Kona har fortsatt ikke vart i ny båten

[Tobine]

Hei!

 

Jeg får vel presentere meg og mine forutsetninger for å skrive dette først; Jeg er jente, 25 år, uten egen båt, men med kjæreste som tenker og snakker båt 24 timer i døgnet.. Jeg er bare innom her, for å se hva min kjære bruker tiden på. Så denne posten, og måtte bare svare, siden jeg er en av de jentene som liker båttur, men ikke bryr meg noe særlig om båten. Jeg velger å svare på et mer generelt grunnlag, med utgangspunkt i mine egne erfaringer som båtenke, ettersom jeg mistenker at mange "sliter" med "vrange" koner...

 

Det er tre ting dere gutta kanskje kan tenke på, når dere er skuffa over kvinnenes manglende interesse:

 

1. Først en enkel en; Ikke alle liker de samme båtene.. Har dere faktisk brydd dere om å undersøke om deres kvinne har noen båtpreferanser?? Personlig er jeg en trebåt-jente, som ønsker meg en liten robåt som jeg kan tjærebre..hvorfor skal jeg da være veldig begeistret for en plastseilbåt til halvmillionen? Greit, den er fin, og praktisk, og den er ikke kjøpt for mine penger, så det er lite jeg kan si om den saken..og jeg kommer ut på vannet, og får bade og kose meg i sommer, men har ellers vanskelig for å utvikle noen varmere følelser for den. Det er jo bare en båt...

 

2. Husk at alle folk er faktisk forskjellige, og selv om dere her inne har sterk overfokus på interessen for båter, finnes det faktisk mange andre subkulturer der ute! (Eksempel: Jeg syr vikingtelt, for å reise på vikingmarked med. Han tar sterkt avstand til ideen om å være med å bo i teltet en helg når jeg en gang får det ferdig. Hvordan kan det da ha seg at han kan bli fornærmet over at jeg kun er mellominteressert i båten hans? ) Kan det tenkes at deres kvinner har andre interesser, og bruker tiden sin på andre ting, enn båt? Viser dere som klager på kvinnenes manglende interesse for deres greie, nok interesse for hennes, til at dere i det hele tatt har noen rett til å klage på hennes manglende interesse for deres? Selvsagt kan det være at dere omgir dere med kvinner uten egne planer og ideer og gleder, men det tviler jeg faktisk på. Kanskje er det en idè å prøve å gi interesse og inspirasjon, før man forlanger det tilbake?

 

3. Når man først er kommet opp i båten, er det vel mange meninger om hvordan båten skal brukes? Selv er jeg oppvokst med at båtreisen er begynnelsen på en fin dag på øya, kanskje med bålkos og overnatting i det fri. Han vil helst ikke ut av båten mer enn høyst nødvendig; matlaging og kveldskos, og særlig overnatting, er absolutt tryggest og mest behagelig ombord; for det er slik han er vant til at det er. For at konene deres skal ha lyst til å ta del i båtlivet deres, bør dere kanskje få klarlagt begges forventninger til turene, og forsøke å gjøre alle til lags.

 

 

4. Et lite tips til slutt; båter som vanligvis preges av fiskeslo, verktøy, motorolje, diverse deler, tilbehør etc. er lite hyggelige, og skaper ikke noe kjærlighetsforhold mellom kone og båt. Det er ikke deres koners jobb å rydde bort dette; vil dere ha kona ombord i båten, så sørg for at den ikke er en forlengelse av husarbeidet, og ikke bærer preg av å være ungkarsrede:) Selv har jeg ikke noe problem med dette, men jeg mistenker at mange voksne, gifte kvinner opplever nettopp dette. Dette var bare synsing fra en ung kvasi-feminist;)

 

 

Ellers så ønsker jeg dere alle lykke til med deres båter og deres kvinner, og håper ingen føler jeg har tråkket for mye inn på guttas enemerker med min frie synsing, og håper ingen føler seg fornærmet. Det er slettes ikke min mening.

 

Mvh Tobine,

hvis kjæreste har meget fin båt, men hun blir bare litt gal av å alltid måtte høre snakk om den:)

[jada]

Ellers så ønsker jeg dere alle lykke til med deres båter og deres kvinner, og håper ingen føler jeg har tråkket for mye inn på guttas enemerker med min frie synsing, og håper ingen føler seg fornærmet. Det er slettes ikke min mening.

 

Mvh Tobine,

hvis kjæreste har meget fin båt, men hun blir bare litt gal av å alltid måtte høre snakk om den:)

<{POST_SNAPBACK}>

Helt på sin plass med dette innlegget Tobine. Dette har vi ikke vondt av å høre, tvert imot. Hos oss er vi nok bortimot like interessert i båtlivet, så her er vel jeg heldig, eller det er kanskje hun som er heldig

[Spinnaker]

Hun er vel oppgitt over deg.

[joelle]

Hyggeligt med ett inspill fra en av våre kvinnelige medlemmer (Tobine)

 

Må si meg enig i mye av det du skriver att vi men på en generell basis kan va flinkere til og legge forhåll til rette(=lyssne litt på hva kona vil og ikke)

 

Må si att dette inlegget i mine øyner ett av mange fine inspill og tanke vekkere

[Jakob]

Tobine

 

 

 

Er kommunikasjon god mellom de to. Er vel ikke dette noe problem.

Er så heldig at jeg har en kone som klart gir beskjed om hva hennes ønsker er når det gjelder båtlivet, dette på samme måte som jeg gir uttrykk for mine. Ta og gi.

Kanskje kvinner må bli flinkere til å si i fra, eller skal mannen legge alt til rette ombord og deretter bære kvinnen ombord, klar for tur!

Den dagen hun ikke lenger viser noe interesse for båt og båtliv selger vi båten.

 

Ps. Båt er nok ikke bare mannens enemerke lenger, heldigvis.

Redigert 9.Mai.2005 av Jakob (see edit history)

[jada]

Hun er vel oppgitt over deg.

<{POST_SNAPBACK}>

Denne var vel kanskje til meg. Jeg tror (vet) vel at hun ikke er oppgitt For da hadde hun vært i stand til å si fra, heldigvis.

 

Den dagen hun ikke lenger viser noe interesse for båt og båtliv selger vi båten.

<{POST_SNAPBACK}>

Jeg vil heller ikke ha store problemer med å selge båten dersom hun eller jeg, eller begge to, skulle gå lei av båtlivet. Jeg vet ikke hvordan det står til om 5 - 10 - 15 år. Ingen garanti for at denne interessen er like stor da. Dersom gleden med dette skulle overstiges av bekymringer for bølger, vind, ankerfeste, motorstopp bla bla bla bla, ja da finner vi på noe annet. Men vi er ikke kommet dit enda

 

Nå er vi på tampen av en lengre periode med unger i "umulig" alder. På rekke og rad har de vært i den alderen at de for alt i verden ikke skal være med foreldre på tur, samtidig som de ikke bør overlates til seg selv over lengre tid. Vi har jammen "overlevd" dette (uten problemer fordi vi var forberedt på det), og ser fremover mot mange hyggelige sesonger på sjøen. Helt til vi eventuelt ikke "gidder" mer.

[Marwin]

Velkommen på nettet Tobine. Flott innlegg!! (som bør leses av flest mulige båtgale mannfolk!!)

 

Fant DETTE innlegget et annet sted på nettet. Masse gode råd...

[joelle]

Hei Marwin, den va bra. Trur dette med litt psykologi kan hjelpe oss alle og nå vårt mål.

 

Det er og hyggeligt att det som begynte fra min side som ett halvt spøk, og halv utfordring for og se vilken respons det blev har resultert i en tråd med mange gode råd, og vink.

 

Mange ettertanker for di fleste av oss som har koner som ikke er allt for girede på dette med att vi tenker båt store deler av året.

[Andy]

Hei Tobine, det var veldig kloke ord du kom med. Håper mange av våre mest innbitte og frelste entusiaster leser det, og legger det på hjertet!

[rogeri]

Vil nødig opptre som Klara Klok her,men....

 

Realistisk sett har du ett alvorlig problem, som jeg vanskelig tror kan løses på dette forum.

 

Selv sprekk i toppen på Volvoen, overskygges av dette!

 

Her må det systemrens til i ordets værste betydning!!!

 

Noen mennesker liker båt og båtliv, andre ikke!

 

Det blir hele tiden å inngå kompromisser, hvor en får dårlig samvittighet når man skal kose seg i båten, og man tenker på havet og båten når man skal kose seg med kona.???

Å tro at du kan "omvende" henne med 1.klasses service gjennom å svinse på tøfflene med egg å bacon på morningen, biff og rødvin om kvelden etc.etc er som regel bortkastet tid.

Dette tror jeg har med gener og oppvekst å gjøre!!!!!

 

Mange faller i den fella at de lurer på om det er BÅTEN eller en selv som er for liten eller for spartanskt utstyrt, hverken du eller båten skal føle dette som ett kompleks.

Det hadde neppe hjulpet om det var ss Norway uansett

 

Nei du har kun en farbar vei å gå kjære venn, du må velge mellom de to skjønnhetene!!!!

 

Synd å si det,men....!

 

[Snoopy]

Vil nødig opptre som Klara Klok her,men....

 

Realistisk sett har du ett alvorlig problem, som jeg vanskelig tror kan løses på dette forum.

Her må det systemrens til i ordets værste betydning!!!

Noen mennesker liker båt og båtliv, andre ikke!

Nei du har kun en farbar vei å gå kjære venn, du må velge mellom de to skjønnhetene!!!!

Synd å si det,men....!

 

<{POST_SNAPBACK}>

Hvis man tenker slik, så har man vel velgt feil samboer i utgangspunktet, og da er det vel ikke til sjuende og sist båten som har "skylda"...

 

Har dere ingen felles hobbies da?

[FreddyB]

Syns det er ganske radikalt å velge mellom båten eller kona, i grunn.. Kva blir det neste? Dumpe kjærringa fordi ho vil ha ein anna bil enn deg..? Rosa sofa i staden for blå, så er det rett på dør? Det høyrest ut til å vere ei meget lettvint løysing, spør du meg.. Og båtfolket er vel kjent for å styre unna dei lettvinte løysingane, er dei ikkje? For det lønnar seg jo som kjent ikkje i lengden..

 

Syns i grunn Tobine har eit poeng, eg. Kvifor skal kvinnfolka henge som slips bak Kaptein Vom når Kaptein Vom nektar å bli med konemor på Quiltekurs helga etterpå? Det det heile kokar ned til er vel ein ørliten egotrip..

 

Mor mi er ikkje på nokon måte eit båtmenneske. Far min, derimot, kunne vore i båten 24/7, om det ikkje var for at slikt kostar pengar.. Når dei skulle gå til innkjøp av ny båt, vart muttern "pressa" til å vere med i prosessen. Og dette funka kanonbra! Dei diskuterte fram og tilbake, reiste rundt og kikka på båtar, mutter'n blei meir og meir oppglødd, og no kunne dei like gjerne budd i båten 24/7 begge to.. Trur det var mykje det at ho blei teken med i prosessen som no gjer til at båt er i skuddet, eg. Men ein må legge til rette for dette, og ikkje forvente at konemor skal forstå alt av seg sjølv.

 

Trur eg..