Jump to content

Erfaringer med syrefaste gjennomføringer fra Maritim


Hank

Recommended Posts

  • 1 måned senere...

Det er korrekt, dette med oksygen. Men hvordan hindrer man tilstedeværelsen av oksygen? Nå har Hulda seilt siden 2000 med samme gjennomføringer og ventiler og det er absolutt null korrosjon. Og nå starter Hulda på sitt tredje år uten å ha vært på land. I sjøvann er det 8 % fritt oksygen. Det er nok til at fisk og andre marine planter og dyr lever i beste velgående. Og det er plenty godt nok for AISI 316 og edlere elementer til å danne oksidskiktet sitt. Så da må det være andre forhold som klikker inn.

Link to post

Nei, de skal klare seg uten. Jeg har en rad syrefaste installasjoner som ikke er koblet til anode. Men anode avhjelper korrosjon, helt greit å koble sakene samme med anode. Jeg har nå sveiset meg tre eksospotter for våteksos. Inne i pottene har jeg sveiset en anode i hver av dem. Rett og slett for å beskytte HAZ (sveisesonene) mot mulig korrosjon. Når anodene er brukt opp, vil disse sonene for lengst være beskyttet (passivert) via naturlige mekanismer. Når det gjelder Huldas skroggjennomføringer og ventiler, så er gjennomføringene sveiset inn. Men her kommer hele skroget inn om en enorm anode og beskytter ventiler og gjennomføringer. Men som sagt, jeg har en rekke dingser som ikke har denne fasiliteten. Og som har vært kjørt med til dels lunkent sjøvann i 15 år uten antydning til korrosjon. Hulda starter nå på sin tredje sesong i sjøen uten å ha vært på land. Magnus Dykare har vært nede og sjekket: Alle anoder helt OK renset- som nytt, ingen groe på skroget, skrapet ren propellen for rur, skrapet ren ekkoloddsvingeren var rapporten....

 

Alltid er det slik at man må jobbe med materialet, ikke mot. Om man for eksempel skrur inn gjennomføringer i syrefaste kvaliteter og bruker tettemasse som eksempelvis avgir eddiksyre, så er nødvendigvis ikke det noen innertier. Eller man kjøper en billigventil i 'syrefast', der kula er av et annet materiale. Jeg var nettopp hos en faghandler og kjøpt noen slangklemmer i forsinket (elektrolytisk) stål. "Bare sett inn skruene med kopperpasta, så holder de i årevis". Spesialisten fikk seg et lynkurs i galvanisk tæring. Og kommer i ettertid til å anbefale aluminiumspasta, "og for all del, ikke bruk kopperpasta".

Link to post

I mitt tilfelle er det da noe galt, og hvis årsaken er en elektrisk spenning av noe slag, vil det etter hva jeg har forstått hjelpe med en anode. I så tilfelle lurer jeg på om jeg må koble gjennomføringene til en egen, separat anode, eller om jeg kan koble dem mot den samme anoden som motoren nå er forbundet med - via ledningen som er festet på motoren. Det siste er mest praktisk da jeg slipper å bore hull i akterspeilet til en annen anode. 

Link to post

................Jeg har nå sveiset meg tre eksospotter for våteksos. Inne i pottene har jeg sveiset en anode i hver av dem. Rett og slett for å beskytte HAZ (sveisesonene) mot mulig korrosjon. Når anodene er brukt opp, vil disse sonene for lengst være beskyttet (passivert) via naturlige mekanismer. ....................

 

For tiden jobber jeg med å sveise opp ny saltvannskjølt eksosmanifold i syrefast stål til Tora. Da skal jeg huske på å ordne med anode på sjøvannsiden.

 

Ellers foretrekker jeg eksospotte i GRP.

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post

Det vet jeg ikke, man må lese på informasjonen fra fabrikanten. Tidligere bruke 'silikon-stoffer' denne syren for å herde. Når jeg skrur sammen slike saker, bruker jeg som regel rørtetting fra Loctite. Den vet jeg er sikker.

 

Til NilsPils: Jeg tror jeg ville vært forsiktig med eksosmanifold kjølt med sjøvann produsert i AISI 316L. Temperaturen kan bli så høy at korrosjon vil komme til å bli et problem. Da ville jeg heller koblet manifolden til 'grønt vann' i kjølesystemet.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post

Det vet jeg ikke, man må lese på informasjonen fra fabrikanten. Tidligere bruke 'silikon-stoffer' denne syren for å herde. Når jeg skrur sammen slike saker, bruker jeg som regel rørtetting fra Loctite. Den vet jeg er sikker.

 

Til NilsPils: Jeg tror jeg ville vært forsiktig med eksosmanifold kjølt med sjøvann produsert i AISI 316L. Temperaturen kan bli så høy at korrosjon vil komme til å bli et problem. Da ville jeg heller koblet manifolden til 'grønt vann' i kjølesystemet.

 

Takk. Det vil bli vurdert. Vanligvis ville jeg vært redd for at motoren da kunne bli for varm, men akkurat denne motoren går aldri på fulllast. Tora er sterkt overmotorisert. Uansett burde jeg kanskje montere utskiftbre sinkanoder? Sønnen og jeg gjør denne jobben blant annet for å trene på å sveise rustfritt.

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post

Ingen problemer uansett effektuttak. ............

 

Det jeg kunne frykte er at motoren blir for varm pga. ekstra oppvarming av ferskvannskretsen. Men som sagt. Denne motoren har en ganske lett jobb. Jeg kan aldri gi full gass for da ville nok naglene i bordgangene sprette. Tora går i 7.5 knop med bare litt pådrag, og vanligvis ligger hun godt under 7 knop.

 

Jeg har sjekket det praktiske. Det går en ekstra ferskvannssløyfe gjennom gearet der jeg enkelt kan koble inn eksosmanifolden i serie. Tror det blir slik.

 

Jeg tror du har rett mhp. korrosjonsfaren her. Spesielt da det ikke blir praktisk mulig å garantere gjennomsveis eller sveis fra to sider over alt. Det vil da kunne bli spalter på vannsiden som sikkert er spesielt ugunstig med 18/8 stål.

 

Tror du AISI 304 være OK dersom jeg kobler vannsiden til motorens ferskvannsystem? Jeg har skaffet det meste i 316L, men mangler et tykkvegget rør som jeg bare får kjøpt i 6 meters lengde, mens jeg har liggende et som passer perfekt i 304. Veggtykkelsen er 3mm.

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post

I mitt tilfelle er det da noe galt, og hvis årsaken er en elektrisk spenning av noe slag, vil det etter hva jeg har forstått hjelpe med en anode. I så tilfelle lurer jeg på om jeg må koble gjennomføringene til en egen, separat anode, eller om jeg kan koble dem mot den samme anoden som motoren nå er forbundet med - via ledningen som er festet på motoren. Det siste er mest praktisk da jeg slipper å bore hull i akterspeilet til en annen anode. 

 

Kom over dette avsnittet i en gammel tråd om korrosjon, og det gjorde meg i tvil om det er lurt å koble gjennomføringene til en anode via motorens jordingssystem. 

 

"Dette prinsippet er et grunnleggende prinsipp i tæringsverdenen. Det er også det prinsippet vi bruker for katodisk beskyttelse. Vi lager batterikretsen vår. En messingduppeditt under vannlinjen. En forbindelse. En sikanode i andre enden under vannlinjen. Nytt batteri er laget, men man har kontroll på hva som blir offeranoden og hva som blir en beskyttet katode. Dette har ikke noe med kvaliteten på metallene, men gitt av metallenes egenpotensiale ut fra spenningsrekka.

En slik løsning er en god løsning. Den kan være bedre enn en kontrollert tæring på en utsatt metalldel av lavere kvalitet som ligger der adskilt i sitt eget univers og den benyttes ofte der det er vanskelig å feste en sinkanode på den utsatte metalldelen direkte. Problemet begynner når man fester mange metalldeler sammen og skal prøve å potensialutjevne dem. Før hadde man kontroll. Med en anode og en katode blir det enkelt, men med mange katoder, en anode, og innbyrdes avstander - selv små avstander, kan man risikere at den ene katoden likevel blir anodisk til en annen katode, selv med feit offeranode i kretsen. Og med katoder leser du da skroggjennomføringer som tæres. Du vet bare ikke hvilken av dem som har blitt offeranode for hva og i hvilken grad."

 

Her er forøvrig tråden sitatet er hentet fra: https://baatplassen.no/i/topic/47247-norske-sj%C3%B8-forlanger-jording-av-skroggjennomf%C3%B8ring/page-4

Redigert av Hank (see edit history)
Link to post

NilsPils: 304 i grønt vann burde gå greit. 304 i sjøvann, uansett temperatur går ikke bra. Når det gjelder effektuttak og manifolder, så blir det på min motor tatt ut opptil 350 hk med ferskvannskjølte manifolder. Alle motorer som driver pumper, generatorer og andre saker i områder der det er fare for tenning, har manifolder kjølt med samme kjølevæske som kjøler motorene. Dette er noe som blir gjort over hele planeten, av alle fabrikanter som leverer den slags motorer.

 

Hank: Forfatteren er en smule på jordet. Potensialutjevning er en meget utbredt og anbefalt praksis. Å sammenlikne epler med pærer, og dermed dra allmenngyldige konklusjoner av enkeltresultater, er noe man har en sterk tradisjon for på baatplassen. Og sikkert også mange andre steder. Poenget med korrosjon er at 'noe' knabber elektroner fra et eller annet materiale. Disse elektronene ønsker man å erstatte. Derfor er det greit å koble til en anode som vil gi delen man ønsker å beskytte et overskudd av elektroner. Potensialutjevning betyr i praksis at man presser alle materialene som er linket sammen til samme potensialet, og der det minst edle blir ofret. Altså en anode som skal være det minst edle. Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes materialer som er sjøvannsbestandige. Men om det er en anode i kretsen, vil man se at anoden ofrer seg. Og da vet man at delen man ønsker å beskytte, er beskyttet. Ellers vet du det ikke. Du antar at det er greit, fordi 'noe har ikke røket enda'. Som en nabo "skal på land å bytte alle ventiler og gjennomføringer fordi de er 10 år gamle". Og så kom det en tirade som forteller at naboen ikke har noen videre begrep om hva eller hvorfor. 

 

På Hulda ble ventiler og diverse kjøpt hos skraphandleren for 15 år siden, deler fra prosessindustrien. Og korrosjon er det som bekymrer meg minst. Og på en stålbåt er stort sett alt sveiset samme og dermed elektrisk linket til evig tid.

 

Mange får fullstendig hetta om det ikke er anode på propellen. Den er gjerne i legering av avskinkingsherdet messing eller bronse. Sannsynligvis den mest edle delen på hele båten, sammen med propellakslingen- om sistnevnte er i fullverdig materiale. Og det mange oppnår, er å gi propellen et overskudd av minus. Dermed limer ioner fra sjøen seg på, som er ladet med pluss. Og så gror der som bare ville i løpet av 6 måneder.

 

Hulda har i juni ligget ute i 24 måneder. Nå hadde jeg en amatørfrosk bortom og skrapet ren propell og ekkoloddsvinger, samt sjekk av anoder. Alt i skjønneste orden. "En del groe på propell og svinger, børstet av anoder- anoder lite slitt". Og Hulda er klar for nye 12 måneder.

Link to post

Takk igjen for informativt svar. Skrudde ut hele sjøvannsinntaket i går i forbindelse med en ombygging som skal lette konservering / ferskvannskjøring. Kula og området rundt var tydelig begynt å ruste. Skal koble gjennomføringene til motorens anodeledning i år, så blir det spennende å se om korrosjonen stanser. 

Link to post

NilsPils: 304 i grønt vann burde gå greit. 304 i sjøvann, uansett temperatur går ikke bra. Når det gjelder effektuttak og manifolder, så blir det på min motor tatt ut opptil 350 hk med ferskvannskjølte manifolder. Alle motorer som driver pumper, generatorer og andre saker i områder der det er fare for tenning, har manifolder kjølt med samme kjølevæske som kjøler motorene. Dette er noe som blir gjort over hele planeten, av alle fabrikanter som leverer den slags motorer.

............

 

Takker for råd.

 

Er ellers helt enig i kommentarene om aksel, propell og anoder. På Tora, som er en trebåt, har jeg droppet sinkanode helt i en del år etter at jeg fant tegn til begynnende lutråte. Har ikke hatt noen problemer med det.

 

Saowanee, som har plastskrog, ble levert med marin bronse under vannlinjen og syrefast over vannlinjen, både gjennomføringer og ventiler. Alt dette er av en merkelig grunn blitt koblet til båtens jord med kabler til en syrefast samleskinne som går i hele båtens lengde. Jeg tror ikke det er hverken lurt eller hensikstmessig å koble sammen alle ulike deler på denne måten, så jeg har klippet disse forbindelsene slik at hver skroggjennomføring nå lever sitt eget liv med ensartet sjøvannsbestandig materiale. Jording mot sjøen av systemene forøvrig er ivaretatt av en dynaplate.

Redigert av NilsPils (see edit history)

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...