El-sveising i båt

[MagneO]

Jeg formoder at eksosrøret skal sveises i AISI 316L eller tilsvarende. Da skulle jeg gjerne sett den professoren som gjør det med acetylen og oksygen.

 

 

Det må vel gå greit å sveise 316 med gass? Blir vel en form for hardlodding med fluss og greier? For øvrig er det vel vanlig med eksosrør i svartstål?

 

Mvh

[Hulda]

Det må vel gå greit å sveise 316 med gass? Blir vel en form for hardlodding med fluss og greier? For øvrig er det vel vanlig med eksosrør i svartstål?

 

Mvh

 

Jeg har sølvloddet, men det blir ikke det samme som sveis. Det vanlige, av det jeg har sett, er rustfrie rør.

[logget av]

Jeg fikk en gang et spørsmål om akkurat dette fra et skipsverft. Årsaken til at de mente de kunne ha bruk for noen rutiner på dette var at det var vanskelig å legge et skip dødt hver gang de skulle gjøre en liten sveisejobb.

 

Jeg så da på saken og kom frem til det som Ingar er inne på, men jeg laget da et enkelt forebyggende tiltak og en enkel kontrollrutine.

 

I Utgangspunktet er det svært liten mulighet for å få en potensialendring hvis man sveiser med gode forbindelser, men det kan forekomme fordi konstruksjonene kan være lite oversiktlige i tillegg til at man kan etablere en krets gjennom sjøen.

 

Hvis man da tenker seg at vi bruker et sveiseapparat som er koblet til en skilletrafo så har man ingen mulighet til å lage en krets gjennom sjøen, og da er denne faren eliminert. Det er i alle fall min teori hvis man ikke kjenner egenskapene i sveiseapparatet og vil være sikker.

 

Hvis man i tillegg henger en sinkanode over bord i en ledning, kobler denne til et voltmeter som også kobles til det materialet man sveiser på så vil man lese av en DC spenning. Normalt vil denne spenningen ligge på mellom 0 og 0,5 volt. Hvis den ikke ligger i dette området så har man en feil i båten allerede som man med fordel kan finne ut av før man sveiser.

 

Så har man en kontrollrutine på denne koblingen, men den blir for lang å forklare her. Men poenget er at hvis denne spenningen endrer seg mens man sveiser så har man en polarisering, og da må man vurdere størrelsen på denne polariseringen.

 

Når alt er i orden rent koblingsmessig så vil denne polariseringen være 0 og da kan man sveise til neste århundre uten at noe kan gå galt.

[Ingar]

Jo, klart, ifm sveising i båt kan man se for seg diverse scenario når det gjelder korrosjon, men det jeg tenker på er dette med frakobling av batteriet. Det stammer jo opprinnelig fra sveising på biler.

Er også med på de momentene som JRK nevner i innlegg 16.

Det jeg fortsatt savner er en helt konkret forklaring på hvordan et innkoblet batteri kan føre til skader på elektroniske komponenter. Ingen stor sak dette, men jeg er nysgjerrig av natur..

[JRK]

Hei,

 

Jeg ser heller ikke hvordan et innkoplet batteri i seg selv kan medføre noen fare for elektrisk utstyr. Men det er klart at sveisearbeidene medfører så høy temperatur at en eller annen plussledning smelter og kortslutter til gods med mulighet for brannfare.

 

Utover dette er jo batteriet en god kondensator for lavfrekvent støy. For transienter og høyfrekvent støy hjelper ikke et batteri i samme grad. Som skrevet før ville jeg kortsluttet minus og plusskabelen, nettop av denne grunn, men tar til etteretning av de som faktisk sveiser her, at dette ikke er nødvendig.

[OT-flyktning]

Som skrevet før ville jeg kortsluttet minus og plusskabelen, nettop av denne grunn

Høres ut som en rimelig forsikring forutsatt at man først frakobler minst en av kablene fra batteriet.

[Guest Kaptein Fredrik]

Er lurt å koble fra den ene kabelen fra batteriet. Hvis ikke blir det varmekabler ombord.

[Hulda]

Neida, ingen motorstyring.

 

Da kan du sveise så mye du orker etter at du har koblet av og isolert ledningene som kommer ut av dynamoen. Det er i praksis det som er en av funksjonene til batteribryterene på Hulda.

[Hulda]

Jo, klart, ifm sveising i båt kan man se for seg diverse scenario når det gjelder korrosjon, men det jeg tenker på er dette med frakobling av batteriet. Det stammer jo opprinnelig fra sveising på biler.

Er også med på de momentene som JRK nevner i innlegg 16.

Det jeg fortsatt savner er en helt konkret forklaring på hvordan et innkoblet batteri kan føre til skader på elektroniske komponenter. Ingen stor sak dette, men jeg er nysgjerrig av natur..

 

Min erfaring er at om man kobbler vekk pluss og minus fra batteriet, så går diodebroen fløyten allikevel. Dette gjelder så lenge det foreligger en krets der det kan settes opp en strøm via eksempelvis motorblokk eller skrog.

 

Når det gjelder det Ole Petter skriver, så gjelder dette bare når du drar med landjord så vidt jeg kan skjønne. Sveiselikeretteren min er dobbeltisolert. Så det med å henge anoder over rekka etc. har vel lite for seg i hvert fall på et metallskrog.

[Sjeldenutpå]

Kobler ofte av minuspolen ved sveisearbeid enten det er bil eller båt. I hovedsak fordi "alle" forventer at eg skal gjere det.

Har aldri opplevet noko gå i stykker. Som privat kjem eg bare borti 5-6 svesejobber i året på bil/båt/traktor/gravemaskin, og slipper gi garanti på slike problemstillinger... Sveiser gjerne med motor i gang og

[JRK]

Hei,

 

Og hvorfor ryker akkurat diodene da? Og det er ikke bare i dynamoen disse finnes. De er i all elektronikk ombord.

 

Jo, de hater transienter (Spikes), og for høye spenninger i sperreretning. En diode har gjerne oppgitt en maks strømstyrke og en gitt spenning den tåler. Om en diode skal tåle både høy spenning og mye strøm blir den fysisk stor, derfor blir disse designet utfra bruksområde. En standard generator opererer normalt opp til 100A og en systemspenning på 12 Volt. Da tipper jeg diodene vil tåle litt mer strøm og kanskje 48 Volt spenning. Om disse diodene blir utsatt for spenninger på over 48 volt i sperreretningen, enten som følge av selve sveisestrømmen, eller induserte spenninger eller transienter, kan dioden ryke. Denne kan da ryke på to måter. enten blir det brudd i den, eller det blir kortslutning, og da kan den igjen lede skadelige spenninger til andre komponenter. Og som sagt disse diodene finnes overalt.

 

Hensikten er ikke å skremme noen, men heller å få frem det viktigste jeg har sett fra denne tråden, fo å unngå skade:

 

- Kople fra alle batterier (Jeg ville ha koplet sammen pluss og minuskablene, men det er neppe nødvendig)

- Sveis med så korte sveisekabler som mulig

- Sørg for at alle deler som skal sveises sammen er elektrisk koplet sammen

- Sørg for at sveiseapparatets minuspol har veldig god kontakt til materielet som skal sveises

 

Har jeg glemt noe nå?

[JRK]

Min erfaring er at om man kobbler vekk pluss og minus fra batteriet, så går diodebroen fløyten allikevel. Dette gjelder så lenge det foreligger en krets der det kan settes opp en strøm via eksempelvis motorblokk eller skrog.

 

Interressant observasjon. Dette kan ha sammenheng med det jeg skrev om spenninger i sperreretning i mitt forrige innlegg. Det er derfor jeg vil kortslutte pluss og minuskabler for da vil det være mye vanskeligere for transienter og spikes å bygge seg opp i kablene til og fra motoren (generatoren)

[snorken]

VP md 100B m.cav alternator. Nå har jeg faktisk lest i manualen (fant det tilfeldigvis) at en skal koble fra regulatoren og isolere endene, og koble fra BEGGE polene på batteriet.

 

Kommentar til dette som står ovenfor???

 

Kobler en sammen batteripolene blir det vel en krets som kansje gjør det enda værre?

[JRK]

Kobler en sammen batteripolene blir det vel en krets som kansje gjør det enda værre?

 

I en helt spesiell situasjon hvor batterikablene ligger helt parallelt med en av sveisekablene over en lengre strekning, så kan det det faktisk forverre situasjonen. Men i en lystbåt begynner dette å bli vel hypotetsik selv for JRK, Hehe

[Ingar]

Noen mener at batterikablene skal kortsluttes, mens andre mener forbindelsen skal være åpen.

Men ingen har, etter mitt syn, kommet opp med en skikkelig begrunnet forklaring. (Utenom det med at isolasjon på strømførende kabler kan smelte, men det er jo egentlig ikke det vi diskuterer)

Hva med andre forbindelser mellom pluss og minus, f.eks. om varmeapparatet er slått på..

 

Selv har jeg aldri koblet fra batteriet, og aldri opplevd at noe har blitt ødelagt, men jeg passer alltid på å jorde apparatet helt inntil sveisestedet.

[Hulda]

Interressant observasjon. Dette kan ha sammenheng med det jeg skrev om spenninger i sperreretning i mitt forrige innlegg. Det er derfor jeg vil kortslutte pluss og minuskabler for da vil det være mye vanskeligere for transienter og spikes å bygge seg opp i kablene til og fra motoren (generatoren)

 

Det er nok slik. Man skal huske på at startspenningen på et vanlig sveiseapparat er i området 50 volt. Strømstyrken kan vel for vanlig tynnveggede rør ligge på fra 30 A og oppover. Det virker ikke på meg som om strømstyrken har noe å si. Jeg har så vidt lirket pinnen innpå, husket at jeg har glemt dynamoen, tatt en prøvestart og diodebroen har vært blåst. Etter at jeg la opp ledningsnettet slik at både dynamo pluss og senseledning går innom batteribryteren, og all jord er skilt fra batteriene med egen bryter, så kan jeg sveise alt jeg orker uten at diodene ryker.

 

Lengden på sveisekablene har ingen betydning.

 

Gods har ingen betydning for diodene, men for maling og korrosjon.

 

Det Ole Petter hevder, får jeg ikke til å stemme. Jeg har dobbeltisolert sveiselikeretter, skroget er i vann. Det har ingen betyning å slenge en anode over rekka.

[Guest]

Jeg engasjerte en erfaren fagman til å legge flere titalls kilo sveisetråd på båten i sommer. Han tok ingen forhåndsregler, og ødela ingen ting. Båten har et meget komplekst elektrisk anlegg, ink. 3 dynamoer, to generatorer, drøssevis av instrumenter og til og med en PLS. Han var heller ikke særlig nøye med hvordan han jordet, men brukte som regel en og samme anodebolt så lenge jordledningen var lang nok.

 

Tydelig at det går an å ha flaks, i alle fall.

[Komodo]

Jeg engasjerte en erfaren fagman til å legge flere titalls kilo sveisetråd på båten i sommer. Han tok ingen forhåndsregler,

Ja, det hørtes jo betryggende ut. Hadde han kurs i varme arbeider? I tilfelle bør han vel levere inn det kursbeviset der.

[Guest]

Ja, det hørtes jo betryggende ut. Hadde han kurs i varme arbeider? I tilfelle bør han vel levere inn det kursbeviset der.

 

Knivskarp analyse.

[JRK]

Jeg engasjerte en erfaren fagman til å legge flere titalls kilo sveisetråd på båten i sommer. Han tok ingen forhåndsregler, og ødela ingen ting. Båten har et meget komplekst elektrisk anlegg, ink. 3 dynamoer, to generatorer, drøssevis av instrumenter og til og med en PLS. Han var heller ikke særlig nøye med hvordan han jordet, men brukte som regel en og samme anodebolt så lenge jordledningen var lang nok.

 

Hvor på båten var det han sveiste?

Snakker vi om utvendig sveising, så er jo alt innvendig å betrakte som et "Farraday bur", og det vil ikke by på problemer for elektrisk ustyr.

Også innvendig sveising på skroget er nok relativt trygt.

Derimot når du skal sveise eksosanlegg som ikke nødvendigvis har 100% kontakt mot motor og skrog er nok muligheten for strømmer og spenninger på avveie mye større.

[Hulda]

Farraday-teorien funker ikke innen dette området. Hver eneste gang jeg har tatt dioder har jeg sveiset i skroget, innvendig og utvendig, spiller ingen rolle.

 

Hulda har aggeregat, det overlever hver gang. Det sitter en likeretter der også som lader startbatteriet.

[JRK]

Hwi,

 

Så langt hold de teoriene, hehe. Dette er nok ganske så komplekst ja...

[Hulda]

Jeg tror ikke at det er så veldig komplekst. Nå er jeg maskining., med materialer og korr. som spesialfelt. Vet lite om dioder. Men det er vel bare å finne hva som knekker dioder, og så resonere bakover mot sveiseapparatet. Nå har jeg tatt dioder med gammeldags vekselstrømapparat, likestrøm (pinne) og intershield (trådsveis). Det spiller ingen rolle om jeg sveiser rustfritt (motsatt polaritet) eller karbonstål. Det er også slik at et likestrømsapparat ikke er sann likestrøm. Apparatet kjører ut en firkantpuls, der pulsen eksempelvis er 85% pluss og 15% minus (kun for å illustrere). Denne pulsingen er for at elektronspruten over sveisebadet ikke har effekt nok til å slå vekk slagget. Derfor kjøres det korte støt med ionesprut. Når man sveiser rustfritt, så snur man polariteten, altså kjører maks av inoesprut. Grunnen er at det rustfrie materialet er hurtig på å danne kromoksid. De gamle kunnskapene begynner å dukke opp igjen! Hahhh...

 

Hvorom alt, denne pulsingen er nødt til å sette opp strømmer i materialet. Disse strømmene fyker jo pokkerivold rundt omkring.

 

Den gangen jeg drev med sveising offshore, var det på stålplattformer meget nøye med hvor- og hvordan vi plasserte jordklemmen. Hvis den gnistret i forbindelsen, eller den var for lang unna, eller hadde for dårlig kontakt med sveisebadet, ville vi kunne ødelegge malingbelegget over store områder. Og det kunne vi gjøre langt unna der vi sveiset. Altså lekkstrømmer kunne gå gjennom malingen i vannlinjen (eksempelvis) til sjø. Malingen ville boble løs fra stålet, eksempel på flytende jord som vi har skrevet en del om tidligere. Dette viser at det er nokså store effekter ute og går.

[Guest]

Hvor på båten var det han sveiste?

 

Kort svar: Over alt under vannlinjen.

 

 

De fleste av de gule flekkene er sveisepunkter, med noen få tykkelsesmålinger innimellom. Samme sørgelige historie på babord side. Dette er resultat av at forrige eier hadde latt den ligge i tre år uten anoder... min flaks at jeg sikret meg mot dette i kontrakten.

[Hulda]

Jeg engasjerte en erfaren fagman til å legge flere titalls kilo sveisetråd på båten i sommer. Han tok ingen forhåndsregler, og ødela ingen ting.

 

Tja, da har du vel et to-polet elektrisk anlegg. Det samme som Hulda har når hovedbryterene til motoren blir slått av. Et to-polet anlegg hos deg vil tilsi at det er ingen elektrisk forbindelse mellom motor og skrog. Hvis sveiseren ikke sjekket dette på forhånd, så har han hatt flaks.