Byggingen av Hulda, på oppfordring

[Hulda]

@Lars Hansen, noen tanker rundt inverter. For ikke å forurense tråden til @dennrick og @Seilars.

 

Slik er Hulda i korte trekk satt opp: Landstrømmen kommer inn via skilletrafo med utlagt nullpunkt. Skilletrafoen gir strøm til et sikringsskap med to kurser, en 10 A og en 16 A kurs. Alle uttak har tilbakekoblet jord til felles jordskinne. Denne skinnen har en leder tilbake til trafo nullpunkt. Aggregatet kjører strøm inn på samme kretser som skilletrafo via vendebryter. Aggregatet har jord tilbake til samme opplegg som skilletrafo. Når aggregatet kjører, går eventuell jordfeil tilbake til generator nullpunkt. 220 V sikringer er hva Bravida kalte 'personvernautomat', trolig det samme som hva her går under navnet 'jordfeilautomat'. De 'automatene' jeg har installert bryr seg ikke om jord. De ligger og senser differansen mellom de to 220 V ledningene. Når denne differansen når 30 mA, kutter automaten strømmen på begge ledningene. Ikke som en lysbryter i heimen, der kun den ene lederen blir kuttet. 

 

Så til inverteren. I Hulda er det installert 2x200 Ah Lithium. Denne batteribanken har ingen kontakt med motor. Banken blir ikke ladet fra motor. Den blir kun ladet fra landstrøm eller aggregat. Så all 12 V, med unntak av ankerwinch, baugpropell, TMC toalett, start, dynamo, kommer fra lithiumbanken. Slik sett er det to skarpt adskilte 12 V systemer hos Hulda.

 

Og slik kommer jeg til å koble opp min imaginære inverter:

12 V blir trukket fra lithiumbanken med 95 kvadrat. Disse kablene blir sikret både pluss og minus med sikringer av typen T eller NH. Sikringene plasseres slik at kabellengden mellom batteripolene og sikringene ikke overstiger 17 cm kabellengde. Merk at en del leverandører av invertere leverer med doble batterikabler eller har tilkobling for to pluss- og to minuskabler. I hht. YMCA, eller hva det nå heter, skal hver kabel ha sin egen sikring. Altså fire sikringer på 12 V. Derfor 95 kvadrat. Oppstrøms sikringen på plusskabelen kommer det en batteribryter. Denne står avslått når inverteren ikke er i bruk. På 220 V siden kommer først en 'jordfeilautomat' (to-polet, for å benytte det uttrykket). Ledningene går til en vendebryter som sender strømmen ut på båtens nett. Apparatjorden, jordledningen som kommer fra apparatkassen, lar jeg enten være å koble, eller så kobler jeg den til båtens felles jording. For da blir det likt aggregatet, og jeg vet at jordfeilautomaten fungerer. Dette har jeg rutinemessig testet. 

 

Så merk at i dette opplegget det ikke er noen forbindelse til båtskrog, motor eller sjø. Og jeg er ikke elektriker og helt uavhengig av ISO.

[JRK]

Bare et lite spørsmål, for sikkerhetsskyld. Er det slik at du bruker samme 230V fordeling internt i båten på både landstrøm, aggregat og inverter? 
Om det er så, så skal jo landstrøm og generator lade batterier, men det skal ikke inverter. Da trenger du noe automatikk som kobler vekk ladere ved bruk av inverter

[Hulda]

Nå har jeg ikke inverter enda. Det er derfor jeg driver og stresser med det. Men skilletrafo (landstrøm) og aggregat går ut på båtens 220 V anlegg. Og de kjører via en skillebryter som kobler ut den ene før den andre slipper til. Ellers ville det jo bare være flaks om sinuskurvene ville matche. 

 

Ahh, skjønner hva du mener. Nå skal inverteren gå på lithium-banken. Det er ikke noe forbindelse mellom lithium- og blybank på 12 V-siden. Så om inverteren starter lading av startbatteriet, så er det bortkastet energi. Lithium har egen dedikert lader som ikke vil kjøre sammen med inverteren. For å lade lithium blir det enten via 220 V aggregat eller via landstrøm.

 

 

[Hulda]

Driver og utdanner meg innen svakstrøm og opplegg i båt :-) Parallelt samler jeg sammen utstyr for å fikse opplegget i Hulda:

Over er det tenger for sekskantkrimp, hva f-det-heter-krimp (noen kabelsko skal ikke ha sekskant), kriping av vanlige isolerte dingser, firkantkrimp av niter, sekskantkrimp av niter, avisolering osv, osv. Jeg har noen spoler med 1,5 kvadrat ledning som brukes til styrestrømmer. 

 

Og så har jeg mange kilo med slike:

I 16 kvad, 35 kvad, 50 kvad, 70 kvad og til slutt mange meter med 95 kvadrat kabel. Det jeg mangler nå, er en del meter med 2,5 kvadrat rød og sort. Sikringsholdere av den store typen og litt av hvert annet. 

 

Nå skal Hulda på land i starten av neste måned. Og som man ser begynner garasjen å fylles opp av alt mulig ræl som har samlet seg om bord over mange år. Hulda er ikke tom enda, fremdeles et par lass igjen. Og halvparten av det som er i garasjen skal ikke om bord igjen. Og det er mye mer som er tatt på land enn det som vises på dette bildet. Mye mer. 

 

Skolen jeg går på heter YouTube noen av lærerne er 

Her 

og 

Her

 

Hver av dem har en oppsjø av interessante videoer. Det er bare og starte med starten. Standarden de følger er ABYC og noen ganger slenger de innom ISO, gjelder spesielt han i den nederste linken. 

[Cheyenne]

Hmmm, hadde vært skeptisk til den kabelen. Kan ikke se at den er merket marine og kjøpt i en båtsjappe til tredobbelt pris av vanlig. Kanskje strømmen går feil vei i den?😁 Men tror nok det går bra. Lykke til med jobben.  

[Grufolf]

Denne kabelen er helt super. Fortinnet, mangetrådet, ganske rimelig, sort/rød og etter min erfaring så funker den bra i båt.  Det er flere forskjellige tverrsnitt å velge mellom også.

 

https://www.biltema.no/bil---mc/elektrisk-anlegg/kontakter-og-uttak-12-volt/lavspenningskabel-1224-v-2000045550

[Hulda]

Jeg har brukt en del av ledningen fra Biltema, den er helt grei. 5 meter er litt kort.

Temu selger 14 AWG (2,5mm2) silikon, 200 grader C, 9,2 meter kr. 136. Blir omtrent meterprisen til Biltema, men høyere kvalitet. 

 

Strømmen feil vei: Det er sikkert derfor de rev disse kablene offshore. Det gikk noen hundre kilo rett i søppelcontaineren. Jeg bar 30 kg bager med kabel så jeg fikk senestrekk.

[Cheyenne]

  Hulda skrev On 21.5.2025 at 13.07:

Jeg har brukt en del av ledningen fra Biltema, den er helt grei. 5 meter er litt kort.

Temu selger 14 AWG (2,5mm2) silikon, 200 grader C, 9,2 meter kr. 136. Blir omtrent meterprisen til Biltema, men høyere kvalitet. 

 

Strømmen feil vei: Det er sikkert derfor de rev disse kablene offshore. Det gikk noen hundre kilo rett i søppelcontaineren. Jeg bar 30 kg bager med kabel så jeg fikk senestrekk.

Vis hele sitatet  

Har noen meter med offshorekabel ombord jeg også. Til og med ex godkjent 230v kabel til landstrømanlegget. Ellers har jeg brukt sveisekabel med gummiisolasjon på de tykkere kablene. Mye rart som dukker opp i den bransjen der selv om jeg bare har vært på land.

[Hulda]

Når disse containerene ble heist ned på supplybåtene, lå ofte bukseræva til sjøfolka over kanten på søppelskip'ene. Det var helt hinsides hva som ble kastet. En gang brukte jeg en hel tur på å kaste nye rørdeler, blindflenser og studbolter. Mange tonn.

[Hulda]

Trenger synspunkter fra elektrogutta:

Jeg funderer rundt dette med jording. Mitt fagfelt er korrosjon i diverse former. Den biten har jeg nogenlunde koll på. Her er en lurvete skisse:

Over bølgestreken er slik Hulda er koblet opp i dag:

Landstrømkontakten er plassert tørt, festet til plate av isolerende materiale. Kabel fra landstrømkontakt frem til skilletrafo går i elektrikerrør. Så har vi kun stikkontakter om bord. Det er ingen apparater som har fast tilkobling. Alle stikk, her representert med to stikk, har alle jording og eller seriejording tilbake til jordskinne i DIN-skap. Jordskinnen er jordet til trafo nullpunkt. Og kretsen er ferdig. Det går å måle en spenning mellom jordskinne og trafo null, men jeg kan ikke måle annet enn null (0) amp. Dog forutsetter jeg at det er noen elektroner som forflytter seg, derfor 'Loop 1'. Så det er Hulda som godkjent av Bravida. 

 

Så er det kravet fra DSB, slik jeg oppfatter dette kravet skissert under bølgestreken. Her skal jordskinnen forbindes til batteri minus, motor, Dynaplate eller tilsvarende. Her vil Dynaplate, ev. stor anode, og andre neddykkede detaljer danne 'Loop 2'. Det er ingen diskusjon om hvorvidt 'Loop 2' eksisterer eller ikke, men om jeg har korrekt situasjonsforståelse. Og om mulig risiko om dette systemet også inkorporerer en båts bondingopplegg. 

 

Så i kort: Har jeg korrekt situasjonsforståelse av oppkoblingen under bølgestreken og opp til jordskinnen?

 

DSB kan banke meg blå, det som er under bølgestreken blir ikke tilfelle om bord i Hulda :-)

 

Jeg har også fundert litt rundt dette med W og KVA. Filosofien min sier at man ikke kan sette likhetstegn mellom disse. 1 W = 1 joule/sekund. Det er en løpende energi, til varme, lys, hva som helst. KVA er en mulig kapasitet/lagring, der det ligger inne en impedans. Slik sett er ikke effekten 100 %. Derfor vil en transformator bli betegnet med KVA. Mens energi ut av et batteri blir W (Wh, Ah, etc.)

[KDB]

kVA er tilsynelatende effekt. (Hypotenus) W er aktiv effekt. (katet). Vinkelen mellom er cosphi virkningsgrad. Den andre kateten  er reaktiv effekt Var (blindeffekt). Aktiv effekt er den som gjør arbeidet. 

[KDB]

Jeg ønsker heller ikke loop 2 hos meg, kjører samme som deg loop 1. Samt bonding med utvendig anode på akterspeilet, børster på aksling. Kravet er nok dynaplate, på ikke ledende skrog.

[Hulda]

Til uken skal Hulda på land for diverse jobber. Riggen skal blant annet av for '10-års-klassing'. Forrige gang var i 2017. Så jeg ligger litt foran skjema. Jeg skal opp hos Sonskilen Båthavn. Pris og betingelser avtalt på forhånd. I fredags fikk jeg en hyggelig e-mail med blant annet potensielle tilleggskostnader og tilleggskrav. Så får vi se hvordan det går. Det virker liksom underlig at når jeg betaler for å høytrykkspyle, skal jeg bli belastet 488 kroner pr. påbegynt halvtime for at de skal rydde vekk det som eventuelt detter av båten, skjell, rur og sånt. Den har jeg aldri vært borti før. Vi får se hvordan båten ser ut når den kommer opp. Kanskje jeg sier at vi skipper hele spylingen. 

 

Nok om det. Gleden er å ha garasje som kan omgjøres til seilloft. En gang på 70-tallet kjøpte jeg inn diverse tråd, nåler og annet. Spolen i bakgrunnen kjøpte jeg hos Hovdan Skibshandel i 1970. Da var spolen helt full, til en pris som fikk budsjettet til å vakle. Det er fremdeles noen meter tilbake. 

Seilet, genoaen, er litt slitt opp i halsen. Spinnnakertape på hver side og litt sying, så er det godt for noen sesonger til. Garasjen er utmerket som seilloft for mindre reparasjoner. 

Seilgarderoben til Hulda ble sydd hos UK Syversen Sail på Smögen tilbake i 2002/2003. Bortsett fra denne lille jobben, har seilene holdt forbausende bra. Håndtverket er helt førsteklasses. 

Så ut på plassen:

Og i sekken for montering om en tre ukers tid.

 

Neste er storseilet som skal få seg en service. Men jeg tror dette er helt uten skader. Men i morgen er det sprutregn, så da blir det rydding i heimen. 

[Hulda]

Ble bekymret da @Seilars hadde en setning om at en jordfeilbryter kunne funke når man trykker på testknappen. Uten at apparatene av den grunn var beskyttet mot jordfeil. Eller, slik jeg forstår, at jordfeil kunne være til stede uten at vernet slår ut. 

Målte mellom fase og jord på husmorstikken lengst ut i systemet, bryteren som velger mellom lanstrøm, aggregat sått over på null, som gir noen mV:

 

Og bryteren slått over på landstrøm:

 

Så dette skulle vel kjøre greit. Merk at jeg måler med Fluke.

[Seilars]

Det ser bra ut. Bekymringen min var rimelige invertere og funksjonen til jordfeilbrytere ut fra disse. Victron legger sammen N og PE ved inverter drift for at jordfeibrytere skal fungere. Det er sikkert i orden hos de fleste, men invertere finnes i alle prisklasser. 

[Hulda]

Aha! Det var ett poeng til Victron! 

Takk for tilbakemelding.

[Bitteliten]

Skjønner ikke poenget med å velge noe annet enn Victron.
 

bortsett fra at den første Skylla ip65 jeg hadde begynte å brenne da. Den jeg har nå har funker bedre. 
 

hadde jeg ikke vært ombord hadde nok båten tatt skikkelig fyr

Med en Skylla 70 amp og en Phoenix50 amp på samtidig hender det at de misforstår hverandre og en av de går i float tidlig. Men opp til SOC 90 går det bra 😊

[Hulda]

Det har med penger å gjøre. Victron koster 2- til 3 ganger mer enn alt annet.

[Hulda]

Da har Hulda vært på land siden onsdag. Abstinensen er ikke til å leve med. Tilbakeblikk til 2003:

Her er Hulda klar til sjøsetting. Jeg hadde en skvett bunnstoff igjen som ble smurt tynt utover. Ingenting på kjølen:

Dessuten brukte jeg Blitema Multibond Rapid til å lime på en plastsil fra Marelon. Multibond som mange er livredde for å brukte til å lime fast noe under vann med:

Pussig nok sitter silen som limt enda. Ikke antydning til svikt. Så tilbake til dagen i forrigårs:

Nå er det nye folk i Sonskilen Båthavn. To av dem er barnebarn av Gunnar, som bygget marinaen. Og to til. Teamet preges av høy fart, humør og vennlighet. Arve kjørte mastkranen, som har en klo som griper rundt masten, et tau i kloen går ned til bunnen av masten der tauet fortøyes:

Det gikk smidig uten veldig mye stress. 

Martin (barnebarn av Gunnar) kjører trucken, og Hulda svuppet motvillig ut av vannet:

Så da kan man se hvor mye det har grodd på to år. Og legg merke til at kjølen ikke har fått bunnstoff på fire år. Nå skal det sies at en kopisdykker var nede mens vi lå i Strömstad og fjernet noen kilo blåskjell under kjølen, under roret og rur fra propellen. Som man ser på bilde nr. 1 over så må Strömstad Marina sette Hulda helt ned på bakken for å komme klar med portalkranen. Derfor har ikke kjølen blitt stoffet under siden 2017, som var forrige gangen Hulda var på land i Son. Vekten på Hulda er en kritisk faktor for å komme på land i Son. Uten trimballast, loppet for alt tungt som seil, skruer, verktøykasser, reservedeler, seil jollle, trimballast og tomme tanker ble vekten:

Vekten av det vi tok på land er rundt 600 kg. Vekt av mast ca. 200 kg. Så da er Hulda med sånn omtrent tomme tanker 17 tonn. Med fulle tanker 17,5 tonn, sånn rundt omkring det. 

 

Den første dagen går med til å klatre opp og ned på båten, finne verktøy som har gjemt seg de underligste plasser. Det går time på time, diverse turer mellom båten og garasjen etter verktøy. Hadde det ikke vært for at noen hundre kilo ikke ligger der det pleier å være, ville alt verktøyet vært i båten. Men slik kommer det til å bli i fremtiden, mye av det vi har seilt rundt med i mange år kommer til å bli på land. Jeg er i grunnen lei av å være flytende verksted for folk som kommer i vanskeligheter på grunn av at de ikke vedlikeholder greiene sine. 

 

Propellen kom greit av. Enorm trearmet avtrekker fra Biltema og liten propanbrenner:

Det er ikke så mye som skal til. Om man smører konen med vannfast fett ved montering og ikke varmer propellen ved montering. For da kan man slite når det skal fra hverandre. Det er ikke så mye varme som skal til ved demontering. Om propellen holder 60 grader over omgivelsestemperaturen pleier det å være tilstrekkelig. 

 

Foruten riggen står bytte av stevnlager og akselteting på programmet. Dessuten en smule skepsis til propellakslingen som har motorsnurret 1500 timer, og sikkert dobbelt så mye for seil. Gikk inn til min gamle, nå La-Sa,-kompis Rolf. Han er et petimeter. Først fikk jeg han til å ringe Sleipner for å høre hvor lang leveringstid det ville være å få dreid ny aksling. En drøy uke, jeg har aksling på lager. Så bar jeg inn akslingen til Rolf for 'a second upinion'. Rolfs kommentar var vel noe i retning av om klinkekulene mine hadde ramla ut av normalplasseringen. Dommen var at akslingen går en runde til. Altså nye 25 år. Da lever ikke jeg. Her er området til cutlesslageret:

Litt pussing i benken, så går det. Det var ikke det jeg reagerte på, men området til akseltetningen:

Her er snittbildet av den gamle tetningen. Grove slitemerkene er under tetningslageret. Det trodde jeg var leppene til tetningen. Hvilket Rolf skjønte med én gang. Slipemerkene etter tetningsleppene er kun noen hundredeler dype. Pusse litt i benken og flytte den nye tetningen 3 mm ut på akslingen, så er vi i boks. 

 

Gammel og ny tetning:

Den gamle er Volvo. Den nye er noe annet. Dimensjonsmessig er de nærmest identiske. Den nye har port for lufting og port for smøring. 

 

Ellers er lagrene til mellomakslingen (homokinetiske ledd) helt i orden. Null knirk, null slakk. Akslingen i bunn av bildet under, ligger bundet opp på skrå:

Det samme gjelder trykklageret med Sleipner klemkobling. Litt spesiell den der med klemkoblingen. Skrudde koblingen opp med trikset med noen skruer den gale veien og et par blikk i sprekkene. Det gikk greit. Skrudde ut settskruen. Det var plundrete, 5 mm unbrako. Gikk bak for å trekke akslingen ut av klemkoblingen. Ikke faen. Banke og slo. Gikk inn for å skru til mer for å splitte klemkoblingen litt mer. Det var som bare, der satt jo unbrakoskruen. Jeg var trøtt og sliten, men ikke så trøtt og sliten. Oppdaget at det er to unbrako, 180 grader (2 Phi) fra hverandre. Etter det gikk det som smurt. 

 

[Hulda]

Propellaksling etter oppshining der tetningen skal ligge an:

Sporene etter leppene fra Volvokondomet er ikke så fremtredende lenger.

 

Silen som ble limt fast med Multibond etter 2 år under vann. Sitter som skrudd fast. Tipper den sitter der om 2 år:

[Hulda]

Dagens epistel fra meg som ligger på land. Kontroll av riggen, forrige gang var 2017. Kontrollen verifiserer at nesten alt er greit:

 

Topplanternen er sprukket. Ledningen er gnagd slik at kobberet i den første ledningen er blottlagt og skinner grønt. Nummeret før kortslutning. Det blir ny lanterne fra Biltema og så borrer jeg ut 'beskyttelsesgrinden og flytter den så langt opp at den beskyter ledningen. 

 

Dekkslyset ble skiftet i 2017. OK og går en runde til:

Denne lampen er et 27 W arbeidslys fra Biltema. Lyser noe helt fantastisk. Tar både fra masten og fremover og også bryggen når vi skal legge til. 

 

Oppe i toppen av masten sitter det en 'styring' som lager en knekk i genoafallet. Hensikten er å hindre at genoafallet snurrer rundt sammen med rullegenoaen. Dette beslaget er i aluminium. Men fallet som ligger og presser mot aluminiumet er:

Riktig, en rustfri wire. Så den har korrodert seg gjennom beslaget og fjernet halvparten av det. Her kommer jeg til å sveise meg et nytt beslag av AISI316.

 

Det var alt for nå. Det er kjekt å plukke ned masten sånn hvert 10. år. Lettere å fikse saker når riggen ligger horisontalt. 

 

 

 

[JRK]

Med tanke på kommende vedlikehold på alle båtert så er dette bare så nyttig lesning. Bedre føre var, enn etter snar.

[J-Å]

Har du vurdert å bytte de wire/tau fallene til Dyneema?

[Hulda]

Her er det famøse beslaget som styrer genoafallet:

Det takler rustfri wire heller dårlig. Men er utmerket for tau. 

 

Nei, jeg har ikke vurdert Dynema. Jeg byttet i fjor storseilfallet til tau hele veien. Tauet er fra en eller annen tysk produsent. Det fungerer helt utmerket. For meg har avanserte tau ingen klangbunn. Jeg er ikke redd for vekten, jeg er redd for prisen og jeg trenger en viss dia på tauet for at selvskjøtingen skal virke. 

[J-Å]

  Hulda skrev for 6 timer siden:

Nei, jeg har ikke vurdert Dynema. 

Vis hele sitatet  

Jeg tenkte først og fremst på om du ville bytte ut resten av wire/tau fallene med bare tau, ikke nødvendigvis Dyneema.