Seil til rorkult selvstyring (Alternativ til vindror altså).

[Erik]

Hei.

 

Det er med stor interesse jeg har oppdaget at det finnes en patent som man relativt enkelt kan lage selv, som alternativ til vindror.

Der mann altså med hjelp av tau, blokker og demper kan benytte hovedseilets vinkel til å justere rorkulten med, slik at man greier å holde en vindrelativ kurs, uten bruk av andre krefter enn vinden selv. Akurat som ett vindror, bare at man her benytter båtens seil som kraft, og båtens eget ror som ror.

 

Som ett supplement til autopilot når man skal seile langt og vil spare strøm, men også som en oversiktelig og lett vedlikeholdbar supplement/reserve til autopilot er jo dette genialt, eller ?

 

Men det er noen spørsmål som reiser seg, før jeg legger for mye arbeide i det, så jeg lurer på om noen her har erfaring eller ihvertfall noen kvalifiserte tanker rundt det :

 

Hvorfor er ikke dette mer anvendt/kjent ? Hva er bakdelene ? Er det ikke nøyaktig /driftsikkert nok ? Tar det for mye plass i cockpit ? Eller er det bare fordi de fleste båter man drar på langtur med har ratt og ikke rorpinne ?

Eller er det rett og slett fordi vanlig autopilot er så strømgjerrig at det i praksis ikke spiller noen rolle ?

 

Og en tanke til som slår meg... Vil dette fungere i medvind ? I Pasatvindseilas har man kanskje 2 Genakkere og null hovedseil, og da blir det skjøte rett til rorkult på hver side så vidt jeg skjønner, men i medvind med vanlig spridde seil, bør dette kunne fungere der også tro?

 

Noen linker :

Link

Link

[Mizar]

Hei.Det er med stor interesse jeg har oppdaget at det finnes en patent som man relativt enkelt kan lage selv, som alternativ til vindror.

 

Hvorfor er ikke dette mer anvendt/kjent ? Hva er bakdelene ? Vil dette fungere i medvind ?

 

Jeg er bare en sofaseiler, men dette gjorde Joshua Slocum allerede i 1890-årene. Han var den første i verden som seilte jorda rundt solo, og han hadde selvsagt ikke strøm ombord. Det handlet om kull og poteter som hovedforråd, resten fikk han fra naturen under veis (fisk og ferskvann). Regner med at han hadde noen rom-flasker på lur også! Han hadde en 36 fot selvbygge ketch og brukte mesanseilet til selvstyring/vindror.

 

Dette forutsetter vel stabile vindforhold for å være nyttig. Ved skiftende vindretning vil nok en autopilot være enklest å "koble ut" i våre dager. Og jeg vil tro at de fleste som seiler i passatvidn og monsunvind spanderer et dedikert vindror som er både enklere å sette opp og koble ut. Men hvis vindroret blir ødelagt og man ikke har autopilot, kan dette være en velprøvd og brukbar reserveløsning. Jeg er som sagt bare en sofaseiler, så andre har kanskje egen erfaring med dette.

 

Forøvrig gir jo linkene du selv viser til, gode svar på dine spørsmål. I flg. din nederste link kan man stille inn dette og glemme rorkulten i stabil medvind.

[Erik]

...dette gjorde Joshua Slocum allerede i 1890-årene.

Ja, jeg har forstått at dette er en gammel metode, men jeg lurer på hvorfor den ikke er mer anvendt/kjent i våre dager.

 

Så vidt jeg kan se (leser mellom linjene og ser på bilder) havarerte Eventyrlig seilas gutta rattet sitt på vei til Panama, og benyttet nødroret som rorkult, og tilogmed med tiller autopilot på den, etterpå.

 

Vil tro at selv de med Ratt mao burde ha glede av kunnskap rundt dette, i det minste som reserveløsning hvis rattet, og dermed rattpiloten går dukken, og det er langt til land.

 

Forøvrig gir jo linkene du selv viser til, gode svar på dine spørsmål.

Finner for så vidt ut av det tekniske ved å google, men lurte på om det var noen som hadde førstehånds erfaring eller motforestillinger mot dette.

 

Og så må jeg innrømme at jeg ser for meg at det må være en egen glede i å ha fintrimmet skuta så den holder en gitt kurs selv, uten andre mekaniske hjelpemidler enn fall og skjøter og naturkreftene selv. Mao at dette faktisk er litt gøy å beherske, og ikke bare ett reserve opplegg som man får håpe man slipper å ta i bruk ....

[Jawik]

Joshua Slocum og HO-HO gutta sine beretninger er mine favoritter den dag idag og jeg plukket opp en god del finesser derfra.

 

Også nevnte selvstyring som Joshua brukte fikk jeg prøvd ut og den fungerte utmerket på langfart, når en bare fant trimmepunktet for seil og blokker, i så og si alle vindretninger med et avvik på ca. 10-20 grader og det er vel her dilemmaet ligger i forhold til nyere anretninger.

 

Det tar lengre tid å anløpe neste havn og denne ekstra tiden har vel de færreste kalkulert med. Merkelige greier dette med tiden. Først vil en på sjøen å seile og er en der så skal en helst komme fortest mulig i havn igjen. Hadde vel vært bedre å velge en kortere rute og kost seg med seilasen.