Ny båteier søker en som vil seile Karmøy - Ulefoss (Telemark)

[Måne360]

Jeg leste en artikkel om en seilbåt i et magasin for litt over en uke siden og ble plutselig besatt av tanken på en egen seilbåt. Det festet seg i hodet mitt og ville ikke gi slipp, så etter noen få dager kjøpte jeg meg en Mikkel, 32 fot seilbåt / motorseiler. Jeg har aldri vært i en seilbåt og kan ingenting om seiling, noe jeg har tenkt å endre på nå :) Har meldt meg på seilkurs og skal i gang med båtførerprøven, men først og fremst vil jeg ha båten til Telemark.

Båten står på Husøy, Karmøy og skal til Telemark. Jeg søker derfor en hyggelig person som vil være med å seile/kjøre denne til Telemark sammen med meg. Setter meg godt inn ting når jeg først begynner med noe, så hvis jeg kan lære noe på turen er jeg glad for det!

Jeg er 25 år, mann, fra Telemark. Driver som selvstendig næringsdrivende (filmproduksjon) og omgås de fleste typer folk, så jeg har tro på en fin tur!

Jeg dekker alle kostnader for den som vil bli med. Mat, drikke, reise, hjemtur.

 

[Zitt]

Gratulerer med ny båt, og velkommen til Baatplassen!

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg, for jeg har ikke peiling på seiling. Min bror hadde lik båt for en del år siden, så jeg vet at du har fått en flott båt.

Det skulle overraske meg om du ikke får noen med deg.

Lykke til!!!

[Måne360]

Takk :)

 

Godt å høre at andre har positiv erfaring med denne båttypen. Jeg har hørt at den er Norskprodusert i Tønsberg, og ble solgt halvfabrikat så interiører kan visst variere fra båt til båt. Båten har en Yanmar 2GM motor. Ellers vet jeg svært lite om denne båtmodellen.

Redigert 15.Mai.2013 av Deniz (see edit history)

[Sun Flyer]

Deniz: Kanskje prøve å få kontakt med noen i karmøy seilforening. http://www.karmoyseilforening.org/

 

Det er noen superdyktige pensjonister der som kanskje kan hjelpe.

[fluefiskeren]

Gratulerer med flott båt, og honnør til pågangsmotet og satsingen.

Håper du får med deg noen på turen, vil nok bli en flott tur, kanskje du kan lage en hentetråd når tiden kommer så vi får fulgt deg på turen hjem?

[Måne360]

Sun Flyer: Takk for godt tips! :) Skal se nærmere på det.

 

Fluefiskeren: Tusen takk :) Jeg lager gjerne en hentetråd, og kanskje en video fra hjemturen. Har også forberedt meg på å bruke mye av sommeren på innvendig oppussing i båten så mulig jeg legger ut noen oppdateringer fra det også.

 

Hvordan er egentlig en seiltur fra Karmøy til Telemark med tanke på "vanskelighetsgrad". Er det noen spesielle farer jeg bør ta hensyn til og hvor erfaren bør personen jeg har med være? Er glad for alle råd jeg kan få.

[jsw]

Dette var stilig!!

Liker impulsive mennesker

[Popeye70]

Er det bare jeg som ser potensiale for en bra TV-dokumentar her? Filmskaper, seilamatør, positiv holdning og åpent sinn...

 

"Hvordan jeg kjøpte seilbåt", i kveld på NRK1. Den vil jeg se.

[Mulligan]

Jeg har hørt at den er Norskprodusert i Tønsberg,

 

Stemmer det. Tegnet av Freddy Mikkelsen i Slagen og bygget av Svein Sølversen i Slagen. Den er til forveksling lik Alo-Mikkel 26 bortsett fra størrelsen. Alt av rustfritt er laget av Brita Industrier i Tønsberg. En båtbygger på Nøtterøy laget et selvbyggersett med alle tredetaljer. Den har en pussig detalj med de korte skarpe slagene der båten er bredest. Var for å få den til å måle inn som en trekvarttonner.

[Måne360]

Er det bare jeg som ser potensiale for en bra TV-dokumentar her? Filmskaper, seilamatør, positiv holdning og åpent sinn...

 

"Hvordan jeg kjøpte seilbåt", i kveld på NRK1. Den vil jeg se.

 

Haha, tanken har streifet meg ;) Men liker meg bedre bak kamera enn foran. Jeg får heller lage noen snutter fra henting og oppussing som jeg kan dele med dere her. :)

 

 

Stemmer det. Tegnet av Freddy Mikkelsen i Slagen og bygget av Svein Sølversen i Slagen. Den er til forveksling lik Alo-Mikkel 26 bortsett fra størrelsen. Alt av rustfritt er laget av Brita Industrier i Tønsberg. En båtbygger på Nøtterøy laget et selvbyggersett med alle tredetaljer. Den har en pussig detalj med de korte skarpe slagene der båten er bredest. Var for å få den til å måle inn som en trekvarttonner.

 

Takk for informasjonen. Morro å kjenne litt til historien bak båten :)

 

Takk for alle positive tilbakemeldinger på forumet her. Det er motiverende for en fersk, uvitende båteier.

[Copernicus]

Fikk du den til Ulefoss?

[godthaab-]

Han fikk den til ulefoss :) Tror ikke han er så aktiv her, men det var en flott hentetur som helt klart gav ham mersmak på seillivet!

[Copernicus]

Da regner jeg med at jeg ser den til våren...

[Måne360]

Fikk du den til Ulefoss?

 

Ja, jeg fikk den til Telemark med svært god hjelp fra "godthaab" og kanskje en smule flaks! Vi seilet hele veien fra Karmøy til Langesund i Telemark, helt uten motorkraft :-) Det ble virkelig en opplevelse som overgikk det jeg kunne forestille meg på forhånd!

 

Jeg legger ut noen bilder og film fra turen når tiden strekker til.

[godthaab-]

Nå som vintern står på terskelen og sommern er historie så tenkte jeg det kunne være morro å mimre litt tilbake og dele historien fra denne
henteturen med dere!

 

 

Dagen for avreise var kommet. Jobbmessig kunne det ikke passet stort dårligere så jeg hadde et par harde uker i kjølvannet for å komme litt i forkant.
Planen var at meg og Deniz skulle ta bussen til Haugesund hvor hans nyanskaffede stolthet
lå å fløt. Trodde vi. Heldigvis, tilbød hans mor og stefar å kjøre oss hele veien til Husøy isteden.

 

 

Vi dro en torsdag så vi skulle ha en hel virkedag i Haugesund til å skaffe alt av utstyr som skulle vise seg å mangle.
Turens første slag i trynet kom i form av en telefon fra selger rett før avreise. Båten stod fremdeles på land, selv om selger
en uke tidligere sa båten skulle sjøsettes samme dag. Innstilt på å dra som vi var, valgte vi å tro at det ville årne seg.
Vi hadde jo uansett satt av en dag til å handle inn utstyr og mat.

 

 

Halv elleve på kvelden etter en lang biltur ankom vi marinaen som befant seg midt i et industriområde på husøy.
Som Deniz nevner i innledningen i denne tråden var han helt fersk med båt. Han hadde hatt med seg en båtkyndig person da han
kjøpte båten et par måneder i forveien, men var nok ganske spent på min mening om det lille fartøyet som skulle seile oss
hjem til telemark. Helt ærlig var jeg ganske spent selv også. Det var helt klart en stund siden denne båten hadde vært under seil,
og det viste seg vel også at det var noen år siden den hadde kjent vann. Til tross for et litt rufsete førsteinntrykk virket båten
til å være i grei stand bak et dårlig vedlikeholdt ytre.

 

 

VI gikk straks igang med å skaffe oversikt, og skuta ble grundig gjennomgått. Det var en nydelig forsommer natt
med shorts og t-skjorte temperatur. Timene raste avgårde mens innkjøpslista vokste om kapp med "to do" lista.
Klokka 05 følte vi oss trygge på at ihvertfall det viktigste var notert.Vi gikk gjennom litt seilteori før vi la oss, og kikka på karta.
Deniz var kjapt på'n da han kjente igjen symbolet til en type skjær i kartet som han stolt husket het valpeskjær, og som han antok var et lite skjær.
Med overtrøtt humor ble det såklart hysterisk morsomt, og vi ble enige om at han hadde valgt en bratt læringskurve som la ut på en slik tur som første
møte med seilbåt. Trøttheten tok til slutt overhånd, og den delige følelsen av første natta
ombord før hver eneste tur eller ferie kom også nå. Til tross for at vi fremdeles stod godt planta på land i krybba.

 

 

Neste morgen kom noen ansatte i marinaen med en truck og skulle sjøsette skuta, men måtte konstantere at
båtene ved siden av hadde blitt plassert der med kran, og det var umulig å komme til med truck. Det så småmørkt ut der klokka nærmet seg skummelt fort helg.
Ikke helt samarbeidsvillige ansatte i marinaen ble mer behjelpelige etter en liten diskusjon, og skulle prøve å skaffe en kranbil. Imens dro vi avgårde med moren og
stefaren til Deniz som hadde overnattet på et hotell i nærheten for å hjelpe oss med dagens innkjøp. De kjørte oss rundt i hele Haugesund og samlet sammen utstyr til vår lille ferd.
På Bestmarin i haugesund ble de siste punktene på innkjøpslista kryssa ut, samtidig som ansiktsuttrykket til Deniz gradvis endret seg. Selv om han holdt maska godt
bak den stadig fullere handlevogna tror jeg han følte litt på skyggesiden av båtlykken. Det koster kling!

Før avreise hadde vi forsøkt å få leie en redningsflåte, men uten suksess. En liten gummibåt fra bestmarin ble isteden en nødløsning og Deniz var nå stolt
reder av to fartøyer.

 

 

Med det var vi klare for tur og fulle av spenning rullet vi andektig ned igjen på marinaen mens vi speidet iherdig etter en viss rigg
som vi håpet nå skulle befinne seg 30 meter lenger sør og 4 meter lavere. Havnegutta hadde innfridd kravet, og to glade gutter lastet ombord en fullstappet
personbil med utstyr. Vi vinket farvel til transport teamet til Deniz og tok fatt på gjenstående reperasjoner og arbeid. Lanterner måtte trekkes om, dieselfilter og vannutskiller ble byttet, løpende og stående
rigg ble gått over og en slarkete rigg med råtne fall ble snart gjort klar for årets tur. Forseilet som var et stagkrok seil så bra ut, men storseilet hadde sett bedre
dager men vi håpet det skulle klare turen. Sent på fredagskvelden etter mørkets frambrudd var vi så ship shape vi følte vi kunne bli. Det elektriske var i orden
og motoren gikk greit. En liten testtur ble gjort før vi vendte tilbake og brygga og satte på vekkerklokka. Greit med litt søvn

 

Det hadde blåst jevnt fra nordvest siden vi ankom Haugesund og den var meldt å holde seg et døgn halvannen til, med styrke opp mot 17 m/s. Perfekt bør for oss.
Jeg hadde med lettere sorg fulgt med å konstatert av vi gikk glipp av mye fin vind og var veldig klar for å sette avsted. Siste gjøremål før vi endelig kastet
loss var å fylle vanntanken.

 

Vi motorseilte ned til hestholmen før vinden var sterk nok til å bære oss avsted. Yanmaren fikk fred, og selv om vi fremdeles lå godt i le av land bar det sørover
med fire gode knop. Det var en fin start i flott natur. Vår livreddene gummibåt ble hengt på hekken for å minske motstand. Det virket som en god ide der og da
med en ekstra halv knop og vise til. Men skulle kanskje vise seg å være en bommert. Vi rundet Skudeneshavn og la en mer vestlig kurs ut mot storhavet. Vi
var ute av le og havet bygde seg opp. Båten oppførte seg fint og stemningen var på topp der vi stevnet avgårde med været i hekken og nøt gode 6-7 knop med et rev i
storseilet og et rev i forseilet. Gleden over å være underveis ble brått avbrutt av et lite smell og en rar hvislelyd i hekken. Det krevdes ingen havarikommisjon
for å stadfeste at livreddern i hekken var i trøbbel. En over gjennomsnittlig svær bølge hadde kvesta den nye flotte jolla til Deniz som stod der like paff som jolla.
Jeg la oss bi, og sendte Deniz ned i salongen for å finne fram lappesettet til jolla mens jeg begynte å løsne den skrukkete redningsflåta vår for å dra den opp på dekk. Deniz hadde
så vidt satt sine føtter ned på dørken før noen ukvemsord fra salongen avslørte at vi hadde mer trøbbel på gang. Det stod vann opp til dørken og i skotta i forskipet stod
vannet høyt. Deniz ble omggjort til levende pumpe der han med en kjele fra byssa lensa vannet fra uønskede områder over i vasken på dass. Vi gransket forskipet for
lekkasje men konstanterte raskt at nivået holdt seg stabilt. En kjapp mistanke og en smaksprøve avslørte at det var ferskvannstanken vi hadde fyllt rett før vi dro som var
syndern.

 

Ennå godt tenkte vi og flyttet fokus over på jolla, der vi støttet oss ut av salongen mens båten danset ivrig i bølgene. Vi lo litt av situasjonen og syntes det hele
var ganske komisk. Jolla blei lappa sammen og fikk ligge på fordekket i rosin format inntil limet fikk herdet. Vi vendte igjen snuta sørover og frydet
oss igjen over god bør og god framdrift. Vindstyrken var rundt 15m/s og bølgene lyste opp i et idyllisk grønnskjær fra en overskyet mørk himmel med enkelte solglimt
gjennom skylaget.

 

Fotografen i Deniz var igjen våknet til live og go pro kameraer ble festet på de underligste plasser, mens fotografen selv lå omkring (i sikkerhetsline) i de merkeligste
stillinger og knipset omgivelsene. Han tok også rollen som skipskokk og satt igang turens første ordentlige middag. Bevegelsene under dekk ble imidlertig litt uvante og
det tok ikke lang tid før kokken krabbet opp i cockpiten igjen. Jeg rakk ikke engang utrykke mine mistanker med ord, før han hang over ripa. Han var heldigvis i toppform
umiddelbart etter sin lille avskjed med frokosten, og krabbet tappert ned igjen til middagen. Det tok riktignok ikke lang tid før hodet hans stakk opp igjen og mumlet noe
om frisk luft. Plutselig kom han på en pakke med reisetabletter som hans omtenksomme mor hadde handlet inn til anledningen. Et par stk Prostafen og Deniz var fit for fight
og disket opp en etterlengtet middag.

 

Kosten var enkel og bestod i hovedsak av realturmat, hermetikk, brødmat, og kjeks. Sistnevnte ble kveldsmaten den kvelden, og da det blåste opp ble hele pakka med kjeks
strødd utover den våte cockpiten. Sittebenkene i cockpiten var av tiler som i en sengebunn, og deigete oppløst kjeks i alle utilgjengelige krinkelkroker preget tilværelsen i cockpiten
resten av turen. Vinden var økt til ca 19 m/s og vi hadde frisk seilas. Det var blitt seint og selv om fjeset til Deniz ikke akkuratt bar preg av tretthet ble han nærmest
kommandert inn i baugen for litt søvn. Jeg tok nattevakta og tenkte det var greit og ha en frisk rorvakt til en lettere dagsetappe. Deniz stabbet seg inn i forpiggen og
ble vekk i mørket, mens jeg ble sittende og styre ned stadig voksende bølgedaler. Båten kastet godt på seg og jeg smålo for meg selv som tenkte på Deniz som hadde sin første
natt under seil. En liten time etter leggetid stakk et bustete hode igjen ut fra forpiggen og jeg kunne satt en tusenlapp i oddsen på hva han skulle spørre om. "Er det vanlig
at det skal komme så mange rare lyder fra en båt?". Jeg betrygget ham med at det var helt normalt og at forpiggen ikke var det roligste stedet å sove under sånne omstendigheter.

 

 

En vakker soloppgang vitnet om ny dag og vinden var løyet betraktelig. En god frokost og silkeseilas preget starten av dagen, men en bekymring ble klar. Storseilet var revnet i
toppen og hang kun igjen i en tynn tråd i akterliket. Jeg ble oppgitt over meg selv som ikke hadde tenkt på å ta med sysaker, men trøstet meg med at ducttape som vi
hadde hamstret med i stor stil skulle redde seilasen. Inntil videre valgte vi å la det stå da vi fremdeles hadde god bør og grei framdrift. Med alt av foto utstyret til Deniz
som stod og slukte strøm tenkte vi å la motoren gå en times tid for litt lading. Men motoren gikk i et minutt før den sluknet og forble død. Litt feilsøking ble gjort, men
vi fant istedet ut at strømmen ble forbeholdt viktige enheter som plotter, lanterner mobil og instrumenter. Deniz ble plassert alene ved roret
og jeg benyttet sjansen til å få litt hvile før ny nattevakt. Rundt kveldstider dabbet vinden helt av og vi gjorde et halvhjerta forsøk på å tape det revna storseilet før
Deniz igjen tok seg en strekk i køya og jeg prøvde å tyne det meste ut av den lille vinden som var. Men framdrifta var sørgelig og vinden endret stadig retning. Med optimal
seiltrim gjorde vi bedrøvelige 3-4knop og enda verre på gpsen, hvor vi var nede i 2. Det ble i motsetning til forrige natts seilas en søvndyssende natt, og jeg henta
soveposen opp i cockpiten og satt mobilen til å ringe hvert kvarter for å speide etter skip og sjekke kurs. Det ble en lang natt og jeg telte timer til jeg kunne vekke
Deniz. Midt på svarteste natta passerte vi en annen seilbåt på 40 meters avstand langt av landet, et lite vink ble gitt i nattesmørket, før vi skled sakte fra hverandre. Seiltrimmen til den andre seilbåten
gjorde meg oppmerksom på at vinden var i ferd med å dreie og innen Deniz var på plass halvannen time senere hadde det blåst opp til laber bris fra nordøst. Vi befant oss nå
et godt stykke sør av kristiansand og fant ingen optimal kurs med et storseil som ikke var helt som det skulle være. Jeg var trøtt og litt lei, og satt en kurs på kryss som ihvertfall
ikke drev oss feil vei og satt Deniz til rors med noen enkle innføringer i det som skulle bli hans seg første bidevindsseilas. Jeg regnet med å ikke få sove lenge men
var smådesp etter litt søvn etter nærmere 48timer med kun et par timers hvile. Som småbarnsfar til kolikkbarn var jeg ikke akkurat fulllada før turen heller.

 

 

 

Et par timer senere ble jeg vekt av Deniz som mente at vinden kanskje var i ferd med å snu og at ducktape reperasjonen kanskje burde fornyes. Vi dro ned seila og la all
vår flid og ære i lappe det sammen så godt det lar seg gjøre med en rull ducttape. Samtidig kikket jeg litt på den vesle yanmaren for å se om den var blitt mer samarbeidsvillig.
Hvilket vi aldri fikk svar på, for batteriet orket ikke dra den rundt. Papirkart ble dratt fram og en liten plan om å seile inn til kristiansand ble født da vinden igjen
løyet og tolmodigheten begynte å testes. Ducttape reperasjonen ble imidlertidig bra og til økt vind fra nord øst viste båten seg å stå langt bedre på bidevind. Værværselet
lovet i tillegg flott vind fra sør-vest og optimismen blomstret igjen ombord. Planen om innseiling til Kr.sand ble lagt på hylla og vi holdt en grei nordøstlig kurs på kryss mens
vi gradvis gledet oss over at den skarpe kryssen gled over til rom slør inntil sørvesten som var lovet hamret inn fra platt lens og fyllte vårt flotte ducttape seil med 10-12 m/s styrke.
Deniz disket igjen opp med et herremåltid og begynte virkelig å få dreisen på realtur maten. Det var nesten ikke klumper med tørre pulverklumper og spore lenger. Vi surfet
avgårde mens sørlandsbyene passerte som perler på en snor. Vi var helt tomme for strøm og, papirkartene jeg hadde bedt Deniz kjøpe inn til turen kom til sin rett. Eneste
bekymring var mangel av lanterner, men heldigvis er natta kort i mai og dessuten regnet vi ut å være i langesund klokka 23:30 dersom vinden holdt seg. Vinden holdt seg bra,
men dabbet av mot kvelden, vi tapte sakte fart men hadde fremdeles god framdrift. Det kjære kjente synet av jomfruland fyr steg opp av havet i horisonten. Skumringen la seg over
oss men jomfruland fyr ledet vei mot langesund og med langesund fyr i sikte, streker i kartet og stø kurs navigerte vi oss trygt gjennom nattemørket og en mild sørvestlig bris
skubbet oss opp til sørspissen av tangen fyr til det bare var noen hundre meter igjen til dampskipsbrygga i langesund hvor søt søvn ventet oss da vinden løyet, heelt. Vi lå å drev utenfor
tangen fyr og kikket nærmest opp for å se om vår herre drev gjøn med oss. Et desperat forsøk på å slepe seilbåten med robåten ble kjapt skrinlagt da strømmen ut fra langesund
var i langt bedre form en kondisen vår. Vi satt lange i trynet og kikka inn på langesund. Klokka var 01:00 og vi følte oss bedratt.

 

 

Før vi rakk å pønske ut flere smarte ideer tok vinden seg opp, og det med god styrke. Men nå fra nord. Helt perfekt... Vi kikket igjen opp, og gryntet snytt. Men gjorde noen forsøk på å krysse inn til langesund. Vi prøvde først
inn dypingen, så kalven, men hver gang vi kom et stykke inn endret vindforholdene seg nok til at vi fikk vinden rett imot og måtte ut og prøve igjen, vinden vekslet så til
øst og i et fanden ivolsk forsøk seilte vi på skarp kryss med ripa i vannet rett inn mot langesund. En overtrøtt Deniz gliste og fikk assosiasjoner til tungtvannsabotasjen der vi fosset
inn mot langesund midt på natta kamuflert i vindens jammer. Vi kom ikke langt forbi fyret før vi igjen mistet vinden og drev av. Ut igjen. Nå var det søvn som gjaldt og
helgeroa ble plan b. På vei mot helgeroa fikk vi igjen en mer nordøstlig retning som gav håp om dypingen. Vi fosset inn mot de fire kjente stakene, før vi mistet vind, og fart, vi hadde
nesa nesten rett i vindøyet men blafrende seil og svak framdrift gav håp, og sakte men sikkert tok vi meter for meter gjennom sundet før kursen kunne legges en grad lenger vest og skuta skjøt igjen fart.
Hyttefolket som lå å sov denne natt til tirsdagen må ha lurt da jubel fra to trøtte typer runget over skjærgården. Gleden var stor og kursen ble lagt til den nordlige innseilinga til langesund. Klokka
var blitt 05:00 da vi "high fivet" fornøyd på brygga foran fortøyd båt på dampskipsbrygga i Langesund. Vi fant fort køya og aldri har en nordøstlig kuling ult finere i riggen.

 

 

 

Redigert 26.November.2013 av godthaab- (see edit history)

[sunnmøre]

Kjempeflott skldra:-)

Redigert 26.November.2013 av sunnmøre (see edit history)

[puddingen]

Knallbra reiseskildring

[Blue Swan]

Flott lesning på morgenkvisten.

[SveinHa]

Alltid kjekt å lese gode reiseskildringer. Den turen der er god ballast å ha med seg videre i båtlivet

[shaukaas]

Utrolig morsom lesning på morgenkvisten!! :smiley:

[Logaren]

Det var flott lesning på en ellers trøtt november morgen

[MaSa]

Fantastisk , skal si det vR en god første test:)

 

Og deniz seiler ennå?

 

 

Virkelig artig lesning og en heidundrende tur :)

[Laholm]

Veldig artig tråd å lese, men hvordan har det gått med båt/ båteier etter at man fikk båten hjem?

[Måne360]

Veldig godt skrevet og for en opplevelse det var :) Denne må jeg skrive ut og ha i båten for mimring. Som du fikk erfare mente jeg det bokstavlig når jeg sa at jeg ikke kunne noe om seiling, så jeg er imponert over tålmodigheten din under turen. Glad for at du delegerte meg mange oppgaver på turen, føler jeg lærte mye!

 

Jeg har prøvd å være i båten mest mulig etter turen, og det har blitt mange flotte turer. Har kun hatt den i en innsjø, men har likevel hatt mye vind og mye fin seiltrening. Det har også gått tid til å bytte motor og skifte hele det elektriske anlegget.

 

Hadde en mindre hyggelig episode med brann i båten. Jeg og min bror var i cockpiten og hadde lukene lukket når vi så det kom ut røyk. Etter noen forsøk på finne ut hvor røyken kom fra oppdaget vi at det var flammer i skapet under kartbordet. Fikk heldigvis slukket det raskt med pulverapparat og båten kom så si uskadet fra det. I skapet var det også tennveske og mye annet brennbart som enda ikke hadde tatt fyr så jeg kunne fort ha mistet båten der om det hadde gått lenger. Lærte en fin lekse og fikk byttet det elektriske anlegget, samt installert røykvarslere.

 

Ellers har jobben tatt mye av min tid i høst og nå er båten på land, men jeg gleder meg virkelig til våren. Skal definitivt seile mer og har et ønske om å få til en litt lengre tur til Sverige eller Danmark neste sommer, som trening til en enda lengre tur :) Men først, mye oppussing og trening.

[Laholm]

Jeg var klar tll å skrive et spørrende innlegg om hva som hadde skjedd med båtgleden din etter turen. Godt å høre at du går på med krum hals! Jeg hadde en nesten like traumatisk hentetur fra Bergen til Stavanger for mange år siden, og det tok lang tid før jeg stolte nok på båten til å ha skikkelig glede av den. I vårt tilfelle var det vel slik at vi skulle ha vurdert å gjeninnføre den gode gamle maritime regelen om å gå planken for tvilsomme selgere, men det ble det ikke noe av. Veldig fornuftig å ta det skrittvis fra her!