Ny bok for båtførerprøven nevner ikke de nyeste sjømerker.

[Haba]

Jeg var nettopp på biblioteket og så at det var kommet en ny bok om båtførerprøven. Bladde litt gjennom boka, spesielt kikket jeg på kapitlet om sjømerker for å se om boka hadde fått med seg alle merkene. Men de merkene som det nå begynner å bli mange av i trafikerte leder, merkene som har en kvit trekant med et nr. og rødt/grønt merke event ditto lys er overhodet ikke nevnt.

Disse merkene hører til lateralmerkene og erstatter nå i stor grad disse. Går ut fra at lærerne på båtførerprøven går gjennom dette, men synes det er svært mangelfullt at ikke en lærebok har med disse viktige sjømerkene.

[lippert]

Disse hurtigbåtmerkene, eller HIB som Kystverket kaller de er en norsk utvikling. Om som kystverkert selvsier de flytende sjømerker, bøyer og staker, er i dag i tråd med IALA's maritime bøyesystem. Utseendet på de bunn- /landfaste merkene er mer basert på særnorske utforminger.

 

http://www.kystverket.no/?did=9140106

 

Og det kan se ut som om designet vil bli videreutviklet.

 

http://www.kystverket.no/?did=9689371

[kes]

Så vidt jeg vet, anses HIB merkene å være privat merking selv om det er bl.a. Kystverket som står for utformingen og vedlikeholdet. Merkene kom etter flere hurtigbåtulykker og er et samarbeid mellom flere hurtigbåtselskaper og Kystverket.

 

Merkene skal kun finnes i hurtigbåtleder og skal kun være et supplement til den gjeldende nasjonale og internasjonale merkingen, men jeg ser i Kystverket sine hjemmeside at det er planer om å erstatte en del av den gjeldende merkingen med disse merkene. Internasjonalt har merkene ingen betydning bortsett fra å forvirre utlendinger som ferdes i båt langs kysten og som ikke skjønner bæret av denne merkingen.

 

De har jo ingen forutsetninger for å vite at dette er merkingen for en hurtigbåtrute som f.eks. begynner i Stavanger og slutter i Sauda, og at nummereringen angir antall skilter fra starten av ruten.

[Haba]

Hei igjen. Jo, jeg er klar over at disse merkene er kommet etter ønske fra hurtigbåtene.

Men legger også merke til at de ordinære internasjonale lateralmerkene blir erstattet av hurtigbåtmerker, i allefall enkelte steder i Ryfylke-bassenget eksempelvis inn mot Jørpeland og hvor flere, både norske og utlenlandske, båter derfor tar feil og kjører inn i grunnene.

 

Merkene er vel kommet for å bli og må av den grunn omtales i en lærebok.

[lippert]

Merkene skal kun finnes i hurtigbåtleder

Side de brukes både i Drammensfjorden og Oslofjorden hvor det vel i dag ikke går noen hurtigbåtleder så er nok ikke slik lenger.

[affanavy]

Er disse merkene med tilhørende nummer merket i noen sjøkart??

[Haba]

Nei, dessverre. Merkene, med tilhørende nummer, er ikke angitt på noe kart som jeg vet, men det kan være et fast sjømerke eller lateralmerke som er angitt i kartet som er gjort om til "hurtigbåtmerke."

Redigert 6.September.2009 av Haba (see edit history)

[ÅtteGlass]

Internasjonalt har merkene ingen betydning bortsett fra å forvirre utlendinger som ferdes i båt langs kysten og som ikke skjønner bæret av denne merkingen.

De har jo ingen forutsetninger for å vite at dette er merkingen for en hurtigbåtrute som f.eks. begynner i Stavanger og slutter i Sauda, og at nummereringen angir antall skilter fra starten av ruten.

 

 

Det kan hende at disse utlendingene er langt mer sofistikerte enn du aner. Særlig hvis de har seilt vannveier som f.eks Göta Älv etc.... Der er det ikke uvanlig å treffe på nummerte duc'dalber i grønn/rød utførelse med indirekte belysning.

 

[kes]

Til Oslo Seil- og Båtskole.

 

Jeg antar at det muligens er der Kystverket har fanget opp ideen. Enten der eller kanskje i Hamburg, Bremen, Antwerpen, Amsterdam, Rotterdam eller andre steder i Europa. Den store forskjellen ligger imidlertid i at på alle disse nevnte stedene er Duc d'Albene et punkt identifisert i et sjøkart eller seilingsbeskrivelse over farvannet, men det er det ikke i Norge. Derfor blir mange utlendinger forvirret når de ser merkene i farvannet, men ikke i kartet.

Redigert 6.September.2009 av kes (see edit history)

[Poseidon]

Merkene skal kun finnes i hurtigbåtleder og skal kun være et supplement til den gjeldende nasjonale og internasjonale merkingen, men jeg ser i Kystverket sine hjemmeside at det er planer om å erstatte en del av den gjeldende merkingen med disse merkene.

Det er helt riktig at de ofte kalles "Hurtigbåtmerker" eller forkortes til "HIB" hvis de har indirekte belysning. Det er også riktig at de først ble satt opp i noen av hurtigbåtledene på Vestlandet; faktisk som en postiv konsekvens av den tragiske Sleipnerulykken.

Men det er IKKE riktig at de SKAL KUN finnes i hurtigbåtleder eller at de skal være et supplement til den gjeldende merkingen.

Tvert imot: man har funnet ut at dette er svært tjenlig merker i mange sammenhenger og mange gamle merker erstattes etter hvert med disse i alle slags leder.

Internasjonalt har merkene ingen betydning bortsett fra å forvirre utlendinger som ferdes i båt langs kysten og som ikke skjønner bæret av denne merkingen.

Det er slett ikke fint å holde utlendinger for å være så dumme som du synes å gi uttrykk for

Enhver som har sitt fargesyn iorden vil kunne se at reflekser og eventuelt lys på disse merkene er hhv røde eller grønne og da går de rett inn i lateralsystemet, som "utlendinger" flest bør være fortrolige med.

De har jo ingen forutsetninger for å vite at dette er merkingen for en hurtigbåtrute som f.eks. begynner i Stavanger og slutter i Sauda, og at nummereringen angir antall skilter fra starten av ruten.

Det er heller IKKE riktig at nummereringen angir noe "antall skilter". Nummereringen har litt til felles med "husnummer i en gate". En praktisk fordel med numrene kan være at røde merker har partall og grønne merker har oddetall, noe som kan være en hjelp for båtfolk med usikkert fargesyn. Man finner ikke disse numrene i vanlige kart, noe som muligens kan være en svakhet.

 

Alt i alt tør jeg mene at de aller fleste navigatører er vel tilfreds med disse nye merkene, enten vi er norske eller "utlendinger" . . . . .

[Daffy]

Men hva betyr disse nummerene da?

[Salt]

de betyr hvilket nummer de er fra enden av merkinga - akkurat som husnummer i en gate (ville jeg tro). Det er ihvertfall ingen annen fornuftig referanse for de merkene som er fra Løperen og opp til Fredrikstad (eller omvendt), eller i ledene inn/ut fra Göteborg.

[Poseidon]

Men hva betyr disse nummerene da?

Foruten den nevnte sammenhengen partall/oddetall med fargene så har numrene ingen annen praktisk betydning enn som en referanse i sammenheng med rapportering av feil, oppfølging av vedlikehold, osv.

 

Av enkelte "Besserwissere" er jeg blitt fortalt at det angir dybder i meter, eller også desimeter, utenfor merket - men det er altså: "dikt og forbannet løgn" som dikteren ville ha sagt . . . .

[kes]

Svar til Poseidon sitt innlegg nr. 11:

 

o Hensikten med disse merkene var/er å markere hurtigbåtledene, og IKKE fungere som ordinær merking i henhold til

nasjonale og internasjonale sjømerker.

 

o Merkene er IKKE offisielle sjømerker i henhold til hverken nasjonale eller internasjonale merkesystemer, ref. IMO og

internasjonale merkeforskrifter. Pr. i dag er merkingen kun et supplement til den offisielle merkingen.

 

o Merkene går IKKE rett inn i lateralsystemet da de har en form og merking som ikke er beskrevet i dette systemet.

 

o Nummereringen som er påført merkingene er IKKE beskrevet i noen internasjonal konvensjon som er ratifisert av Norge, men

jeg skal være enig i at jeg kunne beskrevet det som "gatenummer" i stedet for antall skilt fra startsted. Dette hadde nok vært

en greiere beskrivelse enn den jeg ga.

 

o Like lite som andre mer eller mindre private sjømerker er heller ikke denne merkingen innført i offisielle sjøkart. For at dette

skal skje må merkingen behandles i internasjonale sjøfartsfora og ratifiseres av et gitt antall stater før de blir offisielle.

 

o Utlendinger er IKKE fortrolige med et system som ikke er beskrevet noe sted, verken offisielt eller uoffisielt i de nasjonale

eller internasjonale merkesystemene. Mange er de gangene jeg er blitt spurt om betydningen både i Ryfylke, Sunnhordland,

Hordaland og videre nordover og sørover/østover langs kysten hvor disse merkene finnes.

 

o Jeg anser ikke utlendinger for å være dumme fordi de ikke forstår et merkesystem som ikke er beskrevet noe sted i

forbindelse med planleggingen av ferieturen i Norge. Jeg anser heller ikke sertifiserte utenlandske styrmenn eller navigatører

for å være dumme fordi de langs norskekysten finner en ubeskrevet merking som er svært lik den som de finner innenlands

på elver og kanaler i Europa.

 

o Jeg har også sett at enkelte offisielle sjømerker er skiftet ut med HIB merking, men har du sett hvordan denne merkingen ser

ut i det offisielle sjøkartet? Står det f.eks. 99 eller et annet nummer der?

 

o Jeg er klar over at de fleste hurtigbåtnavigatørene er fornøyd med systemet fordi de lettere oppfatter at de er på rett vei. De

som IKKE er fornøyd, er de som kun følger dette systemet et stykke på veien og oppdager at det plutselig er borte fordi de

går en annen lei enn hurtigbåten. Det er ikke alle som skal til f.eks. Sauda eller andre stoppesteder for hurtigbåter.

 

o Du nevner at for "båtfolk" med usikkert fargesyn (hva nå det enn måtte bety) er denne merkingen et godt hjelpemiddel, noe

jeg for så vidt er enig i. For sertifiserte dekksoffiserer er ikke dette tema i det hele tatt. Sertifikatene krever normalt fargesyn,

noe skal dokumenteres gjennom legeundersøkelse .

 

o Siden du driver båtskole i stor skala håper og tror jeg du underviser dine elever i det offisielle merkesystemet og informere

dine elever på en korrekt måte om hva denne tilleggsmerkingen betyr og at den IKKE er offisiell.

 

For at du ikke skal tro det er en såkalt "Besserwisser" som har skrevet innlegget, kan jeg opplyse at jeg er sjøkaptein og har det som i dag kalles dekksoffiser kl. 1 med "rett til å føre fartøy av hvilken som helt størrelse i fart på alle farvann" som det så fint står påtegnet i sertifikatet. Jeg har deltatt i flere nasjonale og internasjonale fora innenfor skipsfart, har deltatt i oppmåling og merking av farleder, og vært rådgiver i skipsfartsspørsmål både nasjonalt og internasjonalt.

[Poseidon]

Svar til Poseidon sitt innlegg nr. 11:

Mange takk til deg "kes" for god tilbakemelding! Slike diskusjoner kan forhåpentlig føre til større interesse omkring det som både du og jeg tydeligvis er opptatt av: god merking og bedre sikkerhet på sjøen.

 

Såvidt jeg kan se er vi slett ikke uenige i sak, selv om du går langt mer inn i den formelle biten enn hva jeg fant hensiktsmessig i det innlegget mitt som du refererer til.

 

Men jeg kommenterer gjerne dine anmerkninger punkt for punkt, igjen med den intensjon at det kan øke interessen for tema - ikke for å "bevise" hva som er "rett eller galt"

 

o Hensikten med disse merkene var/er å markere hurtigbåtledene, og IKKE fungere som ordinær merking i henhold til nasjonale og internasjonale sjømerker.

Jeg ville vel heller mene at hensikten var å forbedre merkingen i hurtigbåtledene; samtidig som det gav en hyggelig bivirkning til oss som ikke fører hurtigbåter....

o Merkene er IKKE offisielle sjømerker i henhold til hverken nasjonale eller internasjonale merkesystemer, ref. IMO og internasjonale merkeforskrifter. Pr. i dag er merkingen kun et supplement til den offisielle merkingen.

Den formaliteten vil jeg ikke gi meg inn på å diskutere. For på det praktiske planet som jeg beveger meg, både i kurssammenheng og som båtbruker har det egentlig liten betydning.

o Merkene går IKKE rett inn i lateralsystemet da de har en form og merking som ikke er beskrevet i dette systemet.

Ett av de mest typiske trekkene ved lateralsystemet er vel egentlig at disse finnes i "ørten varianter" alt fra gamle jernstaker med en refleksbrikke til svære flytende konstruksjoner. Hovedsaken med lateralmerkene er etter min oppfatning at man skal kunne holde seg til fargene rødt/grønt, uavhengig av hvordan den fysiske utformingen ellers er på merket. Derfor skrev jeg som jeg gjorde; og jeg mener fortsatt at disse merkene i praksis går rett inn i lateralsystemet - selv om den offisielle biten kanskje ikke er "helt på plass" for det vet jeg ikke nok om.

o Nummereringen som er påført merkingene er IKKE beskrevet i noen internasjonal konvensjon som er ratifisert av Norge, men jeg skal være enig i at jeg kunne beskrevet det som "gatenummer" i stedet for antall skilt fra startsted. Dette hadde nok vært en greiere beskrivelse enn den jeg ga.

Ja, det er iallefall den enkle beskrivelsen som jeg pleier å benytte for å få kursdeltagerne til å merke seg med det og forhåpentlig huske at tallene ihvertfall ikke har noe med hverken dybder eller avstander å gjøre....

o Like lite som andre mer eller mindre private sjømerker er heller ikke denne merkingen innført i offisielle sjøkart. For at dette skal skje må merkingen behandles i internasjonale sjøfartsfora og ratifiseres av et gitt antall stater før de blir offisielle.

Merkene står vel i sjøkartene, eller hva mener du? At tallene på disse merkene ikke står i sjøkartene er riktig og jeg ble fortalt fra en som er sentral i denne prosessen at Sjøkartverket hadde "diskutert med seg selv i 2-3 år" og funnet ut at de ikke hadde plass i kartene til å ta med flere tall

o Utlendinger er IKKE fortrolige med et system som ikke er beskrevet noe sted, verken offisielt eller uoffisielt i de nasjonale eller internasjonale merkesystemene. Mange er de gangene jeg er blitt spurt om betydningen både i Ryfylke, Sunnhordland, Hordaland og videre nordover og sørover/østover langs kysten hvor disse merkene finnes.

Mulig det, men jeg klarer ikke helt å oppfatte hva som skulle være så problematisk med at at stort merke, med rødt lys og/eller rød refleks skulle være et babord-merke.

o Jeg anser ikke utlendinger for å være dumme fordi de ikke forstår et merkesystem som ikke er beskrevet noe sted i forbindelse med planleggingen av ferieturen i Norge. Jeg anser heller ikke sertifiserte utenlandske styrmenn eller navigatører for å være dumme fordi de langs norskekysten finner en ubeskrevet merking som er svært lik den som de finner innenlands på elver og kanaler i Europa.

Nei, det med "dumme" var selvfølgelig en spøkefull formulering. Men samtidig skulle det vel egentlig være en fordel om merkingen var svært lik det som de ellers finner i innenlands farleder i Europa?

o Jeg har også sett at enkelte offisielle sjømerker er skiftet ut med HIB merking, men har du sett hvordan denne merkingen ser ut i det offisielle sjøkartet? Står det f.eks. 99 eller et annet nummer der?

Som nevnt ovenfor, og som vi sikkert er helt enige om så er tallet ikke tatt med i kartet, men merket står der.

o Jeg er klar over at de fleste hurtigbåtnavigatørene er fornøyd med systemet fordi de lettere oppfatter at de er på rett vei. De som IKKE er fornøyd, er de som kun følger dette systemet et stykke på veien og oppdager at det plutselig er borte fordi de går en annen lei enn hurtigbåten. Det er ikke alle som skal til f.eks. Sauda eller andre stoppesteder for hurtigbåter.

Man skal vel ikke se helt bort fra at enkelte hurtigbåtnavigatører skulle ta det ille opp når du antyder at de trenger "husnummer" for å oppfatte at de var på rett vei til Sauda

For min egen del fører jeg ikke hurtigbåter, men har ellers evnen til å glede meg over de gode merkene som finnes, selv om det bare er på deler av seilasen. Og så bruker jeg "gammeldagse" merker, overetter og peilinger der hvor de nye merkene ikke finnes . . . .

o Du nevner at for "båtfolk" med usikkert fargesyn (hva nå det enn måtte bety) er denne merkingen et godt hjelpemiddel, noe jeg for så vidt er enig i. For sertifiserte dekksoffiserer er ikke dette tema i det hele tatt. Sertifikatene krever normalt fargesyn, noe skal dokumenteres gjennom legeundersøkelse .

"Båtfolk med usikkert fargesyn" var basert på den enkle kjennsgjerning at ca 8% av norske menn har et fargesyn som ikke er helt pålitelig. Merkelig nok (for oss med normalt fargesyn) er det evnen til å skille rødt og grønt som er usikker hos de fleste. Ordet "båtfolk" var valgt med omhu, nettopp for å markere at yrkesnavigatører ikke sliter med det problemet.

o Siden du driver båtskole i stor skala håper og tror jeg du underviser dine elever i det offisielle merkesystemet og informere dine elever på en korrekt måte om hva denne tilleggsmerkingen betyr og at den IKKE er offisiell.

Når vi holder på med kursene er det et veldig omfattende pensum som skal gjennomgåes og jeg bruker adskillige timer for å sikre at alle deltagerne får et solid grep på merkesystemene og deres praktiske anvendelse. Vi driller bl.a. lateralsystemet både med og mot ledens hovedretning. Men jeg innrømmer gjerne at jeg ikke legger noen vesentlig vekt på om hurtigbåtmerkene er internasjonalt ratifisert eller ei . . . .

For at du ikke skal tro det er en såkalt "Besserwisser" som har skrevet innlegget, kan jeg opplyse at jeg er sjøkaptein og har det som i dag kalles dekksoffiser kl. 1 med "rett til å føre fartøy av hvilken som helt størrelse i fart på alle farvann" som det så fint står påtegnet i sertifikatet. Jeg har deltatt i flere nasjonale og internasjonale fora innenfor skipsfart, har deltatt i oppmåling og merking av farleder, og vært rådgiver i skipsfartsspørsmål både nasjonalt og internasjonalt.

Nei, vær du sikker! Uttrykket "besswisser" var ikke på noen måte myntet på deg - eller andre som har ment noe i denne tråden. De jeg hadde i tankene var den lille gruppen godt voksne menn som begynner det helt grunnleggende båtførerkurset med å fortelle meg: "Jeg har vært i båt hele livet og kan egentlig alt dette stoffet, men jeg trenger den "lappen" for å få rabatt på forsikringen...." Det er disse som ofte er skråsikre på noe som er fullstendig rivgalt og som jeg tillot meg å beskrive med et tysk ord som ikke behøver å gjentas.

 

Som sagt kes: vi er nok stort sett enige om hovedtrekkene - og iallefall om det viktigste: tydelige merker er et godt bidrag til å høyne sikkerheten på sjøen.

[kes]

Til Poseidon:

 

Vi er nok i hovedtrekkene enige. Forskjellen ligger i at jeg med min bakgrunn er opptatt av formaliteter og hva som er korrekt i henhold til de avtalene Norge som sjøfartsnajon har akseptert og ratifisert. Og det er dette som forvirrer mange utlendinger, nemlig at vi gjennom samarbeid i forskjellige fora har inngått bindende avtaler om hvordan ting skal se ut, oppfattes og forstås og så oppdager de på sin ferd langs kysten at slik er det ikke.

 

Jeg ville som Lloyds surveyor hatt store problemer med å forklare forsikringsselskapet at en grunnstøting var uforskyldt da den skjedde fordi den uheldige fulgte en merking som ikke er beskrevet noe sted, men som likevel er halvoffisiell fordi det er en statlig institusjon (Kystverket) som hadde foretatt merkingen.

 

Det som jeg har registrert forvirrer mange, er det samme som gjelder for gater med forskjellig størrelse på eiendommene, nemlig at nummerne "skiller lag". I HIB systemet gjenspeiles det ved at på den siden av farvannet hvor det er mange grunner (f.eks. styrbord side i leias retning), vil det være mange nummer og på babord side med få grunner vil det være få nummer. I praksis betyr dette at et stykke ut i leia hvor det er to grunner tvers ovenfor hverandre, vil det grønne HIB-merke kanskje vise nr. 17 mens det røde viser nr. 4. Og da kommer spørsmålet: Hvor f---- er de andre????????????

 

I innlegg #5 nevnes området utenfor Jørpeland som et eksempel på forvirrende merking med flere grunnstøtinger. Jeg har ikke selv sett merkingen der, men skal ta en tur dit ved en passende anledning.

 

Og til slutt:

Vi ville også bli forvirret hvis f.eks. svenskene langs sin kyst innførte en særskilt merking uten å informere andre enn en engere krets brukere om hvordan dette skulle oppfattes og etterleves. Ha en god dag og lykke til med kursvirksomheten!

[M/B Nordheim]

Til Poseidon:

 

Det som jeg har registrert forvirrer mange, er det samme som gjelder for gater med forskjellig størrelse på eiendommene, nemlig at nummerne "skiller lag". I HIB systemet gjenspeiles det ved at på den siden av farvannet hvor det er mange grunner (f.eks. styrbord side i leias retning), vil det være mange nummer og på babord side med få grunner vil det være få nummer. I praksis betyr dette at et stykke ut i leia hvor det er to grunner tvers ovenfor hverandre, vil det grønne HIB-merke kanskje vise nr. 17 mens det røde viser nr. 4. Og da kommer spørsmålet: Hvor f---- er de andre????????????

 

 

Endeleg tusen takk til KES for oppklaringa,

 

Eg har lenge inni mitt enkle hovud lurt på kvifor ikkje HIB numra har vorte avsett i kartet og hatt ei større rolle navigasjonsmessig sett for oss uinvidde (i kystverksystemet). Tenkte det ville vore perfekt med eit nummer du kunne avlesa på ein stolpe og sjå direkte på kartet og "aha det er her eg er".

 

Eg skjønnar no litt meir at det er meir komplisert med alle verdens lovar og reglar og som "KES" nemner ovanfor at logikken forsvinn av seg sjølv då vår herre plaserte desse paddehattane litt i hytt og pine

[-morten-]

Ble foresten spurt av noen i båten da jeg var ute ved Sula i helga, om hva disse numrene betydde.. kunne ikke si noen annen forklaring enn at dem bare hadde nummer for å holdes adskilt. Oppdaget disse merkene første gang da jeg var i marinen da vi kjørte hurtigbåtleder på vestlandet. Vi har dem også på Møre og i Trøndelag nå! Ville vært praktisk om nr. vistes i kart og kartplotter! men det er jo dette med for mye info som spiller inn. forøverig er partall babordmerke og oddetall styrdbormerke, skilles med rød og grønn refleks også, men det finnes hvite også som er seilbar på begge sider

[Gunga Din]

Det kan hende at disse utlendingene er langt mer sofistikerte enn du aner. Særlig hvis de har seilt vannveier som f.eks Göta Älv etc.... Der er det ikke uvanlig å treffe på nummerte duc'dalber i grønn/rød utførelse med indirekte belysning.

 

 

her er kartet der bilden er tagen Hvite står vest om leie og gule ost

http://kartor.eniro.se/m/jq8Nlhttp://kartor.eniro.se/m/jq8Nl

 

Gul nærmest 625a

[Mulligan]

Noterer meg at HiD'ene ikke er tatt med i iSailor.

[tobixen]

Ref kes er det noe usikkert om disse merkene er å anse som "offisielle navigasjonsmerker" eller ikke, ikke alle er med i kartene, og nummerene er ikke visst i kart.

 

Er dette blitt noen endringer eller oppklaringer mtp dette i løpet av de årene som er gått?

[Poseidon]

Mht HIB-nummer i sjøkartene så fikk jeg opplyst at det hadde vært et tema i møter mellom Kystverket og Sjøkartverket.

Etter mange og lange møter kom man til den konklusjon at der ikke var nok plass i sjøkartene til å trykke inn disse numrene og at de ikke hadde noe navigasjonsmessig formål.

[tobixen]

Mht HIB-nummer i sjøkartene så fikk jeg opplyst at det hadde vært et tema i møter mellom Kystverket og Sjøkartverket.

Etter mange og lange møter kom man til den konklusjon at der ikke var nok plass i sjøkartene til å trykke inn disse numrene og at de ikke hadde noe navigasjonsmessig formål.

Men med elektroniske kart kan man jo godt legge ved informasjon som bare vises på forespørsel. Og jeg synes det kan være "nyttig", i Danmark/Limfjorden hadde jeg i allefall glede av å se at numrene på bøyene stemte overens med det som stod på kartet. Om det var pga gammelt kart eller GPS på avveie vites ikke, men det var betydelig avvik mellom hvor merkene viste at vi skulle og hvor GPS'en mente at vi skulle - og da "vinner" sjømerkene. Selv om jeg har opplevd å sette meg fast i sandbanken utenfor Sandvika fordi vi la vekk telefonen og stolte på lateralmerker som hadde havnet på avveie.

[Poseidon]

Men med elektroniske kart kan man jo godt legge ved informasjon som bare vises på forespørsel. ...

 

Ja, det ville selvfølgelig være en løsning.

Men den gangen det ble diskutert hadde ikke elektroniske kart fått den utbredelse eller de muligheter som de nå har. Det kan godt være at tema er eller blir tatt opp igjen.

Dette aktualiseres kanskje ekstra av at Sjøkartverkets lager av papirkart avvikles fra utgangen av 2015

[-morten-]

Mht HIB-nummer i sjøkartene så fikk jeg opplyst at det hadde vært et tema i møter mellom Kystverket og Sjøkartverket.

Etter mange og lange møter kom man til den konklusjon at der ikke var nok plass i sjøkartene til å trykke inn disse numrene og at de ikke hadde noe navigasjonsmessig formål.

Jeg er vant til å bruke papirkart, og kan være enig i at det kansje ikke er plass til HIB merkene og at det vil gjøre det mer rotete

Men uenig i at det ikke har noen navigasjonsmessige formål.. Det var jo primært faste pungt man brukte før i tiden og før den elektroniske tidsalder, om det var en stein et merke på land et stort tre osv.. Har du en HIB vet du hvilken side i leia du går, og når du ser nummeret vet du jo da nøyaktig hvor du er!

På plotteren har man jo selfølgelig mulighet til å legge dem inn manuelt. men måtte være veldig enkelt å lagt inn en bitteliten trekant + nr.med en annen font enn dybde nr. rød og grønn farge for hennholdsvis BB/SB