Ny båteier søker en som vil seile Karmøy - Ulefoss (Telemark)

[mamma]

Nå som vintern står på terskelen og sommern er historie så tenkte jeg det kunne være morro å mimre litt tilbake og dele historien fra denne

henteturen med dere!

 

 

Dagen for avreise var kommet. Jobbmessig kunne det ikke passet stort dårligere så jeg hadde et par harde uker i kjølvannet for å komme litt i forkant.

Planen var at meg og Deniz skulle ta bussen til Haugesund hvor hans nyanskaffede stolthet

lå å fløt. Trodde vi. Heldigvis, tilbød hans mor og stefar å kjøre oss hele veien til Husøy isteden.

 

 

Vi dro en torsdag så vi skulle ha en hel virkedag i Haugesund til å skaffe alt av utstyr som skulle vise seg å mangle.

Turens første slag i trynet kom i form av en telefon fra selger rett før avreise. Båten stod fremdeles på land, selv om selger

en uke tidligere sa båten skulle sjøsettes samme dag. Innstilt på å dra som vi var, valgte vi å tro at det ville årne seg.

Vi hadde jo uansett satt av en dag til å handle inn utstyr og mat.

 

 

Halv elleve på kvelden etter en lang biltur ankom vi marinaen som befant seg midt i et industriområde på husøy.

Som Deniz nevner i innledningen i denne tråden var han helt fersk med båt. Han hadde hatt med seg en båtkyndig person da han

kjøpte båten et par måneder i forveien, men var nok ganske spent på min mening om det lille fartøyet som skulle seile oss

hjem til telemark. Helt ærlig var jeg ganske spent selv også. Det var helt klart en stund siden denne båten hadde vært under seil,

og det viste seg vel også at det var noen år siden den hadde kjent vann. Til tross for et litt rufsete førsteinntrykk virket båten

til å være i grei stand bak et dårlig vedlikeholdt ytre.

 

 

VI gikk straks igang med å skaffe oversikt, og skuta ble grundig gjennomgått. Det var en nydelig forsommer natt

med shorts og t-skjorte temperatur. Timene raste avgårde mens innkjøpslista vokste om kapp med "to do" lista.

Klokka 05 følte vi oss trygge på at ihvertfall det viktigste var notert.Vi gikk gjennom litt seilteori før vi la oss, og kikka på karta.

Deniz var kjapt på'n da han kjente igjen symbolet til en type skjær i kartet som han stolt husket het valpeskjær, og som han antok var et lite skjær.

Med overtrøtt humor ble det såklart hysterisk morsomt, og vi ble enige om at han hadde valgt en bratt læringskurve som la ut på en slik tur som første

møte med seilbåt. Trøttheten tok til slutt overhånd, og den delige følelsen av første natta

ombord før hver eneste tur eller ferie kom også nå. Til tross for at vi fremdeles stod godt planta på land i krybba.

 

 

Neste morgen kom noen ansatte i marinaen med en truck og skulle sjøsette skuta, men måtte konstantere at

båtene ved siden av hadde blitt plassert der med kran, og det var umulig å komme til med truck. Det så småmørkt ut der klokka nærmet seg skummelt fort helg.

Ikke helt samarbeidsvillige ansatte i marinaen ble mer behjelpelige etter en liten diskusjon, og skulle prøve å skaffe en kranbil. Imens dro vi avgårde med moren og

stefaren til Deniz som hadde overnattet på et hotell i nærheten for å hjelpe oss med dagens innkjøp. De kjørte oss rundt i hele Haugesund og samlet sammen utstyr til vår lille ferd.

På Bestmarin i haugesund ble de siste punktene på innkjøpslista kryssa ut, samtidig som ansiktsuttrykket til Deniz gradvis endret seg. Selv om han holdt maska godt

bak den stadig fullere handlevogna tror jeg han følte litt på skyggesiden av båtlykken. Det koster kling!

Før avreise hadde vi forsøkt å få leie en redningsflåte, men uten suksess. En liten gummibåt fra bestmarin ble isteden en nødløsning og Deniz var nå stolt

reder av to fartøyer.

 

 

Med det var vi klare for tur og fulle av spenning rullet vi andektig ned igjen på marinaen mens vi speidet iherdig etter en viss rigg

som vi håpet nå skulle befinne seg 30 meter lenger sør og 4 meter lavere. Havnegutta hadde innfridd kravet, og to glade gutter lastet ombord en fullstappet

personbil med utstyr. Vi vinket farvel til transport teamet til Deniz og tok fatt på gjenstående reperasjoner og arbeid. Lanterner måtte trekkes om, dieselfilter og vannutskiller ble byttet, løpende og stående

rigg ble gått over og en slarkete rigg med råtne fall ble snart gjort klar for årets tur. Forseilet som var et stagkrok seil så bra ut, men storseilet hadde sett bedre

dager men vi håpet det skulle klare turen. Sent på fredagskvelden etter mørkets frambrudd var vi så ship shape vi følte vi kunne bli. Det elektriske var i orden

og motoren gikk greit. En liten testtur ble gjort før vi vendte tilbake og brygga og satte på vekkerklokka. Greit med litt søvn

 

Det hadde blåst jevnt fra nordvest siden vi ankom Haugesund og den var meldt å holde seg et døgn halvannen til, med styrke opp mot 17 m/s. Perfekt bør for oss.

Jeg hadde med lettere sorg fulgt med å konstatert av vi gikk glipp av mye fin vind og var veldig klar for å sette avsted. Siste gjøremål før vi endelig kastet

loss var å fylle vanntanken.

 

Vi motorseilte ned til hestholmen før vinden var sterk nok til å bære oss avsted. Yanmaren fikk fred, og selv om vi fremdeles lå godt i le av land bar det sørover

med fire gode knop. Det var en fin start i flott natur. Vår livreddene gummibåt ble hengt på hekken for å minske motstand. Det virket som en god ide der og da

med en ekstra halv knop og vise til. Men skulle kanskje vise seg å være en bommert. Vi rundet Skudeneshavn og la en mer vestlig kurs ut mot storhavet. Vi

var ute av le og havet bygde seg opp. Båten oppførte seg fint og stemningen var på topp der vi stevnet avgårde med været i hekken og nøt gode 6-7 knop med et rev i

storseilet og et rev i forseilet. Gleden over å være underveis ble brått avbrutt av et lite smell og en rar hvislelyd i hekken. Det krevdes ingen havarikommisjon

for å stadfeste at livreddern i hekken var i trøbbel. En over gjennomsnittlig svær bølge hadde kvesta den nye flotte jolla til Deniz som stod der like paff som jolla.

Jeg la oss bi, og sendte Deniz ned i salongen for å finne fram lappesettet til jolla mens jeg begynte å løsne den skrukkete redningsflåta vår for å dra den opp på dekk. Deniz hadde

så vidt satt sine føtter ned på dørken før noen ukvemsord fra salongen avslørte at vi hadde mer trøbbel på gang. Det stod vann opp til dørken og i skotta i forskipet stod

vannet høyt. Deniz ble omggjort til levende pumpe der han med en kjele fra byssa lensa vannet fra uønskede områder over i vasken på dass. Vi gransket forskipet for

lekkasje men konstanterte raskt at nivået holdt seg stabilt. En kjapp mistanke og en smaksprøve avslørte at det var ferskvannstanken vi hadde fyllt rett før vi dro som var

syndern.

 

Ennå godt tenkte vi og flyttet fokus over på jolla, der vi støttet oss ut av salongen mens båten danset ivrig i bølgene. Vi lo litt av situasjonen og syntes det hele

var ganske komisk. Jolla blei lappa sammen og fikk ligge på fordekket i rosin format inntil limet fikk herdet. Vi vendte igjen snuta sørover og frydet

oss igjen over god bør og god framdrift. Vindstyrken var rundt 15m/s og bølgene lyste opp i et idyllisk grønnskjær fra en overskyet mørk himmel med enkelte solglimt

gjennom skylaget.

 

Fotografen i Deniz var igjen våknet til live og go pro kameraer ble festet på de underligste plasser, mens fotografen selv lå omkring (i sikkerhetsline) i de merkeligste

stillinger og knipset omgivelsene. Han tok også rollen som skipskokk og satt igang turens første ordentlige middag. Bevegelsene under dekk ble imidlertig litt uvante og

det tok ikke lang tid før kokken krabbet opp i cockpiten igjen. Jeg rakk ikke engang utrykke mine mistanker med ord, før han hang over ripa. Han var heldigvis i toppform

umiddelbart etter sin lille avskjed med frokosten, og krabbet tappert ned igjen til middagen. Det tok riktignok ikke lang tid før hodet hans stakk opp igjen og mumlet noe

om frisk luft. Plutselig kom han på en pakke med reisetabletter som hans omtenksomme mor hadde handlet inn til anledningen. Et par stk Prostafen og Deniz var fit for fight

og disket opp en etterlengtet middag.

 

Kosten var enkel og bestod i hovedsak av realturmat, hermetikk, brødmat, og kjeks. Sistnevnte ble kveldsmaten den kvelden, og da det blåste opp ble hele pakka med kjeks

strødd utover den våte cockpiten. Sittebenkene i cockpiten var av tiler som i en sengebunn, og deigete oppløst kjeks i alle utilgjengelige krinkelkroker preget tilværelsen i cockpiten

resten av turen. Vinden var økt til ca 19 m/s og vi hadde frisk seilas. Det var blitt seint og selv om fjeset til Deniz ikke akkuratt bar preg av tretthet ble han nærmest

kommandert inn i baugen for litt søvn. Jeg tok nattevakta og tenkte det var greit og ha en frisk rorvakt til en lettere dagsetappe. Deniz stabbet seg inn i forpiggen og

ble vekk i mørket, mens jeg ble sittende og styre ned stadig voksende bølgedaler. Båten kastet godt på seg og jeg smålo for meg selv som tenkte på Deniz som hadde sin første

natt under seil. En liten time etter leggetid stakk et bustete hode igjen ut fra forpiggen og jeg kunne satt en tusenlapp i oddsen på hva han skulle spørre om. "Er det vanlig

at det skal komme så mange rare lyder fra en båt?". Jeg betrygget ham med at det var helt normalt og at forpiggen ikke var det roligste stedet å sove under sånne omstendigheter.

 

 

En vakker soloppgang vitnet om ny dag og vinden var løyet betraktelig. En god frokost og silkeseilas preget starten av dagen, men en bekymring ble klar. Storseilet var revnet i

toppen og hang kun igjen i en tynn tråd i akterliket. Jeg ble oppgitt over meg selv som ikke hadde tenkt på å ta med sysaker, men trøstet meg med at ducttape som vi

hadde hamstret med i stor stil skulle redde seilasen. Inntil videre valgte vi å la det stå da vi fremdeles hadde god bør og grei framdrift. Med alt av foto utstyret til Deniz

som stod og slukte strøm tenkte vi å la motoren gå en times tid for litt lading. Men motoren gikk i et minutt før den sluknet og forble død. Litt feilsøking ble gjort, men

vi fant istedet ut at strømmen ble forbeholdt viktige enheter som plotter, lanterner mobil og instrumenter. Deniz ble plassert alene ved roret

og jeg benyttet sjansen til å få litt hvile før ny nattevakt. Rundt kveldstider dabbet vinden helt av og vi gjorde et halvhjerta forsøk på å tape det revna storseilet før

Deniz igjen tok seg en strekk i køya og jeg prøvde å tyne det meste ut av den lille vinden som var. Men framdrifta var sørgelig og vinden endret stadig retning. Med optimal

seiltrim gjorde vi bedrøvelige 3-4knop og enda verre på gpsen, hvor vi var nede i 2. Det ble i motsetning til forrige natts seilas en søvndyssende natt, og jeg henta

soveposen opp i cockpiten og satt mobilen til å ringe hvert kvarter for å speide etter skip og sjekke kurs. Det ble en lang natt og jeg telte timer til jeg kunne vekke

Deniz. Midt på svarteste natta passerte vi en annen seilbåt på 40 meters avstand langt av landet, et lite vink ble gitt i nattesmørket, før vi skled sakte fra hverandre. Seiltrimmen til den andre seilbåten

gjorde meg oppmerksom på at vinden var i ferd med å dreie og innen Deniz var på plass halvannen time senere hadde det blåst opp til laber bris fra nordøst. Vi befant oss nå

et godt stykke sør av kristiansand og fant ingen optimal kurs med et storseil som ikke var helt som det skulle være. Jeg var trøtt og litt lei, og satt en kurs på kryss som ihvertfall

ikke drev oss feil vei og satt Deniz til rors med noen enkle innføringer i det som skulle bli hans seg første bidevindsseilas. Jeg regnet med å ikke få sove lenge men

var smådesp etter litt søvn etter nærmere 48timer med kun et par timers hvile. Som småbarnsfar til kolikkbarn var jeg ikke akkurat fulllada før turen heller.

 

 

 

Et par timer senere ble jeg vekt av Deniz som mente at vinden kanskje var i ferd med å snu og at ducktape reperasjonen kanskje burde fornyes. Vi dro ned seila og la all

vår flid og ære i lappe det sammen så godt det lar seg gjøre med en rull ducttape. Samtidig kikket jeg litt på den vesle yanmaren for å se om den var blitt mer samarbeidsvillig.

Hvilket vi aldri fikk svar på, for batteriet orket ikke dra den rundt. Papirkart ble dratt fram og en liten plan om å seile inn til kristiansand ble født da vinden igjen

løyet og tolmodigheten begynte å testes. Ducttape reperasjonen ble imidlertidig bra og til økt vind fra nord øst viste båten seg å stå langt bedre på bidevind. Værværselet

lovet i tillegg flott vind fra sør-vest og optimismen blomstret igjen ombord. Planen om innseiling til Kr.sand ble lagt på hylla og vi holdt en grei nordøstlig kurs på kryss mens

vi gradvis gledet oss over at den skarpe kryssen gled over til rom slør inntil sørvesten som var lovet hamret inn fra platt lens og fyllte vårt flotte ducttape seil med 10-12 m/s styrke.

Deniz disket igjen opp med et herremåltid og begynte virkelig å få dreisen på realtur maten. Det var nesten ikke klumper med tørre pulverklumper og spore lenger. Vi surfet

avgårde mens sørlandsbyene passerte som perler på en snor. Vi var helt tomme for strøm og, papirkartene jeg hadde bedt Deniz kjøpe inn til turen kom til sin rett. Eneste

bekymring var mangel av lanterner, men heldigvis er natta kort i mai og dessuten regnet vi ut å være i langesund klokka 23:30 dersom vinden holdt seg. Vinden holdt seg bra,

men dabbet av mot kvelden, vi tapte sakte fart men hadde fremdeles god framdrift. Det kjære kjente synet av jomfruland fyr steg opp av havet i horisonten. Skumringen la seg over

oss men jomfruland fyr ledet vei mot langesund og med langesund fyr i sikte, streker i kartet og stø kurs navigerte vi oss trygt gjennom nattemørket og en mild sørvestlig bris

skubbet oss opp til sørspissen av tangen fyr til det bare var noen hundre meter igjen til dampskipsbrygga i langesund hvor søt søvn ventet oss da vinden løyet, heelt. Vi lå å drev utenfor

tangen fyr og kikket nærmest opp for å se om vår herre drev gjøn med oss. Et desperat forsøk på å slepe seilbåten med robåten ble kjapt skrinlagt da strømmen ut fra langesund

var i langt bedre form en kondisen vår. Vi satt lange i trynet og kikka inn på langesund. Klokka var 01:00 og vi følte oss bedratt.

 

 

Før vi rakk å pønske ut flere smarte ideer tok vinden seg opp, og det med god styrke. Men nå fra nord. Helt perfekt... Vi kikket igjen opp, og gryntet snytt. Men gjorde noen forsøk på å krysse inn til langesund. Vi prøvde først

inn dypingen, så kalven, men hver gang vi kom et stykke inn endret vindforholdene seg nok til at vi fikk vinden rett imot og måtte ut og prøve igjen, vinden vekslet så til

øst og i et fanden ivolsk forsøk seilte vi på skarp kryss med ripa i vannet rett inn mot langesund. En overtrøtt Deniz gliste og fikk assosiasjoner til tungtvannsabotasjen der vi fosset

inn mot langesund midt på natta kamuflert i vindens jammer. Vi kom ikke langt forbi fyret før vi igjen mistet vinden og drev av. Ut igjen. Nå var det søvn som gjaldt og

helgeroa ble plan b. På vei mot helgeroa fikk vi igjen en mer nordøstlig retning som gav håp om dypingen. Vi fosset inn mot de fire kjente stakene, før vi mistet vind, og fart, vi hadde

nesa nesten rett i vindøyet men blafrende seil og svak framdrift gav håp, og sakte men sikkert tok vi meter for meter gjennom sundet før kursen kunne legges en grad lenger vest og skuta skjøt igjen fart.

Hyttefolket som lå å sov denne natt til tirsdagen må ha lurt da jubel fra to trøtte typer runget over skjærgården. Gleden var stor og kursen ble lagt til den nordlige innseilinga til langesund. Klokka

var blitt 05:00 da vi "high fivet" fornøyd på brygga foran fortøyd båt på dampskipsbrygga i Langesund. Vi fant fort køya og aldri har en nordøstlig kuling ult finere i riggen.

 

 

 

Var litt vanskelig å komme inn på denne siden for en litt eldre dame...men nå tror jeg at jeg er her. Vil så gjerne takke Erik for en fantastisk beskrivelse av turen fra Karmøy til Telemark. Siden jeg er moren til båteieren vil jeg også takke han av hele mitt hjerte for at det gikk bra. De hadde alle odds mot seg,men han gjorde en fantastisk jobb. Du er min action helt for alltid ! Har aldri vært så redd i hele mitt lange liv.

[Zitt]

De beste guttene kommer alltid hjem til mamma, og de beste mammaene bekymrer seg alltid!

[Bergen dørk]

Ha, ha...dette begynner å bli morsomt. I dette tilfelle kan jeg forstå moderen, ja. He, he. Fantastisk historie, men et stykke forbi der jeg ligger på risk-skalaen. Nå jobber jeg i bank, så det forklarer vel det meste. He, he.

[Måne360]

Haha, nå tror jeg vi må avslutte denne tråden :p Men fin tur var det ;)

[LALUNA II]

Herlig story
Takk for at dere deler den med oss ....

Herlig story
Takk for at dere deler den med oss ....

[finnarne]

Hvilke mål har du på storseilet (Mast / bom) ? Ser ut til at du trenger et nyere. Har et liggende som du muligens kan bruke, ihvertfall inntil videre.

[Eureka]

http://www.udkik.dk/app/yyshow.jsp?id=MIKKEL32&pr=765

målene til Mikkel 32 fra udkik.dk.

P:10.30

E: 3,40

 

takk for en kjempegodt skrevet henteturhistorie.

Blir det noen filmklipp også? det slår godt ann nå på denne tiden.

[Guest Avmønstret#]

Historien viser fint hvordan en erfaren seiler håndterer noen utfordringer underveis på en enkel og trygg måte. Å få være med på en slik tur som førstereisgutt er en ren gave. Man går rett gjennom ulike barrierer som ellers kan ri folk som en mare av angst slik at opplevelsen av å være på båt handler om å vente på at noe fælt snart skal skje.

 

Som ny båteier kan en fort tro at livet nærmer seg en snarlig slutt om man ikke lengre får start på motoren, storseilet revner osv.

 

Turen viser også fordelen ved å seile langt ut. Når ting skjer så har man da god tid og masse plass til å håndtere situasjoner som fort kunne blitt veldig hektisk om man gikk klin opp i land blant holmer og skjær.

 

Og en ser jo også hvilken frihet en seilbåt gir. Uten motor, tom for strøm, revnet seil. Man fikser, setter kompasskurs og seiler videre dit man skal.

---------

 

Syns det virket som en virkelig fin seiltur. Kan jo fort bli kjedelig om det ikke skjer noe også ;-)

[Skudenes]

Dette var kjekk lesing.

[avmønstret5]

Artig historie som har noen likhetstrekk med vår tur etter innkjøp av en Ansø motorseiler i enden av Vetteren i Sverige og hjem til Stord på Veslandet for mange år siden.. Underveis oppdager man snart at ting som fungerer på inne på et vann slett ikke fungere på åpent hav.

Veldig bra trådstarter . vi trenger flere slike historier i mørke vinterkvelder,

[Lovart låring]

Selv om denne hentetråden nå begynner å bli noe tilårskommet, så kan jeg ikke la være å kommentere.

 

Takk for en flott reiseskildring!

[godthaab-]

Hehe, se der ja, det er blitt noen år siden allerede. Var artig å lese den igjen til morrakaffen og mimre tilbake.

 

Jeg traff tilfeldigvis både skute og reder på fjorden i sommer. Det var artig å se begge to igjen, skuta hadde fått nye seil og så flott ut.

 

Det er bare å glede seg til fin tur hvis du skal være med å hente Draco'n Lovart Låring, husk gaffateip!

[Lovart låring]

Så flott at du fikk deg litt kos til kaffen, etter denne reiseskildringen er det deg vel undt.

 

Ja, flere ruller gaffa skal selvsagt medbringes om Dracoturen blir noe av. Det er utrolig hva den kan brukes til av nødrepereasjoner.

Jeg har også aliert meg med en ufør båtmekaniker ved evt motor/gearproblemer, da jeg mistenker at det ikke er fast aksling på Dracoen, noe som er et usikkerhetsmoment

en bør ta høyde for. Mekanikeren er nesten to meter lang, så da har jeg ihvertfall tatt høyde

[XardasKSP]

@godthaab-: Det var en flott fortelling. Husker du fortalte meg om henting av seilbåt med en som aldri har seilt før imens Alicraften ble hentet fra Sandefjord til Stathelle via Skjelsvik. Visste ikke at dette fantes så godt beskrevet på forumet, men først når jeg leste denne skjønte jeg at det var virkelig litt av en tur med den seilbåten ikke bare "seile fra Haugesund uten motor"

 

Da var jo turen med Alicraften kjapp kosetur i forhold siden den gledelig fungerte til tross for at alt ikke er perfekt som det skal først bli etter at mekanikern du anbefalte skal fikse litt på den igjen i mars.

 

Flott at det er flere gode hjelpere så slipper båtene kjøpt av uvitende eiere (som meg) å bli fraktet rundt på semi-trailere men kan ta vanneveien de er bygd for

[godthaab-]

Helt enig med deg der, hyggeligste måten å frakte båt på er vannveien. Det virker som det er endel her inne som ikke er vanskelige å be med på slike turer. Det er nok til gjensidig glede for begge parter. Fin måte å få seg bonusturer på, prøve nye båter, og møte nye hyggelige båtfolk. ?

[Kenneth82]

Sent ute - men honnør skal gis, der honnør fortjenes ;)

Takk for god skildring av det som må ha vært en flott tur!