De nye hurtigbåtene er som isoporbiter på vannet

[kimosabi]

Med to vannjetter er det også meningsløst. De er manøvrerbare inntil det ekstreme.

 

Bare tull.

 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7698400

 

Hvor mye kontroll har du på akterenden i sterk vind hvis du bruker begge jetene bak til å flytte baugen sideveis da tror du?

[Mulligan]

Med to vannjetter kan du få båten til å gå sidelengs.

Det er bare å holde styr på thrustvektorene.

 

Her ser du hvordan du kan manøvrere med to vannjetter.

Redigert 17.Juli.2011 av Mulligan (see edit history)

[kimosabi]

Du, prøv ihvertfall å se forskjellen her da. Uansett hvor mye du kan justere vektor akter, så har du ingen direkte kontroll på baugen. Småbåter i vindstille forhold er ikke sammenlignbart i det hele tatt med lange, lette båter med stort vindfang under sterk sidevind. Hvis du ser på den lille båten din der og legger merke til hvor mye den baugen bare "henger på" så kan du jo forstille deg hva som skjer hvis det kommer en sterk kastevind. De tenkte antageligvis som deg da de bestilte båten.

[Chiefengineer]

Disse båtene reker som en kork og uten baugpropell vil de få store operasjonelle begrensninger. Det er en betydelig fare for å skade egen båt, kai eller andre fartøyer ved anløp i betydelig vind med dette konseptet. Så kan man sitte og regne vektorer til man blir blå, men det forandrer dessverre ikke fysikkens lover. Å snu på femøringen er ingen problem men det er ikke dette saken handler om. Det er avdriften fra/mot kai og den er mye vanskeligere å kompensere for. Som nevnt vil dette føre til en ting: Operasjonelle begrensinger og enda mer harme hos passasjerene da dette ikke var et problem med de forrige fartøyene. Vannjet har dessuten betydelige begrensninger når det gjelder tilgjengelig kraft under reversering.

Redigert 17.Juli.2011 av Chiefengineer (see edit history)

[ivar]

Det er svært uvanlig med baugpropell på slike fartøy. Med to vannjetter er det også meningsløst. De er manøvrerbare inntil det ekstreme.

....

Det er iallefall klart at noe har gått fryktelig galt under byggingen av diss skrogene i Danmark. Brdr. Aa har jo vist at slike fartøy kan bygges som henger sammen uansett belastning.

Disse båtene med så mye mindre under vann i forhold til vindfang er sikkert godt manøvrerbare i vindstille, men som andre her sier, i vind får de problemer. Også pga at det er mindre motorer.

 

Stemmer at Br. Aa har vist at det ikke er noe galt med materialet som sådan - men det setter større krav til hvordan det blir brukt.

 

 

http://www.tu.no/industri/article286291.ece

 

 

Vannjet har dessuten betydelige begrensninger når det gjelder tilgjengelig kraft under reversering.

Dette var spesielt merkbart tidligere, nyere jeter har større virkningsgrad under manøvrering - men er vel fortsatt endel igjen før de git like mye skyvkraft som propeller..?

 

 

 

[Mulligan]

Uansett hvor mye du kan justere vektor akter, så har du ingen direkte kontroll på baugen.

Det er nettopp det du har. Båten jeg viste er en demobåt for Hamiltons Blue Arrow system. Av gode grunner drar man ikke med seg en båt på 50-60 meter fra messe til messe. Ultrajet og Rolls-Royce har lignende systemer.

Nyere fartøy er utstyrt med docking system. Der blir headingsensor og vindmåler m.m. tatt inn i systemet. Kommer det et vindkast, så har båten reagert før den flytter seg. Operatøt vil også ha et polardiagram som viser hvor mye vind båten tåler fra forskjellige retninger.

 

 

Vannjet har dessuten betydelige begrensninger når det gjelder tilgjengelig kraft under reversering.

Båtene vi snakker om her har ikke vannjet. De har Servogears Ecoflow system. Altså vridbare propellere.

[Chiefengineer]

Det er nettopp det du har. Båten jeg viste er en demobåt for Hamiltons Blue Arrow system. Av gode grunner drar man ikke med seg en båt på 50-60 meter fra messe til messe. Ultrajet og Rolls-Royce har lignende systemer.

Nyere fartøy er utstyrt med docking system. Der blir headingsensor og vindmåler m.m. tatt inn i systemet. Kommer det et vindkast, så har båten reagert før den flytter seg. Operatøt vil også ha et polardiagram som viser hvor mye vind båten tåler fra forskjellige retninger.

 

 

 

Båtene vi snakker om her har ikke vannjet. De har Servogears Ecoflow system. Altså vridbare propellere.

 

Jaha, og fortsatt forstår du altså ikke at dette vil by på problemer under forhold med mye vind etc., på disse lette skrogene.? Noe som forøvrig allerede er konstatert av mannskapene som har kjørt denne ruta i årevis med annet og mer egnet materiell. Her må man visst jammen ned på et grunnleggende forklaringsnivå skjønner jeg :giggle:

[Frøken Fryd]

Nyere fartøy er utstyrt med docking system. Der blir headingsensor og vindmåler m.m. tatt inn i systemet. Kommer det et vindkast, så har båten reagert før den flytter seg. Operatøt vil også ha et polardiagram som viser hvor mye vind båten tåler fra forskjellige retninger.

Jeg har litt erfaringer med båtene som kom fra naboverftet på Gismerøya. Minerydderene til forsvaret ble bygget med tanke på minst mulig stål ombord for å hindre å utløse miner. Det ble dermed satt inn relativt små maskiner, de gjør vel 22 knop eller deromkring. Disse båtene er utstyr med DP med alle disse funksjonene med hensyn til manøvrering. Men er det noe som er hundre prosent sikkert så er det at DP aldri blir brukt når man legger til kai. De brukte det derimot i starten og fikk lære seg at det ikke var lurt, det ble fort skrogskader når farten er stor mot kaien. De går sidelengs, men ikke forvent deg magi i høy vind.

 

Jeg legger til at det slettes ikke er noe uvanlig med baugthrustere i hvert av skrogene på nye katamaraner. Tansøy kom vel fra dette verftet og fungerer fint.

[Dieselboy]

Noen som begynner å få kalde føtter?

[Falk]

Minerydderene til forsvaret

Selv disse har "thrustere" i form av spjeld på hver side som slipper ut luft fra luftputen. Hvor effektive de er, aner jeg ikke, men jeg har hørt de fungerer godt til å blåse snø av kaien når det går folk forbi...

[eibr]

Det siste er at "Kistefjell" ikke kan gå på grunn av tette toaletter:

http://www.nordlys.no/nyheter/article5674694.ece

 

Ironisk at det skjer samme dag som Fylkeskommunen har møteder de skal drøfte muligheten til å si opp kontrakten med Borealis.

Redigert 19.Juli.2011 av eibr (see edit history)

[Frøken Fryd]

Selv disse har "thrustere" i form av spjeld på hver side som slipper ut luft fra luftputen. Hvor effektive de er, aner jeg ikke, men jeg har hørt de fungerer godt til å blåse snø av kaien når det går folk forbi...

Disse thrusterene du viser til er først og fremt for å regulere trykket i puten under, da står de halvt åpent på hverside. I DP mode vil en være lukket og en være åpen. Noe som er ikke er tilfredstillende når man går til kai. Man kan ikke bruke en vindmølle inn mot land, da flyger både snø og stein vegg imellom. Men man kan som du sier bruke den manuellt for å skyve baugen inn mot land, men ikke ut! En typisk spøk på disse båtene er å måke av snøen på nabobåten innenfor siden de hever seg 1 meter opp fra vannet før de legger seg avgårde.

 

Jeg tror ikke båter med vannjet leveres med baugtruster normalt, men fartsmessig har flere gått over på strake aklslinger med splitting på rorene, da er det greit å ha thrustere i skrogene fremme. De styres gjerne av fotpedaler så man fortsatt har to hender på ror/pådrag.

[Falk]

Takk for oppklaring angående spjeldene, Frøken Fryd. Man blir visst stadig klokere

[kimosabi]

Det er nettopp det du har. Båten jeg viste er en demobåt for Hamiltons Blue Arrow system.

 

Direkte kontroll vil si det samme som drivkraft i det området du skal flytte på. Når nozzle er i andre enden av båten så er ikke det direkte kontroll, uansett hvor mye software du har. I 10 av 10 tilfeller så kan en båt med thruster i hvert hjørne legge til i tøffere forhold enn en båt som kun har drivkraft akter. Så enkelt er det. Senter rotasjons akse på en båt med kun hekk kraft er helt bak, har du kraft i begge ender så blir rotasjons aksen roughly midt på. Da blir det lett å tenke seg hvilken som har best og sikrest mulighet for å motvirke krefter som påvirker båten.

[ivar]

Det siste er at "Kistefjell" ikke kan gå på grunn av tette toaletter:

http://www.nordlys.n...icle5674694.ece

 

det er vel strengt tatt ikke feil med båten - men det vi kaller brukerfeil

 

 

... kanskje sabotasje fra en misfornøyd passasjer...?

 

 

[Mulligan]

Senter rotasjons akse på en båt med kun hekk kraft er helt bak, har du kraft i begge ender så blir rotasjons aksen roughly midt på.

Hvor rotasjonsaksen skal være legges inn i set-up av systemet.

Du kan ha den 50 meter bak båten om du vil.

[kimosabi]

Så båtens set-up kloner seg selv og båten, og plasserer klonen sin 50 meter bak?

[kgt]

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7718955

[KAT]

Da var det slutt for de båtene:

 

Det skriver Fædrelandsvennen

 

Det skriver Nordlys

 

Etter sigende var de "ikke bygd for å brukes". Har det fra noen som sluttet å ta "båtan" og gikk over til buss.

 

Nå blir det spennende å følge sluttoppgjøret og rettsakene som naturlig vil følge.

Redigert 9.Januar.2012 av KAT (see edit history)

[hanto1]

"Kunden" har fått hva de bestilte. At kaier ikke var klargjorte eller at båtene ikke har baugpropell etc må gå på fylkeskommunens / rederens egen kappe. Den største feilen var vel at blårussen bestilte billige, lette og miljøvennlige båter( som desverre ikke er særlig egnet til de lokale forhold)

 

Det mye omtalte skroguhellet skjedde på en godkjent og sertifisert båt. At båten i ettertid ikke var sterk nok o& hvem som hadde skyld er ikke avgjort enda.

Båtservice har levert bra båter i mange tiår og kan sakene sine( som de aller fleste gamle norske verft)

[Lodda]

Vel... sånn kan det desverre gå når det sitter inkompetente politikere eller "blåruss" å bestiller ting de overhodet ikke har peiling på.

 

Et av problemet er egentlig at alle slike "bestillinger"/innkjøp må innom DOFFIN. Der leverer x-antall leverandører sine anbud. Specen fra bestiller er som regel delt opp i kategorier som er rangert i prosenter for hvor mye de teller i avgjørelsen.

 

Har levert flere slike anbud via DOFFIN (i andre saker) og det slår aldri feil... i 80-90% av tilfellene er det KUN PRIS som er avgjørende. Ikke rart egentlig når det sitter folk som aldri har sett produktene og ikke aner forskjellen på leverandørene og produktene, de mener selv de har vært flinke ettersom de har fått det billig! Ja, i noen tilfeller "treffer" de kanskje med gjetningene sine, men er rett og slett trasig å se på når de bommer med produkter som virkelig MÅ være kvalitet.

 

I dette tilfellet med båtene nordpå har som nevnt heller ikke tatt hensn til flo og fjære når båtene skulle til kai. Husker en sak der en handicapet skulle av på flosjø, da stod landgangen ca. 75 grader på skrå nedover fra båten. Fantastisk.

 

En enkel løsning for mange av lokasjonene nordpå ville vært å investert i flytekaier for disse båtene... om de fortsatt skal beholde dem.

 

LODDA

[KAT]

Det mye omtalte skroguhellet skjedde på en godkjent og sertifisert båt. At båten i ettertid ikke var sterk nok o& hvem som hadde skyld er ikke avgjort enda.

Båtservice har levert bra båter i mange tiår og kan sakene sine

Nå var disse tre båtene de første av denne typen fra Båtservice. Hvor godkjent de var stilles det også spørsmål om.

 

Vel... sånn kan det desverre gå når det sitter inkompetente politikere eller "blåruss" å bestiller ting de overhodet ikke har peiling på.

 

En enkel løsning for mange av lokasjonene nordpå ville vært å investert i flytekaier for disse båtene... om de fortsatt skal beholde dem.

 

LODDA

 

At kaiene ikke passet til båttypen er nå en ting, men at båtene heller ikke tålte å legge til kaiene er en helt annen ting.

At alle tre båtene er ute av drift samtidig over lengre perioder skyldes verken kaiene eller bestillerne. Båtene gikk jo mer eller mindre "haltende" helt fra dag 1.

 

En helt avgjørende sak er vel også at brukerne følte seg utrygge ombord.

Redigert 10.Januar.2012 av KAT (see edit history)

[Kenneth 81]

Katastrofe fra ende til annen...

 

Feilkonstruksjon, tåler ikke å treffe kaia, manglende manøvreringsevne i vind...

Verftet er sikkert dyktig nok på sine områda, men detta fikk de virkelig ikke til.

 

For å ikke snakke om hvor sårbart fremdriftssystemet har vist seg å være.

Har jo vært flere tilfella der de har kjørt på skrot (eller oter) i vannet og mista fremdrifta i det ene skroget..

 

De gamle båtan har to vannjeta pr skrog og kan holde rimelig grei fart selv om de mister en av dem.

[LALUNA II]

Katastrofe fra ende til annen...

 

Feilkonstruksjon, tåler ikke å treffe kaia, manglende manøvreringsevne i vind...

Verftet er sikkert dyktig nok på sine områda, men detta fikk de virkelig ikke til.

 

Er nok de som bestiller som må ta ansvaret for det de bestiller, er de som har valgt båtene og ikke tilpasset de for forholdene der de skal brukes

Verftet leverer etter ønsker fra oppdragsgiver så blir feil å skylde på verftet

[Kenneth 81]

Du har vel forsåvidt rett Laluna II.

 

Men de fleste båta bør vel fremdeles tåle å legge til kai eller bli truffet av en bølde eller to mens de er på vei?

 

Klart båtene burde vært bestillt med baugpropeller og vannjet (både for å øke manøvreringsevnen og for driftsikkerhetens skyld), men verftet burde vel informert om at manøvreringsegenskapene ville bli relativt begrensete med mye vind.

 

Etter det jeg har forstått så er dette de første karbonfiber-båtene til verftet.

De som bestillte båtene kan vel ikke lastes for at deler av tunellen ble revet sund med påfølgende strukturelle skader under jomfruturen til MS Sollifjell?