendere, relé og senere mer og mer skilledioder.

Selv om det ikke var så avansert snakker vi jo ikke om 60-taler.

 

Takker for svar her Jørg!

 

Reléet ditt er forresten beregnet for -kortvarig- 150A

(vanligvis betyr "kort" ca. 5 sekunder, etter hvert skjelden mer enn 50%)

og er for grov for å ikke å lage overgangsmotstand = ikke noe garanti for 100% kontakt

= mulighet for spenningsspisser, gnist etc. som kan bli registrert av f.eks. VP sin EPC.

Samtidig er det et startrelé og derfor er ikke en gang magnetspolen beregnet for belastning i mange timer.

Jeg ville ikke bruke slik for langvarig belastning, selv om det kanskje virker en stund uten noe direkte risk.

Disse gamle motorene har ingen avansert EPC slik nyere VP-motorer har, og jeg vil derfor anta at motorkontroll-systemene tåler adskillig mere juling med hensyn til evt. spenningspeaker som måtte oppstå. Ikke en enste IC her i gården!

 

Som sagt så har det omtalte releet allerede hatt mange driftstimer allerede uten noen form for varmgang, og når det gjelder strømgjennomgang så forventer jeg ikke så mye over tid (Etter start av begge motorene målte jeg en gjennomgang på 40 Amp som etter 1 minutt var sunken til under 10A).

Dessuten, dette releet kostet kun 270,- kroner og er derfor verdt et forsøk mener nå jeg! Ryker det så vil jeg selvfølgelig vurdere et annet.

Og når det gjelder trekkspolen så deler jeg din skepsis, men igjen, etter mange timers drift så er der ingen varmgang. Om spolen skulle bli så varm at den kortslutter så er hele stasen sikret med en 2Amp sikring som vil ryke !

 

Jeg tar sjansen fordi jeg mener dette er sikkert m.h.t. brannfare !! Det værste som kan skje er jo at det ikke funker slik det skal, og da får jeg heller revurdere med noen andre komponenter!

 

 

 

Er de andre begge to reléer ex-tett, altså at de ikke tenner på bensin/gass/oljedamp m.m.?

 

Og hvorfor skulle det være nødvendig med Ex-sikre releer her ??? Releene er ikke engang montert i motorrom hvor der ellers er montert åpne dynamoer og startere som mulige gnist-kilder!

Alle releene det her er snakk om er montert nede i den ene benken oppe i salongen!!

 

 

Bortsett av noe gøy med å mekke litt selv.

Hvorfor ikke å kjøpe et ferdig relésystem som er beregnet for akkurat det man ønsker,

siden det finnes masse fra 4 - 600kr. og oppover?

 

Eller minst velge andre reléer,

det finnes jo flere andre kilder også.

 

 

Som sagt, man kan gjøre mye selv men man burde også stille mange "dumme" spørsmål

siden det finnes grunn for at en hel industri forsyner slike behov.

En av det er at systemer skal virke både som løsning og sikkert,

og det også for folk som ikke forstår så mye om det.

 

Jørg

 

Ja, jeg liker slike utfordringer og søker derfor også løsninger som er funksjonelle, billige, og ikke minst sikre !!

 

Det finnes mange måter og løsninger som antagelig er både mye bedre og dyrere. For meg er hele båten et prosjekt som jeg antagelig aldri blir ferdig med. Men det er nå gøy også da!! Så lenge det ikke går utover helsa og lørdagsgrøten!!

 

mvh

 

Bjørn

[Joerg Becker]

Da er vi jo enige og siden du både svarer og spør vet jeg at varslen ble mottatt/forstått.

Mer ville ikke jeg.

 

Jørg

[GeirFrode]

Til GeirFrode: Du kan jo forsøke å sette inn et kraftig sammenkoblingsrele som automatisk kobler sammen begge batteribankene når en/begge motorenes dynamoer startes. På den måten lader begge dynamoene mot alle batteriene, og alle batteriene er med å dra når du trenger ekstra med strøm. Du lader automatisk alle batteriene med bare en motor, uavhengig av hvilken.

Selve hovedreleet styres av hvert sitt standard pilotrele som igjen styres av den respektive D+ på dynamoene.

Når motorene stoppes så skilles automatisk startbatteribanken fra forbruksbanken.

 

 

Hoved releet kosta 270,-, tilsammen vil jeg anta ca.400,- totalt.

Dette var jo en elegant løsning, som tydeligvis er godt gjennomtenkt.

Hvor får man kjøpt slike kraftige releér? Jeg har vært på utkikk etter noe lignende, men ikke funnet det.

 

 

 

Men det kunne vært intressant om noen hadde en typisk original verfts koblingsskjema på eldre to-motorsanlegg fra 80-tallet. Var det typiskt å la hver motor lade/startes fra separate banker?

Jeg kan bare snakke for min gamle båt fra 86. Har dessverre ingen tegning.

Der ser det ut til at det ikke er gjort stort siden båten var ny. Det var et noe merkelig oppsett med kun en liten vedlikeholdslader på 2x5A, samt en Mascot strømforsyning på 12V og 20A. Dette var koblet på en batteribank på 4x110ah. Denne banken er var skilt i to med en slik 1-2-begge batt. vender, en løsning jeg liker svært dårlig. Ladingen fra dynamoene på mine 2 BMW motorer var koblet til 1 (EN!) stk Ladac regulator. Dette funket bare av og til. Så det første jeg gjorde her var å fjerne Ladacen, og montere ekstern regulator på begge dynamoene. Kablingen fra dynamoene er også tydeligvis ikke gjort noe med. Her var det kun 6 kvadrat fra dynamo til minus, og samme kvadratet fra dynamo til starter. Først der ble kablingen 35 kvadrat.(tror jeg det er. kablene er skikkelig grove derfra til batteriene ihvertfall, både pluss og minus.)

I tillegg går det små kabler på kryss og tvers til alt mulig og ingenting av forbrukere rundt omkring. Det er ikke kontroll på noe av det elektriske, bortsett fra bryterpanelene i dashbordet.

Så jeg har en aldri så liten jobb foran meg i vinter med å få gjort om dette rakleverket.

[Komodo]

Hvor får man kjøpt slike kraftige releér? Jeg har vært på utkikk etter noe lignende, men ikke funnet det.

Jeg kjøpte et kraftig rele til dette formålet på Fredrikstad Vikleverksted for to år siden. Tror det kostet meg en hundrings. Men jeg ser du bor i Moss, det er vel merkelig hvis de ikke har noe på Coates på Solgård skog.

[mateco]

Hvor får man kjøpt slike kraftige releér? Jeg har vært på utkikk etter noe lignende, men ikke funnet det.

 

Heisann igjen!!

Releet som jeg benyttet har betegnelsen CARGO #132939 og er kjøpt hos Autoelektro her i Kristiansund.

Dette er en bil/båt-elektro firma. Googla litt og fant bl.a. tilsvarende på ebay til ca.16 £.

Men det er sikkert mulig å kjøpe noe tilsvarende i en lokal forretning i nærheten av der bor.

 

 

Jeg kan bare snakke for min gamle båt fra 86. Har dessverre ingen tegning.

Der ser det ut til at det ikke er gjort stort siden båten var ny. Det var et noe merkelig oppsett med kun en liten vedlikeholdslader på 2x5A, samt en Mascot strømforsyning på 12V og 20A. Dette var koblet på en batteribank på 4x110ah. Denne banken er var skilt i to med en slik 1-2-begge batt. vender, en løsning jeg liker svært dårlig. Ladingen fra dynamoene på mine 2 BMW motorer var koblet til 1 (EN!) stk Ladac regulator. Dette funket bare av og til. Så det første jeg gjorde her var å fjerne Ladacen, og montere ekstern regulator på begge dynamoene. Kablingen fra dynamoene er også tydeligvis ikke gjort noe med. Her var det kun 6 kvadrat fra dynamo til minus, og samme kvadratet fra dynamo til starter. Først der ble kablingen 35 kvadrat.(tror jeg det er. kablene er skikkelig grove derfra til batteriene ihvertfall, både pluss og minus.)

I tillegg går det små kabler på kryss og tvers til alt mulig og ingenting av forbrukere rundt omkring. Det er ikke kontroll på noe av det elektriske, bortsett fra bryterpanelene i dashbordet.

Så jeg har en aldri så liten jobb foran meg i vinter med å få gjort om dette rakleverket.

 

He.. he..

Kjenner meg absolutt igjen i din beskrivelse!! Du får begynne i en kabel-ende og nøste deg frem til du får en oversikt. Fjern ubenyttede kablinger og lag en skisse slik at du får en totaloversikt som stemmer med terrenget. Er i samme båt som deg når det gjelder å skaffe meg en viss oversikt. Noe er gjort, men det er fortsatt mye som enda ikke er ordentlig "kartlagt"!

 

Bjørn

[Ingar]

Selve hovedreleet styres av hvert sitt standard pilotrele

Enklere å bruke dioder enn réleer:

 

 

Fra dette emnet.

[mateco]

Ja, Ingar, å erstatte "pilot-releene" med dioder er konstruksjonsmessig enklere enn å benytte standard vende-releer. Og jeg vurderte også løsningen slik du beskriver!

 

Jeg vurderte tilgjengelighet og fant ut at slike vende-releer kunne skaffes "hvor som helst" mens en diode måtte skaffes hos en spesial-forretning! Dessuten hadde jeg allerede releene tilgjengelig i elektro kassa!

Et vende rele har jo også en NC kontakt som kan benyttes til noe evt. annet som "skal tre i kraft" når motoren stoppes!

 

Bruk av standard 12V vende-releer gjør det bittelitt mere komplekst enn bruk av diode!

 

Men bare det virker så er det vel hipp som happ !!!???

 

Bjørn

[Komodo]

Jeg vurderte tilgjengelighet og fant ut at slike vende-releer kunne skaffes "hvor som helst" mens en diode måtte skaffes hos en spesial-forretning!

Viktig poeng

 

Men til dere som er elektronikk-guruer. Hvis man skal bruke diode, f.eks. til dette eller andre lignende ting, hvor kjøper man disse, Elfa eller er det andre steder som er bedre og billigere å handle? Og hva ser man på når man skal bestille, er det bare strøm og spenning, eller er det andre ting?

[7 knop]

Enklere å bruke dioder enn réleer:

 

 

Fra dette emnet.

Jeg har et spørsmål ang.denne koblingen som Ingar viser .Er det sånn at dynamoen senser på 61/D+ ? Startbatteriet er jo vanligvis fullladet,er det da ikke bedre å koble 61/D+ på forbruksbatteri ?

[mateco]

Nå er ikke jeg noen "elektro-guru" (bare nysgjerrig) !!

 

Når jeg har hatt behov for dioder eller motstander til mine småprosjekter, så har jeg oppsøkt en lokal forretning som driver med elektronikk reparasjoner på radio/tv og båtelektronikk !

 

På dioder har jeg oppgitt maks Ampere og Spenning, på motstand har jeg oppgitt ønsket verdi i ohm og spenning! Ofte har jeg også tatt med koblingsskjema som forklarer hvordan jeg ønsker å bruke komponentene. Har alltid fått gode råd på evt. spørsmål, samt de nødvendige dioder/motstander til en overkommelig pris!

 

Bjørn

[Komodo]

Når jeg har hatt behov for dioder eller motstander til mine småprosjekter, så har jeg oppsøkt en lokal forretning som driver med elektronikk reparasjoner på radio/tv og båtelektronikk !

Ok, det er kanskje greit å gå til et lokalt elektronikk verksted. Jeg var bare nysgjerrig på hva som er kriteriene når man skal kjøpe en diode slik som den som var tegnet inn.

 

Til 7 knop:

Hvis jeg har forstått det riktig er det bare magnetiseringsstømmen på D+, ikke en spenningssense.

[mateco]

Jeg har et spørsmål ang.denne koblingen som Ingar viser .Er det sånn at dynamoen senser på 61/D+ ? Startbatteriet er jo vanligvis fullladet,er det da ikke bedre å koble 61/D+ på forbruksbatteri ?

 

Et forsøk på å forklare:

Dynamoens 61/D+ kobling kan betraktes som en "minus-kobling" når dynamoen står stille. Når dynamoen starter og "tennes" så generes en spenning/strøm utifra denne koblingen. Denne strømmen benyttes i hovedsak til å magnetisere dynamoens rotorviklinger via regulatoren.

Interne regulatorer senser gjerne på D+ spenningen og regulerer strømgjennomgang i rotorviklingene slik at D+ holder en gitt spenning på f.eks. 14,4V.

 

Pga. denne spenningen så utgjevnes også spenning over ladelampen slik at den slukker, og det er da også spenningen/strømmen fra D+ som styrer det kraftige releet det her er snakk om. Enten direkte via dioder, eller inndirekte via pilot-releene!

 

Ble du noe klokere? (Litt keitete og overfladisk forklart av meg kanskje?)

 

Bjørn

[7 knop]

I mitt 2-motors anlegg har jeg følgende erfaring:

Når forbruksbatteri(2stk. 220 AH) er noe nedtappet og jeg starter en av motorene så lader respektive dynamo med full guffe,men når begge motorene startes så faller ladestrømmen på begge dynamoene.Den ene lader ca 10A og den andre ca 20A.Kan noen forklare det ?

[mateco]

I mitt 2-motors anlegg har jeg følgende erfaring:

Når forbruksbatteri(2stk. 220 AH) er noe nedtappet og jeg starter en av motorene så lader respektive dynamo med full guffe,men når begge motorene startes så faller ladestrømmen på begge dynamoene.Den ene lader ca 10A og den andre ca 20A.Kan noen forklare det ?

 

Som du ser nedenfor så lurer jeg også på en sammenheng her, men har ikke fått noe svar på dette enda!

 

Nå skriver du jo ingenting om ditt system, hvordan det er koblet opp m.h.t. dynamoene og batteribankene. Lader de begge mot samme koblingspunkt? Er det noen form for automatisk koblingsorgan som trer inn? Har du noen skillediode? etc. etc.?

 

 

............

Dynamoenes lastfordeling og evt. forskjellige laderkarakteristikker når begge dynamoene lader til felles punkt? Hva er akseptabelt avvik?

Får det noen negative konsekvenser om den ene lader med for eksempel 10 Amp mens den andre lader med 25 Amp?

Kan lastfordelingen forandres ved forskjellige hovedlast/spenning? Eller m.a.o. er laderkarakteristikken dønn like på to identiske regulatorer, eller kan det være små avvik?

 

Med tanke på spørsmålet over: Bør dynamoene være like med samme reguleringsform (intern/ekstern) ?

 

Som jeg skriver innledningsvis (over) så lurer jeg litt på hvordan ladekarakteristikken påvirker de to dynamoene om de lader mot felles punkt! Med ladekarrakteristikk så mener jeg forhold mellom belastning og ladespenning.

 

 

 

F.eks. som i ditt tilfelle: Med en dynamo måler du 70 Amp med f.eks. 14.2V.

Deretter kobles dynamo #2 inn og "hjelper" dynamo #1 slik at belastningen faller. Spenningen stiger til 14,4, men ved en slik spenning så har de to dynamoene forskjellig karakteristikk: Den ene gir 10Amp og den andre 20 Amp. Dette er jo mot et batteri og ikke mot et konstant forbruk og derfor faller også total belastningen.

 

Redigert for ikke å drite meg fullstendig ut:

Men all fornuft sier jo egentlig at strømmengden skulle tilta istedet for å avta når spenningen stiger ???? Er kanskje helt på jorde her !! Faller den eller stiger den i ditt scenario ???

 

 

I store vekselsstrøms generatorer så er det svært viktig at generatorenes spenningsregulatorer har stillet samme tomgangsspenning og spennings droop! Spennings droopen er ofte oppgitt i % av generatorens total belastning. Er denne f.eks. på 3% så betyr det at spenningen reduseres med 3% av tomgangsspenning ved full belastning.

Ved synkron samkjøring og forskjellige innstilt droop så vil den ene ta last fra den andre! Her er det snakk om en totalbelastning og også re-aktive laster med forskjellige faseforskyvninger og derfor litt annerledes enn likestrøm mot et batteri.

 

Dette er som sagt en teori utifra kjennskap til store vekselsstrøms generatorer. Om den holder vann, på noe sett og vis, overlater jeg til ekspertisen her inne å bedømme!

 

Det kan på et vis forklare din oppfattelse av ladningen slik du beskriver!

 

Bjørn

 

 

 

 

 

Kan det være slik tro?

Redigert 5.Januar.2011 av mateco (see edit history)

[Zach]

Ok, det er kanskje greit å gå til et lokalt elektronikk verksted. Jeg var bare nysgjerrig på hva som er kriteriene når man skal kjøpe en diode slik som den som var tegnet inn.

...

Likeretterdiode på 50 V 1 A bør være OK.

[Farco]

I mitt 2-motors anlegg har jeg følgende erfaring:

Når forbruksbatteri(2stk. 220 AH) er noe nedtappet og jeg starter en av motorene så lader respektive dynamo med full guffe,men når begge motorene startes så faller ladestrømmen på begge dynamoene.

 

Med all respekt; dette høres merkelig ut. At den dynamoen med høyest spenning tar mesteparten av jobben, er helt naturlig. Men at den totale ladestrømmen går ned, stemmer dårligmed mine erfaringer.

 

Er batteriene tilstrekkelig store (i forhold til dynamoene) og dypt utladet, vil begge dynamoene "peise på" for fullt. Etterhvert som spenningen (og dermed den indre motstanden i batteriene) stiger, vil etterhvert den ene dynamoen gjøre nesten hele jobben.

 

En "dings" som kan gjøre noe med dette, er Balmar Centerfielder. Beskrevet på side 4 i dokumentet jeg linker til. Men det forutsetter at man har Balmars regulatorer. Dette kan være nødvendig i anlegg med stoore batteribanker og høyeffektsdynamoer hvor varmeutvikling og overbelastning av kileremmer kan være et problem.

[Isbåter]

Her er litt mer info om Balmar Centerfielder

[Frøken Fryd]

En ting skal de ha Balmar, de er flinkere enn Sterling å vise hvordan det skal kobles opp...

[Isbåter]

Medfølgende manual har betre tegninger en dem som ligger på hjemmesiden hos Balmar.

Vi fører de meste av produkter fra dem på lager.

[Frøken Fryd]

Det hjelper ikke å ha gode tegninger i esken når man skal velge ett produkt. Man må legge ut manual med komplett koblingskjema på nett!

[Isbåter]

Er du ute etter noen av disse ?