Luftavfukter til bruk i båt til rundt kr 1000?

[Guest Avmønstret#]

Skjønner heller ikke bekymringa for fukt i den kalde perioden, i hvertfall ikke på østlandet. Kald luft er tørr, det er ren og enkel fysikk. En kan jo sikkert lage seg enda tørrere luft midtvinters men da grenser det vel nesten til å kunne gjøre skade andre veien mtp trevrike osv? Og i samme øyeblikk som en slår av avfukteren og åpner lukene så vil det vel nær si "svupp" så er fukten tilbake i båten igjen.

 

"Varme" perioder høst og vår med mye fukt derimot, det er da ting skjer.

[Eureka]

Nja, så finnes det faktisk noen båter som også har en og annen utett rekkestøtte mm. Da er det ikke bare snakk om fuktig luft som kan komme inn, men friskt vann som pippler inn. Dette gir også fuktig luft og mugg og råte. Ideelt sett skal en jo tette slike lekkasjer tidlig nok, men det er jo nok av eksempler på at slikt forekommer. Her i vest er det jo også temmelig høy luftfuktighet, langt fuktigere klima enn i øst.

DD8L, stiller du inn på 50%RF, og så tar den seg av resten.

 

Hva skjer egentlig om treverket om en kjører RF ned på 30%? hvilke skader snakker vi om? Er det forskjell på heltre og finer's reaksjon på tørr luft?

 

I skrivende stund er det for øvrig 12 grader ute, som en kald sommerdag, eller middels varm høstdag. De 30 cm med snø som falt for 4 dager siden er helt borte. Da var det 3 minusgrader. Så at det svinger fort her i vest, det er sikkert. Mao er det like mye fuktig høstvær om vinteren som eller om høsten. Store deler av vinteren er det derfor faktisk høstforhold. Og om man kan ha glede av avfukter om høsten, så har man dermed glede av den om vinteren også.

Redigert 10.Desember.2013 av Eureka (see edit history)

[Hulda]

Var nedom båten i dag, 1,2 plussgrader i salongen og RF= 67 %. Satte i gang avfukteren, ikke nødvendig i og for seg. Når det gjelder skader på treverk, så er min erfaring at man må under RF= 30 % før ting begynner å skje. For meg er ikke denne virkningen noe jeg tar hensyn til i båten. For øvrig var det en her på baatplassen som sammenlignet det å tørke luften inne i båten det samme som å lense en lekk båt. For meg en meget god illustrasjon på hva som skjer. Har nå en avfukter som vi kjøpte hos Seatronic, D8 'eller-noe-sånt'. Det er den tredje avfukteren vi har hatt de siste årene. Fungerer fint så langt. Den første var av typen 'kjøler og kondensering', bygget mye og tålte ikke minusgrader. Den neste slo seg av etter eget forgodtbefinnende, og startet ikke igjen. 'D8' starter etter strømavbrudd.

[Eureka]

Hulda, da er det sikkert DD8L du har :)

For øvrig passer den seg selv om det blir minusgrader, går i dvale.

Jeg synes det høres fornuftig ut å starte den ved 67% RF. Etter hva jeg har lest dannes mugg over 65%. Og da kan det jo fort hende at det er høyere RF andre steder i båten enn akkurat der hygrometeret står.

[Hulda]

Du har nok kanskje rett i hva jeg har :-) Men for at mugg og annet skal starte sin karriere, så må det også være en temperatur. Og når jeg ligger langt under Elektrolux'en på kjøkkenet, så regner jeg meg som relativt sikker. Men min redsel er hva som skjer på flater der jeg ikke har tilgang, som du implisitt antyder. Og når jeg kommer ned i en båt, gammel trebåtmann som jeg er, så er nesen den delen av organismen min som er først ute og senser etter følgende rekkefølge:

Mugg, råte

Diesel

Septik

 

I høst hadde jeg utslag på dieseleksos i Hulda. Full gjennomgang venter.

[tobixen]

Har ikke tenkt å bruke den vinter eller tidlig-vår, da luftfuktigheta /temperaturen er minimal og båten er lite i bruk. Det viktigaste elementet ved bruk av avfukter etter mi mening er å kvitte seg med fuktighet, lukt og bakterievekst.

"Båtlukt" kan jo ofte være et sammensatt problem, og jeg tror ikke en billig luftavfukter vil løse noe luktproblemer. Etter hva jeg har hørt, dersom man har råteskader vil råtelukta forsvinne når lufttørkeren har fått lov til å jobbe en god stund - men lar man det bli fuktig igjen, så er råtelukta tilbake igjen fortere enn hva man kan si "her lukter det sannelig ikke mye råte".

Skjønner heller ikke bekymringa for fukt i den kalde perioden, i hvertfall ikke på østlandet. Kald luft er tørr, det er ren og enkel fysikk.

RF kan være høy også for kald luft.

 

Den kalde lufta kan ikke holde på mye fuktighet, dét er vi enige i. (og da har forsåvidt heller ikke avfuktingstiltak særlig effekt). Men lufta behøver ikke være tørr allikevel. Dersom det er frost ute, har bilen vår nesten alltid is både på innsiden og utsiden av vinduene. Har man først fått varm og ikke helt knusktørr luft innesperret i en bil eller båt som så kjøles ned vil fuktigheten kondensere og eventuelt fryse. Det er ikke noe problem dersom båten vedvarende holdes under frysepunktet, men gjennom vinteropplagssesongen går temperaturen i pluss rett som det er. Og som det sies, man kan få vann inn i båten - lekker det mye vann inn i båten vil RF konstant holdes høyt.

 

Bruker man båten mens det er kaldt ute, vil man nødvendigvis få mye kondens på innsiden av skroget. Isolering i kombinasjon med luftavfukter kan gjøre underverker. Bare isolering hjelper noe, men jeg har undret meg litt over om det ikke er smartere å heller akseptere kondens og prøve å lede den ned i kjølgris.

[Guest Avmønstret#]

Joda, joda. En kan drøfte fukt i båt langt og lenge men vi kan vel være enige om at om vinteren er det et minimalt problem hvis båten holder tett fra alle retninger. Lufta bærer minimalt med fukt i kulda og minusgrader tilsier vel nær 0 vekst av mugg osv.

 

Men vår og høst derimot, og hvis båten ikke holder seg tørr osv..

[tobixen]

Joda, joda. En kan drøfte fukt i båt langt og lenge men vi kan vel være enige om at om vinteren er det et minimalt problem hvis båten holder tett fra alle retninger. Lufta bærer minimalt med fukt i kulda og minusgrader tilsier vel nær 0 vekst av mugg osv.

 

Men vår og høst derimot, og hvis båten ikke holder seg tørr osv..

Tja, setter man båten i opplag på en relativt varm oktoberdag, med 10C i lufta og tetter båten så godt det lar seg gjøre - så stenger man mye fukt inne i båten. Bruker man båten aktivt vinterstid, vil man få mye problemer med kondens.

 

La meg bare si det slik - i fjor etterlot jeg noen redningsvester i båten over vinteren, og det ble jordslag på dem, til tross for en ganske tørr og fin vinter!

 

I år har jeg både tømt båten og satt inn fuktsluker (noen kg med kalsiumklorid) og stengt lukene så godt det lar seg gjøre, pluss at jeg tror båten er 100% regntett. Det burde ikke være nødvendig å både tømme båten og å bruke fuktsluker, men i det minste får jeg oversikt over inventaret på denne måten.

Redigert 11.Desember.2013 av tobixen (see edit history)

[3rik]

Noen som har prøvd dette:

 

http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=19105016

 

http://dessalator.no/Andre_produkter.html

 

For meg ser det ikke ut som noe annet enn en frostvakt med lite effekt, noe jeg overser?

[Aq 28 Ht]

En stygg frostvakt / varme ovn også synes nå jeg. Den suger inn kald fuktig luft som så blir varmet opp slik at duggpunktet heves står det, så den tørker nok luft, men den kan ikke fjerne noen fuktighet, da den tørre luften er like fuktig igjen når den kjølner ned igjen, etter noen sekunder eller minutter avhengi av temperaturen i rommet.

 

Dette er bare en dyr varmeovn under dekknavnet lufttørker

[tobixen]

For meg ser det ikke ut som noe annet enn en frostvakt med lite effekt, noe jeg overser?

Dette gir et hint ja: "Ventilasjon i området hvor air-Dryr skal virke er nødvendig".

 

En reell luftavfukter som bare tar 70W og som i tillegg hadde gått på 12v ville vært svært interessant. En 70W varmeovn uten termostat er totalt uinteressant; da er det like greit å investere i en 60W lyspære med armatur.

 

Jeg synes det er rart at denne butikken ikke også selger slike stive lus til å ha i seilene ... lus som står rett ut uten å blafre, uansett hvor dårlig trimmet seilene er :-)

Redigert 12.Desember.2013 av tobixen (see edit history)

[Eureka]

Følgende er kopiert fra dokumentarkivet til Comfortforbundet.

I dokumentet jeg har lagret er det også en skisse av båt med systemet, men den ser ikke ut til å la seg kopiere inn.. Uansett, her er jo en løsning.

 

 

Kalla väggens princip

Ett sätt att åstadkomma väl ventilerat, torrt och behagligt klimat i båten är att låta den inkommande luften passera en ”avfuktningskammare” enligt följande:

Kajutan bör vara så tät som möjligt med undantag av ett par lågt placerade öppningar för inluft och ett par, tre större ventiler, typ Electrolux, på rufftaket för utluft.

Luften tas lämpligen in via ventilationsslangar i sittbrunnens sargfack. Slangarna leds ner under vattenlinjen till utrymmena under kojerna. Där träffar luften det kallare, oisolerade skrovet och fuktas av. Kondensvattnet samlas i kölsvinet och den avfuktade luften sugs in i kajutan genom att den varmare luften där stiger och går ut genom ventilerna på rufftaket.

Det som brukar kallas "kalla väggens princip" har gynnsam effekt på båtens inre klimat på två olika sätt vid skilda vädersituationer. "Den kalla väggen" är en del av undervattensskrovet som har dålig värmeisolering och därför får en temperatur nära det omgivande vattnets temperatur.

 

I den första situationen, företrädesvis i säsongens början, driver varm, fuktig luft från land ut mot båten som ligger nära land och i kallt vatten. Den fuktmättade luften kommer in i ventilationssystemets början där den träffar "den kalla väggen" som kylts av det kalla vattnet. Om den fuktiga luften har en daggtemperatur som är högre än väggens temperatur kondenserar en del av luftens fukt till vatten på väggen.

Luften har alltså förlorat en del av sin fuktighet innan den kommer in i ruffen och det är gynnsamt. En mindre nackdel är att kondensvatten rinner från den kalla väggen, skrovets insida, mot kölsvinet.

I den andra situationen är lufttemperaturen låg, exempelvis en kall sensommarnatt, men vattentemperaturen är hög. Den kalla luften kommer in i ventilationssystemets början där den träffar den så kallade "kalla väggen", men i denna situation är väggen värmd av vattnet till en temperatur som är högre än luftens.

Luftens temperatur höjs då av "den varma väggen" innan den kommer in i ruffen och det är gynnsamt. I ventilationssystemets början bör luften ej passera något fuktigt, såsom blöta linor eller vått kölsvin, för i så fall uppfuktas ventilationsluften, vilket är ogynnsamt.

 

Göran Weiler

[Marsin]

Har brukt en Maeco DD8L i to ulike båter de to siste år. Den står på høst, vinter og vår (båten ligger på vannet hele året) og den trekker ut en god del fuktighet av lufta. Har litt åpning på ventilene. Båten og alt inventar holder seg tørt og fint hele tiden.

[tobixen]

Kalla väggens princip

Jeg undres på om dette systemets fortreffelighet hviler mer på "religiøs tro" enn empirisk forskning - jeg kan ikke helt se for meg noen signifikant effekt. Motsi meg gjerne dersom jeg tar feil :-)

 

Jeg tenker også som så at et kaldt skrog bør være langt mer effektivt enn en elektrisk luftavfukter til å trekke fukt ut av lufta. Det ser vi jo når det er kaldt ute og vi er flere ombord; det renner kondens langs de delene av skroget som ikke er isolert (selv med JULA-luftavfukteren summende). Vinterstid er det ikke høy luftfuktighet per se som er problemet, men mye kondens. Isolering av skroget kan hjelpe mot kondensering, men bare til en viss grad (man har fortsatt vinduer, røstjernbeslag, etc, og det er begrenset hvor mye isolasjon man kan ha på innsiden av en seilbåt). Dersom man hadde greid å lede dette vannet ned i kjølgris slik at det ikke skapte problemer, så hadde det ikke vært så nøye med avfuktig; i dag ender vannet opp på steder hvor det ikke burde være vann (type hyller, sitteputer, stuerom under benker etc).

 

Det jeg innbiller meg at er vanlig på seilbåter (slik har i allefall mine båter vært) er at man har passiv ventilasjon ved at lufta kommer inn gjennom lufteåpning i eller ved kahyttnedgangen og deretter ut gjennom takventil(er). Skrur man på dieselvarmer (med elektriske vifter) suges lufta inn under cockpitbenken, gjennom varmer og deretter inn under benker i kahytten. Ved bruk av cockpitvarmer kunne vi kanskje fått en viss kondenserings/oppvarmingseffekt under cockpitbenken, men pga mye lukt fra motoren leder vi nå lufta gjennom ventilasjonsslange direkte fra sittebrønnen til dieselvarmeren.

 

Slik jeg leser det ovenfor er Comfort'en konstruert slik at naturlig passivt luftinntak ledes inn under cockpitbenk og videre inn i stuerommet under benker i kahytten før det ledes ut til kahytten. Jeg ser for meg at det på varme sommerkvelder kanskje kan kondenseres bittelitt vann her slik at problemet med fuktighet på morgenen reduseres, men denne effekten kan neppe være særlig signifikant;

 

1) Dette systemet vil antageligvis bare kunne kondensere vann på varme sommerkvelder. Det kan bli mye fuktighet innombords på en sommersnatt og morgenen etter, men generelt sett er ikke fuktighet på sommeren noe stort problem; man lufter godt ved lunchtid, også er alt godt og tørt igjen.

 

2) Gitt at kahyttinngangen etc neppe er helt tett (og ofte holdes åpent), hvor mye av luftsirkulasjonen vil gå den tiltenkte veien?

 

3) Fuktproblemet er størst senhøst og vinterstid, eventuelt tidlig vår - når vannet allikevel er varmere enn utelufta. Det høres jo ut som god ENØK å sørge for at inntakslufta får mulighet til å varmes opp til vanntemperaturen før den slippes ut i cockpit, men jeg tviler på at det har så veldig stor effekt. Temperaturen fra vannet vil jo uansett ha en viss oppvarmingseffekt på kahytten.

 

4) Mesteparten av fuktigheten er tilført fra kahytten, typisk ved matlaging, tørking av våte klær, utånding og svetting - dette gjelder spesielt når det er kaldt ute - da har utelufta lav absolutt fuktighet, og man får mye kondens innvendig i cockpit. Dette vil nødvendigvis kondensere inne i kahytten, kondensering av luft på vei inn i kahytten vil ikke gi noe særlig effekt.

Redigert 15.Desember.2013 av tobixen (see edit history)

[aebi]

1 stk maeco 8 og 2 frostvakter gjør underverker i min båt. ( 34 fot). Perfekt luftfuktighet vinteren igjennom her på vestlandet. I tillegg er avfukteren gull verdt i feriebruken av båten, våkner opp med tørt sengetøy og kondensfrie vindu hver dag. Det er det ikke alle som gjør, ser vi. Leve Maeco!

[Eureka]

Tok et bilde av pc-skjermen siden skissen av "kald vegg-prinsippet" ikke kom med.

 

 

Det er nok ikke noe spesielt med Comfort-konstruksjonen for å få til dette.

Jeg forstår det slik at uteluft tas inn i båten ved en ventil. Ledes videre med en rørkanal til et rom med under vannlinjen, hvor en side er skrogsiden i enkeltlaminat, hvor luften luften avfuktes mot skrogsiden. På motsatt side av dette rommet går det nye luftkanaler til ventiler, eller at rommet i seg selv har ventiler direkte ut i salong. Trekken som skapes, sikkert av termisk bevegelse av luftmassene, står for sirkulasjonen. Ut ifra bildet, så forstår jeg det slik at rommet hvor avfuktingen skjer, skal være drenert ned til kjølsvinet.

 

Ved nærmere ettertanke, så må jo kjøleapparatet av merke Supercool, eldre type, være den geniale 12v avfukteren. I en dårlig isolert kjøleboks med utett lokk, fungerer den så dårlig at den rett og slett avfukter lufta svært godt uten ising på kjøleribbene. Det kondenserer masse vann på kjøleribbene som renner ned i bunnen av kjøleboksen. Og det blir en anstendig mengde vann i bunnen av boksen. Den må jo utrette mye om den får stå og kun avfukte luft :)

Ulempen er at den bruker 5amp.

Redigert 15.Desember.2013 av Eureka (see edit history)

[tobixen]

Jeg forstår det slik at uteluft tas inn i båten ved en ventil. Ledes videre med en rørkanal til et rom med under vannlinjen,

Jeg er skeptisk - en rørkanal vil antageligvis begrense luftgjennomstrømningen noe, så lenge det ikke benyttes vifte.

 

hvor en side er skrogsiden i enkeltlaminat, hvor luften luften avfuktes mot skrogsiden.

Jeg er skeptisk, som nevnt tror jeg bare det er på sene sommerkvelder at man kan få litt kondensering av inntakslufta.

 

 

Ved nærmere ettertanke, så må jo kjøleapparatet av merke Supercool, eldre type, være den geniale 12v avfukteren.

Tja, en 12v kjøleskapsmotor kan nok anvendes, men man skal være klar over at de fleste slike kjølebokser benytter peltier-elementer, og disse er svært lite energieffektive - man får lite avkjølig og lite kondensering ifht energimengden som blir brukt.