Hvitmalte flekker på fjellet - hvem holder dem vedlike?

[roeren]

I Vrengen ved Stokken i Randesund (ved Kristiansand) er det malt en stor, hvit flekk på fjellet på nordsiden av sundet. På sørsiden, på Stokken, står en fyrlykt, med - blant flere - en smal, hvit sektor som lyser på flekken om natten, og gjør den ekstra synlig. Sikkert praktisk da formelsfabrikken lå rett innenfor, og fiskeskøyter skulle inn der sent og tidlig.

 

Det er tydelig at flekken år om annet blir malt opp - men hvem gjør dette? Kystverket? Lokale krefter?

 

Hvite flekker på fjellet er visstnok ikke så vanlige her på Agder som lengre nord - selv om Risørflekken jo er berømt! Hvem holder den vedlike? Blir alle hvite flekker holdt i hevd, eller?

 

 

 

(Fra en rotur i oselver 29/11-12)

Redigert 29.November.2012 av roeren (see edit history)

[RSL]

Det er vel det som kalles overettmerker og er avmerket i sjøkart, så jeg vil tro det er samme instans som vedlikeholder staker, lykter og fyr.

 

RSL

[osa]

Det er vel det som kalles overettmerker og er avmerket i sjøkart, så jeg vil tro det er samme instans som vedlikeholder staker, lykter og fyr.

 

RSL

 

...jeg trodde overettsmerker var noe helt annet...mer slik som jeg har skissert på bildet, siktelinjer for å finne ut hvor man befinner seg i forhold til en eller flere retninger......

Men for all del...jag kan ha fel....

[RSL]

Eller du kan ha helt rett og at det heter noe annet, men poenget er at de er merket av i sjøkart og er en del av sjømerkingssystemet.

 

RSL

[RSL]

HER står det om Risørflekken.

 

RSL

[bert]

Det er vel det vi kaller mk eller maltflekk.

[roeren]

Det er vel det som kalles overettmerker ....

 

RSL

 

Overettmerker er alltid i par, og markerer en siktelinje; dersom merkene er naturdetaljer (fjelltopper, skrenter, stein ea) kalles linjene helst med, uttales "me" (uten -d). Når man er på siktelinjen, sier man at man er "på me-et" (medet).

 

Men de malte flekkene er noe annet.

[RSL]

Jada jada, de heter sikkert noe annet, men de kan jo brukes som et slags overettmerke om du har andre referansepunkter du kjenner igjen fra sjøkartet.

Mange av disse malte flekkene er merket av i sjøkart. Riktignok ikke Daumannen ved Lyngør som jeg har vist om siden jeg var en neve stor + litt, men den har vært der siden tidenes morgen og mange bruker den som siktemerke når de kommer inn fra sør-sør/øst. Da kan man ha varden lengre ute om styrbord og så styre rett på Daumannen.

 

I båtliv, kan man lese dette fra et annet sted:

Sitat: Svenska Kryssarklubben har malt overettmerker på fjellet for å lette innseilingen fra sørøst. Holder du flekken på Luseskären overett med flekken på Burholmen, går du klar alle skjær i farvannt øst for Ursholmen. Neste overettmerker er to flekker nord for Inre Ursholmen og det nedlagte fyrtårnet (nordre). Når du har den første flekken rett foran fyret, kan du dreie inn mot innseilingen. Ikke passer neste overettmerke før du er klart sør for alle skvalpeskjærene sør for Luseskären. Hold øst i det trange sundet.

 

 

RSL

[Free Lillehammer]

De hvitmalte flekkene er fra før fyrlyktenes tid. Ideen med fyrlyktene og navigasjonslysene er at man skal kunne ta seg trykt frem mer resist enn på hvite flekker (som egentlig var få særtrekk mot havn slik som Risør-flekken).

 

Svaret til trådstarter er vel egentlig: det private initiativ.

 

Redigert 1.Desember.2012 av Fargo Lillehamme (see edit history)

[RSL]

Svaret til trådstarter er vel egentlig: det private initiativ.

 

Du sier så mye med så få ord Fargo... imponert :-)

[Careka]

Hvor jeg bor er det mange slike, og de er malt hvite for å lokke Laksen til seg, de skal tro at det er der Fossen,elveløpet er, og så setter man sine kilenot rett ved,

Men når de er malt høyt oppe, så er det sjømerker,(Hådyret) mange blir vedlikeholdt av det lokale kystlaget. samme med fortøyningsmerkene hvor seilskutene skulle feste sine trosser og vente på tidevannet skulle snu. (Svart ring, med Hvit senter.)

 

Men det er sikert mange forskjellinge grunner.

[roeren]

Det med hvitmaling på fjellet for å illudere foss for laksen, hadde jeg glemt i femti år; hørte det i min ungdom!