Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

@Lars Hansen, noen tanker rundt inverter. For ikke å forurense tråden til @dennrick og @Seilars.

 

Slik er Hulda i korte trekk satt opp: Landstrømmen kommer inn via skilletrafo med utlagt nullpunkt. Skilletrafoen gir strøm til et sikringsskap med to kurser, en 10 A og en 16 A kurs. Alle uttak har tilbakekoblet jord til felles jordskinne. Denne skinnen har en leder tilbake til trafo nullpunkt. Aggregatet kjører strøm inn på samme kretser som skilletrafo via vendebryter. Aggregatet har jord tilbake til samme opplegg som skilletrafo. Når aggregatet kjører, går eventuell jordfeil tilbake til generator nullpunkt. 220 V sikringer er hva Bravida kalte 'personvernautomat', trolig det samme som hva her går under navnet 'jordfeilautomat'. De 'automatene' jeg har installert bryr seg ikke om jord. De ligger og senser differansen mellom de to 220 V ledningene. Når denne differansen når 30 mA, kutter automaten strømmen på begge ledningene. Ikke som en lysbryter i heimen, der kun den ene lederen blir kuttet. 

 

Så til inverteren. I Hulda er det installert 2x200 Ah Lithium. Denne batteribanken har ingen kontakt med motor. Banken blir ikke ladet fra motor. Den blir kun ladet fra landstrøm eller aggregat. Så all 12 V, med unntak av ankerwinch, baugpropell, TMC toalett, start, dynamo, kommer fra lithiumbanken. Slik sett er det to skarpt adskilte 12 V systemer hos Hulda.

 

Og slik kommer jeg til å koble opp min imaginære inverter:

12 V blir trukket fra lithiumbanken med 95 kvadrat. Disse kablene blir sikret både pluss og minus med sikringer av typen T eller NH. Sikringene plasseres slik at kabellengden mellom batteripolene og sikringene ikke overstiger 17 cm kabellengde. Merk at en del leverandører av invertere leverer med doble batterikabler eller har tilkobling for to pluss- og to minuskabler. I hht. YMCA, eller hva det nå heter, skal hver kabel ha sin egen sikring. Altså fire sikringer på 12 V. Derfor 95 kvadrat. Oppstrøms sikringen på plusskabelen kommer det en batteribryter. Denne står avslått når inverteren ikke er i bruk. På 220 V siden kommer først en 'jordfeilautomat' (to-polet, for å benytte det uttrykket). Ledningene går til en vendebryter som sender strømmen ut på båtens nett. Apparatjorden, jordledningen som kommer fra apparatkassen, lar jeg enten være å koble, eller så kobler jeg den til båtens felles jording. For da blir det likt aggregatet, og jeg vet at jordfeilautomaten fungerer. Dette har jeg rutinemessig testet. 

 

Så merk at i dette opplegget det ikke er noen forbindelse til båtskrog, motor eller sjø. Og jeg er ikke elektriker og helt uavhengig av ISO.

Link to post

Bare et lite spørsmål, for sikkerhetsskyld. Er det slik at du bruker samme 230V fordeling internt i båten på både landstrøm, aggregat og inverter? 
Om det er så, så skal jo landstrøm og generator lade batterier, men det skal ikke inverter. Da trenger du noe automatikk som kobler vekk ladere ved bruk av inverter

Link to post

Nå har jeg ikke inverter enda. Det er derfor jeg driver og stresser med det. Men skilletrafo (landstrøm) og aggregat går ut på båtens 220 V anlegg. Og de kjører via en skillebryter som kobler ut den ene før den andre slipper til. Ellers ville det jo bare være flaks om sinuskurvene ville matche. 

 

Ahh, skjønner hva du mener. Nå skal inverteren gå på lithium-banken. Det er ikke noe forbindelse mellom lithium- og blybank på 12 V-siden. Så om inverteren starter lading av startbatteriet, så er det bortkastet energi. Lithium har egen dedikert lader som ikke vil kjøre sammen med inverteren. For å lade lithium blir det enten via 220 V aggregat eller via landstrøm.

 

 

Link to post
  • 3 uker senere...

Driver og utdanner meg innen svakstrøm og opplegg i båt :-) Parallelt samler jeg sammen utstyr for å fikse opplegget i Hulda:

image.jpeg.7e2278a1265241301c12a39a5bf5676a.jpeg

Over er det tenger for sekskantkrimp, hva f-det-heter-krimp (noen kabelsko skal ikke ha sekskant), kriping av vanlige isolerte dingser, firkantkrimp av niter, sekskantkrimp av niter, avisolering osv, osv. Jeg har noen spoler med 1,5 kvadrat ledning som brukes til styrestrømmer. 

 

Og så har jeg mange kilo med slike:

20250521_090456.jpg.cd7bae766fdf119278dfbb81689582f1.jpg

I 16 kvad, 35 kvad, 50 kvad, 70 kvad og til slutt mange meter med 95 kvadrat kabel. Det jeg mangler nå, er en del meter med 2,5 kvadrat rød og sort. Sikringsholdere av den store typen og litt av hvert annet. 

 

Nå skal Hulda på land i starten av neste måned. Og som man ser begynner garasjen å fylles opp av alt mulig ræl som har samlet seg om bord over mange år. Hulda er ikke tom enda, fremdeles et par lass igjen. Og halvparten av det som er i garasjen skal ikke om bord igjen. Og det er mye mer som er tatt på land enn det som vises på dette bildet. Mye mer. 

 

Skolen jeg går på heter YouTube noen av lærerne er 

Her 

og 

Her

 

Hver av dem har en oppsjø av interessante videoer. Det er bare og starte med starten. Standarden de følger er ABYC og noen ganger slenger de innom ISO, gjelder spesielt han i den nederste linken. 

Link to post

Jeg har brukt en del av ledningen fra Biltema, den er helt grei. 5 meter er litt kort.

Temu selger 14 AWG (2,5mm2) silikon, 200 grader C, 9,2 meter kr. 136. Blir omtrent meterprisen til Biltema, men høyere kvalitet. 

 

Strømmen feil vei: Det er sikkert derfor de rev disse kablene offshore. Det gikk noen hundre kilo rett i søppelcontaineren. Jeg bar 30 kg bager med kabel så jeg fikk senestrekk.

Link to post
Hulda skrev 22 minutter siden:

Jeg har brukt en del av ledningen fra Biltema, den er helt grei. 5 meter er litt kort.

Temu selger 14 AWG (2,5mm2) silikon, 200 grader C, 9,2 meter kr. 136. Blir omtrent meterprisen til Biltema, men høyere kvalitet. 

 

Strømmen feil vei: Det er sikkert derfor de rev disse kablene offshore. Det gikk noen hundre kilo rett i søppelcontaineren. Jeg bar 30 kg bager med kabel så jeg fikk senestrekk.

Har noen meter med offshorekabel ombord jeg også. Til og med ex godkjent 230v kabel til landstrømanlegget. Ellers har jeg brukt sveisekabel med gummiisolasjon på de tykkere kablene. Mye rart som dukker opp i den bransjen der selv om jeg bare har vært på land.

Link to post

Når disse containerene ble heist ned på supplybåtene, lå ofte bukseræva til sjøfolka over kanten på søppelskip'ene. Det var helt hinsides hva som ble kastet. En gang brukte jeg en hel tur på å kaste nye rørdeler, blindflenser og studbolter. Mange tonn.

Link to post

Trenger synspunkter fra elektrogutta:

Jeg funderer rundt dette med jording. Mitt fagfelt er korrosjon i diverse former. Den biten har jeg nogenlunde koll på. Her er en lurvete skisse:

20250523_094247.jpg.0fd70207c8bd5382db8166b79fec48a3.jpg

Over bølgestreken er slik Hulda er koblet opp i dag:

Landstrømkontakten er plassert tørt, festet til plate av isolerende materiale. Kabel fra landstrømkontakt frem til skilletrafo går i elektrikerrør. Så har vi kun stikkontakter om bord. Det er ingen apparater som har fast tilkobling. Alle stikk, her representert med to stikk, har alle jording og eller seriejording tilbake til jordskinne i DIN-skap. Jordskinnen er jordet til trafo nullpunkt. Og kretsen er ferdig. Det går å måle en spenning mellom jordskinne og trafo null, men jeg kan ikke måle annet enn null (0) amp. Dog forutsetter jeg at det er noen elektroner som forflytter seg, derfor 'Loop 1'. Så det er Hulda som godkjent av Bravida. 

 

Så er det kravet fra DSB, slik jeg oppfatter dette kravet skissert under bølgestreken. Her skal jordskinnen forbindes til batteri minus, motor, Dynaplate eller tilsvarende. Her vil Dynaplate, ev. stor anode, og andre neddykkede detaljer danne 'Loop 2'. Det er ingen diskusjon om hvorvidt 'Loop 2' eksisterer eller ikke, men om jeg har korrekt situasjonsforståelse. Og om mulig risiko om dette systemet også inkorporerer en båts bondingopplegg. 

 

Så i kort: Har jeg korrekt situasjonsforståelse av oppkoblingen under bølgestreken og opp til jordskinnen?

 

DSB kan banke meg blå, det som er under bølgestreken blir ikke tilfelle om bord i Hulda :-)

 

Jeg har også fundert litt rundt dette med W og KVA. Filosofien min sier at man ikke kan sette likhetstegn mellom disse. 1 W = 1 joule/sekund. Det er en løpende energi, til varme, lys, hva som helst. KVA er en mulig kapasitet/lagring, der det ligger inne en impedans. Slik sett er ikke effekten 100 %. Derfor vil en transformator bli betegnet med KVA. Mens energi ut av et batteri blir W (Wh, Ah, etc.)

Link to post

Du må være innlogget for å kunne svare.

Logg inn med eksisterende, eller opprett ny, konto.

Opprett ny konto

Gratis og helt uforpliktende

Klikk her for å opprette konto.

Logg inn

Logg inn dersom du har konto

Logg inn


×
×
  • Create New...