Rustfri kjetting til moring

[OT-flyktning]

Googlet litt: http://boatpoint.ninemsn.com.au/expert/Exp...r.asp?ID=116609

[Hulda]

Korr. ing. Hulda:

 

AISI 316 har følgende korrosjonssvakheter:

 

Spenningskorrosjon (stress corrosion cracking), når materialet blir utsatt for belastning. Reaksjonen i tillegg avhengig av temp. og elektrolytt, etc.

Tildekkingskorrosjon (crevice corrosion), oksygenfattig miljø som hindrer oksidskiktet å bygge seg opp like fort som det tæres vekk.

Groptæring (pitting corrosion), mye samme som tildekkingskorrosjon, men går mer i mikrokosmos for å si det slik. Meget effektiv og selvdrivende reaksjon. Man kan tildels kun se prikker på overflaten, mens materialet har store hulrom innvendig.

Samme reaksjon som tildekkingskorrosjon kan oppnås ved gnissing slik at oksidskiktet blir fjernet.

 

La til de engelske navnene for spesielt interesserte.

 

Moralen: Bruk heller kjetting i korrosjonstregt sort stål og/eller galv, av god kvalitet vel og merke. Det beste er vel rett og slett syntetisk tau. Det ligger noen bøyer i Strömstad som har hatt samme tauet i mer enn 25 år. Der nede forstår de ikke hvorfor norrmenn på liv og død skal benytte kjetting som er dømt til å ruste.

[Havbris]

OK. Takk Hulda, og andre som har postet.  

Det var ikke dette svaret jeg håpet på, siden det bekrefter det jeg fryktet. Men nå vet jeg hva som kan skje, og kan planlegge med den beste løsningen.  

Den beste løsningen blir da at jeg MÅ sørge for at kjettingen ikke blir begravd på bunnen, og jeg må sette en galvanisert "offer-sjakkel" mellom kjettingen og bøyen, sikret med en tråd i rustfritt så den ikke løsner. Bruker nok en nedsenket bøye for å holde kjettingen opp fra bunnen. Kommer vel til å sikre med en sterk, kort trosse/tau i parallell med kjettingen nederst i tilfelle betongen over tid synker ned i bunnen og kjettingen korroderer og brytes.

[OT-flyktning]

Den beste løsningen blir da ...

Og hvorfor anser du ikke moringstau-hele-veien-løsningen som den beste løsning?

 

Som forøvrig også burde ha denne løfte-opp-fra-bunnen-oppdriften - selv om den ikke korroderer bort.

 

Legger til: sjansene er jo små, men en kjetting består jo tross alt av mange ledd og det holder at det bare er feil i ET ledd (eller at det utvikler seg en feil etterhvert) å så ryker hele kjeden.

 

For min del blir det moringstau i fremtiden.

[Havbris]

Og hvorfor anser du ikke moringstau-hele-veien-løsningen som den beste løsning?

Forå si det litt humoristisk: Jeg har ennå ikke truffet på noen forhandlere som kan si meg at:

"Dette tauet vil ikke bli påvirket av saltvann, solskinn, forråtnelse, eller gnaging fra skarpe gjenstander på bunn, så det vil holde i 10-20 år, minst".  

Etter hva jeg har blitt fortalt svekkes tau over relativt kort tid, og må byttes. Jeg måtte spesial-bestille tauet hvis jeg skulle tillfredsstille forsikringsselskapets tabell, og forhandlerene kunne ikke love meg noen levetid for tauet.

Jeg ble nok litt forledet også, da forhandleren av SS316-kjettingen sa at han ikke hadde hørt om at denne ville korrodere, og da tenkte jeg at den ville vare i "100 år".  Nå har jeg jo skjønt at det vil den bare hvis jeg er veldig omstendelig når jeg legger ut moringen, og heldig om den ikke synker ned i bunnen.  

Prismessig var tauet ca 1/3 av prisen, men jeg regnet at jeg måtte bytte ut tauet mer enn 3 ganger før jeg måtte bytte SS316-kjetting i 10mm dimensjon. Dessuten: For å skifte tau uten dykker (18m) så må det gå ned til bunnen og opp igjen, altså dobbel lengde og dermed ikke så billig lenger. På sikt, medregnet arbeid for å bytte ut tauet, var valget lett.

 

Forsikringsselskapet krever 22mm tau. Kan så noen si meg hvilken type tau som varer lengst til slikt morings-bruk? Og hvor ofte pleier dere skifte tauet?  

[Amorosa]

Forsikringsselskapet krever 22mm tau. Kan så noen si meg hvilken type tau som varer lengst til slikt morings-bruk? Og hvor ofte pleier dere skifte tauet?  

Vi selger moringstau. Det er 3 store kordeller med innlagt bly i hver av dem. Så er hele tauet plastbelagt. Vi anbefaler tauklemmer (nesten lik wireklemmer) og har så langt bare god erfaring med dette.

Her rundt Hvaler har vi hatt et annet problem med kjetting. Ca 1 meter opp fra moringen har kjettingen tæret, mens resten har sett helt OK ut.

Dette kan sikkert ha noe å gjøre med at Tista fra Halden og Glommas utløp ved Fredrikstad kommer rett i fanget på oss her ute.

Der har det gjennom tiden kommet mye rart

[Hulda]

OK Havbris, hvis du absolutt vil ha kjetting, gjør så her:

 

Materialer:

2 stk 1/2 kg anoder

15 meter 6 kvadrat ledning

1 kvalitet slangeklemme

3 terminaler til ledningen

3 bolter m/mutter som passer i hullet på terminalene

 

Kutt 1 meter av ledningen, avisoler begge ender. Fest den ene enden med slangeklemmen til nest øverste ledd på kjettingen. Den andre enden av ledningen påsettes terminal og anoden boltes fast.

Ta resten av ledningen og avisoler. Klem på en terminal i hver ende.

Bolt ende 1 fast i den allerede monterte anoden.

Bolt den andre anoden fast i andre enden av ledningen.

 

Det som skjer er:

Elektroner vil gå fra anodene og til kjettingen etter hvert som behovet for  øket oksidskikt melder seg. Ioner fra anodene sammen med kalk fra sjøvannet vil legge seg på kjettingen og gi beskyttelse, både oppe ved bøya og nede i bunnen. Elektronene vil gå gjennom hele kjettingen. Ionene har det litt tregere, derfor 2 anoder koplet i serie.

 

Kontroll:

Trekk opp ledningen en gang i året og kontroller for tæring på anodene. Se også etter om du har fått "motsatt reaksjon", dvs at kalk legger seg på og passiviserer anoden. Hvis så sandblås, høytrykkspyl e.l., i minste tvil, bytt anoden.

 

Bruk kun materiell av god kvalitet. Nå er hele systemet sikret mot korrosjon.

 

Dette er sånn Hulda tar betalt for, gubban...

[mons]

På Songvår fyr ligger det moringer med plastbelagt nylontau for 6 året nå.

Moringene er dumperdekk som er støpt fulle av betong med en syrefast bøyle stikkende opp.

Ca 1800 kg pr stk og ingen skarpe kanter.

I den syrefaste bøylen står det en galvanisert kause (slik med hull til å tre tauet igjennom i øverste enden).

Praktisk talt ikke synlig slitasje/korrosjon på noen deler. Største problemet har vært at de skumfylte bøyene med gjennomgående stålstang ikke holder mål. Gjengene som mutteren i bunnen sitter på ruster vekk.

Byttet gjennomgangsstagene med syrefast 24 mm gjengestag og ditto øyemuttere sveist fast.

Galvet kause der også. Ikke slitasje eller korrosjon der heller.

 

En av de store fordelene med dette tauet er at blåskjell ol ikke får godt feste. Når tilstrekkelig mange har grodd fast i kausa på toppen blir det for tungt og hele klysa løsner, glir til bunnen og dør. Lettvint!

 

Har satt et fløyt fra ei not med ø ca 15 cm på tauet ca 3 meter over bunnen, men anbefaler en daumann hvis du vil ha fjæring i tauet.

 

Tauet har vi spleiset, men det er stramt og tungt å spleise.

 

 

For de som skal støpe lodd anbefaler jeg å kontakte en betongstasjon. De har ofte returbetong som de må betale for å bli kvitt, så hvis du har ei god forskaling så har du en bra mulighet for rimelig støp.

 

 

Mons

 

Lykke til

 

Mons

[Havbris]

Kutt 1 meter av ledningen, avisoler begge ender. Fest den ene enden med slangeklemmen til nest øverste ledd på kjettingen. Den andre enden av ledningen påsettes terminal og anoden boltes fast.

Ta resten av ledningen og avisoler. Klem på en terminal i hver ende.

Bolt ende 1 fast i den allerede monterte anoden.

Bolt den andre anoden fast i andre enden av ledningen.

 

Det som skjer er:

Elektroner vil gå fra anodene og til kjettingen etter hvert som behovet for  øket oksidskikt melder seg. Ioner fra anodene sammen med kalk fra sjøvannet vil legge seg på kjettingen og gi beskyttelse, både oppe ved bøya og nede i bunnen. Elektronene vil gå gjennom hele kjettingen. Ionene har det litt tregere, derfor 2 anoder koplet i serie.

 

Kontroll:

Trekk opp ledningen en gang i året og kontroller for tæring på anodene. Se også etter om du har fått "motsatt reaksjon", dvs at kalk legger seg på og passiviserer anoden. Hvis så sandblås, høytrykkspyl e.l., i minste tvil, bytt anoden.

 

Bruk kun materiell av god kvalitet. Nå er hele systemet sikret mot korrosjon.

Tusen takk nok en gang Hulda :yesnod: Dette tipset skal jeg følge.

 

Jeg trekker kjettingen gjennom et 4" drensrør som går i bue fra toppen til toppen av betongenklossen på bunnen og sjakler meg inn på kjettingen igjen. Det er vel sannsynlig at dette røret vil bli nokså oksygenfritt etter en tid (av groe/sand), så jeg slenger noen løse anoder oppi røret sammen med kjettingløkken også. Disse vi ikke kunne skiftes noen gang uten ved dykking, men de varer en stund.

Etter all denne diskusjonen er jeg blitt så engasjert at jeg kommer vel til å dykke for å sjekke "ståa" etter en tid. Da kan jeg kanskje sjekke/bytte disse anodene også.

Paradoks: Utgangspunktet mitt var at jeg skulle slippe å tenke på dette når jeg først hadde lagt det på plass

[Gunga Din]

Tusen takk nok en gang Hulda :yesnod: Dette tipset skal jeg følge.

 

........................... så jeg slenger noen løse anoder oppi røret sammen med kjettingløkken også......................

anoderna kan ikke vare löse, måste vara mekaniskt fastsatte i kjettingen, det

er ju en 'elektroner' som skall vandre mellan jernet o zinken!

 

Det lär finnas färdiga kjetting-anoder, har sett på bild, en wire ca 1m lang med flere

anodeklumper fast-stöpte på wiren, sen fester man wiren med vanliga wire-lås mot

kjettingen!

 

 

men själv skulle jag gå för nylontaulösning......som jag skrivet tidl,

 

i vår hamn har vi ca 25-30 st flytbrygger fra 50-150m längd der byts all gammel fartygskjetting

bort mot nylontau allt eftersom kjetting ruster bort, vi började med nylontau för ca 12-15år sedan ! man måste bare vare lite obs på att ikke nylontauet skaver mot något på bunn!

[Arnstein]

Uansett materialvalg vil jeg tilråde at man planlegger hvordan man skal kunne berge en skadet moring for vedlikehold.  Eller er det så enkelt at "pytt, pytt det var det om 100 år alt glemt".

 

Tidligere i høst laget jeg meg en "støtte-moring" for å ta av noe av presset mot utriggeren.  Fordi om moringen er "kun 120 kg" og ligger på ca 2 m vann, var det viktig for meg at jeg kan fiske opp moringen for vedlikehold eller fjerning.  Den kostet meg ca. 1000 kr, så det er tross alt en del verdi i den også.

[Poseidon]

Paradoks: Utgangspunktet mitt var at jeg skulle slippe å tenke på dette når jeg først hadde lagt det på plass

Dobbelt paradoks; da måtte du ha valgt kunstfibertau istedenfor kjetting, men det vil du tydeligvis ikke...  

 

Lykke til iallefall!

 

mvh

Poseidon

[Havbris]

anoderna kan ikke vare löse, måste vara mekaniskt fastsatte i kjettingen, det

er ju en 'elektroner' som skall vandre mellan jernet o zinken!

Ja, der var jeg for kjapp. Gjør slik:

Fester anodene på kjettingen i bunnen av rør-bukten med syrefaste skruer gjennom løkkene på kjettingen og gjennom syrefaste fester på anoder. (Tror festene er syrefaste, skal sjekke først.) Feks de øverste anodene på denne siden:

http://www.tra-mar.no/Produkter/Motorutsty...skroganode.html

[Havbris]

Dobbelt paradoks; da måtte du ha valgt kunstfibertau istedenfor kjetting, men det vil du tydeligvis ikke...  

 

Lykke til iallefall!

 

mvh

Poseidon

Takk, Poseidon

 

Utgangspunket mitt var også at: Ingen vet hvor lenge tau varer, så da måtte jeg sjekke tilstanden stadig. Luringen som solgte meg kjettingen sa at han hadde ikke hørt om korrosjon overhodet på syrefast, utenom i kontakt med galvanisert. Og jeg gikk fem på.

Nå har jeg kjettingen så derfor vil jeg bruke den også.  

[OT-flyktning]

Nå har jeg kjettingen så derfor vil jeg bruke den også.  

Ok, den kjøper jeg . Ellers hadde jeg liten forståelse for at du så bastant nektet tau  

 

Likevel synes jeg at du ikke burde overdrive dette med korrosjonsbeskyttelse. Har mistanke at det kommer til å koste mer enn det smaker, særlig dersom du nå allikevel vil dykke en del og inspisere. Tar heller sjansen - og jeg tror at de er ørsmå - at kjettingen korroderer litt i løpet av årene og bytt til noe bedre når den tid kommer.

[kristian]

Innspiserte båtplassen i dag, og fortøyningsbøya var vekk. Den har ligget i en elv siden 1997, ca. 1,5 nm fra sjøen, men det er nok litt saltvann der innimellom(avhenig av vannføring i elva).

Bøya var festet i moring, stor tønne med betong og jern. Så kjetting til bøya. Ser at det er diskusjon om hva som er best holdbart, tau eller kjetting? Gjelder det samme i ferskvann? (Brakkvann) Vet ikke årsaken til at bøya er vekk enda, men må få tak i en dykker til å feste ny kjetting\tau? Hva med begge deler? Noen som har gode råd her?

[Krapyl]

Ikke kjetting

Ikke tau

Løftestropp

[eysteind]

Ikke kjetting

Ikke tau

Løftestropp

<{POST_SNAPBACK}>

Løftestropp? Mener du slik man bruker på kranen når man skal ta båten på land? Har disse bedre holdbarhet enn kjetting/tau?

[Krapyl]

[kristian]

Hele veien, eller bare fra moring til evt. kjetting? Er det noen spesielle fortøyningsbøyer som er bedre enn andre? Den siste jeg hadde var fra biltema, med gjennomgående stang, og gjenger med mutter under feste nede i vannet, dette er muligens en dårlig løsning???

[mons]

Gjengene på stangen inni mutteren ruster vekk og ringen faller av.

Skjedde etter ca ett år på Songvår. Fant bare ringen i enden av tauet, og sjekket de fire andre bøyene.

Nær ved å ryke alle sammen.

Er ikke sikker på om det var Biltema eller Flak som leverte bøyene.

 

Upraktisk

 

Mons

[kristian]

Hei Mons, hvor får du tak i bøyer uten gjenger nede i vannet, eller går det å snu bøya slik at gjengene kommer på toppen?

[RIB]

Rustfritt stål SS316 eller AISI 316 (L) finnes i flere kvaliteter.

Så lenge stållegeringen inneholder mere enn 2,5% molybden, er stålet motstandsdyktig mot sjøvann - innenfor de temperaturene vi har i vannet her i Norge.

(Ihht Offshore spec`er er denne stålkavliteten anbefalt for designlevetid på 70 år ved konstruksjoner direkte eksponert for sjøvann. )

Dersom SS316 kobles sammen med galvanisert stål, vil det galvaniserte "offre" seg på bekostning av at dette ligger lavere på den elektrokjemiske spenningsrekken. Dersom man benytter f.eks galv.sjakler mot syrefast vil det etter noen år, vise seg rustfarge på delen i syrefast. Dette er ikke korrosjon, men "metalsmitte" fra delen i galvanisert og har ingen betydning utover det visuelle.

 

Har selv benyttet Kjetting i SS316 som er støpt fast direkte i bunnlodd. Etter 10 år i sjøen ( mudder -bunn ) er kjettingen like fin. Dette er inspisert via dykking.

 

Husk at det er mye vekt i en kjetting i SS316 og at denne vil bli begrodd som andre ting i sjøen.

Selv benytter jeg 6 m med kjetting, derifra tau opp til blåse. Vekten på kjettingen virker som en strekkavlaster ved bølger og vind.

[Hulda]

Rustfritt stål SS316 eller AISI 316 (L) finnes i flere kvaliteter.

Hulda forholder seg kun til ovennevnte utsagn. Dette er ikke tilfelle. En standard som spesifiserer en gitt kvalitet blander ikke inn andre/flere kvaliteter i samme paragrafen. Det er nettopp dette som er poenget med spesifikasjoner/standarder. Den eneste forskjellen kan være at materialet blir kaldbearbeidet.

[RIB]

Hulda forholder seg kun til ovennevnte utsagn. Dette er ikke tilfelle. En standard som spesifiserer en gitt kvalitet blander ikke inn andre/flere kvaliteter i samme paragrafen.

Benevnelsen 316 er ikke en standard for stålkavlitet, men et handelsnavn.

Det finnes 8 forskjellige legeringer av 316 stål, molybdeninholdet varierer fra 2,1 til 2,6%

Dette refereres til i EN DIN standard 1.4404, 1.4401, 1.4406, 1.4571, 1,4432, 1,4436, 1.4435, og 1.4429

 

Dersom du er veldig interessert, sjekk denne linken:Outokumpu steel

Redigert 7.April.2005 av RIB (see edit history)