Radar til fritidsbåt 33fot, hva bør jeg kjøpe hvor?

[nordan family 27]

Nå er det vel snart Båter i sjøen messe. Burde vel kunne håpe på noen tilbud da?

[S/Y Emma]

RACON på Nordhordalandsbroen:

 

[Bitteliten]

Jeg er av den kjedelige fosile typen som liker å ha kart som viser et stykke fremover. ettersom plotteren min overser småøyer og annet rask når jeg zoomer ut til 6nm range bruker jeg mye radar og papirkart.

 

Plotter er for meg best egnet godt inzoomet til skjærgårdsnavigering. Radar overlay bruker jeg ikke fordi kartet blir for dårlig på lang range.

 

Racon brukes ved navigering i åpent farvann, særlig om jeg vil sjekke at man er på rett kurs. Jeg bruker sjelden waypoints eller ruter på plotter da det uansett må endres kurs for "andre ting i havet som ikke står på kartet" (båter og sånt..) Racon gir et unikt signal på radaren som er lett å identifisere på lang avstand.

 

Mange stoler fullt ut på digitale hjelpemidler. Jeg gjør ikke det. Radar og papirkart ruler hos oss, inntill vi får ECDIS ombord, og det drøyer nok litt

 

Et viktig poeng for meg er å bruke radar i all slags vær

Redigert 12.August.2013 av Bitteliten (see edit history)

[Sjeldenutpå]

Godt brua var merket, ellers kunne vi lett tatt feil av den.

[S/Y Emma]

Poenget med Racon på NHbrua er vel å markere hvor man kan passere under den

Redigert 13.August.2013 av Steinsvik (see edit history)

[Mulligan]

Hvilken radar er der tale om her?

 

Det er en radar som er utviklet og produsert i Norge. Sea-Hawk. Ingen andre produsenter er i nærheten av ytelsen til den der. Og ja, meget dyr.

Sammenlign det bildet og bildet fra Nordhodlandsbrua. På Sea-Hawk tegnes moloer og kaier helt klart, mens brua blir en graut.

De fleste småbåtradarer kan forbedres med ei lenger antenne. Fysikken lover er nådeløse og rettferdige.

Det sagt, naturlover har aldri hatt god grobunn på BP.

[MajorAndy]

Tak for svar.

 

Jeg har sagt det før, men jeg vil lige gentage det:

 

Denne tråds titel er "Radar til fritidsbåt, 33 fot". Det rimelige her må være at give kontante råd om dette: Altså hvad man bør købe for at have i en fritidsbåd på 33 fod. Jeg er med på at fysikkens love er som de er og at der findes Racon og SART mm mm. Men der er lidt at afspore diskussionen i forhold til trådens tema, synes jeg.

 

De fleste bådejere sejler desuden næsten udelukkende i velkendte, beskyttede farvand med familien om bord i nogenlunde godt vejr. I den brugssituation, som denne tråd lægger op til, er det vel rimeligt at forestille sig, at køberen er i markedet for en consumer-radar til brug om natten, i tåge og andre situationer med nedsat sigt.

 

Hvis nu tråden havde heddet "Hvilken professionel radar er bedst til jordomsejling" så er jeg med på at der er andre behov involveret. Men som det er for de fleste af os, så er denne "hi-fi-diskussion" om idelle forhold ikke relevant. Vi har brug for noget, der kan få os og familien sikkert i havn hvis vi bliver fanget af tåge og mørke. Og det behøver ikke koste en bondegård.

 

I mit egent tilfælde er der (tror jeg) to eller tre Racon-fyr indenfor 50 nm af min hjemmehavn. Jeg kan simpelthen ikke se hvad nytte jeg nogensinde ville få af det. På min gamle radar fik jeg racon-returer fra Svinbådan, der er det tætteste fyr. Det var mere til besvær, synes jeg med disse lange kegler hen over radarbilledet hele tiden. Svinbådan er et 30 meter højt ståltårn og jeg ved godt hvor det ligger..

Redigert 13.August.2013 av MajorAndy (see edit history)

[Kaskazi]

Det er kun snakk om en enkel 12 fots radar til 1/2 mill MajorAndy. Den vil gjøres seg meget godt på en 33 fots fritidsbåt! Her er ikke snakk om å gi gode relevante råd, men er å brilljere sin egen kunnskap, eller mangel på sådan.

[S/Y Emma]

En fordel med at radaren kan se racon er vel at man også kan se radar sart (mann over bord). Nå tar dog ais sart over for dette etter hvert....

[Mulligan]

Denne tråds titel er "Radar til fritidsbåt, 33 fot".

 

 

, men er å brilljere sin egen kunnskap, eller mangel på sådan.

 

Dette var et forsøk på å anskueliggjøre overfor trådstarter hva en lenge antenne vil gjøre. I den ekstreme enden javel. Den viser allikevel prinsippet.

Men det skal man altså ikke før noen j---- grinebitere er ute og hakker.

[Sjeldenutpå]

For all del, det er flott å få innspill over kva som finnes. Men det var litt underliggende at ingenting annet er brukendes. Racon vil dø ut, og i mellomtida får vi ha på kartplotter samtidig, så ser vi hvilke fyr og anbefalt seilingshøyde

[Murphy's law]

Eg ville valgt bredbånd og stor multiskjerm med kartplotter til fritidsbruk.

Klarere bilder en vanlige radar. Ingen oppstartstid, Ingen strålingsfare å sitte på fly. Lettere betjening gjennom bedre auto-funksjoner. Men du mister racon-fyr og nødpeilesendere (hva de nå en het)

 

Trur, viss du må bruke radar, du sitter in styrehytte og ikkje på fly....?

[Kenneth 81]

Jeg bruker radaren også når det er sitte-på-fly-vær (har riktignok ikke fly ennå), dette for å lære meg, og å bli vant til å bruke den. Så argumentet med strålingsfare på fly skjønner jeg godt. Jeg endte allikevel opp med Raymarine HD-radar (og bør dermed sette den i stand-by når jeg kjører med hodet ut takluken) da jeg kom fram til at jeg foretrakk Raymarine-plotterene.

[MajorAndy]

Jeg bruger faktisk ofte radar når jeg sidder på fly. Altså nu, hvor jeg har bredbåndsradar.

 

Eksempler:

 

• Om natten er der generelt bedre udsyn fra flyen end i salonen. Nattesynet er bedre - men det er også godt at have radaren på
• Om dagen bruger jeg radaren og marpa-funktionen som hjælp til at vurdere kollisionsfare. Med 2 sekunders opstartstid på radaren kan jeg lynhurtigt tænde den, marpa'e et mål eller to og vurdere CPA/TCA mm.
• Om dagen bruger jeg også radaren i fx et skærgårdsmiljø, jeg ikke kender. I ved hvordan øer virker som om de "smelter sammen" så man ikke kan se hvor det smalle sund mellem øerne går? Her bruger jeg også lige radaren til at få en vurdering.

 

Og som tidligere skrevet: Med så lav stråling og en lukket radome er der ikke nogen risiko for at børn eller andre får skader hvis de skulle forvilde sig op på fly'en under sejlads med tændt radar.

[abbor]

 

 

 

Dette var et forsøk på å anskueliggjøre overfor trådstarter hva en lenge antenne vil gjøre. I den ekstreme enden javel. Den viser allikevel prinsippet.

Men det skal man altså ikke før noen j---- grinebitere er ute og hakker.

 

Det er ikke antenna som er det spesielle med Sea-hawk, det er signalbehandlingen. Ingen tvil om at større er bedre også når det gjelder radarantenner, men det hjelper ikke spesiellt mye hvis det ikke også er avansert signalbehandling. En avansert fritidsbåtradar er totalt overlegen en standard IMO radar med samme antennestørrelse. De beste IMO radarene som Sea-hawk, SharpEye fra Kelvin Huges og JRC sin halvlederrader oppnår sin overlegne ytelse på grunn av avansert signalbehandling, inkludert dopplerprosessering.

 

I fritidsbåtverdene er det 4G Broadband fra Lowrance/Simrad, Ultra HD fra Furuno og Super HD fra Raymarine som er ledende på signalbehandling.

[Frøken Fryd]

Jeg ser ofte flotte radarbilder av småbåthavner i reklamen, det er uten tvil imponerende, desverre stopper det der, for hvem ser på radarskjermen når båtene ligger tett utenfor vinduene? Selv har jeg ikke hatt betenkeligheter med å stole på radaren til tross for lange og trange sund, mange ganger går sjø, land og skyer i ett, særlig på høsten. Da sikter jeg nedover sundet ved hjelp av radaren. I slike tilfeller er det mindre viktig hvor godt radaren klarer å skille øyene, det viktige er at det kommer ekko der hvor det er land. Faktisk vil en la plassering av antenne være viktigere enn kvaliteten på radaren i slike tilfeller. En seilbåt med antennen halveis i masten vil ikke kunne bruke radaren på denne måten. Nå skal ikke jeg forsøke å lage noe fasit på plassering men man bør være klar over hvilke egenskaper man får og gir fra seg når man monterer antenner.

 

Vanlig, 3G, 4G ol preller desverre av meg, jeg ser store forskjeller på plotterene men selve radarbildene synes jeg ikke har forandret seg så mye at man skal kalle det en revolusjon. For seilbåter er kanskje strømtrekket viktigere enn størrelsen på skjermen så her er det mye å ta hensyn til.

 

Jeg ville iallefall forsøkt noen apparater før jeg gikk til innkjøp, med mindre du kjøper Furuno da, da er du sikker

[Kaskazi]

Med en 3G radar har du radarbilde som viser gjenstander nesten helt inntil skutesiden. Det har jeg erfart kan være nyttig når man går inn i smale sund og viker i mørke. Da ser du bøyer og annet rusk tett opptil båten på radarskjermen. Å prøve ulike radarer selv synes jeg er et utmerket råd!

[Sjeldenutpå]

Plassering av antenne, den må utdypes for en nykomling som meg. Utvendig på båten er greit, og oftest så begrenser mulighetene seg til targabøyle og liknande. Hvilken plassering vil kunne kompensere for dårlig kvalitet ? Tenker du lengs mulig fram, slik at evt sund eller trafikk blir oppdaget eit sekund eller to tidligere?

[abbor]

Fram til våren 2010 hadde jeg Raymarine analog radar, da oppgraderte jeg til Raymarine HD Digital og nå i vår byttet jeg til Simrad 4G. Raymarine HD Digital er sammenlignbart med det beste fra Furuno UHD i ytelse.

 

Jeg har sett store forbedringer for hvert bytte jeg har gjort. Da jeg byttet fra analog til HD Digital ble målseperasjonen bedre, men den største forskjellen var at de fargekodede ekkoene gjorde radaren mye enklere å tyde. Svake ekko i mørke blitt, og varmere farger hele veien til sterke ekko i rødt. Ei regnbyge ble dermed blå prikker og en båt synes i annen farge i regnbyga. Automatisk operasjon var også betraktelig ebdre enn analogradaren. 4G radaren har overlegen ytlese på kort hold, noe som er en stor fordel eksempelvis når en skal navigere i en havn på natta eller følge en kanal hvor rød og grønn navigasjonsbøye står så tett at en ikke ser dem på en vanlig radar. Jeg kjører så og si aldri med lenger range enn 3 nautiske mil siden det for meg er uinteresant hva som befinner seg lenger unna og som ikke bruker AIS. På ranger som 3 nm er 4G broadband totalt overlegen HD Digital når det gjelder målseperasjon og oppløsning. På 4G radaren har en justering hvor en kan gå fra 5.2 graders horisontal strålebredde i trinn nde til 2.6 grader. Dette skjer ved avansert signalbehandling, det er da lett å sammenligne fordelen som 4G gir sammenlignet med 3G. Den automatiske operasjonen til 4G er enda bedre enn på Raymarine HD Digital, det er kunn ved kraftige byger eller høye bølger det er nødvendig å justere manuellt. Jeg kjører for det meste med 0.5-1 nautisk mil range, der hvor Raymarine tegnet en stor blob for en småbåt gir 4G bare et forholdsvis lite punkt. Det finnes to funksjoner for å fortørre små mål på 4G hvis ønskelig.

Plassering av antenne, den må utdypes for en nykomling som meg. Utvendig på båten er greit, og oftest så begrenser mulighetene seg til targabøyle og liknande. Hvilken plassering vil kunne kompensere for dårlig kvalitet ? Tenker du lengs mulig fram, slik at evt sund eller trafikk blir oppdaget eit sekund eller to tidligere?

På targaen pleier å være en bra løsning. Det er viktig at den kommer så høyt at ikke deler av effekten sendes i taket. Lowrance/Simrad har utmerket dokumentasjon om dette i 3G/4G BroadBand Radar Instillation Manual

 

 

[Frøken Fryd]

Plassering av antenne, den må utdypes for en nykomling som meg. Utvendig på båten er greit, og oftest så begrenser mulighetene seg til targabøyle og liknande. Hvilken plassering vil kunne kompensere for dårlig kvalitet ? Tenker du lengs mulig fram, slik at evt sund eller trafikk blir oppdaget eit sekund eller to tidligere?

Med plassering mener jeg først og fremst høyden på antennenmasten, har du targabøyle plasserer du den der. Har du seilbåt har du ett valg. Poenget med å plassere antennen høyt er å se så langt som mulig. Personlig mener jeg at man ser langt nok uten å gå til topps. Poenget med lav plassering er at man ser vann mellom ekkoene tettere til egen skute. Altså at ekko ikke smelter sammen med egen båt for tidlig. Min gamle analoge Furuno VX1 klarte fint å skille land helt inntil 10M, dette med en antennehøyde på rundt 3,5m.

Ser man for eksempel på store cruisebåter har de ofte en egen radarantenne montert i baugen, rett og slett fordi de andre antennene ikke klarer å fange ekko på så kort avstand.

[Mulligan]

Racon vil dø ut,

Det er ingen umiddelbare planer om det. Heller ikke i USA.

Racon og SART vil eksistere i overskuelig framtid.

[Sjeldenutpå]

Fantastisk grundige svar her nå :-)

abbor...flott å få brukererfaring fra de tre modellene eg har sett på til nå.

4G er opplagt favoritt, men hvordan er 3G vs Raymarine HD digital dersom budskjettet blir vanskelig ? Forstod eg riktig at du fikk forbedring fra digital til 3g, og ennå bedre med 4g ?

[abbor]

Jeg var godt fornøyd med HD Digital, men 4G er enda bedre.3G har jeg ikke hatt, men har så vidt brukt den i båten til en kamerat. Er mulig å justere horisontal strålebredde til 4G fra 2.6 grader til 5.2 grader som er det samme som for 3G, det var det jeg siktet til tidligere.

 

Har ikke fått somlet meg til å legge HD Digital radaren min ut til salgs på finn.no enda, så en budsjettvennelig løsning for deg kan jo være den sammen med en C125 eller C127 skjerm. Sjekk markedsplassen her på baatplassen så finner du HD Digital radaren min der.

Redigert 13.August.2013 av abbor (see edit history)

[Bitteliten]

Sæbø, din påstand om Racons død er omtrent på linje med at ingen lever evig.

[MajorAndy]

Nej, men det er vel sådan, at Racon (sammen med lys-fyr) er på vej fra at være det primære navigationshjælpemiddel til at være det sekundære i takt med at elektronisk navigation vinder frem.

 

Jeg har takket være denne tråd trawlet flere dokumenter fra IALA igennem, og der siges det tydeligt at de anbefaler at racon-systemet skal udvikles for at sikre, at der stadig er et alternativ til GPS-baseret navigation. Men problemet er, at flere skibe nu dels bruger S-bånd radar, dels skifter til solid State frekvensmoduleret radar, der ikke trigger racon. Derfor opfordrer man nu til at videreudvikle racon, så det også triggers af såkaldte NT-radarer.

 

En god diskussion her at finde her

 

http://www.thedigitalship.com/DSmagazine/apr%202004/AN%20DS%20Mar%2004.doc