Frostsikring av saltvannskjølt motor

[Walter_S]

Ser du har brukt blank armert plastslange.....

Ja, det er en 12 Bar's trykkslange, olje- og bensibestandig, for luft, vann, gass, bensin. Samme som brukes bl.a. til luftkompressor. Skifter vanligvis slike slanger hvert 2. år uansett, fordi det legger seg et mørkt belegg på innsiden som gjør at man ikke ser hva som "rører" seg i dem!  

[Hulda]

Med kula stengt, vil 3mm hullet være øverst. Hvordan kan vannet renne oppover. Har man f.eks vann og ikke frostvæske i slangen tilkoblet kuleventilen ser jeg ikke hvordan vannet kan unnslippe fra inni kuleventilen. En annen sak er hvis det begynner å fryse inni kula først. Da kan kanskje vannet/isen bevege seg ut av kulas overside såfremt ikke vannet i slangen har frosset - da kommer det ingen steder og kula sprenges like forbasket.

Neida. Hullet i kula må jo gå tvers gjennom kula. Ligger ventilen i horisontalplanet slik at manøverhendelen står vertikalt v stengt ventil, er det bare å drille tvers gjennom ventilgodset. Da får du to hull i stedet for ett. Har gjort det så mange ganger at jeg vet det funker.

[Walter_S]

Det er en Tustnasjark i plast.......

Heldiggris!!! sikle, sikle, sikle.....

............det blir vel til at Pyro'en blir fyrt opp og .......

Heldiggris igjen!!! Mere sikle, sikle, sikle.....

 

[Ficher]

Hei Walter .

Jeg har tlf. nr. til den personen som har laget den TØRR eksosen som du har på bilde .

Dette er min gammle båt, men SABB 2G 16 HK ......    og eksosen er laget i syrefast stål .

[Walter_S]

Jeg har tlf. nr. til den personen som har laget den TØRR eksosen som du har på bilde. Dette er min gammle båt, men SABB 2G 16 HK .......... og eksosen er laget i syrefast stål .

Er det du som har eid gamle "Vågen" ? En 27' slettbygget Hardangerbåt? Kan tro jeg har angret mange ganger på at jeg måtte la den gå fra meg - men den stakk rett og slett for dyp for bryggeplassen min!     ..40cm for mye!!

 

Sjarken jeg har nå, er akkurat på grensen - 80cm.......... ...tar gjerne imot tel.nr.: til han som lagde flenskoblingen! Enten per IM eller på walsch@online.no - Takk på forhånd, Ficher!!  

[ooma]

Vil anbefale at det monteres våt eksos selv om en går over til rørkjøling. Dermed kan en benyte standard eksosslanger og koplinger i steden for mantlet og isolert anlegg. Problemet er at man må ha en ekstra kjølevannspumpe kun til eksoskjølingen. Lydnivået blir akseptabelt, og en kan benytte eksosdemper av gummi-typen i steden for konvensjonelle eksospotter i stål som blir ekstremt varme. Under dørken på en båt er dette et faremoment i seg selv.

Problemet med frostsikring av eksosvannet kan løses på flere enkle måter.

 

- Benytt en sjøvannspumpe til dette som er beregnet for tørrkjøring (tannjulstype). Da kan bunnventilen stenges og anlegget tørrkjøres før stopp dersom installasjonen er tilrettelagt for dette med fornuftige slangelengder og høydeforskjeller. Tannhjulspumper er like hendige som impellerpumper og ser til forveksling svært like ut

- Alternativt benytt en 3-veis t-ventil på bunninntaket for pumpen. Ene siden koblet til skroggjennomføring, andre til slangen mot pumpen, og siste til en fri åpning. Ved endt tur sjaltes ventilen fra åpen til "drener" og vannet i slangen mot pumpen dreneres ut åpningen. Deretter sjaltes mot stengt. Avhengig av installasjon og slangelengder vil dette renne fritt ut, eller måtte hjelpes ved å turne mottoren for å få gjennomstrømning (lekkasje) gjennom pumpen. Alternativt kan motoren kjøres en kort stund slig for å blåse ut restvann uten etterfylling av vann inn til pumpen.

 

Uansett er dreiing av motoren enkelt på alle sabb-ene da disse har ventilløftere slik at kompresjonen kan fjernes.

 

Jeg har erfaring med siste alternativet på egen båt, og det første på annen sin båt og begge fungerte fint.

[Walter_S]

.....Benytt en sjøvannspumpe til dette som er beregnet for tørrkjøring (tannjulstype). ........ Ved endt tur sjaltes ventilen fra åpen til "drener" og vannet i slangen mot pumpen dreneres ut åpningen........

Dette var interessant, ooma!

 

Har ikke hørt om moderne tannhjulspumper - bortsett fra at jeg hadde en slik en på min gamle (1963) FM bensinmotor en gang. Denne trodde jeg var en museumsgjenstand som ikke produseres mere (FM-fabrikken hadde ikke flere igjen av denne, da jeg trengte deler - for dyrt å produsere, sa dem!).

Er det en slik en du mener?

 

Dette gir selvfølgelig nye impulser! Årsaken til at jeg vil ha tørr eksos, er jo nettopp redselen for å fryse istykker den ekstra sjøvannspumpen! En slik pumpe er jo meget utsatt for frost, siden den står fritt, (ikke innebygget i motoren), og det å fikle med å åpne / drenere en impellerpumpe i kulde og mørke har jeg IKKE lyst på å prøve en gang. Forresten merkelig at det ikke produseres impellerpumper med dreneringsmulighet, uten at hele frontdekslet må løsnes???

 

Har du noen henvisninger til et firma eller et navn på en slik pumpe? Link, merke, typebetegnelse, hva som helst?

[ooma]

Husker i farten ikke navnet på produsent, men mener bestemt at UFAS industrier benytter tannhjulspumpe på Yanmar-motorene de setter inn i alle MOB-båtene de leverer av typen Sjøbjørn. Dette er MOB-båter som benyttes i stor grad i Sjøforsvaret der jeg arbeider, men også på en del sivile fartøyer og plattformer. I utgangspunktet hadde ikke motorene kjølevannspumpe i det hele tatt. Vannet ble hentet fra spjeldet på vannjet'en og ført derifra til innløpet på varmeveksleren. Problemet er at motorene er indirekte koblet til brannpumper som er tenkt brukt i en havarisituasjon til å skaffe slukkevann. Ved bruk av denne har ikke båten fremdrift, og kjølevannet uteble. Dette er uproblematisk over kortere tidsrom, men brannpumpen krevde at motorene ble kjørt med 3000+ omdreininger for å være effektive, og dette lagde vei i vellingen på motortemperaturen. Løsningen ble å montere en ekstra pumpe eksternt på motoren (rem-koplet som alle andre) og la denne forsyne innløpet til varmeveksleren sammen med vannjet'en via et t-stykke. For at ikke vannet skulle gå rett forbi og bli pumpet ut til vannjet'en i steden for inn på varmeveksleren, ble forgreningen fra vannjet'en forsynt med en tilbakeslagsventil. Dette fungerte fint borsett fra en liten ting. Pumpen måtte tåle tørr-kjøring! En MOB-båt blir startet lenge før den møter vannet, både for at motoren skal få anledning til å opparbeide litt mer temperatur enn det motorvarmeren holder, og for at en skal være sikker på at den i det hele tatt starter før en foretar en utsetting i fart. Dermed er impeller utelukket, og tannhjulspumpe ble valgt. I tillegg må denne ha fettsmurning via nippler eller fett-kopp, da effektiv vann smurning ikke kan garanteres.

 

Vel, lang historie, men moralen er at pumpene finnes. Problemet er at jeg for tiden er på jobb i Frankrike. Ellers kunne jeg raskt tatt en tur på skutesiden og sett hvilket fabrikat pumpen var. Du kan jo forsøke UFAS industrier og høre med dem, eller gå via de vanlige pumpe produsentene som jacobso eller johnson osv. Pumpene er i alle fall veldig bra, og ser ut som alle andre pumper til utvendig montering og rem-drift.

 

Om du ikke finner ut noe kan du alltids sende meg en IM så skal jeg se om ikke jeg kan få min gode venn Båtsmannen til å ta en tur og sjekke dataene for meg og sende meg en mail.

[carmina]

veldig bra stoff dette, om tannhjulspumpe + funksjon i ishavet.

Ein ting som eg har lyst til å påpeike er lyden, motorlyden som er ein del av total oppleving - det er alltid gunstig med lite lyd (støy), derfor gummieksos-slange. Men saknar likevel lyden av tørr eksos frå saktegåande sabb-motor, det er pga. klangen (ikkje støyen!) som blir prod. i romslege stålrør. Lyd er KLANG når den er fin, men støy når den uønskt. Klang er musikk, og før kunne vi lytte til den og den skuta som hadde den og den ulike lyden. Det var ikkje bråk, men litt musikk som kom innetter fjorden. Litt på spissen kanskje, men rør/diam./gods/motortype betyr den lille forskjellen klang og kjønnslaus støy.

Tenk litt ekstra på eksosløpet. Lyden kan skape miljø, i alle fall for meg, sikkert andre også.

God helg!java script:flag:()

java script:flag:()

[Steinar S]

:nono: Her var det mange "lure" meldinger, men kanskje ikke så vel gjenomtengt. Glykol er et fint middel for vinterkonservering da den er frosthindrende og korrosjonsbeskyttende. Derfor er nok metoden mere vanlig enn enestående, forkjellen ligger vel heller i påfyllingsmetodene. :nono: :nono: MEN det er ingen her som sier noe om GLYKOL og SINKANODER !!!!!!!OBS, OBS, disse to går ikke noe særlig ilag!!! Sinkanodene må takes ut av motor , kjøler og manifoil før glykol fylles på. Les Hulda`s inlegg: https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=6303

Kanskje Hulda kan forklare hva som egentlig skjer. Derfor mine venner, hopp ikke på de første og tilsynelatende beste enkle løsningene dere ser her på forumet, la medlemmene diskutere det først, for her finnes folk med kompetanse på det meste. Lykke til med flere lettvinte løsninger.

[Petter-B]

Er det noen av dere erfarne båteeiere som kan fortelle meg hva dere gjør for å kunne benytte båten også om vinteren? Synes kanskje Walter S har "tatt litt av" men kanskje er det nødvendig?

Selv har jeg en TAMD31-A motor og synes at det er synd å begrense livet på sjøen til perioden mellom april og oktober.

[JanS/EIR]

Hei Petter_B!

Har samme motor ( tror vi--- har du et bilde?)

Ligger ute i vinter også--- har ikke gjort annet enn å tappe ned ferskvannsanlegget. Har et lite varmeelement i motorrommet og et i batterirommet på 75W hver. Laveste målte temp. var - 18 C i lufta  og +4 i motorrommet i fjor vinter. Starter greit og kjører en tur på fjorden et par ganger i måneden, ingen problemer så langt!

mvh

Jan S

[atletico1]

Neida. Hullet i kula må jo gå tvers gjennom kula. Ligger ventilen i horisontalplanet slik at manøverhendelen står vertikalt v stengt ventil, er det bare å drille tvers gjennom ventilgodset. Da får du to hull i stedet for ett. Har gjort det så mange ganger at jeg vet det funker.

Eg må som du skjønner ha det inn med teskje. Har ikk elyst til å borre feil slik at kuleventilene lekker vann når de er stengt.

 

Man borrer altså tvers hjennom godset på ventilen når kula er i stengt posisjon. Da vil vann/is kunne ekspandere ut hjennom de to hullene. Ett på oversiden og ett på undersiden hvis ventilen står horisontalt. Og når kula er i åpen posisjon vil den dekke over de to hullene og det vil være tett- det vil ikke piple ut vann fra disse hullene? Men når kula er stengt vil vannet da holde seg inni kula eller vil det renne ut med en gang? Er ventilen montert horisontalt vil kanskje alt renne ut, står ventilen vertikalt vil bare halvparten ned til hullene renne ut?

 

Har lurt på å prøve din metode da båten vil bli liggende ute på sjøen neste vinter.  Sist vinter lå den ute i 20 kalde grader uten problem , men da hadde jeg 1500W varmevifte ombord. Og man kan jo ikke stole på at denne alltid får strøm.

Kuleventiler til utslag fra vasker og septik etc. vil enkelt kunne frostsikres ved å tømme frostvæske ned i disse samtidig som man stenger ventilen. Samme med sjøvannsfilteret? -topper jeg filteret med glykol  og åpner kuleventil på inntaket vil det trolig/kanskje blande seg ned i ventilkula etter en liten stund.

Men vanninntaket til dass er verre. Da må jeg skru av slangen og helle ned frostvæske i denne. Tilsvarende må gjøres med sjøvanns pentry pumpe inntaket.

Borrer jeg hull i kuleventilen til dass inntaket og sjøvann pentry vil det  bli enklere å benytte båten om vinteren.

 

Det beste ville vært å hatt alle kuleventilene åpne på vinteren, men hvis da ventilen skulle fryse helt opp i slangen og slangene hoppe av vil en kanskje få avkorting i forsikringen hvis båten synker. Dette har vært diskutert tidligere,- en del forsikringsselskaper krever at alle ventiler er stengte når båten ikke benyttes. Jeg kan imidlertid ikke huske å ha lest noe om dette i mine papirer fra Pantaenius.

[Hulda]

 

Eg må som du skjønner ha det inn med teskje. Har ikk elyst til å borre feil slik at kuleventilene lekker vann når de er stengt.

 

Man borrer altså tvers hjennom godset på ventilen når kula er i stengt posisjon. Da vil vann/is kunne ekspandere ut hjennom de to hullene. Ett på oversiden og ett på undersiden hvis ventilen står horisontalt. Og når kula er i åpen posisjon vil den dekke over de to hullene og det vil være tett- det vil ikke piple ut vann fra disse hullene? Nix vann ut, hvis det kommer vann ut er ventilen gåen. Du må regne med at det kommer noen få drypp/liten skvett når du operer ventilen.

 

Men når kula er stengt vil vannet da holde seg inni kula eller vil det renne ut med en gang?  Det renner ut med en gang.

 

Er ventilen montert horisontalt vil kanskje alt renne ut, står ventilen vertikalt vil bare halvparten ned til hullene renne ut? Har ikke noe å si, hvis vannet i nedre halvdel fryser er det tilstrekkelig ekspansjonsrom.

 

Ligger båten i sjøen og ventilene er dypt nede, mer enn 1/2 meter, eller midt under båten, hadde jeg ikke brydd meg så veldig om det. På Sylfiden sto ventilene i åpen posisjon, dessuten dekket jeg dem til med isolasjon slik at de fikk varmen fra det flytende vannet på utsiden av skroget.

 

Her er inntaksventilen til Hulda, pluss en del av røropplegget. Bildet er tatt i fjor, før dørker og motorkasse kom på plass. I nyttårshelgen hadde vi 30 kuldegrader og nordasno. Det var vel en tre- til 4 kalde inne i båten. Ventile, filteret, pumpen etc. var pakket i steinull. Vannet holdt seg flytende og motoren startet uten problem.

 

 

 

Merk at jeg ikke har boret hull, fordi jeg trenger det ikke. Ventilen er 2".