Hva kunne vært gjort annerledes i stormtaktikk ?

[heim]

Godt at det gikk bra. Og flott å lese om. Og enda bedre at vi slipper å lese om det i avisen.

 

Som flere har vært inne på, Islandsberg er noe av det mest utrivelige man kan velge når det blåser. Og jeg har bare prøvd det i kuling. Så å sørge for å ha alternativer, reelle alternativer, er nok et poeng i så dårlig vær. Enten alternativene er flere havner, eller å bli utpå til det roer seg.

 

For øvrig er mitt lille bidrag at man bør stenge alle kraner som finnes i hele septiksystemet, ikke bare gjennom skroget, før man legger ut i ruskevær.

[baatsman]

Jeg må innrømme at jeg har lest denne storyen nå en del ganger. Og driv-anker vil havne på innkjøpslisten.

 

En ganske lik hendelse skjedde på vestsiden av Danmark med kraftig pålandsvind. En HR som skulle søke ly, men ble knust i innseilingen pga den ble hivd som en kasteball på vei inn, og bommet.

 

Gikk vel også en video på BP her da en polsk seilbåt entret en havn i store bølger.

 

Som sagt historier som dette gjør at en blir påminnet om naturkreftene.

[Bitteliten]

Takk for at du deler dette med oss. Som du skriver tror jeg vi skal være glade for at du kan gjøre det.

 

Å gå ut i været i seg er ikke nødvendigvis katasteofalt. Jeg er blitt opplært til at de sikreste stedet man kan være i storm er på havet. Jeg har vært ute i noen også og opplevd det.

 

Feilen dere gjorde var at dere gikk til land i været. Du satte deg i en situasjon du ikke kunne komme ut av, og det endte dramatisk. Le kyst og grunt vann har gitt mange vrak langs kysten. I århundrer har le kyst vært alle seileres skrekk. Din historie bekrefter dette.

 

Jeg tror ikke drivanker hadde hatt stor effekt her. Kreftene var for store.

 

Stormseil står på vår liste over nødvendigheter. Først og fremst for a de gjør det mulig å krysse i storm. Rulleseil har for stor bus til det når de nesten er rullet inn. Stromseil gir mulighet til å krysse seg bort fra le kyst.

 

Båten din er konstruert for å tåle skikkelig uvær ute på havet

Det kan vi diskutere lenge. Jeg ville aldri reist ut i storm i en slik båt. For mye av stabilitten er lagt i formstabilitet.

 

Planende motorbåter hadde nok slitt her. Man må nok opp i redningsskøyte/losskøyte kvalitet for å klare aeg. Og man må ha større fart enn vannet, om ikke mister man stabiliteten umiddelbart.

Redigert 25.Mai.2011 av Bitteliten (see edit history)

[Bitteliten]

Grunt vann og store bølger kan også gi grunnbrott, dvs at bølgebunnen legger havbunnen åpen. Noe dritt å falle ned fra toppeen av bølgen da.

 

Enzo spurte om andre båter ville oppført seg annerledes. Jeg tror et skrog med mindre formstabilitet og mer deplasement kunne oppført seg annerledes.problemet med formstabilitet som en bred og flat hekk gir er at den forsvinner så brått. De planende flatene akter på båten din gir jo også ekstra fart. Men i den situasjonen dere satt i er det ikke sikkert det ville vært annerledes, men generelt anbefales ikke båter med mye av stabiliteten i formen til havseilas. Les heavy weather sailing som har flere kapitler om dette.

 

Enzos historie viser også et viktig poeng. Det er de brytende bølgene som dreper en seilbåt, ikke vinden.

 

En ting til. Når det meldes bølgehøyde er det signifikant høyde som meldes. Dette er snitthøyden på de 25% største bølgene. Manmå regne med å møte dobbelt så høye bølger. Dvs meldes 5 meter så er de største bølgene man møter 10 meter høye. Kan være greit å huske det.

Redigert 25.Mai.2011 av Bitteliten (see edit history)

[Enzo]

Får ikke helt taket på hvilken vindretning dere hadde? Du skriver at dere hadde 140 grader på båten og hvis dere hadde kurs fra Skagen til Lysekil har dere kanskje hatt vind fra rundt 170 grader? Er det tilfelle, kan man nok ikke regne svenskekysten som le.

Beklager at jeg overså denne her, jeg snakket nok litt rundt meg her, da vi gikk ut så hadde vi vinden på babord akterlig og vi tok høyde oppover mot planlagt ankomststed, det blåste nær ren vestlig hele veien, vi brukte radar og plukket opp byger som vi hadde oppsyn med underveis og visste hva som kom på selve overfarten, jeg vil igjen presisere at jeg ikke gikk inn på le kyst ved et uhell, det var meningen og vi så ikke da på dette været som noen stor utfordring.

Jeg har en relativt stor båt av det mange vil kalle havseilertype og i slikt vær som dette så har jeg vært på havet både over stadt og rundt lista tidligere i mye mindre båt uten noe som helst problemer.

Båten burde være mer enn bra nok for ruskevær i skagerrak.

 

Der vi dummet oss ut var nettopp det å tro at grunt vann ikke kunne skape så ekstreme forhold, jeg vet det kan bli krappere på grunt vann, men fra krapt og ubehagelig som vi hadde forberedt oss på til overlevelsesmodus er det lysår i forskjell.

 

Lærdommen på min side er at ja jeg kommer til å seile i slikt vær flere ganger, jeg kan ikke slutte å seile slik jeg gjør men jeg seiler ikke inn til en kyst som dette i slikt vær lenger.

Sikkerhetsseler ombord redder liv som de gjør på landeveien.

Jeg vil anskaffe noe som kan holde igjen båten litt, drivanker eller lignende, det skal jeg forske litt på og ta et utstyrsvalg der, det er survivalutstyr har jeg funnet ut.

Vi smilte og koste oss når vi så 12-13knop på loggen og snakket om at det føltes som frisk bris når vinden falt til 17ms når vi var utpå der, dette er da bare koseseiling, da loggen forlot 16kn på vei opp så var det ikke lenger morsomt, og da burde vi vært bedre forberedt og satt igang tiltak for å bremse farten.

 

Håper denne tråden kan få andre også til å tenke litt på hva som bør ligge i båten, disse moderne flatbunnede brede båtene er morsomme på sin måte men de er et ragnarokk å styre når farten blir for høy for den øker og øker bare til det smeller om bølgene er store nok, tenk litt på det både når båtvalg og utstyrsvalg skal gjøres opp mot hvor hardt vær man ønsker å seile i.

 

Tar veldig gjerne en diskusjon på båttype også, har fundert litt på hvordan situasjonen hadde vært i en semilangkjølet båt med f.eks kanohekk (rund i begge ender) ville retningstabiliteten vært mye høyere og ville brytende sjø som faller over båten bakfra få endel mindre effekt osv

Redigert 25.Mai.2011 av Enzo (see edit history)

[baatsman]

Tar veldig gjerne en diskusjon på båttype også, har fundert litt på hvordan situasjonen hadde vært i en semilangkjølet båt med f.eks kanohekk (rund i begge ender) ville retningstabiliteten vært mye høyere og ville brytende sjø som faller over båten bakfra få endel mindre effekt osv

 

I "fritt fall" faller de like fort, men regner med at en semilangkjølet,langkjølet båt ville hatt bedre styringsegenskaper. Uansett er det en teori som ikke jeg har tenkt å finne ut av.

 

Uansett er det bølgene på grunt vann som er utfordringen, ikke båttypen.

Det flakser av flatbunnede båter på jordomseiling over alt.

[volfro]

Trur et drivanker ville havarert i denne situasjonen, men sea braken ville nok hjulpet noe (men kanskje ikke nok i en såpass ekstrem situasjon). Begge deler har stått på ønskelisten min lenge så da er det vel bare å bestille jo før jo heller. Ellers har eg sett slike bølger bryte på dypt vann også og da var eg glad for at eg var på en 70 meter lang båt.

[jonsverre]

Tror jeg faktisk har vesentlig mere erfaring på havet i mye vind enn deg jonsverre. Har du noen gang seilt med tryseil og stomfokk. Har du hørt om å legge bi ? Tror du at du uansett er nødt til å krysse dersom du seiler ut fra Skagen i storm. Tror faktisk du er mere teoretiker enn meg, men mulig jeg tar feil.

 

Ja mulig du har mer erfaring med dette enn meg Fetter Klodrik. Jeg kan bare vurdere det ut fra hva du skriver i denne tråden: Enzo ber om råd om hva han kunne gjort annerledes, og ditt råd er å holde seg på dypt vann. Saken er, slik jeg leser dette, at Enzo var på grunt vann nært på le kyst da han ble klar over feilvurderingen. Og da hjelper det lite å tenke "skulle gjort". Så om du hadde vært i Enzos sko der og ville snudd båten for å komme ut i åpent farvann så kan jeg bare gjenta mine lykkeønskninger. Og om du med den båten, med den vindstyrken og med sjøene beskrevet her skulle gått i gang med å ligge bi så vil jeg si at det er galskap.

 

Men synes det har kommet frem mange gode innspill her, lærerikt. Og tøft av Enzo å blåse egne feil.

[Targa 23.1]

Var nok en opplevelse dere aldri vil glemme Enzo, bra det gikk bra!

Kjenner en som gikk fra Grenaa med en Princess 48 i 22 sekundmeter og SW. Gikk direkte fra Grenaa til Grebbestad og det var en tøff tur etter det jeg har forstått. Sikkert utrolig viktig hvor man bestemmer seg for å gå inn holde seg unna grunne områder.

Hadde en tur i sørlig liten storm styrke 22 med min Targa 23.1 i fjor høst, deler av turen delvis innaskjærs og siste del ute i åpne Nordsjøen.

Holder meg alltid langt fra land i pålandsvind, for å få tid til å få ut drivankeret og dreggen.

Turen gikk fint, siste del i ca 9-10 knop, men problemet var å fortøye aleine

Redigert 25.Mai.2011 av Targa 23.1 (see edit history)

[bc45]

Tar veldig gjerne en diskusjon på båttype også, har fundert litt på hvordan situasjonen hadde vært i en semilangkjølet båt med f.eks kanohekk (rund i begge ender) ville retningstabiliteten vært mye høyere og ville brytende sjø som faller over båten bakfra få endel mindre effekt osv

 

Tror båter med to rorblader ville styrt bedre i bølgene dere hadde. Både på grunn av større rorflate og fordi man alltid ville hatt ett av rorene godt nedi vannet.

Redigert 26.Mai.2011 av bc45 (see edit history)

[bjornas]

Har ingenting å bidra med i denne diskusjonen... Kan bare slutte meg til det de andre sier om at dette var en uhyre lærerik tråd. For egen del skulle jeg ønske at det er tråder som denne som kunne komme opp i 6-7-8 sider, og ikke disse evinnelige trådene om hekksjøer, båtførerbeviset, kystvakten og om det virkelig er nødvendig med VHF-sertifikatet.

 

For meg ser det ut som om Enzo gjorde en feilvurdering, og det er GULL - nei PLATINA - verdt for oss søndagsskippere å plukke opp mest mulig av andres feilvurderinger slik at man kan unngå å gjøre dem selv.

 

En ting jeg likevel ikke har fått helt tak i (sikkert fordi jeg er uerfaren): Var det totalt umulig i den situasjonen Enzo nå en gang var i "å hoppe av i svingen" og krysse seg vestover - og dermed forbli på mest mulig åpent hav?

[Bitteliten]

Jeg kikket litt på kartet i går og var sjokkert over at dere gikk inn den renna i slikt vær. Det er her jeg viser ungene hvor jævlig sjøen kan bli i dårlig vær. Vi har stått og sett på kuling og ristet på hodet over hvordan sjøen er her. Hva var tankene rundt vei valg da dere planla? Tenkte dere på store leia ved malmön som et alternativ? De som tenker å seile langt bør lese boken jeg skrev om over. Her er det bla beskrevet tank tester av brytende bølgers effekt på ulike skrog. Leser man det ser man at argumentet om at det finnes mange flat bunnede båter på langtur som lite relevant. Om man er opptatt at sikkerhet i virkelig dårlig vær da.

[Verrie]

Enzo, det er flott du forteller om dette, og at det gikk bra.

 

Jeg har motorbåt, og både på nåværende og forrige båt har jeg opplevd litt av det Enzo her forteller om. Hos meg som hos Enzo, kun materielle skader.

 

Men jeg kan love at når jeg "ligger på vinduene", alt raser rundt, baugen er under vann, og styringen uteblir for korte øyeblikk, så raser mange tanker rundt i huet, men i ettertid faktisk litt morsomt og tenke på, at man har fått oppleve slikt også. Dette til tross for fordømmende blikk og kommentarer fra omgivelser.

 

Men har lyst til å kommentere noen kommentarer om å kaste ut tau/drivanker/annet, og det er at når man er midt oppi uværet, så er det lettere sagt enn gjort og ordne alt dette, i tillegg til å holde kontroll på ror/navigasjon og videre. I de to tilfeller jeg har vært ute i de hendelser jeg omtaler, har ikke dette vært mulig! Selv ved eventuelle forberedelser utpå før man kommer inn. Til det er det for mye som skjer.

 

En annen ting, når man er ute på havet og er underveis kyststripe, så har jeg blitt sterkt overrasket over å "rolig" det ser ut i forhold til der ute. Der ute forsvinner horisonten jevnlig, man er ut-inn bølgedaler, og de glimtene man får av sjøen innover ser roligere ut. Man blir lurt, fordi brytende bølger ser jevnere ut på avstand enn bølgene der utpå.

[Enzo]

Var det totalt umulig i den situasjonen Enzo nå en gang var i "å hoppe av i svingen" og krysse seg vestover - og dermed forbli på mest mulig åpent hav?

Nei det var ikke totalt umulig men jeg vurderte det som enda farligere da jeg enda hadde den opsjonen, grunnen er at da måtte jeg snu båten opp mot vinden og i en slik operasjon så er det ikke sikkert man kommer helt rundt når man vil det, man kan ende med siden mot brytende bølger og det er ikke ønskelig.

[bc45]

Men har lyst til å kommentere noen kommentarer om å kaste ut tau/drivanker/annet, og det er at når man er midt oppi uværet, så er det lettere sagt enn gjort og ordne alt dette, i tillegg til å holde kontroll på ror/navigasjon og videre. I de to tilfeller jeg har vært ute i de hendelser jeg omtaler, har ikke dette vært mulig! Selv ved eventuelle forberedelser utpå før man kommer inn. Til det er det for mye som skjer.

 

Tror dette er et viktig poeng. Når man er midt oppi det har man nok med å holde seg fast i rattet. Det viktigste er at man på forhånd er klar over hvilke forhold man kan komme opp i når man nærmer seg land og planlegger ut fra dette. Drivanker eller andre hjelpemidler må klargjøres i god tid og hives i sjøen lenge før man egentlig har behov for dem.

 

Det ligger en video om Seabrake på youtube

Redigert 26.Mai.2011 av bc45 (see edit history)

[Jawik]

Godt å se at du er istand til å berette om denne episoden Enzo.

 

Der vi dummet oss ut...

Lærdommen på min side...

Du er jo en erfaren seiler Enzo så du vet jo selv at vurderingsevnen (Bevist kunnskap) sviktet og hva dere gjorde feil. Ta lærdom av dette (grunn kyst holder en seg unna) og kom dere ut igjen så fort dere er i stand til dette. Hater å nevne for mye til en erfaren seiler for jeg vet at mye av etterpåklokskapens viten og vurderinger for det meste er korrekt fra andre seilere.

 

Nei det var ikke totalt umulig...

Hva som hadde vært et bedre valg enn å legge bi på et tidligere tidspunkt er ikke enkelt, men dere havnet jo likevel med masta i vannet. Å snu den båten opp i vinden hadde nok vært bedre enn å havne i et område hvor dere ikke fikk noen alternativer. Og her kommer treningen inn helst før en ender opp i dette. Og en begynner jo i liten vind til en får muligheten til å prøve ut teorien i storm og det som er verre.

 

Og få dere drivanker og personlige kniver i beltet. Sikkerhetsline og en skarp kniv er et must dersom en havner under båten. Det ble nevnt redningsvest som et hinder for overlevelse, men hva med flyteplaggene dere muligens hadde på dere da.

 

Igjen - Godt at dette gikk bra og tydeligvis har satt en støkk i dere...

 

Det nevnes stadig drivanker. Bare husk på at et drivanker på grunt vann kan henge seg opp i mye fanskap når en nærmer seg havneinnløp.

Redigert 26.Mai.2011 av Jawik (see edit history)

[Mulligan]

Tar veldig gjerne en diskusjon på båttype også, har fundert litt på hvordan situasjonen hadde vært i en semilangkjølet båt med f.eks kanohekk (rund i begge ender) ville retningstabiliteten vært mye høyere og ville brytende sjø som faller over båten bakfra få endel mindre effekt osv

Tja si det.

Jeg tror nok en eldre HR eller en eldre Najad hadde vært lettere å styre i en slik situasjon. Der ligger retningstabiliteten i skrogdesignet.

Men når det først bryter så hadde de nok fått en knock-down de og.

Men nye flatbunnede, brede båter er det ingen annen retningstabilitet en det roret gir. Og i høy sjø og rett skarp baug er de utsatt for rorstall med påfølgende broach. Seilmagasinet kommenterte etter en test av en moderne 32 foter at rorstallen kom for tidlig.

Jeg tror jeg hadde valgt et klossrevet storseil istedetfor revet genoa. Seilflaten langt framme er ikke bra. Hva mener andre om det?

[bc45]

Jeg tror jeg hadde valgt et klossrevet storseil istedetfor revet genoa. Seilflaten langt framme er ikke bra. Hva mener andre om det?

 

Jeg tror storseilet ville hatt en mer "vridende" effekt på båten enn en revet genua fordi man får drivkraften lenger akter. Et lite seil helt fremme i baugen vil ha en mer trekkende effekt på båten og dermed redusere muligheten for broach. Seilet må imidlertid være så lite at det ikke bidrar til å løfte båtens akterende.

 

Det aller beste hadde nok allikevel vært en liten stormfokk som vil stå mye nærmere båtens forskip enn en rullerevet genua.

[Jawik]

Hva mener andre om det?

Den genoaen som Enzo hadde ute - vist jeg har oppfattet han korrekt - var jo ikke så mye kan jeg tenke meg og styringen av båten blir deretter - vinglede. Tredje rev i storseilet (helst et stramt Tryseil) hadde nok gitt bedre balanse på roret. Men valgmuligheten for kursen i brytende bølger hadde ikke blitt enkelt å takle uansett reving. Vannet forsvinner i forkant av bølgen og bæreevnen likeså. En stuper rett ned og da er det for sent å tenke på å vende båten så en har få valg annet enn å stå på fremover.

 

Vender en tidsnok kan en ved hjelp av seil og motor komme fort nok rundt før neste bølge innhenter en. Langkjølt båt, som jeg for det meste har erfaring fra, vender fort når en bare planlegger hva som skal skje og velger seg ut en bølge og lar det stå til. Revet storseil eller Tryen og motorkraften så tørner en båten ned i bølgedalen og en bør jo være forberedt på å ta en dykkert der nede. Så opp med stormfokka så snart en får ristet av seg vannet og fortsetter. Høres nok mere fryktelig ut enn det oppleves som. Men Cluet er å ikke vente for lenge med å bestemme seg.

 

Har opplevd at båten har stupt fra toppen av bølgen og rett ned så dette anbefaler jeg ikke. Bedre å ta et kontrollert dykk inn i bølgen og håpe at en har nok flyteevne forut til å komme seg opp igjen.

 

Får forte meg å legge til at dette valget mitt er ved tanke på å vende båten.

Redigert 26.Mai.2011 av Jawik (see edit history)

[Fjellfant]

Ser mange foreslår bruk av drivanker tidelig.Mens andre er mer opptatt av å snu mot vinden senere,når situasjonen har tilspisset seg.Vil ikke det første alternativet utelukke det andre.Båten vil vel vanskelig snu med drivanker? Skal dette kuttes av hvis en har det ute og likevel må på dypere vann?

[Jawik]

Drivanker er greit nok til sitt bruk, men i denne situasjonen tror jeg ikke det hadde hjulpet noe særlig. Farten hadde allerede blitt for stor hos Enzo da de valgte å la det stå til mot havna og ikke minst mot grunt farvann hvor bølgene kan legge havbunnen åpen vist de bryter med stor kraft. Skumle greier å havne i. Om en bestemmer seg å vende må drivankeret inn igjen, men da øker jo samtidig farten så her er det valgets kvaler dersom en har ventet for lenge med avgjørelsen.

 

Vi har et par ganger brukt drivankeret som ekstra kraft til å vende båten, men jeg anbefaler ikke dette dersom en samtidig har motorkraften i bruk. Kan lett bli krøll av tau og propell. Drivanker og en mesan pluss stormfokk som er klar vil vende båten opp mot vinden. En flytter festet til drivankeret fremover med en ekstra tamp før en lar tampen akterut gå løs. Å velge rett tidspunkt for å løsne dette er vanskelig, men har en ikke diesel nok ombord er dette en mulighet som blir brukt. Som nevnt tidligere er dette trening som en forbereder seg på før en legger ut. Og helst bør drivankeret gå så pass langt fra båten at det er minst 2,5 bølgelengder ute og med ekstra vekt på seg.

 

En kutter ikke drivankeret fra båten. En haler inn på det ekstra tauet som følger med. Slipper ut kraften av ankeret med konspissen mot deg.

 

Uten mesan får en gjøre det beste ut av nevnte prosess.

Redigert 26.Mai.2011 av Jawik (see edit history)

[Fjellfant]

Takk for opplysende svar.Synes det er vel drastisk å kutte drivankeret,men hadde vel ikke klart å få det inn alene.Om jeg har det ute og driver mot grunnere farevann og ikke klarer å snu,bør jeg da hive ut ankeret og håpe det beste? Likte den med å få drivankeret lenger frem for snuing.Takker også trådstarter for en særdeles lærerik tråd for oss som nettopp har kjøpt seilbåt og er vettskremt over å kunne havne i slike situasjoner.

[Jawik]

De gangene en driver mot grunner er det jo muligheter til å seile bort fra disse. Så fremst alt fungerer med seil og rigg. I verste fall ta en titt i kartet og se om du har muligheten til å nå bunnen med ankeret og at bunnforholdene er av en slik art at ankeret får feste. Studerer du kartet ute ved Stad vil du oppdage områder hvor sjøen kan legge bunnen fri. Slike områder er avmerket flere steder og er trygge bortsett fra i storm og lavvann.

 

M.h.t. drivankeret så vil nok du også klare å hale dette inn. Kraften går ut av dette så snart du får vendt konen mot deg. Kan jo også bruke genoa vinsjen til dette dersom det blir for tungt.

 

Jeg nevnte at drivankeret bør gå 2.5 bølgelengde ut fra båten og med vekt. Vekta brukes dersom bølgene bryter ellers vil drivankeret slippe gjennom bølgen og skape uforutsette situasjoner ombord.

 

Ikke la deg skremme av historier som omhandler kalkulert risiko (var nok dette Enzo tok i bruk). Tren og atter tren på prosedyrene til de sitter bom forankret og blir til ubevist kunnskap. Personlig trener jeg/vi ofte på dette etter mange år i båt isteden for å haste frem til et oppgitt mål. Tar oss tid til å legger inn økter ved jevne mellomrom og føler fortsatt at tryggheten mellom båten, havet og mennesket øker. Spørsmålet er om en skal ha frykt med seg ombord eller trygghet på å beherske elementet.

[Enzo]

kalkulert risiko (var nok dette Enzo tok i bruk).

Det kan vi nok helt sikkert kalle det, jeg hadde aldri seilt ut fra skagen om vi var på ferie og jeg hadde med meg kone og andre båter i følge.

Men vi var to gutter på tur som er ute og seiler en uke og da hadde vi liten lyst til å ligge i havn, vi har seilt i storm før uten noe som helst problem og anså faktisk ikke forholdene i skagerrak som noe problem på Tirsdag (noe de heller ikke var sålenge vi var godt ute på dypt vann), det var kalkulert risiko.

Da vi satt i skagen så analyserte vi situasjonen og hadde 3 punkter som vi var opptatt av.

Det første var å komme uskadd ut av havnen i skagen, det løste vi ved å forhale båten mandag kveld (snu baugen ut og legge oss i le bak havnekontoret) så vi kunne komme greit ut, vi var usikker på havnen i lysekil, hvordan det var å komme uskadd på plass der og ligge der, det fant vi ut at skulle gå greit.

Siste punkt var ankomst kysten i Sverige og det var der vi var usikre og det var der vi bommet stygt denne gangen.

 

Jeg håper og tror denne tråden her kan være lærerik og fungere som en havarikommisjon light og dermed gjøre turen til andre sikrere for framtiden. Jeg vet med sikkerhet at jeg nok ikke er eneste skipper som ville satt ut i det været. Ankomststedet derimot kunne jeg gjort en bedre vurdering på.

[Jawik]

Jeg vet med sikkerhet at jeg nok ikke er eneste skipper som ville satt ut i det været. Ankomststedet derimot kunne jeg gjort en bedre vurdering på.

Neida du er ikke den eneste som velger å legge ut. Gjorde dette selv dersom jeg fikk melding om at storm var på vei. Føler meg tryggere der ute enn inneklemt i en havn - bortsett fra den gangen vi tok en 360 runding og beholdt mastene. Ikke verst opplevelse, men med mye adrenalin i blodet. Nå er jeg for gammel til disse krumspringene så jeg holder meg helst i ro og velger havner med øket omhu.

 

Uansett. Godt å vite at dere klarte dere