Behovet for redningsflåte: MÅ man ha det?

[Brumm]

God idé. Da får du også en second chance hvis den ene flåten ikke skulle blåse seg opp.

[arkmarin]

I dårlig vær og mye vind driver en flåte raskt avsted. Ligger den med bunnen opp driver den ennå raskere. Den kan være stor fare for at en ikke rekker å komme ombord før flåten er drevet for langt, og da var det liten vits med flåten.

 

Flåten min og er forskriftmessig montert og festet til båten med utløsertauet. Kast flåten på sjøen og dra i tauet, slik at flåten blåser seg opp, dra den inntil båtsiden og hopp ombord. Førstmann ombord finner fram den skarpe kniven som ligger i lommen ved inngangen på flåten og gjør seg klar til å kutte utløsertauet, når alle er ombord, eller at en er i ferd med å bli dratt ned av den synkende båten.

 

En kan vurdere, er det best at flåten ikke er festet i båten? Hva om en glemmer å ta tak i utløsertauet før en kaster den ut? Hva om den driver avgårde før alle er ombord?

 

Om tauet er festet ombord, hva om båten går så fort ned at en ikke får kastet flåten på sjøen, eller at en ikke kommer seg ombord i flåten og får kuttet tauet før båten synker? Da kan en automatisk utløser gjøre jobben, men den må også frigjøre festet for utløsertauet.

 

Uansett hvordan en gjør dette, så er drill av av mannskapet i prosedyrer for å evakuere båten meget viktig, for å unngå at en gjør feil.

 

Kom jeg i en båt hvor flåten ikke var festet med utløsertauet, kunne jeg finne på å kaste den overbord i tro om at det var lik montering som i egen båt. Derfor er det meget viktig å gjennomgå prosedyrer med alle ombord før en setter kursen ut på havet.

[Bitteliten]

Også bør jo alle prøve å klatre opp i en flåte fra vannet.

[A.T.]

arkmarin, jeg har tenkt på samme problemstillingen. Seatronic foreslo hydrostatutløser, da dens andre oppgave er å frigjøre utløserlinen fra båten når belastningen blir stor. Jeg forsto det slik at den har 2 oppgaver - kutte surringen som holder den til krybba, og la utløserlina ryke på en slags sikring etter den har blåst seg opp.

[Lett match]

Slik jeg har forstått at en hydrostatutløser virker har denne ingen funksjon før båten er helt nedsunket under vann og at den grunnet trykk vil løse ut på fire meters dyp. Da ligger ikke bare båten i vannet, men også mannskapet. Man vil mao forsøke å manuelt hive flåten overbord før båten evt er sunket.

 

Det er helt korrekt, jeg tror du har forstått dette med hydrostatutløser.

 

Det er nettopp i ekstreme tilfeller at man har behov for en redningsflåte, så lenge båten flyter (og ikke brenner) kan man oppholde seg i den. Det er som du sier først når båten en helt nedsunket at man har behov for redningsflåte og da er den til liten hjelp om den fortsatt er surret fast til båten.

 

Men ombord i din båt er det du som bestemmer, det at du har med deg en flåte en jo mye bedre enn ikke å ha med seg en flåte.

Det jeg mener ar at du vil øke sikkerheten dersom den moteres slik at den løses ut automatiskt dersom båten skulle synke og du ikke får løst den ut manuelt.

[Lett match]

Flåten min og er forskriftmessig montert og festet til båten med utløsertauet. Kast flåten på sjøen og dra i tauet, slik at flåten blåser seg opp, dra den inntil båtsiden og hopp ombord. Førstmann ombord finner fram den skarpe kniven som ligger i lommen ved inngangen på flåten og gjør seg klar til å kutte utløsertauet, når alle er ombord, eller at en er i ferd med å bli dratt ned av den synkende båten.

 

Jeg tror ikke at båten vil kunne trekke med seg en oppblåst flåte selv om man ikke kutter utløsertauet.

 

Slik har jeg fått forklart at en redningsflåte blir utløst:

 

Dersom moderfartøyet skulle synke så blir redningsflåten med ned til ca 4 m dyb, der vil hydrostatutløseren frigjøre flåten fra moderskipet. Flåten ligger som regel inne i en glassfiber boks og er festet med en snor til moderfartøyet. Flåten er på dette tidspunktet ikke oppblåst men har så pass stor oppdrift at snoren den er festet til båten med blir stram (fordi flåten har oppdrift og båten synker) og vil utløse gassbeholderen som igjen blåser opp flåten. Snoren som er festet til båten har en sikring som utsløes ved en viss kraft (tror det er noen hundre kilo)og fordi flåten nå (i oppblåsttilstand) har en oppdrift på mer enn noen hundre kilo vil sikringen ryke og flåten komme opp til overflaten der det gjør nytte for seg.

 

Denne sikringen vil da forhindre at flåten blir med båten ned.

 

Det har vært tilfeller det flåten har satt seg fast i riggen eller andre gjennstander ombord som gjør at gassbeholderen ikke løses ut og har sånn sett blitt med båten ned.

[Bitteliten]

Så lenge båten flyter er regelen at man blir i den. Flåten er siste utvei - etter at båten har gått ned.

 

Vi kommer til å ha flåte® og skikkelig overlevelsesdrakter - muligens også personlige nødpeilesendere.

[avmønstret5]

Det er også synkefrie båter å få , bl.a belgiske Etap og noen engelske som jeg ikke husker navnet på. Når jeg leser denne tråden skjønner jeg at jeg og noen flere var totalt klinn kokkos gale på 70-tallet da vi gikk fra Bergen til Sørlandet med en 23fots tresnekke med 10 hk Sabb og kun livvester, men vi var heldige og overlevde

[Bjørkski]

Jeg kan anbefale og ta et ISAF sikkerhetskurs, der får man også prøvd å entre en flåte, ligge i bølger med overlevningsdrakt osv. Lærerikt...

 

Er det mulig bør man alltid utløse flåten manuelt, og komme seg ombord i flåten uten å være i vannet først. Selv om man har overlevningsdrakt forlenges overlevningstiden betraktlig hvis man er relativ tør.

Kun ved brann bør man kutte linen fra flåten til båten. Ellers bør man ikke kutte line før båten er praktisk tatt gått ned. Sannsynligheten for å bli sett er mye større da.

[bjornas]

Et spørsmål til denne lærde forsamling: Har en Maxi 77 og planlegger noen kryss over Kattegat / Skagerak til Danmark til sommeren. Er det da slik at jeg MÅ ha livflåte?

[Kristian_H]

Et spørsmål til denne lærde forsamling: Har en Maxi 77 og planlegger noen kryss over Kattegat / Skagerak til Danmark til sommeren. Er det da slik at jeg MÅ ha livflåte?

vi seiler denne distansen nesten hver sommer, vi har reddningsflåte (2stk faktisk) med de ligger hjemme.

Ser på denne distansen som relativt trygg og hvis man tar hensyn til været ville jeg sagt st det ikke er behov for det.

[Framtia]

nei

[Free Lillehammer]

Løfter denne og da særlig med utgangspunkt i #35. Noen som har eksempler på at flåte har vært nødvendig/berget noen i de havområdene. Må legge til at vi i alle tilfelle seiler med en GPS-Epirb fra 2013.

[avmønstret5]

Jeg har kontakt med mange langturseilere, men har ikke hørt noe nytt, hva er det for en paragraf du viser til, Fargo?

Sett fra mitt ståsted er sikkerhet på sjøen noe en skal ta alvorlig, men ikke på en fornuftig måte. Sikkerhet på sjøen handler mye mer om generell båt+sjø kunnskap, og om båt og nav. utstyr er i orden, enn om avansert redningsutstyr. Når det gjelder flåte så har jeg vanskelig for å se at det er et must for sommerlig kystseilas, noe de fleste her hjemme bedriver. Derimot er en god gummijolle nesten nødvendig både som sikkerhet og for praktisk bruk.

[Free Lillehammer]

Tenkte ikke på noen paragraf, pettersand, men innlegg nr. 35 i denne tråden. Per nå har vi planer om å ferdes i Kattegat og Skagerak i 2013. En flåte koster (både i innkjøp og service). Spørsmålet er om dette er overkill i nevnte områder eller ikke.

[NilsPils]

Dette har vel også å gjøre med hvilken årstid man snakker om? Jeg drøyer båtsesongen gjerne til slutten av november i ytre Oslofjord. Selv om jeg kun færdes i relativt kystnære farvann, overveier jeg å anskaffe redningsflåte til neste år. I kaldt vann greier en seg ikke lenge med bare flytevest, og det er ofte ikke mange båter i nærheten senhøstes. Gummiflåte avskriver jeg som redningsbåt da den nok ikke er mye tess i høy sjø og dessuten vil være i veien når jeg fisker og drar teiner.

[avmønstret5]

Tenkte ikke på noen paragraf, pettersand, men innlegg nr. 35 i denne tråden. Per nå har vi planer om å ferdes i Kattegat og Skagerak i 2013. En flåte koster (både i innkjøp og service). Spørsmålet er om dette er overkill i nevnte områder eller ikke.

Nei, det vil jeg aldri mene. Men på andre siden vil ikke jeg hevde at det er uforsvarlig å seile i Skagerak om en har en bra gummijolle og en for øvrig bra båt. Jeg har selv seil mye i Skagerak uten flåte og mener bestemt at det ikke var uforsvarlig. Er valget mellom å ha råd (kjøper flåte) for å seile eller ikke, vil jeg ha seilt trøstig ivei. Men dette er selvfølgelig også et personlig valg.

[Bitteliten]

Seatronic leier ut flåter

[MajorAndy]

Jeg har det ikke godt med tanken om at være uden reservefartøj. Jeg har altid rib'en klar til at sænke ned hvis jeg skulle få brug for det. Og havde jeg ikke en rib hængende bagpå, så ville jeg have en flåde.

 

Sejler jeg alene pakker jeg desuden altid en lille pose med lidt vand, lidt mad, en gps, nødraketter og en bærbar vhf som jeg lægger lige ved lågen til badeplatformen.

 

Jeg opfatter brand som den primære risiko. Vi er som regel ret tæt på land eller andre både, så motorbrand er det scenario, jeg planlægger efter.

[avmønstret5]

Uten noen statistikk for hånden tenker jeg også brann. Da er er det egentlig ett mest mulig sikker system som gjelder for brannfarlige vesker og gass. I forhold til sikkerhet så er bør fokus ligge på forbygging mener jeg.

[Framtia]

Mitt "verste" scenario er eksplosiv brann som gjør at man raskt må forlate skuta. I et slikt tilfelle SKAL jeg klare å få varslet om hendelsen slik at redning startes. Har tre separate VHF-systemer ombord (to av disse med DSC og en bærbar). Har også AIS-transponder som gjør at mange vil ha tilgang til posisjonsdata herfra. I tillegg har jeg nødraketter. Her selvfølgelig også mobiltelefon, men det er jo ikke noe å stole på. Hvis en ferdes i Skagerrak kan man kanskje håpe på at hjelp vil nå frem innen et par timer. En er vel optimist om man tror at redning er fremme før det har gått en time. Så man må kunne overleve noen timer i sjøen. På vinter og vår kan kanskje en redningsdrakt være tilstrekkelig, men jeg ville absolutt hatt med jolle eller flåte for å ha tilstrekkelig sikkerhet på denne tiden av året. På sommeren med OK sjøtemperatur (og stor båttetthet) vil man nok kunne klare seg lenge nok til å bli berget. Hos meg er jolle eller flåte alltid med om jeg seiler f.eks til Danmark.<br /><br />

[Bitteliten]

Vi har redningsflåte, nødpeilesender, ferdig pakket grab bag og tynne overlevelsesdrakter ombord. Det har kommet ombord litt etter litt, og er nok i overkant av hva vi strengt tatt trenger, men heller for mye enn for lite av sikkerhetsutstyr. Alt er plassert i nærheten av evakueringsvei. Ettersom sesongen vår er fra april til november er vi utstyrt for kaldt vann.

 

Flåte ble kjøpt da jeg anser at jolla er for tung å få ut uten strøm ombord. Den veier over 300 kg.

 

Grab bag inneholder bla nødbluss, røykboks, gps, bærbar vhf. Flåte er i bag. Liten og kjekk, grei å stue bort.

[avmønstret5]

Vi følger fremdels den noe forelda skikken å ha jolla på slep. Selvfølgelig ikke over større overseilinger, men til kystbruk. Med kort og dobbel fangline spredd bak har vi seilt i solid medvind kuling uten problemer. Hadde den på dekk sist år da vi seilte over fra Tyrkia til Cykladene, vips, ble den løfte som fuglen Fønix opp fra dekket og ble hengende på ute på le side. Hadde heldigvis festet fanglinen. Godt råd: Surr jolla forsvarlig når den ligger på dekk.

[Hulda]

Hulda planlegger å installere flåte. Den planleggingen har pågått i 10 år. Vet ikke om jeg noen gang kommer lenger, ikke før vi eventuelt skal ut i Nordsjøen. Dog har vi kjøpt inn brukte redningsdrakter av typen som blir benyttet for helikopterflyging mellom Norge og norske offshoreinstallasjoner. Draktene er sjekket av produsenten før de ble solgt til oss. Ellers så er det VHF, AIS- og deretter ikke så mye mer. I en jernbåt med dieselmotor der det ikke er noe brennbart av betydning, ser jeg ikke brann som særlig sannsynlig. Vi har heller ikke installert gass ombord.

 

Som det fremgår, så ser vi ikke behovet for redningsflåte som videre påtrengende. Noen som har prøvd å komme opp i en flåte fra sjøen når det blåser kuling? Hver gang jeg er på kurs innen denne øvelsen er det folk som må trekkes innenfra flåten- og dyttes i ræva for å komme seg inn. Og da er det bare vind fra en vifte og regn fra en brannslange som er hindringen. Dog er jeg bestandig på kurs i den kalde årstiden, hvilket legger inn et begrensende element. I et slikt (praktisk) scenario er det enklere med en redningsdrakt i kystnære farvann.

Redigert 23.Desember.2012 av Hulda (see edit history)

[NilsPils]

Hulda: "Noen som har prøvd å komme opp i en flåte fra sjøen når det blåser kuling?................"

 

Har noen prøvd å entre jolla fra sjøen i kuling og i fulle klær? Jeg har ikke engang sjangs i fint sommervær og med badebukse.