Jump to content

Krakelering alvorlig eller ikke


BjornLie

Recommended Posts

Vuderer en båt for øyeblikket og det er en del krakeleringer langs dollbordene. Mao krakeleringer over fenderlist. Det opptrer som langsgående sprekker i gelcoat. Spørsmålet til alle i forumet er, hvor alvorlig er det?

 

Har forstått at det kan skape vanninntrengning i glassfiberstøp under gelcoat men hvor stort problem er det? Det er jo tross alt snakk om svakheter langt over vannlinja.

 

Når det gjelder utbedring av dette har jeg forstått at det beste er å frese helt ned til glassfiberstøp for å ha stor nok anleggsflate når man skal fylle med gelcoat sparkel. Kommentar til det? Er det korrekt måte? Har også vurdert om man må forsterke selve glassfiberstøpen, antar at det er en for svak støp eller er det mer vanlig med "spenninger" i glassfiberstøpen som skaper krakeleringer?

 

Vh

BL

SeaKing 38: Fire-roms fritidsbolig med to terasser og fleksibel beliggenhet.

Link to post
Share on other sites

Tja, eldre båter har jo som regel litt krakeleringer her og der, men om dette skulle forårsake noen større vanninntrenging enn det som naturlig trekker gjennom gelcoaten er jeg usikker på. Trodde egentlig ikke dette var noe problem. Har en del krakelering på min egen båt, uten å miste nattesøvnen av den grunn...

 

Krakelering kan skyldes for svakt underlag, men det kan også skyldes at gelcoaten er lagt for tykt på etter hva jeg har forstått. Regner med at det siste er problemet hos meg, da Viksund båter fra sytti og åttitallet også er plaget med avskalling av gelcoat her og der.

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

Krakelering skyldes at polyesteren - altså underlaget - er mer fleksibel enn gelcoaten. Spesielt på eldre båter er dette vanlig, fordi gelcoaten blir enda sprøere over tid. Så lenge laminatet under ikke er skadet, er det ikke noe å bekymre seg om. Skader i laminatet ser man vanligvis som noen få sikksakk-sprekker og ikke krakelering.

 

Hvis det er mye krakelering, høres det ut som en omfattende jobb å utbedre det. Og neste år kan det kanskje dukke opp nye krakeleringer.

 

Jan Erik

Alle båter har sin egen sjarm - man må bare bruke litt fantasi for å finne den!

Link to post
Share on other sites

Jeg har det samme på min båt, i dollbordet. Fikk en proff til og se på det, en som jobber med og reparere glassfiber skader på båter og annet.

 

Han kikket på mitt og sa dette er ikke vits og gjøre noe med! Han kunne fikse det men syntest det var bortkastede penger....(Jeg kjenner han!)

 

Jeg syntest de så alvorlig ut...

 

 

Men det er jo en "skade" som du kansje kan bruke som forhandlings grunnlag i disse krisetider.

Link to post
Share on other sites

Jeg har også noe krakkelering på min båt. Det er vel nesten ikke til å unngå.

 

MEN, jeg har enkelte (antatte) krakkeleringer som har, over tid, sluppet inn litt vann, og muligens har bidratt til å løse opp mer under... Problemet som oppstår, over tid, er at når vinteren kommer så ligger det litt vann under her, og når det fryser på oppstår større skader. Disse skadene har, hos meg, utviklet seg til at noe større skader har oppstått.

 

Krakkelering -> Vann intrengning -> frost ekspansjon -> større krakkelering -> frost -> flak løsner.

 

 

... antar jeg :-) Skal forøvrig reparere litt til våren, og det hadde jeg tenkt å spørre dere om litt tips og tricks for, etterhvert :-)

Link to post
Share on other sites

Krakelering og krakelering.....

 

Det kan være stor forskjell på det noen kaller for krakellering. Noen, (selger av båten) sier det er bare krakellering, mens andre (kjøper av båten) opplever de som "bittesmå sprekker". :rolleyes:

 

La Digue har vel egentlig sagt det meste som er å si. Hadde en del krakellering på en Sjømann_22 og på en Grimsøy_26. Ikke farlig - etter mitt syn.

 

Enten så sliper du ned hele gelcoat'en i det område og bygger den opp igjen (nesten umulig å få til pent, da fargeforskjellen alltid vil synes), eller så passer du på å vokse / polere krakeleringen tett med jevne mellomrom (2 ganger i året...?) for å unngå eventuellt vannintrengning.

 

Men hvis du i utgangspunktet irriterer deg over det før du har kjøpt båten så vil jeg fraråde deg å handle.

 

 

My 2 cents.......

Medlem i Søndre Kråkerøy Båtforening og "Vraktangen Dram- og Lutefisklag"

Påstand: Isskrape er også båtutstyr! :o)

HADDE tresjark og Sabb 10hk G-modell fra 1990 MED HERLIG LYD! - Har nå konvertert til PLAST! Tromøy 23 m Sabb 2H fra 1975

Walter's HJEMMESIDE ><((((º>

Link to post
Share on other sites

Tror alle båter krakelerer i større eller mindre grad. Har hatt både Hansvik, Yamarin og Viknes....samtlige hadde litt av dette. På Viknesen ble det tatt på garanti men også de mente det kun var kosmetisk. En bekjennt med NB hadde samme greiene.

 

Tror rett og slett det er vanskelig å unngå. På min båt har jeg litt av dette rundt innfestingen for rekkestøtter. Akkurat her er det kanskje litt dumt. Tenkt på å utbedre dette med å sveise på en plate på rekkestøttefoten så anleggsflaten mot dekket blir større. Legger så godt med sika under platen før det skrues til. Synspunkter på denne metoden?

Link to post
Share on other sites

Krakkelering indikerer at laminatet har vært utsatt for noe det ikke har tålt.

Enten slag, bøying e.l.

 

Eksempel: Jeg hadde krakkeleringer rundt innfestingen for rekkestøttene, samt at de var litt slaskete. Himlingene under ble demontert, og sannheten kom for en dag. Rekkestøttene hadde vært utsatt for press, slik at det hadde oppstått knusninger i laminatet der de var festet.

Slipte vekk så my dårlig laminat jeg kunne på undersiden og bygde opp igjen med mye tykkere laminat. Rekkestøttene står som fjell.

Over brukte jeg høytrykkspyler for å renske opp, og lot det tørke. Spedde så ut gelcoat med styren, og vasket over krakkeleringene i flere omganger. Krakkeleringene er fremdeles synlige, men det er tett.

Link to post
Share on other sites

Vuderer en båt for øyeblikket og det er en del krakeleringer langs dollbordene.

 

Du må prøve finne hvorfor det har krakelert. Du nevner dollbord. Har båten rekkestøtter og kan det ha vært for store belastninger på de? Er det krakelringer rundt annet dekksutrustning (kryssholt, pullerter etc.)? I såfall hvordan er støttene/kryssholtene festet? Gjennom et distansematerial eller enkeltlaminat?

 

Jeg vill hverfall undersøkt dette grundig. Og husk at sprekkene vises best når de blir belastet.

Proffer bruker grafitti-pulver for å avdekke sprekker.

VOR ÆRE OG VOR MAGT HAR HVIDE SEIL OS BRAGT nssr_logo.gif D5L - SRC/VHF -SAR -NLS - Livbøyefadder

Link to post
Share on other sites

Krakkeleringene er fremdeles synlige, men det er tett

 

Beklager, men det tviler jeg på. Det kan diskuteres i det vide og brede, men jeg tror at det eneste som duger med sprekkene er å drille de opp før ny gel topcoat.

Redigert av Krisida Magni (see edit history)

VOR ÆRE OG VOR MAGT HAR HVIDE SEIL OS BRAGT nssr_logo.gif D5L - SRC/VHF -SAR -NLS - Livbøyefadder

Link to post
Share on other sites

En kommentar til Krisida Magni, det er sannsynligvis skader forårsaket av to ting.

1. Dollbordene på både FM 33 og Årø 33 er relativt svake. Dvs at de svikter lett når man går på de. Det kan gjøre at støpen svikter og gelcoaten sprekker.

2. Båten kan ha råket på en brygge eller fått for stor belastning når den har blitt løftet i stropper ol.

 

I følge en jeg pratet med i dag som rep. plastskader er denne type krakeleringer forbundet med overbelastning av gelcoaten slik at den sprekker. Mao sannsynligsvis knyttet de to problemstillingen over.

 

Vurderer nå om det er mulig å forsterke dollbordene fra undersiden og på den måten forsterke dollbordene før utbedring av krakeleringene. (En omfattende jobb, spørsmålet er om det er verdt det?)

 

Har dere kommentar til dette?

SeaKing 38: Fire-roms fritidsbolig med to terasser og fleksibel beliggenhet.

Link to post
Share on other sites

Jeg tror det er litt begrepsforvirring ute å går når det gjelder krakelering og sprekker. Krakelering oppstår som følge av små lokale overflatespenninger i gelcoaten, og er ikke gjennomgående. Utseendemessig er ofte krakeleringer stjerneformet og minner mye om blyantstreker. Vil som oftest opptre ved vindusrammer, avrundede hjørner, skarpe kanter i støpen som f.eks. overganger mellom dekk og skott etc. Kan også oppstå som følge av ujevn herding av gelcoaten grunnet varierende tykkelse ved støpingen.

 

Som skrevet i et tidligere innlegg, er dette kun et estetisk og irriterende problem og har ingen styrkemessig betydning. Kan ofte skjules med rengjøring og voksing. Jeg har også sett at det er blitt benyttet farget (kvit) bonevoks for bil til å skjule krakeleringer, men det betinger at krakeleringene er skikkelig rengjorte slik at de ikke skinner gjennom voksen som tynne streker.

 

Sprekker er noe helt annet. Disse oppstår som følge av lokale belastninger som f.eks. slag, trykk eller andre eksterne påkjenninger samt store lokale belastninger som følge av bunnslag, feil belastning ved opptak og når båten står på land uten tilstrekkelig eller skjev støtte under kjølen. Sprekker oppstår også ofte i forbindelse med skruer hvor det er blitt benyttet bor med for liten diameter til forboringen. Typisk eksempler på dette er innfesting av rekkestøtter, pulpit, pushpit og dekksutstyr som ankerspill, vinsjer luker etc. Jeg har også sett sprekker i gelcoaten som følge av at det innvendig er benyttet for lange skruer til innfesting av innnredningsdetaljer slik at gelcoaten er blitt utsatt for trykk innenfra og sprukket på utsiden.

 

Sprekker i nærheten av esing, overgang skrog/dekk og dekk/overbygg bør en være litt obs. på. Dette gjelder spesielt i nærheten av sammenføyning skrog og dekk/overbygg hvor sprekkene kan være forårsaket av slag (f.eks. hard tillegging) eller kommer fra skruene som er blitt benyttet til innfesting av dekk/overbygg til skrog. Fordi det som regel ligger fenderlist over sammenføyningen er det ikke alltid like lett å oppdage hva som er årsaken.

 

Sprekker er gjennomgående og må repareres/fylles snarest mulig for å unngå vannintrenging i fiberen. Da er f.eks. Dremel eller en annen og større slipemaskin et egnet verktøy avhengig av omfanget av skaden før eventuelt primer og gelcoat sparkel legges på og slipes.

 

Var dette forklarende og oppklarende uten at det virket altfor belærende? :rolleyes:

Link to post
Share on other sites

Takk for svaret Kes. Er klar over forskjellene, men det som er utfordringen er om det er skader som sitter lenge ned i støpen eller ikke. På den aktuelle båten er det overgangen mellom dollbordene og videre overbygg som det er sprekker/krakeleringer. Jeg bruker formuleringen sprekker/krakeleringer fordi det er vanskelig å bedømme om det er sprekker/krakeleringer. Det er jo ikke et søkk i sprekkene/krakeleringene. I følge tidligere eier har sprekkene/krakeleringene vært der siden eieren kjøpte båten for 3 år siden. Båten er 87 modell. Vuderer å få egen fagmann til å se på båten.

SeaKing 38: Fire-roms fritidsbolig med to terasser og fleksibel beliggenhet.

Link to post
Share on other sites

men hvis du i utgangspunktet irriterer deg over det før du har kjøpt båten så vil jeg fraråde deg å handle.
:eek::eek::eek: Da har du ikke mange båter å velge mellom...

I alle fall ikke brukt eller av eldre type.

Båthistorie:2015-dd 1987 Master 820 m BMW D636 180 hk.  2016-dd 1985 GH 15 lux m 1996 Suzuki 55. 2010-2016 1984 Flipper 470S m 1996 Suzuki 55 og 1996 Johnson 35. 2009-2015 1981 Scand Classic 25 m Sabb Status Marine 42 hk. 2005-2010: 1982 With 2000 CC Dromedille m 2005 Yamaha 130, 1989 Yamaha 140 og 1983 Yamaha 75. 2001-2005 1991 Flipper Flash m 1989 Yamaha 140, 1986 Yamaha 175 og 1987 Suzuki 115. 1999-2004 1978 Selco 16 Selstar m 1984 Evinrude 60, 1998 - 2001 1987 Finnsport 420R med 1991 Mercury 50, 1995-1998 1975 Skibsplast 14 m 1980 Suzuki 50 og 1967 Mercury 50. 1985 - 1995 1985 Askeladden 9 m 1986 Suzuki 9,9 og 1967 Johnson 5.

Link to post
Share on other sites

1. I følge tidligere eier har sprekkene/krakeleringene vært der siden eieren kjøpte båten for 3 år siden. Båten er 87 modell.

 

2.Vuderer å få egen fagmann til å se på båten.

1.Det ville jeg se på som mer bekymringsverdig kanskje...

2. Det kan kanskje være ganske lurt...

Båthistorie:2015-dd 1987 Master 820 m BMW D636 180 hk.  2016-dd 1985 GH 15 lux m 1996 Suzuki 55. 2010-2016 1984 Flipper 470S m 1996 Suzuki 55 og 1996 Johnson 35. 2009-2015 1981 Scand Classic 25 m Sabb Status Marine 42 hk. 2005-2010: 1982 With 2000 CC Dromedille m 2005 Yamaha 130, 1989 Yamaha 140 og 1983 Yamaha 75. 2001-2005 1991 Flipper Flash m 1989 Yamaha 140, 1986 Yamaha 175 og 1987 Suzuki 115. 1999-2004 1978 Selco 16 Selstar m 1984 Evinrude 60, 1998 - 2001 1987 Finnsport 420R med 1991 Mercury 50, 1995-1998 1975 Skibsplast 14 m 1980 Suzuki 50 og 1967 Mercury 50. 1985 - 1995 1985 Askeladden 9 m 1986 Suzuki 9,9 og 1967 Johnson 5.

Link to post
Share on other sites

:eek::eek::eek: Da har du ikke mange båter å velge mellom...

I alle fall ikke brukt eller av eldre type.

 

Nei jeg har hatt flere brukte båter og jeg mener at alle sammen har hatt krakeleringer så dette er nok helt normalt,

oppe på dollbordet er vel det stedet man vanligvis finner krakeleringene også tenker jeg. :smiley:

Redigert av Espentc (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...