Syrefast svivel -8mm

[PanPan]

Finnes det ferrittiske syrefaste stålkvaliteter?

"Syrefast stål" er vel en betegnelse som først ble anvendt som et mer *folkelig* begrep for 18/8 CrNi stål. Dette er et austenittisk stål. Om jeg husker rett fra dengang da, er ikke begrepet "syrefast" nedfeldt i noen slags standard eller norm. Jeg tror begrepet "syrefast" fortsatt brukes bare om austenittiske rustfrie stål. Jeg må tilstå at jeg har ingen erfaring eller skikkelig kunnskap om ferritiske rustfrie stål og hvor godt de motstår korrosjon i maritimt miljø.

 

Det er i alle fall enkelt å skille på disse variantene for alle og enhver: austenittiske er u-magnetiske. Selv burde jeg tatt med en magnet ombord, fordi jeg tror nok ferritiske rustfrie stål er i bruk til forskjellige ting. Og de kan sikkert i mange tilfelle være gode nok korrosjonsmessig for alt jeg vet, og i alle fall bedre egnet utfra mekaniske egenskaper, enn austenittiske rustfrie stål.

 

Kan noen supplere her?

[Lotus]

18/8 krom nikkel har så vidt jeg vet aldri blitt kalt syrefast, det har alltid blitt kalt rustfritt. Syrefast trodde jeg utelukkende ble brukt om molybdenstål.

Så har man andre 'syrefaste' varianter med titan, men de er alltid blitt kalt tilanstål.

 

Rustfritt stål , syrefast stål og titanstål. 3 betegnelser, ingen tvil om hva som menes.

 

Titanstål er jo kjekke greier, omtrentlig 50% lettere enn rustfritt, 50% sterkere enn rustfritt og 100% rustfri. Bare synd at prisen er 500% dyrere enn rustfritt også  

 

Grunnen til jeg spurte om ferrittisk syrefast var at jeg aldri hadde hørt om det og lurte på om det fantes.

 

Når det gjelder svivel, er de ofte det første til å ryke, så sviveldimensjonen pleier vanligvis å ligge et hakk høyere enn resten. En syrefast svivel ryker lenge før en syrefast sjakkel i samme dimensjon. Så Janef svar tror jeg var det beste.

 

 

Bare for å sette ting litt i perspektiv:

Tenk dere et 10kg bruceanker i syrefast stål. Tenk deg klørne. De er festet i ankerryggen/kroken og krummer utover som to fangarmer. Inn mot ankerryggen er de kanskje 15mm tykke og 150mm lange. 2250 kvadratmillimeter med andre ord. Det er 45 ganger mer enn godset i den 8mm syrefaste svivelen som tåler 3 tonn. Kraften som må til for å brekke denne kloa tvers av blir da godt over 130 tonn!  Ankervinsjen klarer 500 kg. Tauet klare 2500 kg. Den 8mm syrefaste svivelen i enden vet vi allerede hva tåler.

 

Har noen sett et bruceanker med brekt klo? Ikke det? Hva med en bøyd klo? Ikke det heller?

 

Dette er selvfølgelig satt på spissen, men likevel.....

 

Sov trygt i båten, fullstendig sikker på at om noe ryker, er det i alle fall ikke selve ankeret!

 

Lotus

 

Rettelse om titanstål. 500% var kanskje litt lite, la oss si 1000% dyrere enn rustfritt for å være på den sikre siden

[REM]

Det er helt riktig som Lotus sier at såkalte syrefaste austenittiske kvaliteter (ISO gruppe A4) har en andel på 2-3% Molybden. Rustfritt (A2) inneholder ikke Mo.

 

Forøvrig skiller en gjerne materialene ettersom de er sveisbare og herdbare. Her finner en at:

* A2 og A4 (Austenittisk) Har meget gode sveiseegenskaper, men er ikke herdbart. Umagnetisk

* C1 og C3 (Martensittisk)  Er herdbart, men har dårlige sveiseegenskaper. Magnetisk

* F1 (Ferritisk) Ikke herdbart, men gode sveiseegenskaper. Magnetisk

 

I tillegg til dette finnes det en rekke syrefaste varianter fra de forskjellige verk. De fleste er her tatt fram for spesielle industriapplikasjoner og er ikke tilgjengelig for oss båtfolk annet en som materialer kanskje i form av stenger, plater mv

 

Kan også nevne at de fleste av oss har syrefaste titanlegeringer som Lotus nevner i båten. Titangehalten er riktignok ikke høyere enn 2-3%. Typisk anvendelse av dette Austenittiske herdbare stålet (AISI 660) er bla. til akslinger i turboer hvor det stilles høye krav til slitestyrke ved høye temperaturer.

[Lotus]

Mye god info her REM. Var helt sikker på at titanstål, ja det dyre greiene fantes ikke i min båt, men da glemte jeg turboen