Byggingen av Hulda, på oppfordring

[Maika]

Burde fleske til med et skrog til også da

[Ask]

Eg hadde tatt med begge påhengsmotorane. Då er du heilt sikker på at ingen av dei takkar for seg.

[Hulda]

Jadda, men hekken på jolla er for smal til to motorer. Nok om det. 

 

Greia er nå at etter å ha hatt kommunal bryggeplass i Strömstads kommun i 25 år har Hulda blitt kastet ut. Jeg lager en egen story om dette. For samme kommune bryter sine egne avtaler og eget lovverk på en rekke punkter. I tillegg til at man åpent innrømmer korrupsjon. Men sånn er det, kommuner gjør som de vil i den forvissning at enkeltpersoner ikke har penger til å reise sak. Slik er det vel i Norge også. 

 

Så da henvendte jeg meg til Son Havnekontor og lurte på hvor lang ventelisten var for en båt som Hulda, og jeg ville ligge på brygge B. Svaret var vel av typen 'holder det med en plass?' Så da fikk jeg bryggeplass nr. 68. Jeg spaserer hjemmefra og ned å 10 minutter, og bruker 15 minutter opp bakken igjen. Strøm og vann på plassen, gangbare utriggere på begge sider. Jeg kan egentlig ikke klage. 

 

I starten på juni skal Hulda på land hos Sonskilen Båthavn. Riggen skal av og diverse greier skal fikses på. Hulda er i tyngste laget for trucken. Trengte en bakvei. I dag var vi på fyllinga i Moss med hageavfall. Admiralen mente vi skulle stikke innom Kambo Marina og sjekke ut en badetrapp som jeg hadde sett på nettet for noen måneder siden. Vi har vært der tidligere, med et meget godt inntrykk fra en uke på land (sideslipp). Besøket nå ga oss rett og slett hakeslepp! Den gamle hallen har blitt revet. Noe som er fire ganger større har blitt bygget. Kliss ny 80 tonn portalkran er på plass. Båter under 50 fot, No Problem. Pratet lenge med en av gutta der som har ansvaret for brukte deler. For Kambo Marina bedriver hugging av båter som de henter fra hele Oslofjord-området. Så jeg fant badestigen jeg var ute etter for 500 kroner. Rutgerson 'rope clutch', tre stykker sammen, 500 kroner. Admiralen vil ha stekeovn uten kokeplater, en som så ut som den aldri hadde vært brukt, 1000 kroner (varmluft med alt mulig). To store fendere med trekk, 100 kroner. 

Her er en link: https://www.kambomarina.no/nettbutikk

Du finner gamle VHF'er, ankerwincher, skjøtewincher, skipsratt, instrumenter, hva faen du kan tenke deg! Bra brukte saker som kommer fra båtene de hugger opp. Ankerkjetting, ankere, løse kabelarer, klokker, rørdeler, kompasser, winchåndtak- fritt valg 100 kroner. Det er helt hinsides! Massive teakdører. Nå i helgen har de marked. Løp og Kjøp!!

[Lars H.]

Hulda skrev 22 minutter siden:

Så da henvendte jeg meg til Son Havnekontor og lurte på hvor lang ventelisten var for en båt som Hulda, og jeg ville ligge på brygge B. Svaret var vel av typen 'holder det med en plass?' Så da fikk jeg bryggeplass nr. 68. Jeg spaserer hjemmefra og ned å 10 minutter, og bruker 15 minutter opp bakken igjen. Strøm og vann på plassen, gangbare utriggere på begge sider. Jeg kan egentlig ikke klage. 

 

Når kommer båten til den plassen i Son?

[Hulda]

Vi kommer nordover til uken. 

[Lars H.]

Da får jeg se etter båten neste gang jeg er i havnen, jeg regner med at du ligger på bryggen som går sydover fra litt innenfor  septikbryggen?

 

[Hulda]

Ja, plass nr. 68. Slik at jeg kan bakke inn uten å komme i konflikt med bryggen som brukes av disse hurtigbåtfolkene på motsatt side av elveløpet. 

[Hulda]

18. mars hadde jeg en kommentar om at 'Stirling sender ut gammel strøm' fordi det gnistrer når jeg kobler laderen til batteriet. Tror ikke det er slik. Etter å ha sett noen videoer av denne kroppen, har jeg fundert meg frem til at det må være batteriet som lader opp en capasitor (kondensator?) i laderen. Det kan vel fikses med å sette i mellom en lyspære som motstand for å lade opp den antatte kondensatoren når jeg kobler til batteriet. Uansett vil vel dette gnistspranget være til stede hver gang jeg vrir om batteribryteren fra 0 til 1 eller 2. Tenker jeg . Jeg sliter fremdeles med at jeg ikke er elektriker/sterkstrøm/svakstrøm/elektroniker, men jeg jobber med saken. 

[tobixen]

On 4/2/2025 at 8:40 PM, cosmic said:

Dobbelinstallasjon støttes fullt ut. Har tross alt litt med sikkerhet å gjøre også.

 

Jeg husker ikke helt hvor det var jeg så det ... muligens på Kreta ... men det var i allefall flere havner med ganske mange (relativt) små, åpne båter, og alle som én hadde en stor påhengsmotor som "hovedmotor" i senter og en mindre påhengsmotor montert asymmetrisk i hekken som reserve.  Å ha to påhengsmotorer på en liten jolle som mest bare brukes mellom båten og land i lune godt skjermede uthavner i Bohuslän høres imidlertid litt ... unødvendig ut :-)

[tobixen]

3 hours ago, Hulda said:

har jeg fundert meg frem til at det må være batteriet som lader opp en capasitor (kondensator?) i laderen

 

Kondensator, ja.  Det høres rimelig ut.  Det finnes elektronikk for å fjerne slikt gnistregn, uten at jeg kjenner til detaljene - vet i allefall at det selges XT90-kontakter med "anti-spark"-funksjonalitet.  Jeg fant en videoreferanse her, på 11 minutter, men gadd ikke se på den - ba heller om en oppsummering fra en AI-søkemotor - det er så enkelt som at den ytterste delen av pluggen kommer med et lag med elektrisk motstand - lav nok til at kondensatorene får ladet seg opp før kontakten er presset helt på plass, men høy nok til at det ikke blir gnister.  Så idéen om en lyspære er ikke helt dum, først koble på lyspæra, og så ha en annen bryter for å kortslutte lyspæra.  Forøvrig, gode hovedstrømsbrytere bør vel komme med slik "anti-spark"-funksjonalitet ut fra boksen.

 

En diode ville vel også ha hjulpet, sørget for at det bare kan gå strøm ut fra laderen og ikke inn i laderen.

 

Det er en typisk tankefeil å tenke at strømmen bare kan gå fra lader til batteri og ikke andre veien, den tabben har jeg gjort flere ganger før.  Eksempelvis har jeg et sykkelbatteri på 48V som har en relativt standard tynn plugg.  Etter å ha røsket med meg sykkelen uten å tenke på at laderen var plugget i, så ble pluggen ødelagt.  I jakt på riktig type plugg røsket jeg med meg en vilkårlig 12V strømforsyning fra en butikk og sjekket om pluggen passet.  Det var ingen god idé ... ble en voldsom gnist, og en intern sikring i batteriet røk.

 

Jeg har 48V-batteri i båten og har noen DC-DC-konvertere. for å veksle mellom 12V og 48V ... samt også en 12V batteribank.  DC-DC-konverteren er kinaelektronikk med visse begrensninger (jeg tenker å bytte med et anerkjent merke - men økonomien setter mange begrensninger akkurat nå).  Etter en stund gikk det opp for meg at når 12V-banken lades opp (av solcelle/motor/landstrøm), så går strømmen i revers fra 12V-batteriet til 48V-batteriet.  Det er jo egentlig helt fantastisk ... om det ikke hadde vært for noen små detaljer, som at BMS'en på 48V-batteriet har dedikert ladeinngang og ikke forhindrer overlading når ladingen kommer inn gjennom forbruksutgangene, samt at DC-DC-konverteren bygger opp spenning helt til kondensatorene eksploderer dersom den ikke kan dumpe strøm på 48V-siden.

[Lars H.]

Hulda skrev On 3.4.2025 at 17.25:

Ja, plass nr. 68. Slik at jeg kan bakke inn uten å komme i konflikt med bryggen som brukes av disse hurtigbåtfolkene på motsatt side av elveløpet. 

 

Og så var du på plass i Son i mørket.

 

[Hulda]

Ja, det var en lang tur :-)

[Hulda]

Bare en liten oppdatering. Bryggen som Hulda ligger ved i Son åpner egentlig 01.05 hver år, sånn omtrentlig. Det styres av vinterens herjinger, isgang i elven og skader fra tømmer og så videre. I år var bryggen tilgjengelig svært tidlig grunnet mild vinter og dyktige folk i kommunen som satte ting i stand. Hulda ble tvunget ut fra båtplassen i Strömstad pr. 17. mars. Da er det litt vinterlig. Vi hadde belaget oss på at vi måtte ta tre ukers ferie på svenskekysten med overgrodd båt som hadde toppfart på 3,2 knop. Men vi har svenske og norske venner. Grabbarna på Axelsson Marin åpnet opp for at Hulda kunne fortøye på utstyrskaia i tre uker. Stömstads kommun, som drifter en heller tom gjestehavn, kunne ikke tilby noe slikt uten full døgnleie. Så der lå vi til en meget rimelig pris inludert strøm. Vi ville betale mer, men fikk ikke lov. Fordi de ville ikke børse på andres ulykke. Så egentlig er svensker greie, bare ikke ha noe med svenske kommunale myndigheter å gjøre. Så der lå vi:

 

Som sagt, Hulda var nærmest uregjerlig grunnet slam og groe på ror, skrog og propell. Da tilbød bryggenabo Tom at han kunne trekke i våtdrakt og jumpe uti med bihuleproblemer. Etter en halvtime var Hulda manøvrerbar igjen. Betaling? Ikke tale om, slikt er kompistjenester. 

 

Så etter en lang dags ferd mot natt, kom vi til Son med is på dekket 6. april. Det er 20 år siden vi hadde båtplass i Son. Og gangavstanden fra kjellerdøren og ned til båten er 15 minutter, og ikke 10. Hjem opp bakkene er 20 minutter. Men det tar 8 timer til Strömstad med god bør. Nok om det. Her er dagens bilde fra hvor vi ligger, og det er litt artig:

 

På motsatt side av bryggen ligger en Norlin 37. Eierne har bodd i båt i 20 år. Mange av årene i Najad 44. Seilt til Brasil 'og over alt'. De har redusert båtstørrelsen noen hakk og flyttet på land. Norlin'en er oppgradert for en bøtte penger. Men baugen mot ligger en Forgus 37. Den var jeg sikker på at jeg kjenner fra tidligere. Snakket med en yngre fyr som var om bord. "Er dette 'Gisken V ?" "Nei, det er 'Gisken IV' " sa fyren med et smil. Jeg fortalte at jeg hadde en del timer om bord i den båten på 80-tallet den gangen hans avdøde far var en av kompisgjengen. Jeg lurte på om batteriene stod i akterkabinen, og om han hadde gjort noe med det elektriske anlegget. Fra verftet var det elektriske en vanvittig spaghetti, batteriplasseringen håpløs, jeg snekret og koblet, la om. 'Nei det elektriske har aldri blitt rørt, funker helt utmerket'.  Så da dukker det nok opp flere etter hvert. Knut, en av de andre i gjengen, solgte båten sin i fjor. Man begynner å trekke på årene. LarsH ligger et par hundre meter lenger nord i havnen. 

 

Så er det dette med design igjen. Disse tre båtene, Forgus, Norlin og Hulda. Felles er en baug som heller med rundt 40 grader. Den vanlige oppfatningen er at dette er for at svenskene liker å legge til med baugen mot fjellet og akteranker. Det er en slags overtro. Designet går lenger tilbake. Ser man motorkryssere fra Furuholme og Scheen, fra nittenhundre-og-knekkebrød, har disse båtene overhengende- og dypgående baug. Det har ikke noe med parkering med baugen mot fjellet å gjøre. Det har med sjøen i Oslofjorden og Bohuslän å gjøre. Krapp sjø med høye bølger. Møkkasjø. Det er her disse båtene skal ferdes. Uten å slå, med trykk på 'slå', uten å drukne baugen. Forgus, Norlin, Hulda og andre er båter som er relativt tørre i møkkasjø, kan holder relativt høy fart uten å slå. Dessuten er relativt høy hekk, slik at innhentende sjø ikke ruller over hekken. Den gangen jeg bygde Hulda, var jeg under sterk innflytelse av denne konstruksjonsformen. Og denne formen går tilbake til den gangen båter var bygget av treverk. De som var 'havgående' hadde dette designet. Skjærgårdskryssere (seilbåter) hadde et mer langsmalt design med plaskebaug- og ditto hekk. Norlin og Hulda er kanskje likest, med sånn omtrent halve deplasementet i kjølen/under vannlinjen. Når jeg tømmer Hulda for alt stæsj, diesel og vann, regner jeg med at vekten kommer ned i 16 tonn. Når jeg regner på Hulda, glemmer jeg som regel V8'ern, aggregatet,  stålkonstruksjon/forsterkninger, batterier, betong og bly (trimballast). Alt ligger godt under vannlinjen. Dog, Norlin/Hulda-designet har ikke nubbetjans mot fartspotensialet til moderne seilere med liten våt flate, spaderor og kjøl som stikker dypt med liten flate mot skroget. Det blir alltid et kompromiss. 

 

Det skal bli fint å tømme Hulda helt. Få ut alt det som har samlet seg om bord over de siste 20 årene. Forhåpentligvis er det mindre som kommer tilbake om bord igjen. 

 

Så en video om cat'er som til en stor del er bygget med 'carbon fiber'. Mast, skrog og hele sulamitten. Siste innen elektrisk fremdrift med solceller og i-det-hele-tatt. Superbra med 48 volt og en mengde ampere. Det absolutt siste innen design og forskning. Bortsett fra at de er lite egnet for vann, grunnet sirkulerende- og krypstrømmer. Et eller annet sted er det et metall... Kull leder strøm som bare rakkern og ligger øverst i spenningsrekka. De lærde funderer, Nigel Calder og andre størrelser. 

 

Det var filosofikvarten. 

[dennrick]

Artig historie

[Cheyenne]

Hmm,på visse ting tror jeg personlig at det kan være lurere å høre på Hulda enn de såkalte lærde. Ikke det at ikke Hulda er lærd, Hulda er bare lærd på en annen (i mine øyne mer fornuftig) måte.

[Bitteliten]

Gone with the Wyns solgte sin hybrid hitec karbon katamaran tilbake til HH fordi verftet ikke klarte å fikse krypstrøm. 
 

anoder på mororens kjølesystem varte noen uker. Alt rustfritt rustet. Battereier kokte. 
 

jeg liker det enkle, solide i båt. Har aldri forstått hvorfor teknologi ig fancy ting er et mål i seg selv. 
 

hvorfor tilbake til Son Hulda?

[enslagsgjest]

Delos sin nye katamaran har også noen "interessante" løsninger på strømsystemet. Er flere som spår at det kommer til å gå dårlig. 

[Bitteliten]

Jeg slutta å følge Delos da en film handla om å lage en vegg til en dusj.. 😊 samme med Ran sailing og tildels Sailing Uma.

ser at Delos skal ha hybrid fremdrift. Jeg skjønner ikke hvorfor. Muligens de blir sponset for å være innovatører?

[Hulda]

Jeg ble kastet ut av Strömstad kommun etter å ha hatt kommunal plass i 25 år. Har tll hensikt å skrive en snutt om det. 

 

Delos er reklame-TV. RAN har jeg støttet, sa opp støtten for noen dager siden, tror jeg. Jeg liker båten de bygger mindre og mindre. Uma har fikse løsninger og jeg lærer noe. 

 

Disse carbon-båtene. Fremskrittfantastene må tenke nytt. De må innse at hele båten er et eneste stort batteri. 

[Bitteliten]

Apropos dine filuleringer om båtdesign. 
 

nyere Swan motorseiler gjerne slik at de krenger 5-10 grader. For de stamper så mye når skroget er i vater..

 

mye båtdesign i dag handler om volum og lys under dekk. 

 

Reginaen vår er konservativ, og den tar mannskapet mykt og trygt frem. Sjelden sjø over dekk. Forrige uka sløra vi med spridd genoa og fokk i 23 ms og bra sjø som brøt akter. 
vi klarte å bakke genoaen en gang og da den fylte seg igjen røk cleaten på rullelinatvers av. Det smalt i hele båten. Midt på natta. Jeg våkna og gikk opp med skjønte ikke hva som hadde skjedd. Tok en time før vi oppdaga at vi plutselig hadde full genoa igjen (jeg hadde ikke vakt da det skjedde). Vi ble vridd sidelengs av en sjø. Autopiloten hylta ut av kurs. 

 

Reva til halv genoa og sløra i 8-10 knop trygt gjennom resten av natta. Bedre det enn en båt som surfer på bred hekk tenker jeg. 
På morgen oppdaget jeg at den «seilføreren» som henger i en wire på trommelen på s200 rulla også var røket. Bra krefter i sving..

 

2 vindmodeller meldte maks vind 15 ms den natta. Blir aldri som planlagt 😊

 

jeg liker denne designen. Oyster 62. 
 

 

 

blir aldri kjedelig ombord. I går kilte tauet i en blokk til daviten da vi skulle ha ut jolla

løsningen ble et baugfilblad og vi skjærte opp tauet inni blokka med. 

 

kona har slutta å spørre om hvorfor jeg har «så mye» deler og verktøy ombord…. Vi fikser det meste selv. 

[Bitteliten]

Jeg kom på et annet filosofisk spørsmål. Hvorfor bytte fra AGM lithium når vi har generator? Har ikke du generator @Hulda?

[Hulda]

Så en video av en fyr som gikk gjennom designendringene på Oyster/Amel. De har forlatt sine tradisjonelle sikkerhetsfilosofier til fordel for rimeligere produksjon for å kunne hevde seg i massemarkedet. Den eneste jeg vet som i dag holder seg til den gamle sikkerhetsfilosofien er Kraken. 

 

Jo, vi har en Mase 8000 Mariner. Det er for å slippe å fyre opp denne for å lage en kopp kaffe. Agg. har en 2-sylindret Lombardi 1985 motor med glasserte sylindervegger. Ryker surt så det stinker. Ikke en reservedel å få fatt i. Motoren bør gå med last minst en times tid når den først startes. Dog meget startvillig og går som en kule. Så det har sine grunner. Jeg må også flytte Lithium for å få plass til en stekeovn. Kjøpt brukt hos Kambo Marina. Derfor blir det til vinteren en del omkalfatring.

 

Hvorfor bytte fra AGM til Lithium? Det må du ikke spørre meg om. Jeg ville ikke gjort det. Mitt utganspunkt var at Hulda hadde kombinert start-og forbrukskrets. Så når ting måtte gjøres om, ville 400 Ah Li bli 800 Ah AGM. Li lader mye fortere, er ikke så sensible, veier en fraksjon. Hadde jeg ventet ett år, ville jeg fått batterier fra Li Time til halve prisen sammenlignet med Skanbatt. Og jeg hadde til rimeligere pris fått batterier med bluetooth. 

[Bitteliten]

Ok skjønner.  Vi kjører kaffemaskin på inverter. Samme med PCer og Starlink. 
agregatet er genverter 4kw fra Whisper. 1 sylindret Yanmar motor  som drar 1 liter i timen. 
 

Utfordringen min er at lithium drar med seg krav om el kokeplate og komfyr også. Da blir prosjektet stort..

[Hulda]

Da får vi i praksis samme opplegget :-)

 

Det blir jo slik at vi ikke trenger å plugge inn stikken i svenske gjestehavner til SEK 70/døgn. Når vi kommer inn med fulle battetier, så holder det et par døgn.

 

Men hadde du fulgt fremskrittet @Bitteliten, kunne du kuttet ut hele propangreia. Det er der vi er. Vi hadde en liten reservedings på propan. Den gikk på gjennbruket i Strömstad. I dag har vi vannkoker, mikro og induksjonstopp (som Admiralen ikke er venner med). Neste er stekeovn og inverter. Det mest brennbare blir nå 5 liter bensin til påhengern, lagret ute under akterdekket.

[Hulda]

Fikk bare lyst til å skrive, dere behøver ikke å lese. 

Nå er det sikkert mange som har klare minner av sin første båt. For meg ligger det noe i tåka, men her er den i all sin prakt:

Som man ser er det en katamaran. Eller kanskje trimaran. Det viktige er, den har utenpåliggende ror:

 

 

I dag ville jeg blitt bøtelagt grunnet manglende flytevest. Plassen er en bukt syd på Hurum. Her var det langgrunt med sandbunn. Inntil det gikk et undersjøisk ras. Tsunamien gikk helt opp til veggene på småbruket i bakgrunnen. Og så ble det brådypt. Og merk den bleike fargen. Den gangen hadde vi Vaselin og Nivea. Blottet for solfaktor. Det var sunt å bli solbrent, man skulle herdes! Jeg kan huske at jeg ble så syk at jeg ble sengeliggende i flere dager. Men slik var det den gangen. Også det å pusse tenner. Tannkjøttet skulle herdes, med tannbørste med svinebust så hard at stålbørste var neste hårdhet. Mutter'n børsta, blodet rant og jeg grein. Det var et helvete. Nå har jeg hudkreft og problemer med at tannkjøttet forsvinner. Oversoling og for mye tannpuss. Siste i følge tannlegen. Første i følge en annen lege. Men jeg har overlevd kjærlighetens herjinger i snart 79 år. Ikke så verst. 

 

Jeg har endelig fått mine sikringer type 3NA3 400 A Siemens:

Og det var litt av en story. Her er det siste fra DHL:

Så jeg dro til UPS utlevering, ICA i Strömstad. Hei, har dere disse til utlevering? Mannen fikk mobiltelefonen for å kunne slå inn nummeret fra DHL.de. 'Nej, det nummeret kan vi inte tyda'. Og dette er hos DHL selv. Tok turen opp til EU Terminalen AB. 'Nej, men hør hos DHL på ICA'. Jeg hadde på følelsen at jeg var inne i en håpløs loop. Ringte til DHL.se helpdesk. Listet opp hele nummeret. 'Nej, det nummeret er okjent. Jeg kan garantera att varen inte har krossat grensen til Sverige!' Nederst på e-mailen (bildet over er en e-mail fra DHL) var det listet en ikke fungerende link. Inne i linken.. 'postnord'.. Faen, de folka der har til og med mistet en dreiebenk på tre tonn. Dog, Post Nord har et hovedlager i Strömstad. Mannen bak skranken fikk telefonen i hånden for å slå inn nummeret. 'Nej, dette er inte ett Post Nord nummer!' Kontaktet avsender i Tyskland. Nei, de hadde bare sendt varen med DHL og dreit for så vidt i hele greia. Med den erfaringen jeg har fra Post Nord for et par tiår siden, hvor mange utleveringssteder har Post Nord i Strömstad? Altså, hele Strömstad er to rundkjøringer, null trafikklys og du kjører behagelig gjennom hele byen på fem minutter. Antall utleveringer? Mellom fire og fem, alt etter som. Tenke, tenke. Logget inn på DHL.de. Pling!! Nummeret var kjent! Og linken funket. Og varen lå hos Willys. Som er en dagligvare, med egen avdeling for gambling og tobakksvarer. Dura over dit. Sur faen bak disken. 'Fyra siste siffer?' Han fikk 'fyra siste siffer'. 'Legimitasjon!. Han fikk bankkort med bilde. 'Nej'. Han fikk kgl. norsk sertifikat. 'Nej'. 'Hva vil du ha??'. 'National legimitasjon eller pass'. Fy faen. Så spurte jeg om hvorfor jeg ikke hadde fått noen melding om at varen var ankommet og hvor den befant seg. 'Det blir sendt ut...' var svaret. 'Nå har DHL og Post Nord min gateadresse i Strömstad, telefonnummer og e-mail. Jeg har ikke mottatt noe informasjon'. 'Jag vet inte, kanskje fördet du er norrmann. Fråga Post Nord'. Hjem etter pass og jeg fikk ut pakken, av en blåsur kjerring bak disken denne gangen. Ellers er svensker i hovedsak veldig forekommende og greie. Og det må jeg hevde, det er lettere å få en pakke fra Kina enn fra Tyskland. 

 

Nå prøver jeg å få fatt i holdere til NH-sikringer. Det er komplett umulig i Norge. For de som selger slikt materiell, selger kun til registrerte foretak. Så da blir det nok Kina. USA er ikke aktuelt, shipping cost fra 400 kroner og oppover.