Opplag på land, det rimer i innertaket

[s/y UT-sia]

Heisan

 

Har båten på land, med god presenning over, og god gjennomlufting (synes jeg). To takluker i luftestilling og halve døråpning opp ned til salongen. Og så var det rim i taket inne i båten og på innsiden av presenningen???

 

Kan det være for lite gjennomlufting gjennom presenningen eller også i båten som er årsaken??

Eller må jeg stenge alle glugger ned til salong og lugarer og satse på fuktballer.

 

Noen her som kan dele litt erfaring med en som kan mye om campingvogn, men litt mindre om båt

 

Tommy

[baatsman]

Tyder på at du har hatt det fuktig før kulda satt inn. Jeg har ikke rim i vår, eller fukt. Har på varme samt el. avfukter. Hjelper ikke med tørrballer når det er kuldegrader inne.

[s/y UT-sia]

Til Baatsmann:

 

Og da har du det åpent slik som jeg har forsøkt å forklare over???

 

Tommy

[baatsman]

Nei,

 

Jeg skalker igjen. Ser ingen grunn til slippe ut varmen. Nå i kuldeperioden er alt stengt. Når det blir litt varmere står kun ventilen oppe.

[s/y UT-sia]

Heisan

 

Er det noen flere som kan dele litt om hvordan dere gjør med lufing/stenging/fuktballer når båten står på land om vinteren?

 

Tommy

Redigert 6.Desember.2010 av Tommy-lc (see edit history)

[lgboat]

Fuktabsorberende baller virker ikke i kuldegrader.

Vær også oppmerksom på at du selv avgir en masse fuktighet når/hvis du oppholder deg inne i båten. Den forsvinner ikke av seg selv.

Dersom du har på en liten lunk, selv så lite som en 60W lyspære, og sørger for god lufting, vil du ikke få fuktproblemer.

[Sitrin]

Hr tidliger vært plaget av det samme. La to lag presenning. Det hjalp en del.

[Bjørn-V]

Ja legg 2 presenninger, men det vil ikke si at du slipper rim forde. Er det fuktig ute er det garantert at det vil rime når det fryser til igjen. Det jeg gjorde var å la en varmeovn, en såkalt kupevarmer jeg har i bilen stå på inne i sovekabinene forran, lot døra ut stå åpen slik at det ble god lufting. Du har nok litt fukt i båten siden det rimer inne i taket på båten din, så det må tørkes opp. Intens varmer er ikke nødvendig, men en liten lunk og god lufting tørker det fortere.

[FM 8-12]

varmeovn og så åpen lufting...kaldluft møter varm....hva skjer da folkens? fukt...mindre synlig enn rim/is men dette er fukt som har mulighet å trekke seg inn feks i treverk puter osv...aldri sett is eller rim gå gjennom puter eller tak i fast form men fukt, ja

[s/y UT-sia]

Heisan

 

Aldrig vært varme/varmeovn i båten under opplager. Bare hatt taklukene på gløtt og luka ned til salongen (seilbåt) halvveis oppe. Så her blir det ingen varm luft som går opp og møte kald luft for så å kondensere, så der deler jeg din erfaring FM 9-12.

 

Min erfaring fra campingvogn er åpne alle ventiler, setter madrasser ol på høykant, ferdig!! :-)

I båten har jeg ingenting av div løsøre, men har vær noen turer innom for å bla. bytte en skroggjennomgang men kan vel ikke gi så mye fukt det at det rimer i taket?

Det som kanskje kan være et tankekors er at gjennomlufting av presenningen ikke er god nok, selv om det er gjennomlufting der. Får ta meg en tur ut å sikre ennå større åpninger der i morgen.

 

Hvis ikke mer lufting hjelper, får jeg vel kanskje skalke lukene og sette inn fuktballer. det er jo flere som sverger til å smekke igjen alt som kan smekkes igjen. Men som andre har gjort, blir det da fuktballer!!!

 

PS!! drar innom clas olson å kjøper et måleapp. for luftfukt også.

 

Tommy

Redigert 6.Desember.2010 av Tommy-lc (see edit history)

[Guest]

Rim i taket er et tegn på at båten ikke tørket ordentlig ut før frosten kom. Den mest effektive måten å gjøre dette på nå er å sette på varme, så mye som mulig, og etterlate ventilene åpne. Da vil den tørre luften utenifra få økt fuktkapasitet når den varmes opp inne, og ta med seg fukten ut av båten. På denne måten skal du kunne få det helt tørt på bare noen dager.

 

Rim på innsiden av presenningen er ingenting å bekymre seg for. Det er bare et tegn på at fukttransporten ut av båten fungerer som den skal. Hvis du bor ombord vil det bygge seg opp et solid ispanser over tid, og da må presenningstativet være dimensjonert for å tåle dette, eventuelt får man slå ned isen etter hvert. Hvis båten din bare ligger i opplag, vil dette isbelegget ikke bli noe tykkere etter at båten din er tørr inni. Da er det bare å passe på at presenningen ikke ligger slik at det drypper på båten når det tiner, så finner fukten veien ned på bakken av seg selv.

 

Jeg har også selv i det siste konstatert at avfukter ombord i båt er helt genialt. Med en slik en kan du få det helt tørt på et blunk, og til og med holde det tørt når du dusjer, tørker klær, etc., selv midt på vinteren. Jeg tror dog at det blir vanskelig å forsvare utlegget kontra en vanlig varmeovn, hvis formålet er å tørke ut båten en gang i året eller så.

 

~Henning

[dvil]

Hei!

Salt (dvs. tørrball) funker som bare det. Ikke kjøp tørrball, men ta en tur til Felleskjøpet.

Les mitt innlegg, nr. 65, i denne tråden:

https://baatplassen.no/i/index.php/topic/27347-avfukter-som-virker-i-kald-baat/page__st__60

Er ellers enig med GaleHenning.

Redigert 6.Desember.2010 av dvil (see edit history)

[nordan family 27]

Jeg lukker igjen, jeg. RIKELIG med tørrballer (har vel sikkert 8-10 stykker rundt omkring i min båt). Har også en elektrisk avfukter som hjelper til før det blir kaldt. Brukte tidligere salt fra felleskjøpet - helt til jeg fikk med meg feil type veisalt etter at jeg hadde brukt opp den forrige sekken (som varte i flere år). Så se i alle fall at det er riktig versjon av vei-saltet du får med. Selv setter jeg all teak inn med olje om høsten. Olje-mettet tre suger ikke så mye fuktighet som tørt tre (min teori).

 

Kjip fuktmåler fra Chlas kan du glemme. Den første returnerte jeg da den viste tullete resultater. Det samme med nummer 2.

 

Dette med mye varme: vil ikke det medføre kondens i vinduer og andre kuldebroer? Som til slutt drypper ned et eller annet sted? Ser jo på vinduene hjemme når det blir kaldt nok.

[s/y UT-sia]

Brukte tidligere salt fra felleskjøpet - helt til jeg fikk med meg feil type veisalt etter at jeg hadde brukt opp den forrige sekken (som varte i flere år). Så se i alle fall at det er riktig versjon av vei-saltet du får med.

 

Heisan

 

Hva er RIKTIG type salt eller veisalt??

[RSL]

Jeg har på varme ombord og opplever at båten er tørr og fin.

Sist helg var det 8+ i båten når jeg kom. Ute var det -15 og etter et par timer med fyring, hadde jeg +23 inne. Mens båten varmet seg opp, lå jeg under dynen og tok en powernap etter ukas strabaser. Litt kjølig i sengetøyet, men ikke rått så jeg ble fort varm.

 

Tørrballer hjelper vel først og fremst når våren kommer og det begynner å tine ute.

 

RSL

[Guest]

Hva er RIKTIG type salt eller veisalt??

 

Det stoffet som fungerer klart best som fuktsluker, er silica gel. Det er det samme "saltet" du finner i små poser sammen med ny elektronikk, etc. Fra tradisjonelle kilder (f.eks. torrbollen refill) er det svinedyrt, men noen typer high-end kattesand på markedet består av 95+% silica gel. Gå i dyrebutikken og sjekk innholdsfortegnelsen på de dyreste variantene klumpesand, og spør om det er den sorten som skifter farge når den blir tisset på. Da vet du at du har riktig sort.

 

Når du først har kjøpt en sekk, varer den evig. Du sprer innholdet ut i fat eller på presenning, og når det har mettet seg med fukt behøver du bare bake det i ovnen en tid, så er det klart for ny runde. Dette fungerer kjempefint, men når så er sagt, er nok fuktslukere best egnet som supplement til metoden jeg beskrev over. Det går langt hurtigere, mer effektivt og smertefritt å bare bruke varme i båten, dersom du har tilgang til strøm. Ikke glem at det kan være ganske mange liter vann som skal ut av båten før alle skott og himlinger er knusktørre, og at du i alle tilfelle må varme opp over frysepunktet for å få en fuktsluker til å fungere.

 

~Henning

[dvil]

.. at du i alle tilfelle må varme opp over frysepunktet for å få en fuktsluker til å fungere.

Dette er feil! Les henvisningene i mitt innlegg over.

Utdrag fra rapporten:

1. Magnesiumkloridløsningen kan ha et eutektikum (laveste frysepunkt som magnesiumklorid kan ha løst i vann) på –33 0 C. Sammenlignet med natriumkloridløsning, så har det et eutektikum på 21 gr. C. Magnesiumkloridløsningen virker således ikke bare ved få minusgrader, men er effektiv selv ned mot 20 gr.C.

Min kommentar: Dette gjelder for snø-/issmelting på vei, men effekten av fuktopptak blir likedan. Dette har jeg selv sett i min båt.

 

2. Magnesiumklorid utviser en eksoterm reaksjon når det tar opp vann og går fra fast stoff til væske. Det betyr at magnesiumklorid avgir varme ved snøsmelting og således gir en hurtig igangsettelse av smeltingen.

Min kommentar: Dette betyr at saltet fungerer helt til alt har blitt flytende i bøtta under dørslaget. Da er det bare å helle i sjøen!

 

3. Magnesiumklorid er meget hygroskopisk, og er i stand til å oppta vann helt ned til en relativ fuktighet på 30 %.

Redigert 7.Desember.2010 av dvil (see edit history)

[dvil]

Her er et bilde av en bøtte med salt. Dette er en liten bøtte, ca. 5 liter tror jeg. Det blir 1-2 liter vann i denne i løpet av vinteren. Jeg har 5 slike i båten.

[Bergen dørk]

Jeg har delt et tips her som fungerer på sjøen iallefall:

https://baatplassen.no/i/index.php/topic/75603-tips-for-lun-og-toerr-kalesjebaat-i-opplag-paa-sjoeen/

 

Etter at jeg gjorde dette tiltaket har min båt både vært lun og tørr. Kalesjetaket slår seg ikke, men det er sikkert mange faktorer som spiller inn (som andre nevner her).

[Guest]

Min kommentar: Dette gjelder for snø-/issmelting på vei, men effekten av fuktopptak blir likedan. Dette har jeg selv sett i min båt.

 

Når lufttemperaturen går under null, går luftens fuktkapasitet også til null. For at luften skal kunne transportere fukt fra virket i båten til fukslukeren din, må luften kunne holde på fukt. Hvis luften ikke kan holde på fukt, kan den ikke avgi noe fukt, og da blir det litt teoretisk om det mediet man nå har valgt er i stand til å ta imot fukten.

 

For øvrig vil alltid kondensasjon avgi varme, ikke bare i et hygroskopisk materiale. Denne varmen er nøyaktig lik den varmen som skal til for å fordampe den samme mengden fukt et annet sted. Det mest nærliggende eksemplet på at dette kommer til nytte er en avfukter, som avgir mer varme enn den tar inn som strøm. Energitransport fra fordampingssonen til kondensasjonssonen er et uunngåelig biprodukt av prosessen, og heller til hinder enn nytte når man tørker ut en båt med et hygroskopisk medium, siden du da ønsker varmen der hvor fordampingen skal skje.

 

~Henning

[dvil]

Dette begynner vel å bli litt mye teoretisk kanskje. Så smart er ikke jeg at jeg kan begi meg ut på dypere vann her.

Men det er ikke riktig at luftens fuktkapasitet går til null når vi er under frysepunktet. Lavere ja, men ikke null.

Det som var viktig for meg var at alle dråper og istapper i taket i båten forsvant. Før jeg fikk saltet på plass drypte dette ned på interiøret med fare for skjemmende flekker. Spesielt ved omslag til mildere vær var dette et problem, for da smeltet all is i taket.

Det er noe av den samme effekten Bergen dørk opplever, men her er det mangel på kalde flater å kondensere på som gir effekten.

Siden trådstarter ligger på land burde problemet med kondens i taket være mindre enn for min båt som flyter. Sjøen gir alltid litt oppvarming med mulighet for mer fuktopptak innvendig enn ute.

Redigert 7.Desember.2010 av dvil (see edit history)

[ahamm]

Når lufttemperaturen går under null, går luftens fuktkapasitet også til null.

 

~Henning

 

Hva er da frostrøyk? Trodde det var fuktig luft jeg.

[Guest]

Hva er da frostrøyk? Trodde det var fuktig luft jeg.

I fuktig luft er fukten "inni" lufta, og ikke synlig annet enn som en endring i luftens brytningsindeks. Det blir litt som når du rører ut salt i et glass vann, og saltet blir "borte". Når du kan se fukten som vanndamp eller iskrystaller har den kondensert og er "utenpå" lufta.

 

dvil har for øvrig rett. Jeg gikk rundt og trodde at løselighetskurven for vanndamp i luft møtte en vertikal asymptote ved null grader, men det viser seg altså å ikke være tilfelle. Ved normaltrykk kan faktisk en kubikkmeter luft innheholde over fem gram vann. Det som er relevant for denne diskusjonen, er hvordan dette forholdet utvikler seg. Jeg fant en særdeles informativ kurve her, litt over halvveis ned siden.

 

Mens jeg leste på dette, slo det meg at vakuum skulle vært ganske effektivt for å tørke ut en båt, med tanke på hvordan kurven over utvikler seg med trykk. Man skulle ikke behøve noe voldsomt undertrykk for å gjøre vei i vellinga heller, en støvsugermotor skulle kunne gjøre jobben. Det er nok heller andre, praktiske funderinger som setter begrensninger. Man måtte vel brukt krympeplast eller noe lignende for å forsegle alle båtens åpninger, og det er jo grenser for hva slags påkjenninger slikt tåler. Det er også grenser for hva slags trykk båten ville vært i stand til å ta imot utenifra. En vakuumcontainer hadde kanskje vært mer praktisk å forholde seg til, men det kommer jo andre ting inn i blidet som sannnsynligvis gjør prosjektet ulønnsomt i normale tilfeller. Men kanskje det hadde vært en metode for båter som har ligget under en stund?

 

 

~Henning

[Johannes]

At kondensering avgir varme er vel å blande kortene...? Eller begrepene

 

Luften evne til å holde på fuktighet går ikke til null ved 0 grader, men reduseres ved lavere temperatur.

[Guest]

At kondensering avgir varme er vel å blande kortene...? Eller begrepene

 

Jeg prøvde å uttrykke meg litt folkelig, fordi jeg ofte får pepper for at jeg ikke kan skrive slik at folk skjønner det. Om jeg må si det teknisk korrekt, forholder det seg slik at når et stoff endrer aggregattilstand nedover i rekken (fra gassform mot fast form), konverteres en for stoffet gitt mengde varme fra potensiell energi i molekylstrukturen til termisk energi i stoffet. Dette kan observeres som en temperaturøkning der reaksjonen finner sted, for eksempel der en væske kondenserer.

 

~Henning