Robåt med seil i regn og vind: Flott tur!

[roeren]

En robåt kan bli en "Kan ALT"-båt:

 

Søndag 30/9 var det varslet regn, men det lot vente på seg. Jeg drøyde i det lengste, med håp om litt frisk vind når det tyknet til. Og, joda, det ble litt vind; frisk bris, tenker jeg. Med et lite luggerseil trengte jeg ikke være redd for vindstyrken, og inne i fjorden der jeg skulle dra, ble ikke sjøen så veldig grov heller.

 

Så avsted bar det. Først ro et stykke for å få vind, opp med mast og seil, og så stryke avsted! I le av holmer og øyer var vinden svak, så da rodde jeg under seilet; når det kom noen kast i riktig retning, hjalp seilet godt, og i stilla gikk det for årene. I en litt større fjord ble det strykende seilas igjen.

 

Men så lakket og led det, og jeg måtte tenke på hjemveien. Ned med seilet, sette motoren i brønnen, og så lunket jeg hjemover nokså langsomt, med vinden imot og en sluk på slep. Det ble en makrellmiddag og en rolig tur hjem igjen i regnet og litt sjøskvett. Vannet tok regntøyet seg av!

[Hakkannen]

Kjekt å se at skikkelige båter blir brukt :smile: Bevaring og rekrutering gjennom bruk er rette ånd!

[roeren]

Nettopp, Hakkannen. Og det er motorbrønnen og det enkle, lille seilet som gjør det mulig.

[Hakkannen]

Noen modifikasjoner må være lov, så lenge man ikke påstår man har en antikvarisk korrekt båt Alle gamle båter trenger jo ikke være museale gjenstander, da blir de ikke brukt. Da er det kjekkere at dagens ungdom ser gamle båter i bruk og får et forhold til disse, slik som generasjonene før har fått

[roeren]

Og jeg har tenkt at hvis jeg flittig viser båten i bruk i sund og fjorder her, vil det kanskje ha en slik effekt som du nevner.

[Hakkannen]

[Havgap]

Skulle gjerne sett et bilde av den løsningen du har for motoren.Terje Vigen sjekte ser ut til å være en nyere variant av samme konseptet; - http://www.finn.no/f...nnkode=34225869

Redigert 1.Oktober.2012 av Havgap (see edit history)

[roeren]

 

Båten jeg var på tur med, er oselver-halvromsfæringen "Ormen Halve" (halvrom skal egentlig ikke finnes i oselvere!). Her har jeg snekret inn motorbrønnen i halvrommet, ved siden av en smal senkekjølkasse jeg ikke har fått prøvd ennå. Motoren står altså midt i båten, og fungerer helt flott.

 

 

 

 

 

Det konseptet jeg har brukt mest (i 4 robåter) er kort motorbrønn i båtens bakskut som vist på tegningen om prinsippordning. Denne måten bruker jeg i en oselverfæring, en strandebarmsfæring, en oselver seksæring og en Nordfjordstiæring. (Kort motorbrønn betyr at motoren må skrus løs og løftes opp når den skal opp fra sjøen. Lang motorbrønn vil gjøre det mulig å holde motoren fastskrudd hele tiden, bare vippe den opp inni brønnen, og så lukke bunnlokket)

 

"Terje Vigen"-konseptet er "falsk" motorbrønn; motoren står på et speil bakerst i båten, og så er det laget en åpen konsoll bak og rundt motoren, som ser ut som en akterstevn. Mine motorbrønner har lokk i bunnen, og når motoren er løftet opp, lukkes lokket igjen, og bunnen er slett.

 

 

Lokket er ikke med på tegningen under

[Sofaseileren]

Flott prinsipp. Er det også slik at bredden på brønnen tilsvarer ikke mer enn en bordgang?

[roeren]

Flott prinsipp. Er det også slik at bredden på brønnen tilsvarer ikke mer enn en bordgang?

 

Som oftest er det slik; særlig oselverfæringer, men også en del eldre strandebarmfæringer, har brede bunnbord som er klinket til selve kjølen, uten kjølrennebord. Her er det naturlig å ha brønnen i kun bunnbordet. Litt anderledes med Nordlandsbåter; en Nordlandsfiring/firroing jeg en gang satte brønn i, gikk de over to bord, og kjølrennen innenfor brønnen.

[Mulligan]

Robåt?

Tja.

Det vi ser er vel en variant av den tradisjonelle båten til dagligbruk som antok litt forskjellig form avhengig av hva den skulle brukes til. Og kikket man oppi de så ville man se at der lå det årer og rigg gjerne med et spriseil surret rundt. Den tradisjonelle båten hadde nesten uten unntak hull i tofta til masta og mastefisk. De var nøye uttenkt for å ha minimal drag i sjøen. Slike båter er lettrodde og seiler godt. På disse kanter lever de videre i form av X-kogg og den fenomenale Færdersnekka. De som har prøvd å henge på den innimellom holmer og skjær har som regel fått seg en overraskelse når de fanger mye vind med den høye spristakriggen.

Og senere fikk vi åpen adgeng til digre dieselmotorer og uhyrer som vannflytteren Scand Tragic oppsto.

[roeren]

Utviklingen på Østlandet og på Agder har nok vært sterkere siste hundre år enn i resten av landet. De fleste steder på Vestlandet, Møre, Trøndelag og Nord-Norge er det tvert imot de "klassiske" båttypene som er i skuddet; det skal helst se ut som om båtene er bygd for 150 år siden! Forskning på og forsøk med "opprinnelige" båtbyggingsteknikker står sterkt.

 

Men her sør-østpå kom motorsjektene og seilsjektene til fritidsbruk, og man beveget seg et stykke bort fra de gamle bruksbåtene.

[Annelie]

Jättesmart/jättebra med motorbrunnen!!!

Själv har jag ett motorfäste på sidan i aktern på min Nordlandsbåt.

Annelie

[roeren]

Et sånt motorfeste hadde jeg noen år på min digre oselverseksæring; snekret en trekantet kasse med to festebolter i bakkant, og med bunn og utside som gikk frem/opp til et festepunkt oppe ved båtens overkant. Opplevde at propellen kom opp av vann når båten rullet, at det var tungvint og litt farlig å sette motoren ut på motorfestet, at det var tungvint å starte og kjøre motoren der ute. Og båten ble skjev!

 

Alle problemene forsvant da jeg lagde motorbrønn i den; har lagd motorbrønn i 5 båter, bare suksess!

[Spissbåt]

Trivelig tema!

 

Hvordan beregner man hvor store seil (fokk og sneseil) man bør ha på en spissbåt som er 16 fot ?

[roeren]

En feil, dette

Redigert 8.Oktober.2012 av roeren (see edit history)

[roeren]

Trivelig tema!

 

Hvordan beregner man hvor store seil (fokk og sneseil) man bør ha på en spissbåt som er 16 fot ?

 

Her må jeg støtte meg på erfaringene: Går ut fra at du med sneseil mener et gaffelseil (det høres ut som du er på Møre, og der har man også sjasseseil - et slags luggerseil - som alternativ til gaffelseil i tillegg til fokk) Mastevalg ca 3,6 m. Underkanten og den skrå overkanten på storseilet 1,8 m, forkanten 2 m, bakkanten 3,2 m, og diagonalen fra (kloa nederst på gaffelen) til bakre nedre hjørne 2,6 m. Storseilet blir ca 3,8 kvm. Framtoften - og dermed masten - står vel ca 1,7 m bak forstevnen. Underkanten av fokka kan være 1,6 m, bakkanten 2 m, og aralet derfor 1,6 kvm. Totalt 5,5 kvm.

 

Dette passer til nokså kontrollert seilas i moderat vind, men i sterkere vind kan det bli dramatisk! På Bergenskanten seiler de robåt med større rigg, 8-10-12 kvm og enda større, spririgg istedet for gaffelrigg, og gjerne også skikkelig høy Bermudarigg. Dette gir dramatisk og utfordrende seilas, festlig og fart selv i moderat vind - og meget reell mulighet for kullseileng!

 

Selv har jeg gått til den motsatte ytterlighet; et ekstra enkelt og lite seil, kun 3-4 kvm, som passer godt til bruk i riktig frisk vind. Er vinden svakere så det ikke er så mye å få ut av det lille seilet, kan jeg like godt ro; det er jo en robåt, dette her! Så jeg bruker et lite luggerseil, med noe brattere rå enn på tegningen under her. Sjasseseilet på Møre er omlag som på tegningen, bare høyere og smalere.

 

 

Har du spissbåt? Kan du legge ut bilder?

[roeren]

Nok en båt/seiltur i oselveren; lett til laber bris. Først for motor over fjorden et ærend, deretter fin seilas tilbake. Og isen kommer forhåpentligvis ikke på et par måneder.

 

[tobixen]

Er det mulig å krysse med en slik båt? Mulig å konstruere en senkekjøl, kanskje? :-)

[vestlenning]

Hvordan hadde robåten funket med latinerrig som på en felucca, mon tro? Ikke for stort seil, selvfølgelig...

Redigert 10.Oktober.2012 av vestlenning (see edit history)

[Mulligan]

Er det mulig å krysse med en slik båt?

 

I høy grad.

Oselveren seiles i egen klasse under NSF.

Flere seilforeninger har aktiv klasse.

 

 

Her er en Oselver med rigg og seil i moderne materialer.

[roeren]

Er det mulig å krysse med en slik båt? Mulig å konstruere en senkekjøl, kanskje? :-)

 

Ja, begge dele er helt kurant. De tradisjonelle robåtene som skal seile skarpt, har flatene mot avdrift dels med litt dyp fastkjøl (12-15 cm) og dels ved dype stevnskarper. Nordlandsbåt og Trøndelagsbåt er jo bygd med steile stevner og dype stevnskarper, mens oselvere har mer eller mindre innhule halser (bunnbordenes ender mot stevnene), mest innhule på båter som skal seiles mye. I tillegg har kappseilingsoselvere stundom en ekstrakjøl skrudd på under; en besværlig og våt operasjon!

 

Men dersom man vil beholde grunn kjøl og flate ro-halser, er senkekjøl mulig å snekre inn, men ikke like enkelt i enhver robåt. Selv har jeg noe så sjeldent som en oselver halvromsfæring (halvromsfæringer skal egentlig ikke finnes blant oselvere, bare i båter nord for Bergen!) Her var det greit å snekre inn senkekjølkasse når jeg likevel skulle lage ny kjøl i båten (bygde også inn motorbrønn til påhengs). Jeg er imidlertid ikke helt fremme når det gjelder valg av materiale og tykkelse på senkekjølen, men prøveseilasene jeg har gjort med finersenkekjøl er lovende (selv om den første kjølen rett og slett brakk!). På bildet seg man det smale senkekjøllokket midt i båten, ved siden av lokket til motorbrønnen.

 

 

 

 

Hvordan hadde robåten funket med latinerrig som på en felucca, mon tro? Ikke for stort seil, selvfølgelig...

 

Det går greit, det. På bildet av Feluccaen du viser til, ser seilet ut nærmest som et slags luggerseil med svært bratt og lang rå, og svært skrå og kort forkant. Har prøvd noe lignende på en diger oselverseksæring vi har, og det gikk fint - bortsett fra at råen ble svært så lang. Dette hadde vi for såvidt nytte av, fordi vi kunne bruke råen til mønsås i et telt vi hadde på båten.