Våre Dyrevenner ombord.

[PanPan]

Jeg tror det relativt sett er fler dyr ombord i båtene enn det er hos befolkningen i landet generelt. Hvor ofte ser man ikke folk ro i land en katt eller hund som skal luftes fra båten som ligger på svai?

 

Har du dyr ombord hos deg? Fortell! Del dine historier om dyr ombord med oss alle!

 

Hjalmar - vår fjærkledte venn.

 

Hjalmar er en Grå Jaco papegøye, nå to og et halvt år gammelt.

 

 

Han elsker å være med oss på seiltur. Når det gynger og går litt på skrå er han i sitt ess. Etterhvert har han fått et ordforråd som vi forlengst har gitt opp å telle. Han gjengir en hvilken som helst lyd. Spesielt er han glad i alle slags alarmer. Når vi tar ham ombord ned i salongen ombord, setter han i gang med alle elektronikk-alarmene ombord.

 

Hjalmar kan si til en fremmed: "....Kan du snakke?" Når den fremmede svarer et eller annet, kan det komme fra Hjalmar: "....Skal vi konversere?" Etter en forfjamset reaksjon fra den fremmede, kan Hjalmar replisere: "....Tullebukk! Fjompeknott!..".. Når jeg, svære karen kryper til køys for natten, har jeg Hjalmar i buret like over hodet mitt, han titter ned på meg i det jeg slukker lyset, Hjalmar sier: "Natta, liten!"

 

Første ferien hans ombord var på svenskekysten. I havn sto buret hans oppe i cockpit. Han fulgte med på livet. Det gikk ikke lang tid før han ropte: "Hej då"! akkurat som de innfødte. Han er også en meget god plystrer, noe som engang satte meg, skipperen i skikkelig knipe. Vi lå i havn. Hjalmar sitter i buret sitt, han kan se innover brygga, men er ikke så lett å få øye på for de som går forbi. Jeg sitter ved siden av ham og leser avisen. Da er det at to damer på ca. 40 spaserer forbi foran bauen vår. Hjalmar klemmer til med en skikkelig høylytt "flørteplystring", damene snur seg mot meg - "for en frekkas..." ligger tjukt uttapå den minen de setter opp til meg. Hva skulle jeg gjøre? Jeg hadde ikke sjans! Aldri ville de trodd det var Hjalmar!!

[Slagskibet]

Unnskyldninger,unnskyldninger,unnskyldninger :lol:

[OT-flyktning]

Har desverre ikke noe eget å tilby: våre to egne (steriliserte) hun-katter blir hjemme. Kan imidlertid tilby noen linker om seilere med katter ombord:

 

http://www.sailnet.com/collections/article...cleid=suelar023

http://www.sailnet.com/collections/article...leid=aebita0018

http://www.sailnet.com/collections/article...leid=barron0019

http://www.sailnet.com/collections/article...rtID=gounar0015

[Pjolter]

Skal bare scanne et bilde.. kommer litt senere i dag.

 

Har båtshund som er med på hvert et tokt....

 

:wink:Pjolter

[Lars H.]

Hei.

 

Vi har alltid hatt hund ombord, først den svarte labradoren Brutus, og nå den brune Lab'en Japp. Han er sjokoladebrun, derfor navnet Japp. Faren heter forresten Nidar, en søster Freia og en tante heter Troika. Alle er sjokoladebrune.

 

Både Brutus og Japp har hele tiden trivdes godt i båt. Brutus ville imidlertid ikke legge seg til å sove under gange, mens Japp sovner nesten før motoren er startet.

 

Brutus likte godt å være alene i lettbåten når vi lå fortøyd, se bildet under, mens Japp gjerne skal hjelpe pappa å "mekke motor", se det andre bildet under.

 

Lars H.

 

 

[Quantum]

Heisann!

 

Her er bilde av skipshunden vår, weatenterrieren Tessi, hun er alltid med oss på båttur. Hun er nå 4,5 år gammel og elsker å få være med. Hun er ikke fult så glad når båten ruller og med snekke så gjør det jo ganske ofte det, men i rolige farvann liker hun å sitte på sete og følge med.

                   

     

 

Hun er barnet vårt nå etter at det tobente barnet forlengst er flyttet for seg selv, slik blir det bare. Ikke har det skjedd så mange rare ting med henne heller i motsetning til hennes forgjenger biconen Daisy.

Sted var havnebassenget i Drøbak, Pinsen for noen år siden og heller kaldt i vannet. Daisy ble løfte opp på dekket og begynte å gå bakover for å gå inn i båten. Det er ikke så bredt på en Sandvik 25 og med fendere ute ble det vanskelig å komme inn. Et lite hopp over fendertrådene gikk ikke bra og Daisy i vannet. Da hun begynte å svømme utover såg kapteinen for seg et kaldt bad for å innhente ulldotten. Men neida hun svømte bare bak og hadde lagt forlabbene på badestigen og tittet troskydig opp. Heldigvis hadde hun halsbåndet på seg så det var bare å løfte henne opp med båtshakken.

En festeglad og bråkette flokk mennesker i nabobåtene ble veldig stille mens det hele sto på før de begynte å klappe.

[Slagskibet]

Her er Skipshunden som er vassfis og som ikke er videre lykkelig i båt.

Hun heter Kari og er som dere ser overhodet ikke bortskjemt

 

[Batdilla]

Det er ikke avgjort hvem av disse som skal få tjenestegjøre som dyr ombord. Men dette er det vi kan velge mellom: En 7 år gammel latterdue som lyder navnet Ko-Ko. Ordforådet begrenser seg til "Ko-Ko" og voldsomme latterkuler i tide og utide. Den er tam og er ofte ute av buret og er med og spiser middag sammen med oss. Så har vi en snart 1 år gammel dvergpapegøye ved navn Ali. Har jobbet en del med den siden jul og nå er den så tam at den er ute hele dagen. I teorien skal den kunne si noen ord, men det er visst veldig inviduelt. Derimot aper den etter lyder. Og så digger den blues! Pleier å dra igjennom en blues CD nå og da og da sitter Ali og jammer sammen med artistene. Siste tilskudd på stammen er 2 kattunger ved navn Sigmund Brenderup og Oskar Gaupen. Oskar er den eldste og Sigmund følger etter Oskar på behørig avstand hele tiden. Derfor syntes jeg et passende navn kunne være Brenderup - som i tilhenger som henger etter. Og da måtte jo Oskar få et etternavn også - hvilket ble Gaupen. Av disse, er det vel Sigmund og Oskar, og muligens Ali som er mest sannsynlig som mannskap på Sjømannen.

[Jonny]

Jeg har dessverre ikke bilde av vår egen Skipshund på nettet. Men legger ut et bilde av en som er ganske lik, og av samme rase selvsagt. Det er en Lundehund som er kjøpt av Palunas kennell i Sandnes. Hun er født 09.06.01.

 

I båtsammenheng har hun allerede snart brukt opp kvoten når det gjelder å gi meg bekymringer. Denne rasen er sabla nysgjerrig og selvstendig av natur. Nysgjerrigheten gir seg vanligvis utslag i at hun alltid skal være på det høyeste punktet i båten, som hun klarer å nå.

 

Så om sommeren og høsten i 2001, hadde vi ei 25 fots snekke som hun elsket å være med i. Vi klarte som regel å holde henne nedi båten når vi var utpå. I begynnelsen var hun jo bare en bitte, bitte liten valp. De er jo så små og disse hundene, kun ca. 7 kg som voksne. Men så var det en iskald høstdag da, med vind sludd og snø at vi (Shila og meg) fikk det for oss (meg)at vi skulle ta oss en tur nedi båten, husker ikke helt hva det var jeg skulle, men det var i hvert fall noe med motoren. Jaja, nok om det.

 

Jeg åpnet glidelåsen i kalesja i sida og trådde inn, samt at jeg åpnet kalesja bak. Før jeg visste ordet av det (som vanlig) satt hun bak på akterdekket og kikket seg rundt. Helt, OK det, jeg var forsåvidt begynt å bli vant til det. Der trodde jeg i hvert fall at jeg hadde noenlunde kontroll med henne. Jaja, etter at jeg hadde stått med hodet nedi motoren en stund så jeg plutselig til min store forskrekkelse at hun plutselig var kommet seg frem på cabintaket, hvordan hun hadde klart å gå komme seg dit på de glatte og smale dollborda, er meg et mysterium den dag i dag.

 

Jaja, hun kan vel like godt sitte der tenkte jeg, stappa hodet ned i motoren igjen, og jeg vet ikke hvor lenge jeg holdt på, 10 - 15 min. kanskje? Når jeg da skulle se etter henne igjen var hun sporløst forsvunnet. Jeg i land i en fart, etter at jeg hadde kikket rundt båten, og funnet ut at hun ikke var der. Jeg ropte fortvilet og sprang litt rundt og kikket i sjøen, årene mine frøs nesten til is. Jeg fryktet også at hun hadde hoppet i land, og sprunget bort i veien. Så fikk jeg det plutselig for meg at i stedet for å stå der og brøle som en gal, skulle jeg prøve å stå musestille og bare lytte. Da først hørte jeg ei svak klynking lenger utenifra. Så der ligger hun bak en båt, helt inn til kaien (Er en betongflytebrygge dette) 3-4 båser utenfor snekka. Der var det noe tau i sjøen som hun liksom holdt rundt.

 

Jeg var ikke sen å hive med ned på kaien og grabbe tak i henne da nei. Da var det av med jakka, og tyllet henne inn i den, sprang til bilen hvor jeg hadde ullteppet liggende, og tullet henne selvsagt inni det og. Deretter varmeapparatet på fullt, pluss massering for å få i gang blodomløpet, hvem kan ikke kjøre bil med ei hånd? Så var det hjem til Mor til nye varme tørre håndklær, dyner, og sprengfyring i vedovnen resten av kvelden. Pluss kontinuerlig vanking av godbiter selvsagt.

 

Er det dette som heter hundegalskap montro? Tviler på at folk som ikke har hatt hund selv kan forstå dette, men....

 

 

Jaja, der har jo vært flere C-momenter og, og flere vil sikkert komme. Eksempelvis har hun spist  opp redningsvesten sin, samt en del tauverk, men dette er for bagateller å regne.

 

Det som verre er, er at hun til min store fortvilelse er overbevist om at Sprayhoodtaket er hengekøya hennes.

 

[Slagskibet]

Du Jonny,jeg  blir stadig minnet på av Ørna at det er sykt å sove middag med bikkja på armen i helgene.Ørna påstår når hun er muggen at  Kafteinen hadde skilt seg og gifta seg med rasekjøteren hadde det vært lov

[Jonny]

Merkelig, akkurat det samme påstår kjerringa mi og Thor. At jeg hadde hatt mer en nok med bare bikkja   :lol:

[Slagskibet]

O skræk o gru.Kanskje de er søstre? :lol:

[Jonny]

:lol: Ja, Du skal se på det.    

[Sigurd]

Hei

 

Ser at det for det meste går på skipshund. Vi har skips-skilpadde, 11år og fra Kazakstan. Koslig liten kamerat som er billig i drift: foringsutgifter ca 50kr i året. Ikke gjør han og ikke røyter han. Mat en gang om dagen i tre tida. Annenhver dag om vinteren. Lever han ett normalt liv vil også barnebarns barn ha glede av ham om 140år. Han er forresten et stabilt og godt barometer. Vi har lært oss å tolke oppførselen og kan forutsi været ganske nøyaktig for de to påfølgende dager. Kanskje litt lat om vinteren, men det er full fart innimellom. Har enda ikke hatt ham i dvale, men skulle det skje er det lagring i kjøleskapet om vinteren.

Så for de av dere som har familiemedlemmer med alergiproblemer er skilpadde tingen. Det er mer kos med den enn de fleste er klar over. Den har særdeles sterke meninger om det meste og fortrekker Stor rekke 6 Ford framfor liten rekke 3 Volvo, bedre varme og mindre viberasjon.

Sover gjerne under dyne om natta. Ett lett bad en gang i uka eller etter å ha vært på tur. Klarer seg godt alene hjemme ei hel helg i vinterhalvåret.

 

mvh

Sigurd

[Jonny]

---

Sigurd: Kanskje litt lat om vinteren, men det er full fart innimellom.

---

Hvilken fart gjør han da?   :lol:

[Slagskibet]

Likte den med å ligge i dvale i kjøleskapet

[OT-flyktning]

---

Sigurd: Vi har lært oss å tolke oppførselen og kan forutsi været ganske nøyaktig for de to påfølgende dager

---

 

Jøss - vindstyrke, retning osv?  

[Slagskibet]

Lurer på om skilpadda er enig i at våren kommer på fredag?

en annen gladnyhet:http://www.newsday.com/ny-biz-hooters0228.story

[PanPan]

---

Sigurd: ...Ser at det for det meste går på skipshund. Vi har skips-skilpadde, 11år og fra Kazakstan. Koslig liten kamerat .... . ..

---

Koselig liten kamerat..... skjønner godt hva du mener!

 

Har du ikke et bilde å legge ut? Han/hun har vel også et navn? Hvordan liker den seg ombord, underveis med bølger etc.? Kan du fortelle mer?

[Sigurd]

Hei

 

Litt mere stoff om skilpadda som heter Tassen. Jeg har desverre ikke tilgang til bilder på jobb offshore Turkmenistan.

Tassen er av typen "Testudo Horsfieldi", som er ei hardfør Russisk landskilpadde som blir ca 20cm lang og kan leve opp mot 150år. Han er grønn og brun i skallet og akkurat stor nok til å bli helt borte under en caps.

Max fart oppnås når arvefienden viser seg på dørken. Det er hvite tennissokker i slippers som han angriper som en bulldoser. Har aldri målt farta men de som har vært angripi kan skrive under på at det går fort! Han har ikke tenner, men nebbet er skarpt som en avbiter. Forøvrig biter han aldri annet enn "arvefienden".

Som værvarsler; Nei han gir ikke vindretning og styrke, men han virker som mange andre dyr med innebygd barometer. Ved å iaktta morgenrutiner, søvnrytme, grad av latskap og generelt humør har en ett bedre utgangspunkt for å spå været enn hva barometeret gir.

 

Ellers er han stedbunnen. Han krevde litt tilvenningstid ved skifte av båt. Hjemme tusler han fritt rundt og ligger i ei kasse på varmekabler på badet om natta. Telefonkatalogen ligger på fast plass forran dørstokken så han kan komme å gå fra "senga" si som han vil. Vi har ei 45W lyspære rett over gulvet i ett hjørne i stua som han bruker for "lading" når det er litt kjølig.

Forøvrig har han høydeskrekk og faller aldri ned noen steder.

 

Ombord tusler han også fritt, inne eller på dekk. Ved sterk sjøgang går han gjerne og gjemmer seg i en krok mens det står på som værst. Strekker hals mot deg for å bli plukka opp og bli kosa med og få litt kjærlighet og omtanke.

 

Ikke svømmedyktig, og synker som ett bryne. Har ikke redningsvest.... kanskje noe å tenke på før båten går på vannet igjen til påske!!!!!

 

mvh Sigurd

[Pjolter]

Trodde overskrifte var "KJÆLEDYR OMBORD"

 

Så jeg satte inn kona jeg da :lol: :lol:

 

http://www.minebilder.no/show_image_stream...3&dx=527&dy=353

Men ser også at det er Våre dyrevenner ombord så jeg får vel sette inn bikkja også da

Her er Bikkja ombord i "hyttebåten" en Polar 20

 

http://www.minebilder.no/show_image_stream...7&dx=527&dy=353

Pjolter

[Walter_S]

Må jo bidra litt, jeg og!

Dyret, en 1-år gammel dvergpuddel, heter "Samson" og er "til låns" hos oss.  Han vil absolutt være med far alle steder og blir dermed ofte med i snekka.

---

Ts, ts, ts   :nono: - Ikke lov til å sitte der i åpen sjø, eller under gange - kun når båten er "i båsen" sin.

Herfra har han best oversikt over alt som foregår på brygga, og gjett om han er opptatt av det!

---

"Får JEG styre nå? Please...!"

 

[Walter_S]

Årets første torsk   er tatt i dag, kl. 14:45 utenfor Papperhavn på Hvaler!

 

"Samson, en hund etter fisk!"

Som den gode fiskekompisen han er, hiver'n seg over torsken og prøver å flå'n! Han har ikke lært å sløye enda.  

[Helge]

Vi er blant de som har skipskatt. Han heter Chamito og er av rasen hellig Birma som er en meget menneskekjær og hengiven katterase - særlig hannkattene er ofte kosekatter. De e da vel karfolkan som e mæst kos'n    Chamito vil gjerne være der resten av familien er og det er derfor en selvfølge at han er med også på sjø og vann. Han bruker enten redningsvest eller sele når han er ombord.

 

På bildet under er begge "guta'n" utkikk i baugen ved innseilingen til en fin naturhavn

 

På dette neste bildet ser en godt redningsvesten til Chamito. Han ble tilvendt redningsvest fra han var en kattunge så den aksepterer han fullt ut.

 

Siden det ikke går frem av de to andre bildene tar jeg med et bilde til som viser de blå øynene som er karakteristiske for Hellig Birma og bare noen få andre katteraser.

[PanPan]

På tide å verve flere til denne tråden..

 

 

Hjalmar på pinsetur har oversikten fra babord yndlingsplass i havn!