Gammel tresnekke råd vedr transport og sjøsetting

[aalbork]

Jeg er ny som aktiv bruker av forumet og ny som tresnekkeeier. Jeg har nettopp kjøpt ei vakker gammel snekke (1937) på 22 fot, som ennå ligger innerst i et båtskur i Grimstad. Her har hun ligget siden slutten av september i fjor. Hun ser ut til å være i god stand og har ingen synlige sprekker/glipper i bordene. Når jeg nå har overtatt ansvaret for denne gamle dama, vil jeg jo gjerne ta godt vare på henne og grubler og leser og grubler enda mer.

 

Det jeg grunner mest på er kombinasjonen av transport og sjøsetting. Hun ligger som nevnt i et skur i Grimstad hvor jeg trolig kan få gjort de viktigste forberedelsene mtp bunnstoff etc. Mitt problem er at jeg bor i Oslo og der jeg har fått meg båtplass er et stykke unna slipp og kran og såpass dypt at hun går helt under hvis lekkasjene er for store etter sjøsetting. Etter hva jeg har lest meg til bør båten også trutne noen dager før motoren startes, så da er alternativet å trutne henne i Grimstad før transport. Og her kommer vi til mitt første spørsmål:

• Stemmer min antakelse om at skroget bedre vil tåle transport på henger/lastebil etter at det er trutnet? Jeg vil tro det da blir mindre bevegelse og skjevbelastning på nagler og søm når bordene ligger tettere sammen, og at det derfor er lønnsomt å la båten trutne før transport? Det vil jo også lette betydelig mtp sjøsetting og etappen fra slipp til båtplassen i Oslo.  

Neste spørsmål følger da naturlig vedr. transportmetode:

• Finnes det egnet henger, som gir tilstrekkelig støtte for et slikt snekkeskrog? De båtene jeg har sett på henger siden jeg kjøpte snekka har, såvidt jeg har sett, vært flatere eller mer avrundet i skroget enn tresnekka. 
• Et alternativ er selvsagt lastebil, men en er vel like avhengig av at båten ligger godt støttet opp. Så en er da prisgitt sjåførens transportutstyr og nennsomhet. Noen her har kanskje noen å anbefale?

Så til spørsmålet om trutning. Tidligere eier har brukt å spyle rundt i båten, fyllt vann til litt under giret, lagt på kalesjen og latt den ligge noen dager med etterfylling av vann. Det er kanskje greit så lenge en ikke fyller mer og at man har mulighet til å dra innom og etterfylle. Når han da har satt den på vannet har han lenset før han har seilt inn og lagt til båtplassen og hatt lite behov for lensing etter det. Så den er nok rimelig grei å få trutnet:

• Jeg som bor et godt stykke unna båten, har tenkt på muligheten av å legge inn filleryer/filler/aviser i bunnen og litt opp over vannlinja og så legge inn en svetteslange som brukes til blomsterbed etc med bunnpluggen åpen, og la det hele ligge og sive en ukes tid med eller uten kalesje på.

Som fersk trebåteier er jeg svært takknemlig for gode råd.

 

Mvh Kim

 

 

[aalbork]

Forsøker meg på et lite dytt på denne, druknet ikke i respons sist, men håper jeg treffer på et bedre tidspunkt denne gangen. 

 

Nå har båten fått bunnstoff og ligger til fukting /trutning i skuret og det er straks mulig å få den ut for transport fra Grimstad til Oslo. Hun er som nevnt ei gammal skjermsnekke fra 1937. Jeg har kikket på en henger beregnet for 24 fot snekke med selvjusterende vogge. Det ser ut til at det vil gå greit å få hjelp til å heise snekka på plass i hengeren i Grimstad. Spørsmålet er da om det er en tilgjengelig kran eller slipp på Oslos østside i nærheten av Ulvøya, som egner seg for utsetting av snekke fra henger? 

 

Mvh Kim

[Dalton]

Heisann!

Vann til oppunder giret, samt filleryer har jeg brukt med stort hell. Legg Farm i overlappingen i bordgangene under vannlinja før sjøsetting. Sprekker hadde du ikke, men disse kunne vært midlertidig tettet med maskeringstape. Vedrørende transport så er det den største påkjenningen båten din utsettes for. Vår båt er avhengig av lastebiltransport og kranløft, og ser at uansett hvor nøye jeg er med tetting så lekker båten etter sjøsetting. Dette fordi treverket må sette seg. Under opplag ligger all vekt på kjølen, noe som får skroget til å sige litt. Når båten legges på vannet tas all vekt bort fra kjølen og fordeles på skroget, og da mest på midten der bæreevnen er størst. Under denne omstillingen vil de aller fleste trebåter lekke.

Så langt er det jeg kan bidra. Vedrørende utsetting i Oslo må andre trå til.

[Hakkannen]

En liten detalj når det gjelder kranløft av trebåt uten dekksbjelker (gjelder forsåvidt andre typer båter også) er at det kan være lurt å bruke et skikkelig løfteåk under løftet. Stroppene henges i hver sitt hjørne og kan justeres slik det passer i forhold til båten. Har sett skjermsnekker og andre åpne båter blitt løftet kun etter et par stropper hektet i kroken på krana, helt tullete spør du meg. Det som da skjer er at båten blir presset sammen av sin egen tyngde og stroppene som "vil" inn mot midten. Kan funke på ei lita jolle, men med litt vekt blir det stor belastning som kan føre til lekkasjer, sprengt saum/nagle eller i verste fall totalt kollaps av båten under løftet. 

 

Så lenge treverket er friskt og saumen er hel tåler de fleste båter greit å bli fraktet stående på et plant underlag, med støtting på siden. Klart, får du laget støtter i båtens form vil disse fordele belastningen på en helt annen måte, men så lenge ikke sjåføren kjører galmann og bilen har fjæringene i orden kommer du langt med å lage til et par båtstøtter og stroppe både båt og disse forsvarlig til planet på bilen.