Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

Byggingen av Hulda har strukket seg over mange år. Det startet med to paller jernplater på en gårdsplass høsten 1999. Det var 30 mil fra Son til denne gårdsplassen. Dessuten jobbet jeg full jobb, tok utdanning og hadde kone og tre barn. Alle fire er fremdeles familiemedlemmer med meg, hvilket til tider må ha vært en belastning.

 

Så her er starten:

1420754245.jpg

Platene ble bent over en jigg med skrutvinger og sveiset sammen.

 

Baljen er snudd og salong og dekk nestet til resten, datoen står på bildet:

baljan_ute_igjen_300696.jpg

Nå er kjølen ferdig sveiset og står inne i båten. Ror og skeg er ikke produsert enda.

 

Når vi kommer til 1999 er alle forsterkninger sveiset inn. I midten, de buede platene, er toppen av kjølkassen i 5 mm plate som stikker opp og inn i båten. Resten av vertikale forsterkninger er i 10 mm plate. Tversoverplaten i forkant av bildet er fremsiden av skottet der motoren skal bo. Forover i den rektangulære dele blir hovedtank for diesel, 500 liter. Videre forover kommer en mindre tank på ca. 270 liter. Den siste er 'preservert med tørr luft', har ikke vært tatt i bruk enda.

hovedtank280799.jpg

 

Hulda er bygget av et eller annet stål som jeg ikke husker navet på akkurat nå. Det er ikke på noen måte høyfast. Filosofien min er at skroget skal ha høy styrke, kunne tåle meget harde grunnstøtinger, kollisjoner, gange i opp til 10 cm is. Platene skal ikke sprekke, sveisene skal ikke revne i HAZ, men ting skal kunne bulke og vri seg for på den måten å ta opp energi. Men uansett vil f.eks. sveisbar aluminium ha en elastisitetsmodul på omtrent 0,3 av mine plater. Videre er baugen av høyfast rør med godstykkelse 12 mm. Bunnen av kjølen og avstiverene i kjølkassen er sveiset fast i denne platen og går helt opp, aktre avstiver er forre delen av dieseltanken i bildet over.

 

Videre er kjølkassen fylt med bly. Jeg stod med propanbrennere inne i båten og tømte nær 4 tonn bly ned i kjølen:

blyfylling_nederste_krittstrek.jpg

De nederst horisontale strekene viser hvor høyt blyet står. Der hvor det er krittet '600', er rommet over nederste strek fylt med blyslagg/biter og betong. Ellers så er de andre to rommene glattet med betong over blyet og så er det sveiset inn plater som danner tankbunnen. De diagonale strekene angir hvor de 10 mm tykke avstiverene er plassert. Dama begynner å bli tung. Dekk, cockpit og dekkshus er også sveiset opp i 4 mm plate. Slik som damen er nå, antar jeg at vekten er om lag 8 tonn. Hvorav minst 5 tonn er kjøl og bunnkonstruksjon.

 

Mer senere... Skal se om jeg har noen bilder av rorkonstruksjonen.

 

 

 

Link to post

Er lett å bli avhengig av byggetråder. Her er det bare å surre seg fast i sofaen og la det stå til :thumbsup:

 

Men hadde du stilt inn feil dato på kameraet ditt på første bilde? Der står det -96, og du sier du begynte -99 :confused: , og ikke nok med det så er bildet av kjølen fra -98 :confused::confused:

Link to post

Trodde jeg hadde lov til å redigere mitt eget innlegg, men slik var det ikke. Får kjøre mer i morgen. Hadde jobbet en halvtime, og så pang- detta harru ikke lov til!

 

Altså 1995, fikk ikke lov til å redigere.

Edited by Hulda
Link to post

Denne tråden har jeg gledet meg til Hulda :)

Jeg har vel oppfordret deg til den tidligere mener jeg å huske?

 

Utrolig imponert over folk som kan forandre en materialhaug til en stor og flott båt. For meg helt ufattelig at det er mulig å gjennomføre.

 

Gleder meg til fortsettelsen :-)

Link to post

Hva er platetykkelsen i skroget Hulda? Bøyet du til platene manuellt med tvinger ble det vel uansett vanskelig/umulig å forme seksjonene dobbeltkrumme vil jeg tro?

Uansett, svært imponerende arbeid.

Link to post

Jeg har ikke vært på forumet her lenge så dette var en overraskelse for min del, du er altså far til Hulda!

 

Syns det er enestående at enkeltmennesker klarer denne oppgaven, ikke bare det å inneha kompetansen og dyktigheten for å få det til, men også tålmodigheten og viljen til å fullføre. Beundringsverdig er det!

 

Gleder meg til følge Hulda fra platehaug til båt :smiley:

Link to post

sap_2000: Deg og Godthaab, blant andre.

Komodo: Masse dokumentasjon, har bygge og reiselogg på over 500 sider.

REM: Plater etc. i bildeteksten over. Enkeltkrummet skrog, kun tvinger, vinkelsliper og sveiseapparat (Innershield).

Maruma: Kompetansen er: Industrimekaniker, industrirørlegger med grunnutdanning som maskiningeniør; spesielt innenfor stål og sveis. Har glemt det meste nå...

Knude: Jiggen tilhører Ansö 42. Konstruktør Kai Øvre fra Nesodden. Døde for noen år tilbake. Kjente han godt, pratet mye sammen. Så baljen er Kai. Resten er Hulda. Plasseringen av kjøl, ror, rigg, cockpit, forsterkninger, deplasement forskjellig fra Ansö. Men før båten var klar for maling, var Kai om bord og vi diskuterte en del styrkedetaljer. Hulda ligger langt over en vanlig Ansö. Og veier flere tonn mer. Dessuten er Hulda beregnet på å kunne rulle rundt, og komme opp igjen helst med riggen intakt.

Link to post

Flotte saker, da har Ingar forklart at det var min feil, har kommet borti knappen helt til venstre av editoren.

 

Hulda har en liten forhistorie. En eller annen gang i meget fjern fortid fant Admiralen og jeg ut at stålbåt måtte være tingen for oss. Mesteparten av livet har vi ikke vært blant de formuende. Så vi snakket med flere produsenter av båter. Vi kunne tenke oss et ferdig sveiset skrog, fikse resten selv over langen. Saxe var ett alternativ, selv halvfabrikata alt for dyrt. Flere andre, ikke mulig. Kai Øvre hadde Ansö39 byggenr. 1. Snakket med ham tidlig på 80-tallet. Vi hadde ikke nok penger. Økonomien tok seg en smule opp. Nå kjører vi! Kontaktet Henningsson Mek Verkstad som produserte båtene. De hadde gått konk, sammen med flere andre. Tenkepause. Vi fikk bygge en båt selv. Leide jiggen til 'baljen' og satte i gang. Mente selv at vi (jeg) satt inne med nok kunnskap til å kunne dra prosjektet i gang.

 

Så da fortsetter vi der vi slapp i går. Hopper et skritt tilbake og titter oppi kjølen/dieseltanken. Her ser man et malplassert firkantrør. Det er et 'syphon cover'. Sveist fast i bunnen og åpninger i alle fire hjørnene. Ned i firkantrøret stikker sugerørene til aggregat og motor. Hensikten er at det ikke skal være mulig, så lenge båten har masten øverst, å ikke kunne suge luft, selv om tanknivået er lavt:

syphon_cover_280799.jpg

Tanklokket er av 4 mm stålplate, sveiset fast både langsgående og på tvers. Tanken er nedi stålbørstet og har fått et par lag med Biltema primer før lokket ble lagt på og helsveiset. Firkantrøret sitter i forkant av tanken. Dørken i tanken heller akterover, meningen er at skitt skal samle seg akter, der jeg kan pumpe den opp. Tar man en titt på forrige bilde av tank/bunnseksjon, ser man akterkanten av tanken. Legg merke til en 'cap' med en ventil på toppen. Dette er en vanlig bilventil som sitter på toppen av et rør som går ned i 'kofferdammen'. Ingen forbindelse med dieseltanken, men har forbindelse med blyet under dieseltanken. Satte kofferdammen under lufttrykk for å se om sveisene mellom tankbunnen og kofferdammen var tette.

 

Da orker jeg ikke mer tank akkurat nå. Men Hulda måtte jo ha en motor. Jeg ville ikke ha: Turbo, intercooler eller elektronikk. Lengden måtte være begrenset, har ikke plass til en sekser. Bredden på motoren ikke noe problem. Høyden problematisk. Kai hadde beregnet maks motor til 40 hk. Jeg beregnet at skroget ville kunne absorbere minst 75 hk. Litt i reserve og jeg var på 90 hk. Vi har hatt undermotorisert båt før, ikke en gang til. Dessuten var jeg vaksinert mot hk-avgift. Noen runder med toll- og avgiftsdir. Få tak i et gammelt motorvrak og mariniser. OK, prospekt fra USA:

runs_nice.jpg

 

For dem som kan tyde det, 'Runs Nice' står det malt på det ene vetildekselet, skrevet at en eller annen amerikaner som reiv motoren ut av en pick up som var til hogging 'over there'. Motoren ble plukket små som gryn. Boret og fikset av Sarpsborg Motorverksted. Nyoverhalt marine dieselpumpe fra Fuel Injection Service Inc., USA- de gutta vet virkelig hva de driver med, samme gjelder Sarpsborg Motorverksted. Jeg hadde satt budsjett på kr. 100 000 for motor, propellutstyr, etc. etc. Og det holdt, motor ferdig i båt. Senere har det blitt gjort en del endringer. Når alt kommer til alt, så har vel Hulda blitt bygget to ganger. PRM gir, fikk kjøpt et brukt gir, usett fra norsk forhandler. Da jeg pakket det opp, så lå det i originalkassen, sprett nytt, overligger. Men det hadde ikke nedvinkling 8 grader. Derfor kunne jeg ikke bruke rett aksling helt inn til giret. Som den skrotnissen jeg er, så fant jeg en CV-kopling i søpla på et verksted. Det ene leddet satt fast. Ledd fra Ford Consul var det samme. Thrustlager ble et industrilager. Både kopling og lager kan kjøre 160 hk til yrkesbruk. Passe overdimensjonert slik jeg liker det. Og motoren, GM 6,2L NA av Fuel Injection trimmet ned til 140 hk v/ 3200 rpm. Nok motor, over til ror.

 

Roret er smalt og dypt. Filosofien er at det ikke under noen omstendighet skal kunne slippe sjøen. Hulda stikker 2,15 m og roret ca. 2,05 m. Jeg har testet det gjennom noen ville brott, og det slipper ikke. Problemet med en del ror er at rorlager havarer, eller at skeget bryter seg løs fra skroget. Her har det vært mye uvett opp gjennom. Braketten som holder nedre rorlager er helsveiset, ingen bolter. Skal jeg bytte nedre lager, bruker jeg vinkelsliper og sveiser det hele tilbake på plass. Nedre rorlager sitter under roret. Veldig vanskelig å rive at roret om det skulle fiske teiner eller garn, eller treffe bunnen.

landsetting_020609_001.jpg

 

Så var det innvendige forsterkningen. På noen båter har jeg sett en liten brakett på en pidestall som holder rorlageret. På Hulda er det sveiset en forsterkning fra borde til borde av 10 mm plate. Platen er forhindret fra å bikke ved at platen er vinklet, det er sveiset på T-jern med knær mellom forsterkning og skrog/bunnseksjon. Skeget er sveiset inn fra begge sider, og det er lagt inn doblingsplater på hver side. Før skegkassen ble lukket igjen slegget jeg ned damprør (fra Værven i Moss) tett i tett. Med vinkelsliper ble skegkassen slisset opp utenifra, og rørene sveiset fast til kassen. Rørene ble sveiset sammen i toppen før kassen ble lukket igjen.

rorinnfesting_311203.jpg

 

Styringsmekanismen er fra Lewmar/Whitloc, girstyring, vil ikke ha hydraulikk eller wire/kjede. Rorlagrene: Her er det i bunnen et fiberlager som fiskerne i Strömstad bruker på propell og ror. Samme materiale i et støttelager som er montert der rorakslingen går gjennom skroget. Så kommer Volvokondom tetning. Inn i røret mellom kondomet og støttelageret sitter det en tilførsel for gearolje. Toppen av denne tanken til oljen vises til venstre på bildet over.

 

Nå er det middag. Ja, og øvre rorlager sitter rett under 'kvadranten'. Vanlig indusrikulelager som også tar thrust. Om noe skjer nede i bånn, så beveger ikke roret seg vertikalt.

Edited by Hulda
Link to post

Dette var spennende. Har savnet en tråd om nettopp dette, så dette var topp.

 

Virker som du både har full kontroll under byggingen, og er meget bevisst på hvordan du ville ha det.

Båten er bygget for langtur skjønner jeg, har du vært på lang tur med henne og kan du si noe om hvordan hun oppfører seg i forhold til forventningene dine?

 

Blir gøy å følge med videre

 

Fernanda

 

:flag:

Link to post

Jeg kan jo slenge på noen bilder til før jeg tar kvelden. Som man ser av datoer og fremdrift, så hopper dette litt frem og tilbake. Men hele prosjektet har hoppet litt frem og tilbake. Drivkreftene i denne hoppingen er tilgjengelig tid, penger og tabber i løpet av byggeprosessen.

 

Tilbake til roret, her er bilde av nedre rorlager:

110510_022.jpg

Helsveiset, sterkt, ikke noe som kan løsne.

 

Så har vi genakerpeke, eller hva man nå skal kalle det. Ut fra egen synsing, mente jeg at seilplanet ville havne for langt akter. Båten skal ha kutterrigg. Den skal kunne bære 100 % genoa og kryssfokk samtidig. Og den skal kunne håndtere de fleste vinder uten å bli ubehagelig for det ubalanserte roret. En vanlig Ansö 42 har masten lenger akter og har ikke peke. Noen har også to master. Jeg valgte en mast, seiler mye alene.

 

Jeg har truffet perfekt med balansen. Slik ser genakerpeket ut:

040803a_genakerpeket_sveises_inn_2003.jp

Rørene som former peket er AISI 316 L dia 50 mm godstykkelse omtrent 4 mm. Rørene veier omtrent 50 kg. Ankeret henger så langt frem som mulig. Ønsker at ankeret gnager/støyer mot waterstaget.

 

Innfesting av waterstag til skrog:

bilde140507_001.jpg

Her er det en blanding av 10 mm karbonstål og 8 mm AISI 316L. Waterstaget er en propellaksling, martensittisk (magnetisk) rustfritt stål. Hensikten med denne ekstra baugforsterkningen, bortsett fra feste til waterstaget, er å kunne sette baugen inn i Bohuläns granitt, gi gass forover og ligge rolig til jeg får fortøyd til land. Virker helt etter hensikten. Bortsett fra hjelpsomme mennesker på land som prøver å kjempe mot 140 hk GM som trøkker den andre veien. GM'en vinner bestandig.

 

Slik ser det ut i praksis:

hal_8524.jpg

En greie er naturligvis at det er om lag 1,85 meter fra sjøen og opp til peket. Det har hendt at jeg har hoppet ned på et lavt fjell med fortøyningen, og har hatt alvorlige problemer med å komme opp på båten igjen.

Edited by Hulda
Link to post

Create an account or sign in to comment

For Norwegians: Hvis du leser dette så er engelsk forumspråk aktivt, du kan endre dette til norsk med "System Language" knappen nederst på alle sider

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
×
×
  • Create New...