Jernkjøl til liten sjark

[Kenneth Finsås]

Noen som vet hvor man kan få kjøpt tunge jernkjøler for å forhindre slingring? Eller er dette noe man må lage selv, og i så fall er det noen som har tips til hvordan?

 

Er til en 21 fots sjark.

[avmønstret5]

Når du øker stabiliteten med en tung kjøl vil det neppe hjelpe på slingringen. Høy stabilitet kan gi knappe og ubehagelige bevegelser. Sørg heller for å ha nødvendig (og godt sikret) ballast i bunnen av båten. På fiskeskøyter brukte de i tidligere tider å legge noe ballast ut i sidene for å motvirke slingring. Om om det er lurt på en såpass liten båt vet jeg ikke.

[Kenneth Finsås]

Takker for tips! Den er full i stein i bunn nå, og den tenkte jeg å få fjernet da de er både spisse og i veien. Noen tips til hva som evt. kunne vært mer "behagelig" ballast?

[avmønstret5]

Stein har vært vanlig å bruke, men har man jenskrap så har man noe med mer egevekt og som dermed kan ta mindre plass. Er dette en klinket båt så er det veldig viktig å isolere jern fra skroget slik at klinken ikke ruster.

[Octant]

I en tidligere Skorgernes sjark jeg hadde, skar jeg til tjærepapp som jeg la ned i kjølen og opp langs innsiden av skroget. Deretter la jeg ned betong som jeg fylte med malmstein. I støpen la jeg til slutt en løkke av armeringsjern for at det skulle være mulig å løfte ut støpen for ettersyn og renhold av skog bunnen.

 

Jeg har sett at andre har støpt ned skrapjern med en løkke av tau til samme formålet. Tror det er viktig at en bruker noe mellom støpen og skroget for å hindre at støpen knisser.

[Lady B]

Brukte lastebilslanger fylt med sand. Kan formes etter omgivelsene og pakkes godt sammen.

[Kenneth Finsås]

Det med betong har jeg tenkt på, men problemstillingen der var jo å evt få det ut igjen. Her høres det ut som du har funnet en god løsning ja, i tillegg får man jo utnyttet alle "kriker og kroker".

 

Jeg mener å ha lest at sand er "farlig" om det oppstår lekkasje, fordi at det da kan jobbe seg imellom bordene og skape lekkasje? Men om man gjør godt forarbeid, så trenger man strengt tatt ikke få lekkasje. :)

 

Hvordan skal man forresten beregne hvor mye ballast man skal ha, og hvor det bør legges?

[Octant]

I Skorgernes sjarken som jeg referer til, hadde jeg den gamle vannlinjen å gå etter. Båten lå i sjøen da jeg støpte, og jeg fordelte støpen fra motoren som stod litt foran midten, og jevnt bakover til akterpiggen. Ved bruk av betong må en være oppmerksom på at den blir en smule lettere når den tørker.

[KennethStrand]

Jeg har hørt at ballast skal legges i sidene på båten. Helst like mye over som under vannlinjen. Om det stemmer vet jeg ikke. På min gamle båt var det støpt betong i kjølen og da var båten knapp i bevegelsene. Etter jeg fjernet den ble båten roligere.

[Octant]

I mitt tilfelle ble betongen liggende opp langs sidene på grunn av propell akslingen. Motoren var en Sabb med vribar propell. Det er sikkert flere måter å gjøre dette på, avhengig av båttypen.

[Nero II]

Hei

jeg har en Tromøy 23 og der er det støpt inn 200 kilo med sement under motor og rundt motorfestene.

Jeg har også lurt litt på dette med mer ballast, og ett år la jeg ca 100 kilo inn nede fremme. Det førte bare til at baugen hevet seg senere.

Jeg bruker jernbarrer som jeg har satt inn med trekkfast olje, og jeg har et gammalt nålefiltteppe mellom dem og skrog.

Til våren har jeg flyyta dem slik at jeg får 50 kilo under vannlinje ute i borde på hver side midt i båten.

Skal bli moro å se hvordan det virker.

Teorien om hvorfor det skulle virke, har jeg blitt belært om i en tråd her, men det skjønte jeg ikke mye av.