Salgsmoral

March 11, 2003

Bare en liten historie om hvordan det ikke skal gjøres.

Jeg hadde vært og kjøpt båt, trodde jeg. En nydelig 10 fot With på Nesbru i Asker, nyrestaurert og fin. Jeg gjorde avtale med selgers far, da selger var i utlandet, at jeg tok båten, og ja, vi skulle ta kontakt straks selger var hjemme. Før besiktigelsen hadde jeg ringt selger flere ganger, lagt igjen allehånde telefonnumre og sendt mail før jeg fikk kontakt. Etter besiktigelsen sender jeg selger en mail med mitt nummer, igjen, og ber henne om å ringe meg. Får svar tilbake at båten er solgt. Jeg tenkte at selger sikkert hadde trodd jeg var en ny kjøper og ringte henne. Da fikk jeg beskjed om at jeg hadde jo ikke lagt igjen håndpenger¨, så da gjaldt ikke avtalen. Hun hadde jo ikke mitt tlf nummer, så da fikk hun heller ikke ringt meg.

I disse digitale tider er det intet som heter "har ikke tlf.nr", dessuten var min mail ikke anonym, det hadde vært et tastetrykk til opplysningen om så alt skulle være slettet av anropslogger og telefonsvarere. Håndpenger ble aldri nevnt når jeg gjorde avtale om besiktigelse.

Saken er slik at den kvinnelige, i følge henne selv; meget erfarne selger, gav blaffen og solgte fordi det stod noen med penger i hånden.

Jeg som voksen tåler dette, selv om det var irriterende, det var værre med min tolv år gammel sønn som skulle ha båten.

M.