Fastfortøyning av seilbåt i mye vind

[Parax]

Hei

Jeg har en 35 fots seilbåt liggende i en fastfortøyning.

Mulig det er noe jeg gjør feil, for båten vandrer noe utrolig i førtøyninga når det er endel vind og ingen bølger.

Ikke langt unna 180 grader.

Tauet ned til loddet er 3 ganger dybda, så vandringa blir stor, men hvorfor legger ikke båten seg etter vinden.

Det er nå 13 m/s og det ser ikke bra ut.

Har forvisset meg om at roret står rett fram.

Har tau fra både SB og BB side og ned i blåsa. Tauene er ca 2,5 m lange.

Noen som har løsningen.

 

 

[Arild Iversen]

Et "ankerseil" vil i stor grad hjelpe på.
Hukes på akterstaget med stagkroker og skjøtes framover (blir som en omvendt stormfokk).
Det finns en tråd om dette her på båtplassen.
Prinsippet er det samme som mesanseilet som sjarkene benytter.

[Parax]

Ankerseil ?!... Suverent, aldri hørt om dette.

Men så har jeg ikke ligget noe særlig på svai tidligere.

 

Takk for kjapt svar

[Jawik]

Årsaken til vandringen kan jo også være mye strøm som motarbeider vindretningen. Vist dette er tilfelle vil ikke "ankerseil" hjelpe på en Hero 107 da denne er ganske lett og dette medfører bare til kaos. Har selv båt på 6 tonn / 34 fot og hun legger seg ofte 90 - 180 grader mot vindretning når flo / fjære inntrer.

 

Ankerseil, dersom du vil forsøke dette, kan du jo starte med ei stor bøtte med kraftig hank og se om skuta retter seg opp, men vær obs på flo / fjære skifte. Særlig i ditt område med 3-4 meter differanse.

[Ask]

Hei

 

I 13 m/s har vinden normalt sterkare verknad på båtar enn kva straumen har. Du kan jo freista å ha maks rev i storseglet, før du eventuelt går til innkjøp av eit "ankersegl".

 

Eg ville òg spurt meg om det er noko problem at båten ligg på tvers av vinden av og til.

 

Ask

[Grimme Elling]

Ankerseil-prinsippet kan jo lett prøves på en billig måte ved å skjære til en passende trekant presenning eller kraftig stoff.

Er det ikke drivanker-tricks du tenker på Jawik? Får vel ikke prøvd ankringsseil-metode med ei bøtte? Dersom det er drivanker du tenker på, forstår jeg bedre din skepsis til å bruke det når en ligger stille.

[Parax]

Hei

Takk for tips

 

Har googla endel på nett om problemet etter at jeg fikk et navn på det.

Ser at det er et velkjent fenomen.

Fant en interessant artikkel http://www.jordanseriesdrogue.com/D_14.htm som faktisk foreslår at man skal ankre opp båten etter hekken.

Problemet i mitt tilfelle er at båten ligger på hytta 3 timer unna, så det er ikke bare å snu den i en fart når forholdene endres.

Skal prøve å lage til et provisorisk ankerseil og se hvordan det går.

 

Har montert et webcamera for å kunne følge med.

Her er klippet som økte pulsen noen hakk i går med 8x hastighet https://www.dropbox.com/s/vuzzt69f2xiv77r/hero%20vind.mp4?dl=0

[Grimme Elling]

Skjønner at man kan bli litt nervøs når man har såpass langt å kjøre for å se til båten. Tror du kan ha mye hjelp av et lite seil. Kan være lurt å skaffe ekstra maljer til seilet, slik at man får skreddersydd plasseringen av festepunkter til seilet. Kan tenke meg at en må tilpasse størrelsen også, greit at det ikke er så stort at det blir revet i filler i kastene, samtidig som du gjerne vil at det skal virke selv om det ikke blåser en halv pelikan. Må prøve deg litt frem.

[finnarne]

på videoen ser det ut til at det er fralandsvind, med ganske mye kast. Jeg synes det er naturlig at det er mye bevegelse i en sånn situasjon, spesielt om det er lavvann, og stort tidevannsforskjell. Ut ifra det videoen viser, er jeg usikker på hvor mye et ankerseil hadde hjulpet.

[Parax]

Ups

 

Videoen ser litt voldsom ut, men det er videoen som er kjørt med 8x hastighet, ikke pulsen min. :)

Det er nok fralandsvind ja, og en god del straum .

Så ganske kaotisk for en seilbåt.

Denne båten foretrekker nok heller en liten storm til havs enn bundet til en bøye :)

[pacuare]

Jeg er på tynn is her da jeg ikke lite erfaring med å ligge på bøye. Reagerer på to ting, er det normalt med 3 ganger dybden fra bøye til moring? Jeg ville lagd den springflo (eventuelt + 2 meter). Da blir det mindre vandring. Ingen bøyer jeg har sett, brukt eller dykket på har hatt mye frigang.

 

I England ligger mange på bøye med stor tidevannsforskjell. Kan ikke huske å ha sett mange med ankerseil der. Størrelsen på ankerseilet ville jeg uansett tilpasset storm hvis jeg skulle hatt det, blir enorme krefter i mye vind, da det er mest kritisk. Om båten vandrer litt i kuling er ikke så nøye.

[avmønstret5]

Er nok enig med deg, båten ligger på en fastfortøyning og ikke på svai. En skal da bare ta høyde for springflo. Da har båten lite fortøyning å vandre på. Å ligger med ankerseil på fastfortøyning skulle slett ikke være nødvendig.

[Grimme Elling]

Hvis det er en del strøm i tillegg, så kan det hende at seilet bare blir en kompliserende faktor, istedet for å løse noe. Har du strøm og vind fra ulike retninger, skal det vel mye til å få båten til å ligge rolig. Mulig du har mest å hente på å trimme frigangen på bøya, da, slik Pacuare er inne på. Dette kommer vel litt an på hva slags utførelse moringen har. Blir vel et spørsmål om å prøve seg litt frem. Lykke til.

[tobixen]

Jeg er på tynn is her da jeg ikke lite erfaring med å ligge på bøye. Reagerer på to ting, er det normalt med 3 ganger dybden fra bøye til moring?

Det er litt samme prinsipp for permanente ankre (moringer) som for midlertidige ankre, man ønsker minst mulig vertikale krefter på moringen. Jeg tror bl.a. forsikringsselskapet Atlantica krever minst 3x dybde. Dersom moringen baserer seg på vekt alene, vil selvfølgelig overdimensjonering av moringen veie opp for at man bruker kortere tau/kjetting.

 

Et alternativ er å legge ut to moringer og en ring midt mellom, feste de to moringene til ringen med kortest mulig tau, og deretter ha et kortest mulig tau fra ringen og opp til bøya - da får man lite vandring på bøya, samtidig som man unngår særlige vertikale krefter på moringen.

 

http://www.baatwiki.no/wiki/Fortøyningsbøye

Redigert 4.September.2014 av tobixen (see edit history)

[Parax]

Hei

Er egentlig helt enig med deg, men i fjor da jeg la ut fortøyninga googla jeg dette mye.

 

Forholdt meg da til dette.

http://www.atlantica.no/Documents/Atlantica%20Norge/Sikkerhetsguide%2003%20Permanent%20fort%C3%B8yning%20svai,%20b%C3%B8ye.pdf

 

og dette:"Skal bøyen ligge på en ubeskyttet plass heter det fra gammelt av at kjettinglengden skal være 3 ganger lenger enn vanndybden inntil 5 meter, pluss 1 meter for hver meter dybde utover 5 meter. Er båtplassen meget utsatt for vær og vind bør man legge ut 3 ganger vanndybden uansett"

Så på dybden på 9 meter (flo)bruker jeg 19 meter tau.

Tre ganger dybden er muligens ment å brukes når noe skal grave seg ned i bunnen av drakraften, mens jeg bruker et lodd på 2500 kg som ligger der jeg slapp det.

I tillegg bruker jeg ikke kjetting men moringsline 32mm med bly fra West System http://www.westsystem.no/p/5898/moringsline-mbly-kapp

 

Fikk et firma fra et oppdrettsanlegg til å legge ut hele stasen, ...han skjønte ikke hva jeg skulle med alt tauet.

Mente en løsning som den du kommer med.

Neste år korter jeg nok ned på tauet.

[finnarne]

19 meter (bly)tau oppfører seg nok ganske annerledes enn 19 meter kjetting, selv om det er endel bedre enn vanlig tau. Forsøk å monter en daumann på tauet, muligens du bør ha 2. En som er i bunnen på høyvann, og en som er i bunnen på lavvann. Eller siden du har blytau, holder det kanskje med daumann som ligger på bunnen ved lavvann.

[Vidar B]

Jeg ser ingenting feil på videoen. Har hatt 8 meter snekke liggende på svai i fast moring . Bevegelsene du ser er helt naturlige. Det eneste jeg kan tenke meg som er viktig å tenke på er slitasje og dimensjoner på fortøyningtau samt moring. Hadde et år veldig høy sjø og kraftig vind(høststorm). Båten dro bøya under vann og båten beveget seg kraftig bakover, men ble dratt framover igjen av moringen.

Etterpå hadde det blitt mye slitasje på tauene fra båten til bøya. Spesielt der hvor tauene kom ut av halegattene. Etter dette hadde jeg alltid slanger på tauene for å hindre slitasje.

[tobixen]

Jeg mistet båten to ganger mens den var i bøye. Den ene gangen skyldtes det gnag på tauene. Da var det heldigvis pent vær, og båten ble funnet drivende av RS. Jeg erstattet etterhvert tauet til bøya med kjetting for å slippe å bry meg om gnag. Så en dag mistet svivelen kontakten med kjettingen - jeg mistenker at kjettingen (som selvfølgelig var galvanisert) forvitret pga galvanisk tæring - men det må ha skjedd fort, jeg inspiserte og fant ikke noe rust et par måneder før båten forsvant.

 

Jeg trodde ikke ankerseil var noe å tenke på ifbm permanent fortøyning, men det var en annen som kommenterte at nærmest uansett hvor godt man stuet unna ting så var det fullt kaos i båten etter at den hadde stått på svai en stund. Problemet forsvant med ankerseil. For min del var det uansett lite aktuelt, da det var sterk tidevannsstrøm der båten lå.

Redigert 4.September.2014 av tobixen (see edit history)

[Krimart]

Litt uskikker på hva som menes med fastfortøying men tolker det dit at du ligger på en bøye som er festet i en moring på bunne?

Jeg ville være restriktiv med å bruk ankerseil når du lar båten ligge på en bøye og du ikek er om bord. Med veldig sterk vind kan det være et problem.

 

Grunnen til vandringen er at båten seiler på skroget. den seiler et stykke på den ene siden før tauet /kjettingen trekker og båten "slår" og seiler motsatt vei.

 

Jeg ser ikke på det som noe problem, hvorfor er det viktig at den ikke vandrer?

[Krimart]

Kikket på videoen, dette kan da ikke være noe stort problem? Men pass på at alle tau er beskyttet mot filing, men det gjelder uansett.

[Jawik]

Det var som jeg trodde. Sterk strøm oppveier vinden og båten seiler på kjølen ved flo / fjære skifte. Som nevnt ovenfor er ikke dette noe problem bortsett dra at det ser voldsomt ut når bølger kommer i tillegg og skuta begynner å hive på seg med masten som pendel. Glem ankerseil og sats på at du har mye is i magen når du ikke selv er til stede

 

Lengde på feste fra moring til båt høres voldsomt ut med 3 ganger dybde. Innbyr til ytterligere vandring siden du bruker tau. Tauet vill etter noen omganger over tid legge seg rundt moring. Skarpe kanter på moring er drepen, derfor bruker en litt kjetting før tau. Kort inn så mye som mulig og pluss på for maks flo, da sover du bedre om natta.

 

Ser du nevner at du bruker dobbel feste ned til bøya. Vær obs på at dette kan tvinne seg skikkelig, slik at du til slutt må bruke kniv for å løsne båten. Har du anker stikkende ut kan dette invitere til gnaging på feste.

Redigert 4.September.2014 av Jawik (see edit history)

[Roger jo]

Jeg merket det samme for to år siden i vind 15 til 20 ms da jeg lå bøye og ventet på bedre vær da laget jeg meg et ankerseil og lå i "ro" etterpå.

Uten de kraftige rykka for hver vending.

Den bøya hadde 3 x dybden med tau.

 

Legg begge tauene på samme side, det har jeg. Det skal hjelpe litt.

 

I min bøye har jeg ikke merket noe til vandring, har 10-11 m trosse på 8 m dybde. Og stor moring.

 

 

Første året hadde jeg ikke svivel og da var der X antall runder og 65mm trosse var som klippet av nede ved moringen

(ca. 8 mnd. etter utlegging)

Og båten la seg pent utenpå utliggerne ved brygga som var tom for båter. (flaks)

Jeg bruker dobbel trosse, gratis og den holder lenge.

Byttet trosse etter 10 år da moringen måtte flyttes og på dypere vann.

26 år i bøye

Redigert 4.September.2014 av roger-jo (see edit history)

[Jawik]

Ankerseil-prinsippet kan jo lett prøves på en billig måte ved å skjære til en passende trekant presenning eller kraftig stoff.

Er det ikke drivanker-tricks du tenker på Jawik? Får vel ikke prøvd ankringsseil-metode med ei bøtte? Dersom det er drivanker du tenker på, forstår jeg bedre din skepsis til å bruke det når en ligger stille.

 

Joda det er drivanker jeg tenkte på. Ei stor kraftig bøtte hengende et par meter under hekken vil muligens roe ned situasjonen. "Ankerseil" i akter-staget er ikke enkelt å trimme da vi dødelige ikke har kontroll med vindretning. Strømmen er mer stabil bortsett fra ved flo og fjære skifte på slike steder som Parax har valgt å legge skuta. Vindretning på tvers av strømmen vil jo medføre til en ukontrollert situasjon og da har en ikke oppnådd noe.

 

Lurer litt på hva forsikringselskapet sier til beliggenheten

 

Obs. Kontroller at sjakler er festet med egen bolt og mutter. Låst skikkelig. Tau og kjetting har en tendens til å skru løs de tradisjonelle boltene en finner i vanlige sjakler. Har selv funnet egen bøye på avveie i fjorden Kostet meg flesk å dykke ned for å feste denne igjen i moringen. Bruk skikkelige sjakler - slike de anvender på fiskebruk. Pinne med mutter og skikkelig låsing av mutter.

Redigert 4.September.2014 av Jawik (see edit history)

[tobixen]

Lengde på feste fra moring til båt høres voldsomt ut med 3 ganger dybde. Innbyr til ytterligere vandring siden du bruker tau. Tauet vill etter noen omganger over tid legge seg rundt moring. Skarpe kanter på moring er drepen, derfor bruker en litt kjetting før tau. Kort inn så mye som mulig og pluss på for maks flo, da sover du bedre om natta.

Metall ruster og tæres bort - det virker ikke som noen god idé å basere seg på kjetting - det er ikke bare meg som har fått seg aha-opplevelser, og kjetting som "forsvinner" er et problem selv om man bruker samme type metall hele veien. Kjetting og tau i kombinasjon er en mulighet.

 

Ser du nevner at du bruker dobbel feste ned til bøya. Vær obs på at dette kan tvinne seg skikkelig, slik at du til slutt må bruke kniv for å løsne båten. Har du anker stikkende ut kan dette invitere til gnaging på feste.

Doble tau, eller tau i kombinasjon med kjetting kan gi problemer med at ting tvinner seg - men har man en solid og god sjakkel på riktig plass og ikke alt for lange tau mellom bøya og båten skal ikke dette være noe problem.

 

Man bør uansett set til båten med jevne mellomrom, og da også sjekke at man ikke har fått noe snurr noe sted hvor det ikke skal være snurr.

[Guest Avmønstret#]

Vil en hanefot kunne redusere svingningene? Det gir jo redusert svinging ved slep så...