Edit History

RørOhoy skrev On 26.7.2021 at 21.26:

Jeg skal ikke skryte på meg noen større kunnskap enn andre ? jeg ser veldig like trekk imellom min og de "andre Dory'ene" her på forumet. Og utover at den er opplyst som Skorgenes Dorry fra '65 ... den eneste jeg kan komme på å ha sett til nå ... der "spantene" er såpass kraftige hele veien ?

 

Øvrig så passerer den glatt som en nær slektning sett utad ? 

Jeg har tenkt litt, og så har jeg vært i sommerferiemodus, og asså ikke tenkt. Sommerferie, for meg, er jo å ikke jobbe med det jeg jobber med ellers, som asså er slikt andre folk har som hobby, fordi det jo er en hobby, men som jeg i min liksomverden kaller jobb. Vosso asså.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å sette grenser, som det heter. Er noe mulig tilgjengelig, fristes jeg hele tida av muligheten til å hente det inn. At utviklingen av hjelpebåtproduksjonen i fiskerinasjonen Norge ikke er tilgjengelig er en absurd tanke, men til tross for dette er det en vill blanding av dårlig eller uspesifikk erindring på "vår" side, og talldata basert på fangst, antall båter (snurpere), størrelsen av disse, kvoter og anna fakta en kan finne innafor fiskerifaglige kretser. Og det har jeg ikke tid til! 

 

 

Hvorfor noen dorrier er bygget så solide som din, og båten til bergenser jeg kjenner på Facebook, veit jeg ikke. Jeg har gått gjennom de registrerte fiskefartøya jeg fant scanna på nett for et par år sida, og fant da kildene til noen dorrier som var ombygd.

Disse funnene har jeg drøfta på denne sida:

https://baatplassen.no/i/topic/119584-prosjekt-fornying-av-doryen-vosso/page/17/?tab=comments#comment-1954610

Der var det også opplysninger om endra bruk av dorriene. Både før "Stor- og vårsildfiske" med not virkelig tok av, og etterpå, ble dorrier eller liknende store, klinka, åpne båter brukt uavhengig av snurper. Jeg antar at min båt, med den oppsettinga den har, er designa som hjelpebåt (posebåt) til snurper, men ikke brukt. Det er ingen spor etter garnering (blikk spikra rett i huden i baugen), og sannsynligheten for at en båtbygger i Hardanger, på oppdrag av en Vossalege skulle bruke en utrangert hjelpebåt, er usannsynlig. Kanskje solgte Askvik ut overproduksjon? Kanskje var det fiskebåtredere som hadde fått for mange, hadde bestemt seg for å legge om, hvem veit?

 

Ettersom de store båtbyggeriene hadde laga produksjonslinjer for disse båtene, etter samlebåndsprinsippet, er det vel ikke usannsynlig at de fortsatte å bygge, også etter at det kolossale behovet for hjelpebåter forsvant? Vi veit jo at Askeladden, altså alle disse plastbåtene fra den oransje vi hadde liggende i sanda i min barndom til kjappe halvåpne skjærgårdsjeeper, har som stamfar dorrien. Inntjeninga og deretter utvidelsen av arbeidstokken ga dem muligheter for utvikling og tilpassing markedet. Askvik var asså tidlig ute med å legge om, endre seg, i motsetning til den tradisjonen som i sin tid hadde ført til denne særskilte vestlandske dorrien*.

 

 

I sommerferien klarte jeg å få buksert familien oppover mot Sunnmøre og Ålesund. Der, i Ålesund, i en liten tunnel i sentrum, fant jeg en bildeserie laga av fotografiene til H.W.Friis, fra mellomkrigstida. Der var de opprinnelige doryene (disse som kan legges oppå hverandre på dekk) avbilda. Disse doryene må ikke forveksles med de hjelpebåtene "Vestlandsdorriene" vi snakker om. Dory er jo ikke et norsk egennavn på en båttype, men henta fra engelsk, knytta til et fiskeri. 

 

 

 

Det nordafjellske begrepet "Posebåt" er kanskje bedre. Det forteller om bruken av båten, men ikke om båttypen. Mitt forslag: "Vestlandsdorri" er kanskje greit nok spesifisert til "Vosso", "Frigg", "Amanda" og disse "Troll"ene, ettersom det beskriver store (28-34 fots), åpne, klinka, båter. Disse ble i utgangspunktet laga til notfiske, men ble også brukt til kystfiske, registrert med eget navn og nummer, eller ble laga som lystbåt (som f.eks. Troll). Dorrier brukt i notfiske etter sild ble jo også laga i stål.

https://www.skipsrevyen.no/article/-95/

 

 

Hvor begrepet "Loddebåt" kommer inn, om dette også er knytta til bruk, men ikke eksakt type, veit jeg ikke.

https://baatplassen.no/i/topic/30428-bilder-av-loddebåten-min/

Jeg har snakka med flere menn med opphav og oppvekst heromkring, som med Dorri meiner omlag 30 fots klinka åpen båt, og med Loddebåt en mindre, omlag 20 fot, men tilsvarende bygd. Notbåten (dorri, dory) og Loddebåten hadde forskjellig bruksområde, men bortsett fra det, for hele kysten, i en hærskare bygder med egne tradisjoner, er det vanskelig å tru at begrepene kan brukes om båttype. Jmfr. diskusjoner om snekke-sjekte-kogg, som jevnlig dukker opp. Eller hva som er smørblomst. Eller hva en skal kalle hann- og hunndyr av rådyr, hjort, elg eller rein. Eller hva en skal kalle ulike deler av båtene, av trevirket som brukes i dem, eller trærne trevirket kommer fra. Språk er kultur og gjenspeiler tusenårige tradisjoner. 

 

Jeg trur at "Skorgenes Dory 1965" er bygd som en båt som skulle kunne brukes i fiskeri som fiskefartøy med eget navn og nummer, altså ikke som posebåt, men bygget stivere til kystfiske. Kanskje har de allerede i 1965 funnet ut at den like gjerne kunne gå direkte til lystbåtflåten. Den er sikkert bygd langs de samme produksjonslinjene som dorrien, ettersom de hadde arbeidsfolk og -plasser langs linja til å gjøre arbeidet. Trevirke, tegninger, festemidler og maler osv som var på plass. Jeg kan for lite fiskerihistorie til å vite om de visste at nedgangen i fangster var permanent, og at fisket kom til å bli lagt om, eller om de venta på at det skulle ta seg opp att. De bygde nok en del varianter utover 60-tallet, men Askvik satsa på plast, og Kjøpsvik lagde sjarker, Skorgenes laga sikkert også noe anna, og andre laga andre typer.   

 

Hva slags båt, fartøy, dorri, dori, dory, egentlig er, veit jeg ikke. Hva de brukte som utgangspunkt, veit jeg heller ikke. Her er har jeg funni en beskrivelse av ymse større trebåter i Hordaland. Kanskje er dorrien basert på "Skute"??

 

http://geitabaaten.blogspot.com/2015/09/geitabaten-i-vaksdal-ostraskuto-og.html

"I fjordane kring Stamnes i Vaksdal har det vore brukt ein stor føringsbåt som lokalt vert kalla for skute. Dette er råseglbåtar som i prinsippet er bygde som den firborda geitabåten men med fleire bordgangar, veng på tverr akterende, med æsing på nestøverste bordgang og med bratt stevnprofil og høg stevntopp.

På garden Helle ved Stanghelle som ligg like sør for Vedafjorden, har eg også dokumentert bruk av skute, men denne skuta var spiss i begge endar."

 

"SKUTO

Denne båttypen vart nytta både i Osterfjorden, Mofjorden, Vedafjorden og Bolstadfjorden

 

Skute (av norrønt skúta) var opprinnelig et samlebegrep som omfattet mindre norrøne fartøyer, opprinnelig åpne klinkbygde trebåter (hovedsakelig) bygget for fiske og transport av ulike varer og folk. Noen med tanke på trafikk langs kysten, andre (senere) for trafikk på åpent hav.

De tidligste skutene var rodde, men seilføring ble trolig vanlig på 800-tallet. Skutene har typisk et mindre lengde-/breddeforhold enn storskipene (busse, skeid og snekke). De var dessuten ofte beregnet for en mer beskjeden besetning i forhold til størrelsen og hadde derfor færre årepar enn andre skip. Blant de mest utbredte var knarren og byrdingen, men også karven kan regnes inn blant skutene."

https://no.wikipedia.org/wiki/Skute

 

 

 

 

 

*Vestlands-dorrien er sjølsagt bygd etter prinsipper henta fra trebåttradisjonen. Hvor stor båt er det mulig å lage uten fast spanteverk? Gamle livbåter er også bygget slik. Med band og "ribber", mjuke sider, men med solid bunn og stevner, og en tilsvarende motor. Jeg velger her, akkurat nå, å bruke dorri om disse, motsatt dory, som er uspesifisert, men oftest små flatbunna prammer.

 

Navnet på båttypen ser ut til å være litt ubestemt. Jeg havna en gang i en diskusjon om det skal være dory eller dorri. Utgangspunktet er nok importert, fra ordet (navnet) dory, og uttales sikkert dorri på de fleste av kystens mange mål. I dette registeret, på 34 fartøyer, er de 19 første registrert før de skifta over til skjema, og typenavnet forsvant.

 

I 2017 diskuterte jeg navnet "Dory" med meg sjøl, og summerte det opp slik, etter søk i skipsregistrerene:

 

Flg betegnelser er brukt, antall i parentes:

 

Motordory (8 stk) registrert 1950-55; bygget 1945-55; 4 i Askvik, 1 i Tresfjord (1945!) med SOLO-motor, 1 i Fredrikstad (1947) (Marna 8-11), 1 ukjent opphav, 1 oppgitt å være ombygget i Vassnes (Austevoll)

 

Motordori (7 stk) registrert 1948-56; bygget  1947-56; 4 i Askvik, 1 i Tresfjord (1947) med FM-motor, 1 i Leirvik (1951), 1 i Vassnes (1948), denne hadde en eng. marinemotor. 

 

Snurpenot dorri (1stk) Bygget og reg 1955 (Askvik) 

 

Dorri (1 stk). Bygget 1951, reg 1952 i Lerøy med motor Solo fra 1938.

 

Snurpedori (1stk) Bygget og reg. 1956 (Askvik)

 

Åpen spiss motorbåt   Dorri (1stk) bygget 1949 på Stord (reg 1949), Marna 16-24, Bygget i jern (31'-7'-6') "Kyst og havfiske"

   

RørOhoy skrev On 26.7.2021 at 21.26:

Jeg skal ikke skryte på meg noen større kunnskap enn andre ? jeg ser veldig like trekk imellom min og de "andre Dory'ene" her på forumet. Og utover at den er opplyst som Skorgenes Dorry fra '65 ... den eneste jeg kan komme på å ha sett til nå ... der "spantene" er såpass kraftige hele veien ?

 

Øvrig så passerer den glatt som en nær slektning sett utad ? 

Jeg har tenkt litt, og så har jeg vært i sommerferiemodus, og asså ikke tenkt. Sommerferie, for meg, er jo å ikke jobbe med det jeg jobber med ellers, som asså er slikt andre folk har som hobby, fordi det jo er en hobby, men som jeg i min liksomverden kaller jobb. Vosso asså.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å sette grenser, som det heter. Er noe mulig tilgjengelig, fristes jeg hele tida av muligheten til å hente det inn. At utviklingen av hjelpebåtproduksjonen i fiskerinasjonen Norge ikke er tilgjengelig er en absurd tanke, men til tross for dette er det en vill blanding av dårlig eller uspesifikk erindring på "vår" side, og talldata basert på fangst, antall båter (snurpere), størrelsen av disse, kvoter og anna fakta en kan finne innafor fiskerifaglige kretser. Og det har jeg ikke tid til! 

 

 

Hvorfor noen dorrier er bygget så solide som din, og båten til bergenser jeg kjenner på Facebook, veit jeg ikke. Jeg har gått gjennom de registrerte fiskefartøya jeg fant scanna på nett for et par år sida, og fant da kildene til noen dorrier som var ombygd.

Disse funnene har jeg drøfta på denne sida:

https://baatplassen.no/i/topic/119584-prosjekt-fornying-av-doryen-vosso/page/17/?tab=comments#comment-1954610

Der var det også opplysninger om endra bruk av dorriene. Både før "Stor- og vårsildfiske" med not virkelig tok av, og etterpå, ble dorrier eller liknende store, klinka, åpne båter brukt uavhengig av snurper. Jeg antar at min båt, med den oppsettinga den har, er designa som hjelpebåt (posebåt) til snurper, men ikke brukt. Det er ingen spor etter garnering (blikk spikra rett i huden i baugen), og sannsynligheten for at en båtbygger i Hardanger, på oppdrag av en Vossalege skulle bruke en utrangert hjelpebåt, er usannsynlig. Kanskje solgte Askvik ut overproduksjon? Kanskje var det fiskebåtredere som hadde fått for mange, hadde bestemt seg for å legge om, hvem veit?

 

Ettersom de store båtbyggeriene hadde laga produksjonslinjer for disse båtene, etter samlebåndsprinsippet, er det vel ikke usannsynlig at de fortsatte å bygge, også etter at det kolossale behovet for hjelpebåter forsvant? Vi veit jo at Askeladden, altså alle disse plastbåtene fra den oransje vi hadde liggende i sanda i min barndom til kjappe halvåpne skjærgårdsjeeper har som stamfar dorrien. Askvik var asså tidlig ute med å legge om, endre seg, i motsetning til den tradisjonen som i sin tid hadde ført til denne særskilte vestlandske dorrien*.

 

 

I sommerferien klarte jeg å få buksert familien oppover mot Sunnmøre og Ålesund. Der, i Ålesund, i en liten tunnel i sentrum, fant jeg en bildeserie laga av fotografiene til H.W.Friis, fra mellomkrigstida. Der var de opprinnelige doryene (disse som kan legges oppå hverandre på dekk) avbilda. Disse doryene må ikke forveksles med de hjelpebåtene "Vestlandsdorriene" vi snakker om. Dory er jo ikke et norsk egennavn på en båttype, men henta fra engelsk, knytta til et fiskeri. 

 

 

 

Det nordafjellske begrepet "Posebåt" er kanskje bedre. Det forteller om bruken av båten, men ikke om båttypen. Mitt forslag: "Vestlandsdorri" er kanskje greit nok spesifisert til "Vosso", "Frigg", "Amanda" og disse "Troll"ene, ettersom det beskriver store (28-34 fots), åpne, klinka, båter. Disse ble i utgangspunktet laga til notfiske, men ble også brukt til kystfiske, registrert med eget navn og nummer, eller ble laga som lystbåt (som f.eks. Troll). Dorrier brukt i notfiske etter sild ble jo også laga i stål.

https://www.skipsrevyen.no/article/-95/

 

 

Hvor begrepet "Loddebåt" kommer inn, om dette også er knytta til bruk, men ikke eksakt type, veit jeg ikke.

https://baatplassen.no/i/topic/30428-bilder-av-loddebåten-min/

Jeg har snakka med flere menn med opphav og oppvekst heromkring, som med Dorri meiner omlag 30 fots klinka åpen båt, og med Loddebåt en mindre, omlag 20 fot, men tilsvarende bygd. Notbåten (dorri, dory) og Loddebåten hadde forskjellig bruksområde, men bortsett fra det, for hele kysten, i en hærskare bygder med egne tradisjoner, er det vanskelig å tru at begrepene kan brukes om båttype. Jmfr. diskusjoner om snekke-sjekte-kogg, som jevnlig dukker opp. Eller hva som er smørblomst. Eller hva en skal kalle hann- og hunndyr av rådyr, hjort, elg eller rein. Eller hva en skal kalle ulike deler av båtene, av trevirket som brukes i dem, eller trærne trevirket kommer fra. Språk er kultur og gjenspeiler tusenårige tradisjoner. 

 

Jeg trur at "Skorgenes Dory 1965" er bygd som en båt som skulle kunne brukes i fiskeri som fiskefartøy med eget navn og nummer, altså ikke som posebåt, men bygget stivere til kystfiske. Kanskje har de allerede i 1965 funnet ut at den like gjerne kunne gå direkte til lystbåtflåten. Den er sikkert bygd langs de samme produksjonslinjene som dorrien, ettersom de hadde arbeidsfolk og -plasser langs linja til å gjøre arbeidet. Trevirke, tegninger, festemidler og maler osv som var på plass. Jeg kan for lite fiskerihistorie til å vite om de visste at nedgangen i fangster var permanent, og at fisket kom til å bli lagt om, eller om de venta på at det skulle ta seg opp att. De bygde nok en del varianter utover 60-tallet, men Askvik satsa på plast, og Kjøpsvik lagde sjarker, Skorgenes laga sikkert også noe anna, og andre laga andre typer.   

 

Hva slags båt, fartøy, dorri, dori, dory, egentlig er, veit jeg ikke. Hva de brukte som utgangspunkt, veit jeg heller ikke. Her er har jeg funni en beskrivelse av ymse større trebåter i Hordaland. Kanskje er dorrien basert på "Skute"??

 

http://geitabaaten.blogspot.com/2015/09/geitabaten-i-vaksdal-ostraskuto-og.html

"I fjordane kring Stamnes i Vaksdal har det vore brukt ein stor føringsbåt som lokalt vert kalla for skute. Dette er råseglbåtar som i prinsippet er bygde som den firborda geitabåten men med fleire bordgangar, veng på tverr akterende, med æsing på nestøverste bordgang og med bratt stevnprofil og høg stevntopp.

På garden Helle ved Stanghelle som ligg like sør for Vedafjorden, har eg også dokumentert bruk av skute, men denne skuta var spiss i begge endar."

 

"SKUTO

Denne båttypen vart nytta både i Osterfjorden, Mofjorden, Vedafjorden og Bolstadfjorden

 

Skute (av norrønt skúta) var opprinnelig et samlebegrep som omfattet mindre norrøne fartøyer, opprinnelig åpne klinkbygde trebåter (hovedsakelig) bygget for fiske og transport av ulike varer og folk. Noen med tanke på trafikk langs kysten, andre (senere) for trafikk på åpent hav.

De tidligste skutene var rodde, men seilføring ble trolig vanlig på 800-tallet. Skutene har typisk et mindre lengde-/breddeforhold enn storskipene (busse, skeid og snekke). De var dessuten ofte beregnet for en mer beskjeden besetning i forhold til størrelsen og hadde derfor færre årepar enn andre skip. Blant de mest utbredte var knarren og byrdingen, men også karven kan regnes inn blant skutene."

https://no.wikipedia.org/wiki/Skute

 

 

 

 

 

*Vestlands-dorrien er sjølsagt bygd etter prinsipper henta fra trebåttradisjonen. Hvor stor båt er det mulig å lage uten fast spanteverk? Gamle livbåter er også bygget slik. Med band og "ribber", mjuke sider, men med solid bunn og stevner, og en tilsvarende motor. Jeg velger her, akkurat nå, å bruke dorri om disse, motsatt dory, som er uspesifisert, men oftest små flatbunna prammer.

 

Navnet på båttypen ser ut til å være litt ubestemt. Jeg havna en gang i en diskusjon om det skal være dory eller dorri. Utgangspunktet er nok importert, fra ordet (navnet) dory, og uttales sikkert dorri på de fleste av kystens mange mål. I dette registeret, på 34 fartøyer, er de 19 første registrert før de skifta over til skjema, og typenavnet forsvant.

 

I 2017 diskuterte jeg navnet "Dory" med meg sjøl, og summerte det opp slik, etter søk i skipsregistrerene:

 

Flg betegnelser er brukt, antall i parentes:

 

Motordory (8 stk) registrert 1950-55; bygget 1945-55; 4 i Askvik, 1 i Tresfjord (1945!) med SOLO-motor, 1 i Fredrikstad (1947) (Marna 8-11), 1 ukjent opphav, 1 oppgitt å være ombygget i Vassnes (Austevoll)

 

Motordori (7 stk) registrert 1948-56; bygget  1947-56; 4 i Askvik, 1 i Tresfjord (1947) med FM-motor, 1 i Leirvik (1951), 1 i Vassnes (1948), denne hadde en eng. marinemotor. 

 

Snurpenot dorri (1stk) Bygget og reg 1955 (Askvik) 

 

Dorri (1 stk). Bygget 1951, reg 1952 i Lerøy med motor Solo fra 1938.

 

Snurpedori (1stk) Bygget og reg. 1956 (Askvik)

 

Åpen spiss motorbåt   Dorri (1stk) bygget 1949 på Stord (reg 1949), Marna 16-24, Bygget i jern (31'-7'-6') "Kyst og havfiske"

   

RørOhoy skrev On 26.7.2021 at 21.26:

Jeg skal ikke skryte på meg noen større kunnskap enn andre ? jeg ser veldig like trekk imellom min og de "andre Dory'ene" her på forumet. Og utover at den er opplyst som Skorgenes Dorry fra '65 ... den eneste jeg kan komme på å ha sett til nå ... der "spantene" er såpass kraftige hele veien ?

 

Øvrig så passerer den glatt som en nær slektning sett utad ? 

Jeg har tenkt litt, og så har jeg vært i sommerferiemodus, og asså ikke tenkt. Sommerferie, for meg, er jo å ikke jobbe med det jeg jobber med ellers, som asså er slikt andre folk har som hobby, fordi det jo er en hobby, men som jeg i min liksomverden kaller jobb. Vosso asså.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å sette grenser, som det heter. Er noe mulig tilgjengelig, fristes jeg hele tida av muligheten til å hente det inn. At utviklingen av hjelpebåtproduksjonen i fiskerinasjonen Norge ikke er tilgjengelig er en absurd tanke, men til tross for dette er det en vill blanding av dårlig eller uspesifikk erindring på "vår" side, og talldata basert på fangst, antall båter (snurpere), størrelsen av disse, kvoter og anna fakta en kan finne innafor fiskerifaglige kretser. Og det har jeg ikke tid til! 

 

 

Hvorfor noen dorrier er bygget så solide som din, og båten til bergenser jeg kjenner på Facebook, veit jeg ikke. Jeg har gått gjennom de registrerte fiskefartøya jeg fant scanna på nett for et par år sida, og fant da kildene til noen dorrier som var ombygd.

Disse funnene har jeg drøfta på denne sida:

https://baatplassen.no/i/topic/119584-prosjekt-fornying-av-doryen-vosso/page/17/?tab=comments#comment-1954610

Der var det også opplysninger om endra bruk av dorriene. Både før "Stor- og vårsildfiske" med not virkelig tok av, og etterpå, ble dorrier eller liknende store, klinka, åpne båter brukt uavhengig av snurper. Jeg antar at min båt, med den oppsettinga den har, er designa som hjelpebåt (posebåt) til snurper, men ikke brukt. Det er ingen spor etter garnering (blikk spikra rett i huden i baugen), og sannsynligheten for at en båtbygger i Hardanger, på oppdrag av en Vossalege skulle bruke en utrangert hjelpebåt, er usannsynlig. Kanskje solgte Askvik ut overproduksjon? Kanskje var det fiskebåtredere som hadde fått for mange, hadde bestemt seg for å legge om, hvem veit?

 

Ettersom de store båtbyggeriene hadde laga produksjonslinjer for disse båtene, etter samlebåndsprinsippet, er det vel ikke usannsynlig at de fortsatte å bygge, også etter at det kolossale behovet for hjelpebåter forsvant? Vi veit jo at Askeladden, altså alle disse plastbåtene fra den oransje vi hadde liggende i sanda i min barndom til kjappe halvåpne skjærgårdsjeeper har som stamfar dorrien. Askvik var asså tidlig ute med å legge om, endre seg, i motsetning til den tradisjonen som i sin tid hadde ført til denne særskilte vestlandske dorrien*.

 

 

I sommerferien klarte jeg å få buksert familien oppover mot Sunnmøre og Ålesund. Der, i Ålesund, i en liten tunnel i sentrum, fant jeg en bildeserie laga av fotografiene til H.W.Friis, fra mellomkrigstida. Der var de opprinnelige doryene (disse som kan legges oppå hverandre på dekk) avbilda. Disse doryene må ikke forveksles med de hjelpebåtene "Vestlandsdorriene" vi snakker om. Dory er jo ikke et norsk egennavn på en båttype, men henta fra engelsk, knytta til et fiskeri. 

 

 

 

Det nordafjellske begrepet "Posebåt" er kanskje bedre. Det forteller om bruken av båten, men ikke om båttypen. Mitt forslag: "Vestlandsdorri" er kanskje greit nok spesifisert til "Vosso", "Frigg", "Amanda" og disse "Troll"ene, ettersom det beskriver store (28-34 fots), åpne, klinka, båter. Disse ble i utgangspunktet laga til notfiske, men ble også brukt til kystfiske, registrert med eget navn og nummer, eller ble laga som lystbåt (som f.eks. Troll). Dorrier brukt i notfiske etter sild ble jo også laga i stål.

https://www.skipsrevyen.no/article/-95/

 

 

Hvor begrepet "Loddebåt" kommer inn, om dette også er knytta til bruk, men ikke eksakt type, veit jeg ikke.

https://baatplassen.no/i/topic/30428-bilder-av-loddebåten-min/

Jeg har snakka med flere menn med opphav og oppvekst heromkring, som med Dorri meiner omlag 30 fots klinka åpen båt, og med Loddebåt en mindre, omlag 20 fot, men tilsvarende bygd. Notbåten (dorri, dory) og Loddebåten hadde forskjellig bruksområde, men bortsett fra det, for hele kysten, i en hærskare bygder med egne tradisjoner, er det vanskelig å tru at begrepene kan brukes om båttype. Jmfr. diskusjoner om snekke-sjekte-kogg, som jevnlig dukker opp. Eller hva som er smørblomst. Eller hva en skal kalle hann- og hunndyr av rådyr, hjort, elg eller rein. Eller hva en skal kalle ulike deler av båtene, av trevirket som brukes i dem, eller trærne trevirket kommer fra. Språk er kultur og gjenspeiler tusenårige tradisjoner. 

 

Jeg trur at "Skorgenes Dory 1965" er bygd som en båt som skulle kunne brukes i fiskeri som fiskefartøy med eget navn og nummer, altså ikke som posebåt, men bygget stivere til kystfiske. Kanskje har de allerede i 1965 funnet ut at den like gjerne kunne gå direkte til lystbåtflåten. Den er sikkert bygd langs de samme produksjonslinjene som dorrien, ettersom de hadde arbeidsfolk og -plasser langs linja til å gjøre arbeidet. Trevirke, tegninger, festemidler og maler osv som var på plass. Jeg kan for lite fiskerihistorie til å vite om de visste at nedgangen i fangster var permanent, og at fisket kom til å bli lagt om, eller om de venta på at det skulle ta seg opp att. De bygde nok en del varianter utover 60-tallet, men Askvik satsa på plast, og Kjøpsvik lagde sjarker, Skorgenes laga sikkert også noe anna, og andre laga andre typer.   

 

Hva slags båt, fartøy, dorri, dori, dory, egentlig er, veit jeg ikke. Hva de brukte som utgangspunkt, veit jeg heller ikke. Her er har jeg funni en beskrivelse av ymse større trebåter i Hordaland. Kanskje er dorrien basert på "Skute"??

 

http://geitabaaten.blogspot.com/2015/09/geitabaten-i-vaksdal-ostraskuto-og.html

"I fjordane kring Stamnes i Vaksdal har det vore brukt ein stor føringsbåt som lokalt vert kalla for skute. Dette er råseglbåtar som i prinsippet er bygde som den firborda geitabåten men med fleire bordgangar, veng på tverr akterende, med æsing på nestøverste bordgang og med bratt stevnprofil og høg stevntopp.

På garden Helle ved Stanghelle som ligg like sør for Vedafjorden, har eg også dokumentert bruk av skute, men denne skuta var spiss i begge endar."

 

"SKUTO

Denne båttypen vart nytta både i Osterfjorden, Mofjorden, Vedafjorden og Bolstadfjorden

 

Skute (av norrønt skúta) var opprinnelig et samlebegrep som omfattet mindre norrøne fartøyer, opprinnelig åpne klinkbygde trebåter (hovedsakelig) bygget for fiske og transport av ulike varer og folk. Noen med tanke på trafikk langs kysten, andre (senere) for trafikk på åpent hav.

De tidligste skutene var rodde, men seilføring ble trolig vanlig på 800-tallet. Skutene har typisk et mindre lengde-/breddeforhold enn storskipene (busse, skeid og snekke). De var dessuten ofte beregnet for en mer beskjeden besetning i forhold til størrelsen og hadde derfor færre årepar enn andre skip. Blant de mest utbredte var knarren og byrdingen, men også karven kan regnes inn blant skutene."

https://no.wikipedia.org/wiki/Skute

 

 

 

 

 

*Vestlands-dorrien er sjølsagt bygd etter prinsipper henta fra trebåttradisjonen. Hvor stor båt er det mulig å lage uten fast spanteverk? Gamle livbåter er også bygget slik. Med band og "ribber", mjuke sider, men med solid bunn og stevner, og en tilsvarende motor. Jeg velger her, akkurat nå, å bruke dorri om disse, motsatt dory, som er uspesifisert, men oftest små flatbunna prammer.

   

RørOhoy skrev On 26.7.2021 at 21.26:

Jeg skal ikke skryte på meg noen større kunnskap enn andre ? jeg ser veldig like trekk imellom min og de "andre Dory'ene" her på forumet. Og utover at den er opplyst som Skorgenes Dorry fra '65 ... den eneste jeg kan komme på å ha sett til nå ... der "spantene" er såpass kraftige hele veien ?

 

Øvrig så passerer den glatt som en nær slektning sett utad ? 

Jeg har tenkt litt, og så har jeg vært i sommerferiemodus, og asså ikke tenkt. Sommerferie, for meg, er jo å ikke jobbe med det jeg jobber med ellers, som asså er slikt andre folk har som hobby, fordi det jo er en hobby, men som jeg i min liksomverden kaller jobb. Vosso asså.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å sette grenser, som det heter. Er noe mulig tilgjengelig, fristes jeg hele tida av muligheten til å hente det inn. At utviklingen av hjelpebåtproduksjonen i fiskerinasjonen Norge ikke er tilgjengelig er en absurd tanke, men til tross for dette er det en vill blanding av dårlig eller uspesifikk erindring på "vår" side, og talldata basert på fangst, antall båter (snurpere), størrelsen av disse, kvoter og anna fakta en kan finne innafor fiskerifaglige kretser. Og det har jeg ikke tid til! 

 

 

Hvorfor noen dorrier er bygget så solide som din, og båten til bergenser jeg kjenner på Facebook, veit jeg ikke. Jeg har gått gjennom de registrerte fiskefartøya jeg fant scanna på nett for et par år sida, og fant da kildene til noen dorrier som var ombygd.

Disse funnene har jeg drøfta på denne sida:

https://baatplassen.no/i/topic/119584-prosjekt-fornying-av-doryen-vosso/page/17/?tab=comments#comment-1954610

Der var det også opplysninger om endra bruk av dorriene. Både før "Stor- og vårsildfiske" med not virkelig tok av, og etterpå, ble dorrier eller liknende store, klinka, åpne båter brukt uavhengig av snurper. Jeg antar at min båt, med den oppsettinga den har, er designa som hjelpebåt (posebåt) til snurper, men ikke brukt. Det er ingen spor etter garnering (blikk spikra rett i huden i baugen), og sannsynligheten for at en båtbygger i Hardanger, på oppdrag av en Vossalege skulle bruke en utrangert hjelpebåt, er usannsynlig. Kanskje solgte Askvik ut overproduksjon? Kanskje var det fiskebåtredere som hadde fått for mange, hadde bestemt seg for å legge om, hvem veit?

 

Ettersom de store båtbyggeriene hadde laga produksjonslinjer for disse båtene, etter samlebåndsprinsippet, er det vel ikke usannsynlig at de fortsatte å bygge, også etter at det kolossale behovet for hjelpebåter forsvant? Vi veit jo at Askeladden, altså alle disse plastbåtene fra den oransje vi hadde liggende i sanda i min barndom til kjappe halvåpne skjærgårdsjeeper har som stamfar dorrien. Askvik var asså tidlig ute med å legge om, endre seg, i motsetning til den tradisjonen som i sin tid hadde ført til denne særskilte vestlandske dorrien*.

 

 

I sommerferien klarte jeg å få buksert familien oppover mot Sunnmøre og Ålesund. Der, i Ålesund, i en liten tunnel i sentrum, fant jeg en bildeserie laga av fotografiene til H.W.Friis, fra mellomkrigstida. Der var de opprinnelige doryene (disse som kan legges oppå hverandre på dekk) avbilda. Disse doryene må ikke forveksles med de hjelpebåtene "Vestlandsdorriene" vi snakker om. Dory er jo ikke et norsk egennavn på en båttype, men henta fra engelsk, knytta til et fiskeri. 

 

 

 

Det nordafjellske begrepet "Posebåt" er kanskje bedre. Det forteller om bruken av båten, men ikke om båttypen. Mitt forslag: "Vestlandsdorri" er kanskje greit nok spesifisert til "Vosso", "Frigg", "Amanda" og disse "Troll"ene, ettersom det beskriver store (28-34 fots), åpne, klinka, båter. Disse ble i utgangspunktet laga til notfiske, men ble også brukt til kystfiske, registrert med eget navn og nummer, eller ble laga som lystbåt (som f.eks. Troll). Dorrier brukt i notfiske etter sild ble jo også laga i stål.

https://www.skipsrevyen.no/article/-95/

 

 

Hvor begrepet "Loddebåt" kommer inn, om dette også er knytta til bruk, men ikke eksakt type, veit jeg ikke.

https://baatplassen.no/i/topic/30428-bilder-av-loddebåten-min/

Jeg har snakka med flere menn med opphav og oppvekst heromkring, som med Dorri meiner omlag 30 fots klinka åpen båt, og med Loddebåt en mindre, omlag 20 fot, men tilsvarende bygd. Notbåten (dorri, dory) og Loddebåten hadde forskjellig bruksområde, men bortsett fra det, for hele kysten, i en hærskare bygder med egne tradisjoner, er det vanskelig å tru at begrepene kan brukes om båttype. Jmfr. diskusjoner om snekke-sjekte-kogg, som jevnlig dukker opp. Eller hva som er smørblomst. Eller hva en skal kalle hann- og hunndyr av rådyr, hjort, elg eller rein. Eller hva en skal kalle ulike deler av båtene, av trevirket som brukes i dem, eller trærne trevirket kommer fra. Språk er kultur og gjenspeiler tusenårige tradisjoner. 

 

Jeg trur at "Skorgenes Dory 1965" er bygd som en båt som skulle kunne brukes i fiskeri som fiskefartøy med eget navn og nummer, altså ikke som posebåt, men bygget stivere til kystfiske. Kanskje har de allerede i 1965 funnet ut at den like gjerne kunne gå direkte til lystbåtflåten. Den er sikkert bygd langs de samme produksjonslinjene som dorrien, ettersom de hadde arbeidsfolk og -plasser langs linja til å gjøre arbeidet. Trevirke, tegninger, festemidler og maler osv som var på plass. Jeg kan for lite fiskerihistorie til å vite om de visste at nedgangen i fangster var permanent, og at fisket kom til å bli lagt om, eller om de venta på at det skulle ta seg opp att. De bygde nok en del varianter utover 60-tallet, men Askvik satsa på plast, og Kjøpsvik lagde sjarker, Skorgenes laga sikkert også noe anna, og andre laga andre typer.   

 

Hva slags båt, fartøy, dorri, dori, dory, egentlig er, veit jeg ikke. Hva de brukte som utgangspunkt, veit jeg heller ikke. Her er har jeg funni en beskrivelse av ymse større trebåter i Hordaland. Kanskje er dorrien basert på "Skute"??

 

http://geitabaaten.blogspot.com/2015/09/geitabaten-i-vaksdal-ostraskuto-og.html

"I fjordane kring Stamnes i Vaksdal har det vore brukt ein stor føringsbåt som lokalt vert kalla for skute. Dette er råseglbåtar som i prinsippet er bygde som den firborda geitabåten men med fleire bordgangar, veng på tverr akterende, med æsing på nestøverste bordgang og med bratt stevnprofil og høg stevntopp.

På garden Helle ved Stanghelle som ligg like sør for Vedafjorden, har eg også dokumentert bruk av skute, men denne skuta var spiss i begge endar."

 

"SKUTO

Denne båttypen vart nytta både i Osterfjorden, Mofjorden, Vedafjorden og Bolstadfjorden

 

Skute (av norrønt skúta) var opprinnelig et samlebegrep som omfattet mindre norrøne fartøyer, opprinnelig åpne klinkbygde trebåter (hovedsakelig) bygget for fiske og transport av ulike varer og folk. Noen med tanke på trafikk langs kysten, andre (senere) for trafikk på åpent hav.

De tidligste skutene var rodde, men seilføring ble trolig vanlig på 800-tallet. Skutene har typisk et mindre lengde-/breddeforhold enn storskipene (busse, skeid og snekke). De var dessuten ofte beregnet for en mer beskjeden besetning i forhold til størrelsen og hadde derfor færre årepar enn andre skip. Blant de mest utbredte var knarren og byrdingen, men også karven kan regnes inn blant skutene."

https://no.wikipedia.org/wiki/Skute

 

 

 

 

 

*Vestlands-dorrien er sjølsagt bygd etter prinsipper henta fra trebåttradisjonen. Hvor stor båt er det mulig å lage uten fast spanteverk? Gamle livbåter er også bygget slik. Med band og "ribber", mjuke sider, men med solid bunn og stevner, og en tilsvarende motor. Jeg velger her, akkurat nå, å bruke dorri om disse, motsatt dory, som er uspesifisert, men oftest små flatbunna prammer.

   

RørOhoy skrev On 26.7.2021 at 21.26:

Jeg skal ikke skryte på meg noen større kunnskap enn andre ? jeg ser veldig like trekk imellom min og de "andre Dory'ene" her på forumet. Og utover at den er opplyst som Skorgenes Dorry fra '65 ... den eneste jeg kan komme på å ha sett til nå ... der "spantene" er såpass kraftige hele veien ?

 

Øvrig så passerer den glatt som en nær slektning sett utad ? 

Jeg har tenkt litt, og så har jeg vært i sommerferiemodus, og asså ikke tenkt. Sommerferie, for meg, er jo å ikke jobbe med det jeg jobber med ellers, som asså er slikt andre folk har som hobby, fordi det jo er en hobby, men som jeg i min liksomverden kaller jobb. Vosso asså.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å sette grenser, som det heter. Er noe mulig tilgjengelig, fristes jeg hele tida av muligheten til å hente det inn. At utviklingen av hjelpebåtproduksjonen i fiskerinasjonen Norge ikke er tilgjengelig er en absurd tanke, men til tross for dette er det en vill blanding av dårlig eller uspesifikk erindring på "vår" side, og talldata basert på fangst, antall båter (snurpere), størrelsen av disse, kvoter og anna fakta en kan finne innafor fiskerifaglige kretser. Og det har jeg ikke tid til! 

 

 

Hvorfor noen dorrier er bygget så solide som din, og båten til bergenser jeg kjenner på Facebook, veit jeg ikke. Jeg har gått gjennom de registrerte fiskefartøya jeg fant scanna på nett for et par år sida, og fant da kildene til noen dorrier som var ombygd.

Disse funnene har jeg drøfta på denne sida:

https://baatplassen.no/i/topic/119584-prosjekt-fornying-av-doryen-vosso/page/17/?tab=comments#comment-1954610

Der var det også opplysninger om endra bruk av dorriene. Både før "Stor- og vårsildfiske" med not virkelig tok av, og etterpå, ble dorrier eller liknende store, klinka, åpne båter brukt uavhengig av snurper. Jeg antar at min båt, med den oppsettinga den har, er designa som hjelpebåt (posebåt) til snurper, men ikke brukt. Det er ingen spor etter garnering (blikk spikra rett i huden i baugen), og sannsynligheten for at en båtbygger i Hardanger, på oppdrag av en Vossalege skulle bruke en utrangert hjelpebåt, er usannsynlig. Kanskje solgte Askvik ut overproduksjon? Kanskje var det fiskebåtredere som hadde fått for mange, hadde bestemt seg for å legge om, hvem veit?

 

Ettersom de store båtbyggeriene hadde laga produksjonslinjer for disse båtene, etter samlebåndsprinsippet, er det vel ikke usannsynlig at de fortsatte å bygge, også etter at det kolossale behovet for hjelpebåter forsvant? Vi veit jo at Askeladden, altså alle disse plastbåtene fra den oransje vi hadde liggende i sanda i min barndom til kjappe halvåpne skjærgårdsjeeper har som stamfar dorrien. Askvik var asså tidlig ute med å legge om, endre seg, i motsetning til den tradisjonen som i sin tid hadde ført til denne særskilte vestlandske dorrien*.

 

 

I sommerferien klarte jeg å få buksert familien oppover mot Sunnmøre og Ålesund. Der, i Ålesund, i en liten tunnel i sentrum, fant jeg en bildeserie laga av fotografiene til H.W.Friis, fra mellomkrigstida. Der var de opprinnelige doryene (disse som kan legges oppå hverandre på dekk) avbilda. Disse doryene må ikke forveksles med de hjelpebåtene "Vestlandsdorriene" vi snakker om. Dory er jo ikke et norsk egennavn på en båttype, men henta fra engelsk, knytta til et fiskeri. 

 

 

 

Det nordafjellske begrepet "Posebåt" er kanskje bedre. Det forteller om bruken av båten, men ikke om båttypen. Mitt forslag: "Vestlandsdorri" er kanskje greit nok spesifisert til "Vosso", "Frigg", "Amanda" og disse "Troll"ene, ettersom det beskriver store (28-34 fots), åpne, klinka, båter. Disse ble i utgangspunktet laga til notfiske, men ble også brukt til kystfiske, registrert med eget navn og nummer, eller ble laga som lystbåt (som f.eks. Troll). Dorrier brukt i notfiske etter sild ble jo også laga i stål.

 

 

Hvor begrepet "Loddebåt" kommer inn, om dette også er knytta til bruk, men ikke eksakt type, veit jeg ikke.

https://baatplassen.no/i/topic/30428-bilder-av-loddebåten-min/

Jeg har snakka med flere menn med opphav og oppvekst heromkring, som med Dorri meiner omlag 30 fots klinka åpen båt, og med Loddebåt en mindre, omlag 20 fot, men tilsvarende bygd. Notbåten (dorri, dory) og Loddebåten hadde forskjellig bruksområde, men bortsett fra det, for hele kysten, i en hærskare bygder med egne tradisjoner, er det vanskelig å tru at begrepene kan brukes om båttype. Jmfr. diskusjoner om snekke-sjekte-kogg, som jevnlig dukker opp. Eller hva som er smørblomst. Eller hva en skal kalle hann- og hunndyr av rådyr, hjort, elg eller rein. Eller hva en skal kalle ulike deler av båtene, av trevirket som brukes i dem, eller trærne trevirket kommer fra. Språk er kultur og gjenspeiler tusenårige tradisjoner. 

 

Jeg trur at "Skorgenes Dory 1965" er bygd som en båt som skulle kunne brukes i fiskeri som fiskefartøy med eget navn og nummer, altså ikke som posebåt, men bygget stivere til kystfiske. Kanskje har de allerede i 1965 funnet ut at den like gjerne kunne gå direkte til lystbåtflåten. Den er sikkert bygd langs de samme produksjonslinjene som dorrien, ettersom de hadde arbeidsfolk og -plasser langs linja til å gjøre arbeidet. Trevirke, tegninger, festemidler og maler osv som var på plass. Jeg kan for lite fiskerihistorie til å vite om de visste at nedgangen i fangster var permanent, og at fisket kom til å bli lagt om, eller om de venta på at det skulle ta seg opp att. De bygde nok en del varianter utover 60-tallet, men Askvik satsa på plast, og Kjøpsvik lagde sjarker, Skorgenes laga sikkert også noe anna, og andre laga andre typer.   

 

Hva slags båt, fartøy, dorri, dori, dory, egentlig er, veit jeg ikke. Hva de brukte som utgangspunkt, veit jeg heller ikke. Her er har jeg funni en beskrivelse av ymse større trebåter i Hordaland. Kanskje er dorrien basert på "Skute"??

 

http://geitabaaten.blogspot.com/2015/09/geitabaten-i-vaksdal-ostraskuto-og.html

"I fjordane kring Stamnes i Vaksdal har det vore brukt ein stor føringsbåt som lokalt vert kalla for skute. Dette er råseglbåtar som i prinsippet er bygde som den firborda geitabåten men med fleire bordgangar, veng på tverr akterende, med æsing på nestøverste bordgang og med bratt stevnprofil og høg stevntopp.

På garden Helle ved Stanghelle som ligg like sør for Vedafjorden, har eg også dokumentert bruk av skute, men denne skuta var spiss i begge endar."

 

"SKUTO

Denne båttypen vart nytta både i Osterfjorden, Mofjorden, Vedafjorden og Bolstadfjorden

 

Skute (av norrønt skúta) var opprinnelig et samlebegrep som omfattet mindre norrøne fartøyer, opprinnelig åpne klinkbygde trebåter (hovedsakelig) bygget for fiske og transport av ulike varer og folk. Noen med tanke på trafikk langs kysten, andre (senere) for trafikk på åpent hav.

De tidligste skutene var rodde, men seilføring ble trolig vanlig på 800-tallet. Skutene har typisk et mindre lengde-/breddeforhold enn storskipene (busse, skeid og snekke). De var dessuten ofte beregnet for en mer beskjeden besetning i forhold til størrelsen og hadde derfor færre årepar enn andre skip. Blant de mest utbredte var knarren og byrdingen, men også karven kan regnes inn blant skutene."

https://no.wikipedia.org/wiki/Skute

 

 

 

 

 

*Vestlands-dorrien er sjølsagt bygd etter prinsipper henta fra trebåttradisjonen. Hvor stor båt er det mulig å lage uten fast spanteverk? Gamle livbåter er også bygget slik. Med band og "ribber", mjuke sider, men med solid bunn og stevner, og en tilsvarende motor. Jeg velger her, akkurat nå, å bruke dorri om disse, motsatt dory, som er uspesifisert, men oftest små flatbunna prammer.

   

RørOhoy skrev On 26.7.2021 at 21.26:

Jeg skal ikke skryte på meg noen større kunnskap enn andre ? jeg ser veldig like trekk imellom min og de "andre Dory'ene" her på forumet. Og utover at den er opplyst som Skorgenes Dorry fra '65 ... den eneste jeg kan komme på å ha sett til nå ... der "spantene" er såpass kraftige hele veien ?

 

Øvrig så passerer den glatt som en nær slektning sett utad ? 

Jeg har tenkt litt, og så har jeg vært i sommerferiemodus, og asså ikke tenkt. Sommerferie, for meg, er jo å ikke jobbe med det jeg jobber med ellers, som asså er slikt andre folk har som hobby, fordi det jo er en hobby, men som jeg i min liksomverden kaller jobb. Vosso asså.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å sette grenser, som det heter. Er noe mulig tilgjengelig, fristes jeg hele tida av muligheten til å hente det inn. At utviklingen av hjelpebåtproduksjonen i fiskerinasjonen Norge ikke er tilgjengelig er en absurd tanke, men til tross for dette er det en vill blanding av dårlig eller uspesifikk erindring på "vår" side, og talldata basert på fangst, antall båter (snurpere), størrelsen av disse, kvoter og anna fakta en kan finne innafor fiskerifaglige kretser. Og det har jeg ikke tid til! 

 

 

Hvorfor noen dorrier er bygget så solide som din, og båten til bergenser jeg kjenner på Facebook, veit jeg ikke. Jeg har gått gjennom de registrerte fiskefartøya jeg fant scanna på nett for et par år sida, og fant da kildene til noen dorrier som var ombygd.

Disse funnene har jeg drøfta på denne sida:

https://baatplassen.no/i/topic/119584-prosjekt-fornying-av-doryen-vosso/page/17/?tab=comments#comment-1954610

Der var det også opplysninger om endra bruk av dorriene. Både før "Stor- og vårsildfiske" med not virkelig tok av, og etterpå, ble dorrier eller liknende store, klinka, åpne båter brukt uavhengig av snurper. Jeg antar at min båt, med den oppsettinga den har, er designa som hjelpebåt (posebåt) til snurper, men ikke brukt. Det er ingen spor etter garnering (blikk spikra rett i huden i baugen), og sannsynligheten for at en båtbygger i Hardanger, på oppdrag av en Vossalege skulle bruke en utrangert hjelpebåt, er usannsynlig. Kanskje solgte Askvik ut overproduksjon? Kanskje var det fiskebåtredere som hadde fått for mange, hadde bestemt seg for å legge om, hvem veit?

 

Ettersom de store båtbyggeriene hadde laga produksjonslinjer for disse båtene, etter samlebåndsprinsippet, er det vel ikke usannsynlig at de fortsatte å bygge, også etter at det kolossale behovet for hjelpebåter forsvant? Vi veit jo at Askeladden, altså alle disse plastbåtene fra den oransje vi hadde liggende i sanda i min barndom til kjappe halvåpne skjærgårdsjeeper har som stamfar dorrien. Askvik var asså tidlig ute med å legge om, endre seg, i motsetning til den tradisjonen som i sin tid hadde ført til denne særskilte vestlandske dorrien*.

 

 

I sommerferien klarte jeg å få buksert familien oppover mot Sunnmøre og Ålesund. Der, i Ålesund, i en liten tunnel i sentrum, fant jeg en bildeserie laga av fotografiene til H.W.Friis, fra mellomkrigstida. Der var de opprinnelige doryene (disse som kan legges oppå hverandre på dekk) avbilda. Disse doryene må ikke forveksles med de hjelpebåtene "Vestlandsdorriene" vi snakker om. Dory er jo ikke et norsk egennavn på en båttype, men henta fra engelsk, knytta til et fiskeri. 

 

 

 

Det nordafjellske begrepet "Posebåt" er kanskje bedre. Det forteller om bruken av båten, men ikke om båttypen. Mitt forslag: "Vestlandsdorri" er kanskje greit nok spesifisert til "Vosso", "Frigg", "Amanda" og disse "Troll"ene, ettersom det beskriver store (28-34 fots), åpne, klinka, båter. Disse ble i utgangspunktet laga til notfiske, men ble også brukt til kystfiske, registrert med eget navn og nummer, eller ble laga som lystbåt (som f.eks. Troll). Dorrier brukt i notfiske etter sild ble jo også laga i stål.

 

 

Hvor begrepet "Loddebåt" kommer inn, om dette også er knytta til bruk, men ikke eksakt type, veit jeg ikke.

https://baatplassen.no/i/topic/30428-bilder-av-loddebåten-min/

Jeg har snakka med flere menn med opphav og oppvekst heromkring, som med Dorri meiner omlag 30 fots klinka åpen båt, og med Loddebåt en mindre, omlag 20 fot, men tilsvarende bygd. Notbåten (dorri, dory) og Loddebåten hadde forskjellig bruksområde, men bortsett fra det, for hele kysten, i en hærskare bygder med egne tradisjoner, er det vanskelig å tru at begrepene kan brukes om båttype. Jmfr. diskusjoner om snekke-sjekte-kogg, som jevnlig dukker opp. Eller hva som er smørblomst. Eller hva en skal kalle hann- og hunndyr av rådyr, hjort, elg eller rein. Eller hva en skal kalle ulike deler av båtene, av trevirket som brukes i dem, eller trærne trevirket kommer fra. Språk er kultur og gjenspeiler tusenårige tradisjoner. 

 

Jeg trur at "Skorgenes Dory 1965" er bygd som en båt som skulle kunne brukes i fiskeri som fiskefartøy med eget navn og nummer, altså ikke som posebåt, men bygget stivere til kystfiske. Kanskje har de allerede i 1965 funnet ut at den like gjerne kunne gå direkte til lystbåtflåten. Den er sikkert bygd langs de samme produksjonslinjene som dorrien, ettersom de hadde arbeidsfolk og -plasser langs linja til å gjøre arbeidet. Trevirke, tegninger, festemidler og maler osv som var på plass. Jeg kan for lite fiskerihistorie til å vite om de visste at nedgangen i fangster var permanent, og at fisket kom til å bli lagt om, eller om de venta på at det skulle ta seg opp att. De bygde nok en del varianter utover 60-tallet, men Askvik satsa på plast, og Kjøpsvik lagde sjarker, Skorgenes laga sikkert også noe anna, og andre laga andre typer.   

 

 

 

 

*Vestlands-dorrien er sjølsagt bygd etter prinsipper henta fra trebåttradisjonen. Hvor stor båt er det mulig å lage uten fast spanteverk? Gamle livbåter er også bygget slik. Med band og "ribber", mjuke sider, men med solid bunn og stevner, og en tilsvarende motor. Jeg velger her, akkurat nå, å bruke dorri om disse, motsatt dory, som er uspesifisert, men oftest små flatbunna prammer.

   

RørOhoy skrev On 26.7.2021 at 21.26:

Jeg skal ikke skryte på meg noen større kunnskap enn andre ? jeg ser veldig like trekk imellom min og de "andre Dory'ene" her på forumet. Og utover at den er opplyst som Skorgenes Dorry fra '65 ... den eneste jeg kan komme på å ha sett til nå ... der "spantene" er såpass kraftige hele veien ?

 

Øvrig så passerer den glatt som en nær slektning sett utad ? 

Jeg har tenkt litt, og så har jeg vært i sommerferiemodus, og asså ikke tenkt. Sommerferie, for meg, er jo å ikke jobbe med det jeg jobber med ellers, som asså er slikt andre folk har som hobby, fordi det jo er en hobby, men som jeg i min liksomverden kaller jobb. Vosso asså.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å sette grenser, som det heter. Er noe mulig tilgjengelig, fristes jeg hele tida av muligheten til å hente det inn. At utviklingen av hjelpebåtproduksjonen i fiskerinasjonen Norge ikke er tilgjengelig er en absurd tanke, men til tross for dette er det en vill blanding av dårlig eller uspesifikk erindring på "vår" side, og talldata basert på fangst, antall båter (snurpere), størrelsen av disse, kvoter og anna fakta en kan finne innafor fiskerifaglige kretser. Og det har jeg ikke tid til! 

 

 

Hvorfor noen dorrier er bygget så solide som din, og båten til bergenser jeg kjenner på Facebook, veit jeg ikke. Jeg har gått gjennom de registrerte fiskefartøya jeg fant scanna på nett for et par år sida, og fant da kildene til noen dorrier som var ombygd.

Disse funnene har jeg drøfta på denne sida:

https://baatplassen.no/i/topic/119584-prosjekt-fornying-av-doryen-vosso/page/17/?tab=comments#comment-1954610

Der var det også opplysninger om endra bruk av dorriene. Både før det store vintersildfisket med not virkelig tok av, og etterpå, ble dorrier eller liknende store, klinka, åpne båter brukt uavhengig av snurper. Jeg antar at min båt, med den oppsettinga den har, er designa som hjelpebåt (posebåt) til snurper, men ikke brukt. Det er ingen spor etter garnering (blikk spikra rett i huden i baugen), og sannsynligheten for at en båtbygger i Hardanger, på oppdrag av en Vossalege skulle bruke en utrangert hjelpebåt, er usannsynlig. Kanskje solgte Askvik ut overproduksjon? Kanskje var det fiskebåtredere som hadde fått for mange, hadde bestemt seg for å legge om, hvem veit?

 

Ettersom de store båtbyggeriene hadde laga produksjonslinjer for disse båtene, etter samlebåndsprinsippet, er det vel ikke usannsynlig at de fortsatte å bygge, også etter at det kolossale behovet for hjelpebåter forsvant? Vi veit jo at Askeladden, altså alle disse plastbåtene fra den oransje vi hadde liggende i sanda i min barndom til kjappe halvåpne skjærgårdsjeeper har som stamfar dorrien. Askvik var asså tidlig ute med å legge om, endre seg, i motsetning til den tradisjonen som i sin tid hadde ført til denne særskilte vestlandske dorrien*.

 

 

I sommerferien klarte jeg å få buksert familien oppover mot Sunnmøre og Ålesund. Der, i Ålesund, i en liten tunnel i sentrum, fant jeg en bildeserie laga av fotografiene til H.W.Friis, fra mellomkrigstida. Der var de opprinnelige doryene (disse som kan legges oppå hverandre på dekk) avbilda. Disse doryene må ikke forveksles med de hjelpebåtene "Vestlandsdorriene" vi snakker om. Dory er jo ikke et norsk egennavn på en båttype, men henta fra engelsk, knytta til et fiskeri. 

 

 

 

Det nordafjellske begrepet "Posebåt" er kanskje bedre. Det forteller om bruken av båten, men ikke om båttypen. Mitt forslag: "Vestlandsdorri" er kanskje greit nok spesifisert til "Vosso", "Frigg", "Amanda" og disse "Troll"ene, ettersom det beskriver store (28-34 fots), åpne, klinka, båter. Disse ble i utgangspunktet laga til notfiske, men ble også brukt til kystfiske, registrert med eget navn og nummer, eller ble laga som lystbåt (som f.eks. Troll). Dorrier brukt i notfiske etter sild ble jo også laga i stål.

 

 

Hvor begrepet "Loddebåt" kommer inn, om dette også er knytta til bruk, men ikke eksakt type, veit jeg ikke.

https://baatplassen.no/i/topic/30428-bilder-av-loddebåten-min/

Jeg har snakka med flere menn med opphav og oppvekst heromkring, som med Dorri meiner omlag 30 fots klinka åpen båt, og med Loddebåt en mindre, omlag 20 fot, men tilsvarende bygd. Notbåten (dorri, dory) og Loddebåten hadde forskjellig bruksområde, men bortsett fra det, for hele kysten, i en hærskare bygder med egne tradisjoner, er det vanskelig å tru at begrepene kan brukes om båttype. Jmfr. diskusjoner om snekke-sjekte-kogg, som jevnlig dukker opp. Eller hva som er smørblomst. Eller hva en skal kalle hann- og hunndyr av rådyr, hjort, elg eller rein. Eller hva en skal kalle ulike deler av båtene, av trevirket som brukes i dem, eller trærne trevirket kommer fra. Språk er kultur og gjenspeiler tusenårige tradisjoner. 

 

Jeg trur at "Skorgenes Dory 1965" er bygd som en båt som skulle kunne brukes i fiskeri som fiskefartøy med eget navn og nummer, altså ikke som posebåt, men bygget stivere til kystfiske. Kanskje har de allerede i 1965 funnet ut at den like gjerne kunne gå direkte til lystbåtflåten. Den er sikkert bygd langs de samme produksjonslinjene som dorrien, ettersom de hadde arbeidsfolk og -plasser langs linja til å gjøre arbeidet. Trevirke, tegninger, festemidler og maler osv som var på plass. Jeg kan for lite fiskerihistorie til å vite om de visste at nedgangen i fangster var permanent, og at fisket kom til å bli lagt om, eller om de venta på at det skulle ta seg opp att. De bygde nok en del varianter utover 60-tallet, men Askvik satsa på plast, og Kjøpsvik lagde sjarker, Skorgenes laga sikkert også noe anna, og andre laga andre typer.   

 

 

 

 

*Vestlands-dorrien er sjølsagt bygd etter prinsipper henta fra trebåttradisjonen. Hvor stor båt er det mulig å lage uten fast spanteverk? Gamle livbåter er også bygget slik. Med band og "ribber", mjuke sider, men med solid bunn og stevner, og en tilsvarende motor. Jeg velger her, akkurat nå, å bruke dorri om disse, motsatt dory, som er uspesifisert, men oftest små flatbunna prammer.

   

RørOhoy skrev On 26.7.2021 at 21.26:

Jeg skal ikke skryte på meg noen større kunnskap enn andre ? jeg ser veldig like trekk imellom min og de "andre Dory'ene" her på forumet. Og utover at den er opplyst som Skorgenes Dorry fra '65 ... den eneste jeg kan komme på å ha sett til nå ... der "spantene" er såpass kraftige hele veien ?

 

Øvrig så passerer den glatt som en nær slektning sett utad ? 

Jeg har tenkt litt, og så har jeg vært i sommerferiemodus, og asså ikke tenkt. Sommerferie, for meg, er jo å ikke jobbe med det jeg jobber med ellers, som asså er slikt andre folk har som hobby, fordi det jo er en hobby, men som jeg i min liksomverden kaller jobb. Vosso asså.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å sette grenser, som det heter. Er noe mulig tilgjengelig, fristes jeg hele tida av muligheten til å hente det inn. At utviklingen av hjelpebåtproduksjonen i fiskerinasjonen Norge ikke er tilgjengelig er en absurd tanke, men til tross for dette er det en vill blanding av dårlig eller uspesifikk erindring på "vår" side, og talldata basert på fangst, antall båter (snurpere), størrelsen av disse, kvoter og anna fakta en kan finne innafor fiskerifaglige kretser. Og det har jeg ikke tid til! 

 

 

Hvorfor noen dorrier er bygget så solide som din, og båten til bergenser jeg kjenner på Facebook, veit jeg ikke. Jeg har gått gjennom de registrerte fiskefartøya jeg fant scanna på nett for et par år sida, og fant da kildene til noen dorrier som var ombygd. Der var det også opplysninger om endra bruk av dorriene. Både før det store vintersildfisket med not virkelig tok av, og etterpå, ble dorrier eller liknende store, klinka, åpne båter brukt uavhengig av snurper. Jeg antar at min båt, med den oppsettinga den har, er designa som hjelpebåt (posebåt) til snurper, men ikke brukt. Det er ingen spor etter garnering (blikk spikra rett i huden i baugen), og sannsynligheten for at en båtbygger i Hardanger, på oppdrag av en Vossalege skulle bruke en utrangert hjelpebåt, er usannsynlig. Kanskje solgte Askvik ut overproduksjon? Kanskje var det fiskebåtredere som hadde fått for mange, hadde bestemt seg for å legge om, hvem veit?

 

Ettersom de store båtbyggeriene hadde laga produksjonslinjer for disse båtene, etter samlebåndsprinsippet, er det vel ikke usannsynlig at de fortsatte å bygge, også etter at det kolossale behovet for hjelpebåter forsvant? Vi veit jo at Askeladden, altså alle disse plastbåtene fra den oransje vi hadde liggende i sanda i min barndom til kjappe halvåpne skjærgårdsjeeper har som stamfar dorrien. Askvik var asså tidlig ute med å legge om, endre seg, i motsetning til den tradisjonen som i sin tid hadde ført til denne særskilte vestlandske dorrien*.

 

 

I sommerferien klarte jeg å få buksert familien oppover mot Sunnmøre og Ålesund. Der, i Ålesund, i en liten tunnel i sentrum, fant jeg en bildeserie laga av fotografiene til H.W.Friis, fra mellomkrigstida. Der var de opprinnelige doryene (disse som kan legges oppå hverandre på dekk) avbilda. Disse doryene må ikke forveksles med de hjelpebåtene "Vestlandsdorriene" vi snakker om. Dory er jo ikke et norsk egennavn på en båttype, men henta fra engelsk, knytta til et fiskeri. 

 

 

 

Det nordafjellske begrepet "Posebåt" er kanskje bedre. Det forteller om bruken av båten, men ikke om båttypen. Mitt forslag: "Vestlandsdorri" er kanskje greit nok spesifisert til "Vosso", "Frigg", "Amanda" og disse "Troll"ene, ettersom det beskriver store (28-34 fots), åpne, klinka, båter. Disse ble i utgangspunktet laga til notfiske, men ble også brukt til kystfiske, registrert med eget navn og nummer, eller ble laga som lystbåt (som f.eks. Troll). Dorrier brukt i notfiske etter sild ble jo også laga i stål.

 

 

Hvor begrepet "Loddebåt" kommer inn, om dette også er knytta til bruk, men ikke eksakt type, veit jeg ikke.

https://baatplassen.no/i/topic/30428-bilder-av-loddebåten-min/

Jeg har snakka med flere menn med opphav og oppvekst heromkring, som med Dorri meiner omlag 30 fots klinka åpen båt, og med Loddebåt en mindre, omlag 20 fot, men tilsvarende bygd. Notbåten (dorri, dory) og Loddebåten hadde forskjellig bruksområde, men bortsett fra det, for hele kysten, i en hærskare bygder med egne tradisjoner, er det vanskelig å tru at begrepene kan brukes om båttype. Jmfr. diskusjoner om snekke-sjekte-kogg, som jevnlig dukker opp. Eller hva som er smørblomst. Eller hva en skal kalle hann- og hunndyr av rådyr, hjort, elg eller rein. Eller hva en skal kalle ulike deler av båtene, av trevirket som brukes i dem, eller trærne trevirket kommer fra. Språk er kultur og gjenspeiler tusenårige tradisjoner. 

 

Jeg trur at "Skorgenes Dory 1965" er bygd som en båt som skulle kunne brukes i fiskeri som fiskefartøy med eget navn og nummer, altså ikke som posebåt, men bygget stivere til kystfiske. Kanskje har de allerede i 1965 funnet ut at den like gjerne kunne gå direkte til lystbåtflåten. Den er sikkert bygd langs de samme produksjonslinjene som dorrien, ettersom de hadde arbeidsfolk og -plasser langs linja til å gjøre arbeidet. Trevirke, tegninger, festemidler og maler osv som var på plass. Jeg kan for lite fiskerihistorie til å vite om de visste at nedgangen i fangster var permanent, og at fisket kom til å bli lagt om, eller om de venta på at det skulle ta seg opp att. De bygde nok en del varianter utover 60-tallet, men Askvik satsa på plast, og Kjøpsvik lagde sjarker, Skorgenes laga sikkert også noe anna, og andre laga andre typer.   

 

 

 

 

*Vestlands-dorrien er sjølsagt bygd etter prinsipper henta fra trebåttradisjonen. Hvor stor båt er det mulig å lage uten fast spanteverk? Gamle livbåter er også bygget slik. Med band og "ribber", mjuke sider, men med solid bunn og stevner, og en tilsvarende motor. Jeg velger her, akkurat nå, å bruke dorri om disse, motsatt dory, som er uspesifisert, men oftest små flatbunna prammer.

   

RørOhoy skrev On 26.7.2021 at 21.26:

Jeg skal ikke skryte på meg noen større kunnskap enn andre ? jeg ser veldig like trekk imellom min og de "andre Dory'ene" her på forumet. Og utover at den er opplyst som Skorgenes Dorry fra '65 ... den eneste jeg kan komme på å ha sett til nå ... der "spantene" er såpass kraftige hele veien ?

 

Øvrig så passerer den glatt som en nær slektning sett utad ? 

Jeg har tenkt litt, og så har jeg vært i sommerferiemodus, og asså ikke tenkt. Sommerferie, for meg, er jo å ikke jobbe med det jeg jobber med ellers, som asså er slikt andre folk har som hobby, fordi det jo er en hobby, men som jeg i min liksomverden kaller jobb. Vosso asså.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å sette grenser, som det heter. Er noe mulig tilgjengelig, fristes jeg hele tida av muligheten til å hente det inn. At utviklingen av hjelpebåtproduksjonen i fiskerinasjonen Norge ikke er tilgjengelig er en absurd tanke, men til tross for dette er det en vill blanding av dårlig eller uspesifikk erindring på "vår" side, og talldata basert på fangst, antall båter (snurpere), størrelsen av disse, kvoter og anna fakta en kan finne innafor fiskerifaglige kretser. Og det har jeg ikke tid til! 

 

 

Hvorfor noen dorrier er bygget så solide som din, og båten til bergenser jeg kjenner på Facebook, veit jeg ikke. Jeg har gått gjennom de registrerte fiskefartøya jeg fant scanna på nett for et par år sida, og fant da kildene til noen dorrier som var ombygd. Der var det også opplysninger om endra bruk av dorriene. Både før det store vintersildfisket med not virkelig tok av, og etterpå, ble dorrier eller liknende store, klinka, åpne båter brukt uavhengig av snurper. Jeg antar at min båt, med den oppsettinga den har, er designa som hjelpebåt (posebåt) til snurper, men ikke brukt. Det er ingen spor etter garnering (blikk spikra rett i huden i baugen), og sannsynligheten for at en båtbygger i Hardanger, på oppdrag av en Vossalege skulle bruke en utrangert hjelpebåt, er usannsynlig. Kanskje solgte Askvik ut overproduksjon? Kanskje var det fiskebåtredere som hadde fått for mange, hadde bestemt seg for å legge om, hvem veit?

 

Ettersom de store båtbyggeriene hadde laga produksjonslinjer for disse båtene, etter samlebåndsprinsippet, er det vel ikke usannsynlig at de fortsatte å bygge, også etter at det kolossale behovet for hjelpebåter forsvant? Vi veit jo at Askeladden, altså alle disse plastbåtene fra den oransje vi hadde liggende i sanda i min barndom til kjappe halvåpne skjærgårdsjeeper har som stamfar dorrien. Askvik var asså tidlig ute med å legge om, endre seg, i motsetning til den tradisjonen som i sin tid hadde ført til denne særskilte vestlandske dorrien*.

 

 

I sommerferien klarte jeg å få buksert familien oppover mot Sunnmøre og Ålesund. Der, i Ålesund, i en liten tunnel i sentrum, fant jeg en bildeserie laga av fotografiene til H.W.Friis, fra mellomkrigstida. Der var de opprinnelige doryene (disse som kan legges oppå hverandre på dekk) avbilda. Disse doryene må ikke forveksles med de hjelpebåtene "Vestlandsdorriene" vi snakker om. Dory er jo ikke et norsk egennavn på en båttype, men henta fra engelsk, knytta til et fiskeri. 

 

 

 

Det nordafjellske begrepet "Posebåt" er kanskje bedre. Det forteller om bruken av båten, men ikke om båttypen. Mitt forslag: "Vestlandsdorri" er kanskje bedre, ettersom det beskriver store (28-34 fots), åpne, klinka, båter. Disse ble laga til notfiske, men ble også brukt til kystfiske, registrert med eget navn og nummer, eller ble laga som lystbåt (som f.eks. Troll). Dorrier brukt i notfiske etter sild ble jo også laga i stål.

 

 

Hvor begrepet "Loddebåt" kommer inn, om dette også er knytta til bruk, men ikke eksakt type, veit jeg ikke.

https://baatplassen.no/i/topic/30428-bilder-av-loddebåten-min/

Jeg har snakka med flere menn med opphav og oppvekst heromkring, som med Dorri meiner omlag 30 fots klinka åpen båt, og med Loddebåt en mindre, omlag 20 fot, men tilsvarende bygd. Notbåten (dorri, dory) og Loddebåten hadde forskjellig bruksområde, men bortsett fra det, for hele kysten, i en hærskare bygder med egne tradisjoner, er det vanskelig å tru at begrepene kan brukes om båttype. Jmfr. diskusjoner om snekke-sjekte-kogg, som jevnlig dukker opp. Eller hva som er smørblomst. Eller hva en skal kalle hann- og hunndyr av rådyr, hjort, elg eller rein. Eller hva en skal kalle ulike deler av båtene, av trevirket som brukes i dem, eller trærne trevirket kommer fra. Språk er kultur og gjenspeiler tusenårige tradisjoner. 

 

Jeg trur at "Skorgenes Dory 1965" er bygd som en båt som skulle kunne brukes i fiskeri som fiskefartøy med eget navn og nummer, altså ikke som posebåt, men bygget stivere til kystfiske. Kanskje har de allerede i 1965 funnet ut at den like gjerne kunne gå direkte til lystbåtflåten. Den er sikkert bygd langs de samme produksjonslinjene som dorrien, ettersom de hadde arbeidsfolk og -plasser langs linja til å gjøre arbeidet. Trevirke, tegninger, festemidler og maler osv som var på plass. Jeg kan for lite fiskerihistorie til å vite om de visste at nedgangen i fangster var permanent, og at fisket kom til å bli lagt om, eller om de venta på at det skulle ta seg opp att. De bygde nok en del varianter utover 60-tallet, men Askvik satsa på plast, og Kjøpsvik lagde sjarker, Skorgenes laga sikkert også noe anna, og andre laga andre typer.   

 

 

 

 

*Vestlands-dorrien er sjølsagt bygd etter prinsipper henta fra trebåttradisjonen. Hvor stor båt er det mulig å lage uten fast spanteverk? Gamle livbåter er også bygget slik. Med band og "ribber", mjuke sider, men med solid bunn og stevner, og en tilsvarende motor. Jeg velger her, akkurat nå, å bruke dorri om disse, motsatt dory, som er uspesifisert, men oftest små flatbunna prammer.

   

RørOhoy skrev On 26.7.2021 at 21.26:

Jeg skal ikke skryte på meg noen større kunnskap enn andre ? jeg ser veldig like trekk imellom min og de "andre Dory'ene" her på forumet. Og utover at den er opplyst som Skorgenes Dorry fra '65 ... den eneste jeg kan komme på å ha sett til nå ... der "spantene" er såpass kraftige hele veien ?

 

Øvrig så passerer den glatt som en nær slektning sett utad ? 

Jeg har tenkt litt, og så har jeg vært i sommerferiemodus, og asså ikke tenkt. Sommerferie, for meg, er jo å ikke jobbe med det jeg jobber med ellers, som asså er slikt andre folk har som hobby, fordi det jo er en hobby, men som jeg i min liksomverden kaller jobb. Vosso asså.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å sette grenser, som det heter. Er noe mulig tilgjengelig, fristes jeg hele tida av muligheten til å hente det inn. At utviklingen av hjelpebåtproduksjonen i fiskerinasjonen Norge ikke er tilgjengelig er en absurd tanke, men til tross for dette er det en vill blanding av dårlig eller uspesifikk erindring på "vår" side, og talldata basert på fangst, antall båter (snurpere), størrelsen av disse, kvoter og anna fakta en kan finne innafor fiskerifaglige kretser. Og det har jeg ikke tid til! 

 

 

Hvorfor noen dorrier er bygget så solide som din, og båten til bergenser jeg kjenner på Facebook, veit jeg ikke. Jeg har gått gjennom de registrerte fiskefartøya jeg fant scanna på nett for et par år sida, og fant da kildene til noen dorrier som var ombygd. Der var det også opplysninger om endra bruk av dorriene. Både før det store vintersildfisket med not virkelig tok av, og etterpå, ble dorrier eller liknende store, klinka, åpne båter brukt uavhengig av snurper. Jeg antar at min båt, med den oppsettinga den har, er designa som hjelpebåt (posebåt) til snurper, men ikke brukt. Det er ingen spor etter garnering (blikk spikra rett i huden i baugen), og sannsynligheten for at en båtbygger i Hardanger, på oppdrag av en Vossalege skulle bruke en utrangert hjelpebåt, er usannsynlig. Kanskje solgte Askvik ut overproduksjon? Kanskje var det fiskebåtredere som hadde fått for mange, hadde bestemt seg for å legge om, hvem veit?

 

Ettersom de store båtbyggeriene hadde laga produksjonslinjer for disse båtene, etter samlebåndsprinsippet, er det vel ikke usannsynlig at de fortsatte å bygge, også etter at det kolossale behovet for hjelpebåter forsvant? Vi veit jo at Askeladden, altså alle disse plastbåtene fra den oransje vi hadde liggende i sanda i min barndom til kjappe halvåpne skjærgårdsjeeper har som stamfar dorrien. Askvik var asså tidlig ute med å legge om, endre seg, i motsetning til den tradisjonen som i sin tid hadde ført til denne særskilte vestlandske dorrien*.

 

 

I sommerferien klarte jeg å få buksert familien oppover mot Sunnmøre og Ålesund. Der, i Ålesund, i en liten tunnel i sentrum, fant jeg en bildeserie laga av fotografiene til H.W.Friis, fra mellomkrigstida. Der var de opprinnelige doryene (disse som kan legges oppå hverandre på dekk) avbilda. Disse doryene må ikke forveksles med de hjelpebåtene "Vestlandsdorriene" vi snakker om. Dory er jo ikke et norsk egennavn på en båttype, men henta fra engelsk, knytta til et fiskeri. 

 

 

 

Det nordafjellske begrepet "Posebåt" er kanskje bedre. Det forteller om bruken av båten, men ikke om båttypen. Mitt forslag: "Vestlandsdorri" er kanskje bedre, ettersom det beskriver store (28-34 fots), åpne, klinka, båter. Disse ble laga til notfiske, men ble også brukt til kystfiske, registrert med eget navn og nummer, eller ble laga som lystbåt (som f.eks. Troll). Dorrier brukt i notfiske etter sild ble jo også laga i stål.

 

 

Hvor begrepet "Loddebåt" kommer inn, om dette også er knytta til bruk, men ikke eksakt type, veit jeg ikke.

https://baatplassen.no/i/topic/30428-bilder-av-loddebåten-min/

Jeg har snakka med flere menn med opphav og oppvekst heromkring, som med Dorri meiner omlag 30 fots klinka åpen båt, og med Loddebåt en mindre, omlag 20 fot, men tilsvarende bygd. Notbåten (dorri, dory) og Loddebåten hadde forskjellig bruksområde, men bortsett fra det, for hele kysten, i en hærskare bygder med egne tradisjoner, er det vanskelig å tru at begrepene kan brukes om båttype. Jmfr. diskusjoner om snekke-sjekte-kogg, som jevnlig dukker opp. Eller hva som er smørblomst. Eller hva en skal kalle hann- og hunndyr av rådyr, hjort, elg eller rein. Språk er kultur og gjenspeiler tusenårige tradisjoner. Eller hva en skal kalle ulike deler av båtene, av trevirket som brukes i dem, eller trærne trevirket kommer fra. 

 

Jeg trur at "Skorgenes Dory 1965" er bygd som en båt som skulle kunne brukes i fiskeri som fiskefartøy med eget navn og nummer, altså ikke som posebåt, men bygget stivere til kystfiske. Kanskje har de allerede i 1965 funnet ut at den like gjerne kunne gå direkte til lystbåtflåten. Den er sikkert bygd langs de samme produksjonslinjene som dorrien, ettersom de hadde arbeidsfolk og -plasser langs linja til å gjøre arbeidet. Trevirke, tegninger, festemidler og maler osv som var på plass. Jeg kan for lite fiskerihistorie til å vite om de visste at nedgangen i fangster var permanent, og at fisket kom til å bli lagt om, eller om de venta på at det skulle ta seg opp att. De bygde nok en del varianter utover 60-tallet, men Askvik satsa på plast, og Kjøpsvik lagde sjarker, Skorgenes laga sikkert også noe anna, og andre laga andre typer.   

 

 

 

 

*Vestlands-dorrien er sjølsagt bygd etter prinsipper henta fra trebåttradisjonen. Hvor stor båt er det mulig å lage uten fast spanteverk? Gamle livbåter er også bygget slik. Med band og "ribber", mjuke sider, men med solid bunn og stevner, og en tilsvarende motor. Jeg velger her, akkurat nå, å bruke dorri om disse, motsatt dory, som er uspesifisert, men oftest små flatbunna prammer.