Kryssholt brakk, kraftig innvendig korrosjon i metallet

[Alternes.]

Trykk på bildene for større foto

 

 

Begynnelsen av årets påsketur startet med at det ene kryssholtet mitt brakk tvert av ved et lett rykk i fortøyningen, Som det fremgår av bildene er kryssholtet av aluminium og har korodert kraftig innvendig i metallet uten at dette har syntes utenpå Er slik korrosjon vanlig over vannlinjen? har aldri vært borti noe lignende før. Kan dette sveises på noen måte? eventuellt superlim....? Tror det blir vanskelig og få tak i et nytt som er likt?

Redigert 1.April.2013 av Alternes. (see edit history)

[Hulda]

Kast og kjøp noe annet. Sikkert skruer e.l. i et edlere materiale som fester kryssholtet. Dessuten kan det være lunker etter støpingen av kryssholtet.

 

Dette er en av egenskapene til aluminium som gjorde at jeg valgte stål som materiale i Hulda.

Redigert 1.April.2013 av Hulda (see edit history)

[Folk I Båt]

Typisk støpegods, uansett metall. Ofte vanskelig å se fra ytre overflater at godset er tært.

[NilsPils]

Bytt til syrefast stål. Aldri aluminiumsdeler i mine båter!

[LM 605]

Bytt til syrefast stål. Aldri aluminiumsdeler i mine båter!

Det er aluminiums-pullere på den gode gamle plastbåten/jolla på hytta, de er vel 40 år gamle.

[Mulligan]

 

"Ekspertisen" svinger seg til de store høyder ser jeg.

Dette er ei Nordic Yachting systemrekke. Krefter her blir tatt opp ved at kryssholtet klipses fast i fotrekka. Årsaken er synlig. Det er brukt uisolerte syrefaste bolter for å holde kryssholtet på plass.

Nytt kryssholt er overhodet ikke vanskelig å få kjøpt. Plastimo produserer disse idag.

Fåes hos Hjertmans og en masse andre steder.

 

Skrevet på min iPad rett i Safari uten ekstra apper.

[Folk I Båt]

Aluminium er så mangt mht. kvaliteter. Kommer an på legeringa.

[Komodo]

Dette er en av egenskapene til aluminium som gjorde at jeg valgte stål som materiale i Hulda.

 

 

Bytt til syrefast stål. Aldri aluminiumsdeler i mine båter!

 

 

[Folk I Båt]

Merkelig at ikke majoriteten av norske yrkesfiskere har gjort samme erfaringer ang. denne elendige aluminiumen.

[Sjeldenutpå]

Heile båten min er 30 år gammel aluminium, og eg kan dra meeeget etter kryssholtene der. Men de er tilvirket av massiv alu og ikkje støpt.

Masser av installasjon er gjort med vanlige elzinkede skruer, og det ligger skiftenøkkel i kjølen. Til mytenes store fortvilelse :-)

[Hulda]

Mulligan dømmes til å ligge nærmest realitetens verden her. Merk at alt er 'noe dritt' når det går i stykker. Galvanisk tæring her:

For rekkelisten vil det være katastrofe å montere annet enn aluminium kryssholt. Det som er viktig, om man bruker annet enn aluminium bolter (ikke å anbefale), er å sørge for god isolering. I dette tilfellet vil det mest praktiske være å bruke Tec7. Jeg mener ut fra husken at dette stoffet ikke har (eddik)syre for herdingsprosessen. Og da har du kryssholt en mannsalder til.

 

Yrkesfiskere og aluminium: Her blander man snørr og barter. Motor til yrkesbruk: Sann to-polet om det skal være til spec. Volvo leverer blant annet dynamo som er to-polet, i tillegg er den mekanisk isolert fra motoren. Caterpillar, den gangen jeg jobbet der, leverte motorer fri for elektrisitet. Null dynamo, starter gikk på fjærspenn, hydraulikk eller luft. El. kom fra egne 'lysmaskiner'. Det er en helt annen verden, og kostnaden er høyere enn for en vanlig lystbåt. En ting til, ta med i vurderingen anode/katodeforholdet.

[Halcyon]

Huff og huff!!!

 

Her har noen lært seg litt om noe igjen.

På bildene kan jeg ikke se noen galvansik tæring mellom bolter og kryssholt, så det det argumentet kan vi la ligge litt.

 

Kjøpt et nytt kryssholdt, skru det fast og lev lykkelig uvitende i 30 år til....

[Hulda]

Nå er det nok slik at et materieale ikke nødvendigvis er homogent. Materialet kan ha sine interne anode/katodeforhold. Slik sett vil den mest uedle biten hele tiden bli ofret. Og det er nok mulig at det er denne reaksjonen vi ser resultatet av her. Det jeg vil advare mot er å montere kryssholt som er laget av annet materiale enn aluminium eller eventuelt kompositt, om sistnevnte finnes i handelen.

 

Det er ingen grunn til å anta at et annet, tilsvarende kryssholt vil få samme reaksjonen, kryssholtet på andre siden av båten kan godt holde i 100 år til.

 

Nå har ikke Hulda mer enn ca. 20 vektall innen temaet, altså kun på læreguttstadiet. Problemet er ofte å skrive en lærebok på fire linjer, med all info.

[Folk I Båt]

Hulda har sikkert vekttall. Men min kommentar ang. bruk av aluminium er tuftet på førstehånds erfaring med hva som finnes av aluminium ombord på fiskebåter av alle slag. Fra strukturell bruk til dekks og fabrikksmaskineri og renner. Fra sjarker til trålere og ringnotfarøyer/pelagiske trålere.

 

Er vel også greit å ta med at til maritimt bruk er det sjøvannsbestandig aluminium som gjelder.

 

Med hensyn til isolering av syrefaste bolter mot aluminium har jeg veldig god erfaring med nylon/teflonskiver med fast hylse. Disse fås kjøpt, men jeg har heldigvis muligheten å lage dem selv vha teflonstav og dreiebenk.

TEC 7 som er nevnt er sikkert brukbart. Men jeg ville ihvertfall latt det tørke før jeg teitet opp skruene/boltene.

 

Dette angående Volvodynamoer og fjærstart av Caterpillar går jeg ut fra var rettet til noe annet?

Redigert 2.April.2013 av Folk I Båt (see edit history)

[Erik]

Jeg har ettermontert midtskips kryssholt i Aluminium med syrefaste bolter. Det er også en alu plate på baksiden for mot-hold.

 

Det var altså ikke så lurt det ??

 

Jeg trudde galvanisk tæring var noe som foregikk i saltvann, men ikke på dekk (som jo er fuktig av både fersk og salt vann med jevne mellomrom, men stor sett står tørt.)

 

Har hørt at Syrefast anker og vanlig kjetting kan være ett problem, men de står tross alt under vann ett døgn om gangen med jevne mellomrom.

 

Er dette virkelig så alvorlig problem at det bør utbedres, eller er det kun i spesielle tilfeller og etter veldig mange år det kan gå galt ?

[Frehau]

Det tar nok noen år før det skjer noe, problemet er vel at det ikke alltid synes?

[Folk I Båt]

Bruk av syrefaste bolter på aluminium er vel mer regelen enn unntaket

http://www.nordocks.no/cleat-aluminium-25kn.html

 

Jeg ville isolert dem på en måte. Har beskrevet lengre opp hva jeg bruker. Andre bruker tydeligvis andre ting.

 

MEN; mange svever i den villfarelse at syrefaste bolter er det samme som rustfrie bolter. Det er det ikke!

For maritimt bruk er det sjøvannsbestandig alu og syrefast som gjelder.

 

Galvanisk tæring vil oppstå alle steder der forskjellen i spenningspotensialet er tilstede sammen med en elektrolytt (sjøvann) og elektrisk kontakt mellom materialene.

For din del er alle betingelsene til stede, selv om du mener at rekka di stort sett er tørr. Prosessen vil bare ta lengre tid enn om delene var neddykket. Men om du i tillegg bryter den elektriske kontakten (nylonskiver etc) er du godt sikra mot problemer.

Redigert 2.April.2013 av Folk I Båt (see edit history)

[Hulda]

Jeg har ettermontert midtskips kryssholt i Aluminium med syrefaste bolter. Det er også en alu plate på baksiden for mot-hold.

 

Ikke noe å svette over. Poenget er at alt før eller siden går i stykker. Det som gjelder er ettersyn, vedlikehold og utskifting. Enten utskifting skjer periodisk eller når det lurvete utseende melder seg.

 

Aluminium utmerker seg med et særs diffusjonstett oksidskikt. Den generelle ulempen for aluminium er at materialet ligger lavt i spenningsrekkene og har et mekanisk svakt oksidskikt. Sjøvannsbestandig eller ikke, slik er det uansett.Aluminium et utmerket materiale, brukt med fornuft.

[Erik]

Det tar nok noen år før det skjer noe, problemet er vel at det ikke alltid synes?

 

 

Poenget er at alt før eller siden går i stykker.

Kunne vært interessant å vite hvor gamle kryssholtene på bildene var før de røyk ?

[Hulda]

Her fant jeg en liten, enkel sak om aluminium i sjøvann. Også ref. til legering som AlMg (sjøvannsbestandig). Så kan man jo vurdere selv.

 

http://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/Rapporter/rapport%20Leth-Olsen.pdf

 

Dette er rapport vedr. et forlis på 80-tallet, men rapporten er skrevet i 2007. Det er ikke forholdet at en båt sank som er poenget mitt her. Tror ikke det er noe annet jeg har hevdet enn hva man kan utlede her.

 

Når det gjelder tid til brudd, så kan dette være meget variabelt fra sak til sak. Man kan ikke trekke direkte paralleller. Lokale forhold kan være helt avgjørende for holdbarheten. Det kan gå noen få år til mange ti-år.

[Oteren]

 

Skrevet på min iPad rett i Safari uten ekstra apper.

 

[Folk I Båt]

Her fant jeg en liten, enkel sak om aluminium i sjøvann. Også ref. til legering som AlMg (sjøvannsbestandig). Så kan man jo vurdere selv.

 

http://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/Rapporter/rapport Leth-Olsen.pdf

 

Dette er rapport vedr. et forlis på 80-tallet, men rapporten er skrevet i 2007. Det er ikke forholdet at en båt sank som er poenget mitt her. Tror ikke det er noe annet jeg har hevdet enn hva man kan utlede her.

 

Når det gjelder tid til brudd, så kan dette være meget variabelt fra sak til sak. Man kan ikke trekke direkte paralleller. Lokale forhold kan være helt avgjørende for holdbarheten. Det kan gå noen få år til mange ti-år.

Den rapporten har jeg lest. Og den omhandler valsede aluminiumsplater brukt i dekksstruktur (bakke og hekk).

Klarer ikke å se direkte relevans opp mot trådstarters sak (og støpegods).

En valset plate og en støpt gjenstand forringes på to forskjellige måter mht. galvanisk korrosjon.

Redigert 2.April.2013 av Folk I Båt (see edit history)

[Hulda]

Nei, men da bør du lese hva som egentlig står der. Herregud, jeg har gått med sko hele livet, men er ikke skomaker fordet. Det er du som begynte å legge ut om AlMg etc., ikke jeg.

[Sjeldenutpå]

Det står at hullet er borret før båten sank, og at deler av akterdekket som har tæring, trolig ikkje er laget av sjøvannsbestandig aluminium.

[REM]

Noen trekker fram at legeringen er viktig for holdbarheten av aluminium i maritimt miljø. Ja, det er nok viktig, sjøl om så godt som alle påkjente aluminiumsdetaljer som selges av anerkjente produsenter benytter sjøvannsbestandige kvaliteter. Unntak kan være en del billige ekstruderte profiler til vinduslister ol. Uansett, det er vanskelig/umulig for menigmann å skille de forskjellige kvalitetene fra hverandre.

 

Viktigere å konsentrere seg om da er produksjonsmetoden. Unngå støpt aluminium til påkjente deler. Gå for smidd eller valset/maskinerte kvaliteter. Det er ikke så lett å skille her heller, mellom den billigste kokillestøpte kinakvaliteten og skikkelig billettmaskinerte kvalitetsdeler.

 

En relativ safe metode dog er prisen. Skal du ha det billigste av det billige ender du opp med noe støpt kinaræl som har holdbarhet på tre kvarter eller der omkring. Betal heller noe mer og kjøp anerkjente merker. De er nok kanskje produsert i Kina disse også, men etter vestlige spesifikasjoner og kvalitetskontroll.