Hvordan rigge luggerseil på færing?

[petter-ro]

Jeg har nylig kjøpt en flott Nordfjordfæring, som jeg gleder meg til å ro og seile! Jeg har seilt litt med andre folk, på moderne plastbåter, men kommer til kort når det gjelder rigging av denne færingen. Den er fullt utstyrt, med noe jeg tror er luggerseil. Seilet har rette vinkler i de to nederste hjørnene, men den ene siden er lengre enn den andre. I tillegg til mast og rå, så følger det også med en enkel bom, som er litt tykkere enn råen. Bommen har ikke noen hull eller lignende, og seilet har ikke øyer til å surre bommen til det. Antar derfor at bommen bare skal festes til øyene i halsen, og fungere som en vekt for å spenne ut seilet/noe å bruke til å reve.

 

Det er en ring med tre tau knyttet til (stag/vant) for å tre over masta. Det er en ring ganske langt nede på stavnen inni båten, og et tau må festes der. De to andre ringene på innsiden av båten sitter høyere oppe på sidene, også de foran masta. Det virker ikke intuitivt å bare bardunere seilet foran. Det er to par ringer på utsida av båten, litt bak masta, og et stykke lengre bak. Regner med de er til skjøter og evt til å holde bommen nede.

 

Ellers lurer jeg på hvordan jeg skal feste fallet til råen. Det er en karabinkrok i fallet, men ikke noen spesiell festeanordning på råen, og ikke noe som følger med for å bruke til feste. Det er bare surret et tau rundt råen.

 

Så lurer jeg på hva slags type luggerseil det er, og hvordan det bør settes. Hvor langt fra midten på råen bør jeg prøve å feste fallet første gang? Skal bommen festes til masta? Hvordan oppfører en slik bom seg? Er det nødvendig å bruke bommen? Må jeg vippe luggerseilet for hver vending?

 

Hvis noen kan dette, så hadde det vært veldig fint å få tips, også om hvilke knop og stikk jeg skal bruke på de forskjellige stedene.

 

Ellers er det en sprekk i toppen av masta - litt for nært å gå hele veien. Jeg tenker det går an å bruke en metallstrimmel med hull rundt, skru i en skrue, og lime lær rundt for å beskytte seil og tauverk. Er dette en ok løsning? Masta er ganske feit av gammel owatrol - noen som har tips om lim som holder?

[petter-ro]

Her er noen bilder av færingen også.

[roeren]

Du må måle opp seilet, og opplyse om målene.  Husk å få med mål på en av diagonalene, i tillegg til målene på seilets sidekanter.  Du bør også måle opp hvor langt bak forstevnen masta står.

[petter-ro]

Jeg skal ut å reise nå, men skal få noen til å ta målene.

[petter-ro]

Avstanden fra forstevnen til masta er ca 215 cm. Høyden på seilet er 235 cm på ei side og 330 cm på andre sida. Bredden er 250 cm og den korteste diagonalen er 415 cm.

[roeren]

 

Jeg har laget en enkel Photoshoptegning etter dine mål, og antakelser om båtlengde. (Får det ikke til å stemme med diagonalmålet, men siden nederhjørnene er vinkelrette, er dette målet faktisk overflødig)

 

Det ser ut til å være et asymmetyrisk råseil med uvant form - de rettvinklede hjørnene.  Tradisjonelt har slike seil skrånende forkant, og litt kortere rå - stiplet inn på tegningen.  Du kan sy om seilet hvis du vil, men det kan nok brukes som det er.  Antar at øyeskruene på utsiden er tenkt til vantfester, og de på innsiden fremme til å feste halsen i.   Øyeskruene på utsiden vil være utsatt for skader og å henge seg opp i ting.

 

Asymmetrisk råseil er noe av det mest effektive som finnes - men er svært tungvint å krysse med, da det må fires ned og legges om for hvert slag.

 

Tradisjonelt ble vantene festet i esingen på innsiden, og halsen enten i stevntoppen fremme, eller i en jernstang som sto gjennom et hull øverst i ripbordet (hals-stikke - håndtak av tre i ene enden, stikka ble stukket ut gjennom hullet med håndtaket på innsiden)  Båten kunne ha flere stikkehull, alt etter hvor mye vinden kom på skrå forfra eller bakfra.  Halsen kunne også festes med et tau i hullet i seilet, og tauet rett i stikkehullet, uten seilstikke.

 

Du skriver ikke noe om mål på bommen, og slike seil pleier ikke ha bom.

 

Sprekken i masten er uproblematisk, for her står jo en fast skive til fallet.  Jeg ville satt i en bolt gjennom masten, rett under skiven.

[petter-ro]

Takk for hjelp!

 

Bommen er ca like lang som råa, men litt tykkere. Bommen fikk meg til å tenke på luggerseil, noe i retning av dette:

 

Du ville ha droppet bommen? Hvis det er et lårsegl, så blir det naturligvis litt ekstra plunder å vende om en bruker bom. Så da blir vending slik som dette?

 

Siden det ikke er noen spesiell festeanordning i masta, går det an å vende på denne måten uten bom?

 

Hvor på råa bør jeg feste fallet?

[roeren]

Bare spør - dette er interessant!

 

Legg merke til at ingen av seilene i filmsnuttene har rett vinkler i nederhjørnene.

 

Jeg har seil bare litt med asymmetrisk råseil, og aldri prøvd noen bom, så jeg vet ikke hvordan dette vil være.  Men dersom du seiler seilet som "dipping lug" -  altså luggerseil der halsen ikke er festet til masten, men fremme i båten - kan det godt tenkes at bom er praktisk (selv har jeg bom på luggerseil - men det er "standing lug" med halsen nederst på masten, og forkanten på skrå bakover.

 

Jeg mener jeg har sett en filmsnutt der et dipping-lug-seil bringes over på andre siden av masten uten at seilet tas ned, men jeg husker ikke om seilet hadde bom.  Uten bom vil jeg tro at en sånn operasjon er enklere enn med.  

 

Jeg kan tenke meg at skal man brase (bringe på andre siden av masten) et dipping-lug-seil, må det noen smarte halsetau rundt på baksiden av masten, og så til et halsefeste fremme i båten - sånn som øyeskruen i din båt.  Og fallet må komme ut på baksiden av masten.

 

Jeg antar at fallet bør festes til råen et sted fra 2/5 fra forkanten til nesten halvveis bak.

 

Dette blir spennende!

[millisivert]

Avstanden fra forstevnen til masta er ca 215 cm. Høyden på seilet er 235 cm på ei side og 330 cm på andre sida. Bredden er 250 cm og den korteste diagonalen er 415 cm.

Er du sikker på at alle mast/rigg/bom/seil-komponenter hører sammen?

 

For dette lukter spriseil, slik som på båten på tegningen i denne posten: https://baatplassen.no/i/topic/73481-hvordan-båt-har-du/?p=1030934

Kan hende du må ha en fokk også, men det avhenger av hvor masta er plassert.

Redigert 26.Juli.2015 av millisivert (see edit history)

[petter-ro]

Jeg får dobbeltsjekke målene. Må antagelig prøve ut litt hvordan ulike rigger virker. Alle delene hører med til båten. Den ble kjøpt i 98, og har ligget på en låve siden. Alt av utstyret skal være med, og det var ingen andre båter der. Det fins jo en mulighet for at noe mangler, men de jeg kjøpte den av kan ikke svare på det eller rigging. Det eneste jeg vet er at Austrheim bygde den i 98.

[petter-ro]

Jeg prøvde å rigge på land, men det var for mye vind til å heise råa.

 

Stag og vant må festes slik for å få spent dem opp:

https://baatplassen.no/bildearkiv/59/59980/1438526329.jpg

 

Jeg lurer litt på hva øynene på sidene er til, og ringen som er nederst ved forstavnen?

https://baatplassen.no/bildearkiv/59/59980/forstavnen.jpg

 

Skal skjøtet gå gjennom begge øynene på utsiden?

https://baatplassen.no/bildearkiv/59/59980/1438526424.jpg

 

Seilet er ikke helt rettvinklet nederst. Det går litt lenger ned i bakkant (ca 30 cm), og har en bueform.

https://baatplassen.no/bildearkiv/59/59980/seil_og_bom.jpg

 

Råa med tau til å holde den stabil. Antar det skal festes samme sted som staget?

https://baatplassen.no/bildearkiv/59/59980/1438526557.jpg

 

Fallet har en karabinkrok, men det virker veldig merkelig at det skal festes rett på råa, sånn som dette:

https://baatplassen.no/bildearkiv/59/59980/1438526509.jpg

 

Dette virker som den mest fornuftige måten å feste fallet i båten på, eller fins det bedre måter:

https://baatplassen.no/bildearkiv/59/59980/feste_fallet.jpg

[petter-ro]

Det forrige innlegget ble postet i hui og hast. Antagelig litt for mange funderinger på en gang

 

Jeg tenker jegprøver å feste halsen i øyekrokene framme, men hvor bør jeg feste tauet fra forkanten av råa?

 

Det var bare festet tre tau til ringen som skal i toppen av masta - men burde jeg hatt to vant til for økt stabilitet?

 

Hvor skal jeg feste skjøtene? Antar de må gjennom øyekrokene, men det er ingen åpenbar plass å feste dem.

 

@millisivert Jeg har tenkt på spriseil, men ser ikke helt hvordan det skulle festes.

 

Snart blir det seiltur (forsøksvis)!

[roeren]

Ja, her var en del ting!

 

1. Seilformen - seiltypen

Det er nok ganske sikkert et asymmetrisk råseil; bl a er der så vidt jeg kan se ikke maljer eller lignende langs forkanten, som det nesten alltid er på spriseil (skjønt jeg bruker det ikke!  Den båten millisivert referer til, er min egen oselver slagkeiping med den riggen jeg sydde for ca tredve år siden; der begynte jeg for ca ti år siden å feste storen bare oppe og nede)

 

Dersom nederhjørnene på seilet ikke er rettvinklede, ligner det bare enda mer på et asymm.-råseil (også kalt lårseil, siden det må ned i hver vending (hver gang man skal baute eller gå kuvending))  Og masteplasseringen midt på framtiljen sier også råseil.

 

2. Mastestillingen - mastearrangement

Jeg stusser på at masten står så mye på skrå fremover.  Rett nok er det mulig med en slik mast å justere stillingen både fremover og bakover og til siden (og i gamle dager gjorde de faktisk det av og til - finjustering)  Men jeg tror utgangspunktet bør være loddrett, så du kan jo skifte ut forstaget, eller knyte på et stykke tau for å få det langt nok.

 

For å få til justering av lengdene på tauene, er en tradisjonell løsning å bruke vantknute: 

 

Jo, to vant på hver side er å anbefale, to slik som på bildet og to nesten fremme ved masten; det er jo øyeskruer til dette (selv om vant tradisjonelt skal festes til esingen på innsiden).  Eller du kan ha ett enkelt akterstag bakover, og to enkle vant nesten fremme ved masten (men en teori er at dette blir for stivt, at det er mer fjæring i vant som tar akterstøtten, men fjærer fordi de står nokså bratt.  Noen mener masten på ”Draken Harald Hårfagre”, et nybygd vikingskip som seilte over Nordsjøen i vår, fikk mastebrekk(!) ved Færøyene på grunn av akterstag og dermed for stiv akterstøtte)

Til å feste draget (fallet) ville jeg skrudd på et stort kryssholt på masten - selv om det visstnok er tradisjonelt å feste i beten, slik du viser.  Fester du i beten, bør det stå en plugg på undersiden av denne, å hjelpe til ved innfestingen.

 

3. Skjøter og hals

Jeg ville boret huller (!) i ripbordet, ca 3 cm nedenfor overkanten. og latt skjøtene gå gjennom dem utenfra og inn.

 

Til tau i halsen fremme trenger du bare en taustump med en karabinkrok på (det blir nærmest det som kalles en smett på noen andre store råseil), og flytte den frem og tilbake mellom de to øyeskruene i framskuten.  Den nøyaktige lengden må du prøve deg frem til.

 

4. Rå og bom

Tradisjonelt har ikke slike seil bom, og den stangen du har fotografert ved seilets nederkant er alt for lang, og mangler helt fester for seilet så vidt jeg kan se.

Det samme gjelder den stangen du har festet som rå; den er alt for lang og mangler visst fester for tauene. 

 

Skal du bruke denne stangen til rå, bør du kutte av den en del, slik at det blir ca 10 cm ut i hver ende utenfor seilet.  Jeg ville beholdt den tykkeste delen av stangen.

 

Du kan bruke en slik sammenhengende lisse i spiral rundt råa, men det radisjonelle - og som jeg synes er bedre - er råband, korte lisser for hvert hull, og knyttet litt løst til råa med råbandsknute(!) - (som på urbant kalles ”båtmannsknop”).  På trad. råseilere er det alltid slike tau og slike knuter.

 

I hver ende av seilet må det en kloss eller et hull i råa til å legge et tau fra seilet rundt, slik at det holder seg strukket (kloss er det tradisjonelle, men jeg bruker alltid hull, siden det er mye enklere å lage)

 

5. Feste draget (fallet)

Nei, du kan ikke bare hekte karabinkrok på slik som bildet viser.  Du må legge draget i to tørn rundt råa, og så sette knute på; tømmerstikk har vært brukt, men glir litt lett opp før du får heist seilet. 

 

Selv har jeg helt enkelt brukt dobbelt halvstikk på egen part (altså rundt tauet selv, etter de to tørnene), men det kan knipe seg svært fast om tauet er mykt. 

En annen måte, er å feste en liten stropp med en liten løkke på til selve råa; man bruker to tørn rundt råa, og dobbelt halstikk p.e.p.  I løkken kan man så fort og lettvint hekte en karabinkrok.

 

Men alt dette forutsetter at det er tilstrekkelig avstand mellom råa og hullet i masten, slik at det er plass til løkke og krok.  Og er der litt avstand vil gjerne råa og seilet bevege seg mye, og være vanskelig å få kontroll på.

 

Hvilket bringer oss over til en sak som ikke er nevnt:

 

6. Rakke

Tradisjonelt ble råa holdt inntil masten med en bøyle av tre (eller mer avansert med spiler og ruller - ”kulerakke”), som så glir oppover og nedover masten når seilet går opp eller ned.  Da kan råa stå så langt nedenfor draghullet som man ønsker - hvis seilet f. eks. skal reves (minskes - jeg ser det er revlisser et stykke oppe på seilet)

 

Jeg vet ikke om dette er til hjelp, eller bare virker mer forvirrende.  Det ser i alle fall ut til å være en flott båt!  Fortell mer om hverdan det går!

 

[pege]

Her ser du vanteknute i praksis. Vantet går gjennom ripbordet. Du ser også råa med råseilet knytt fast med råband og med råbandsknute, båtsmannsknop. Dette er på en 3 roms krumstevner fra Balsfjord, (kopi)

[pege]

Her er bilde av rakke og litt mer av råbandene.

[petter-ro]

Takk for mange gode tips og bilder som viser det i praksis!

 

Vi tok en tur ut med båten i går, før jeg leste dette. Det var moro å seile, og båten kjentes veldig godt ut! Det var vanskelig å få rigga godt, så vi kunne ikke gå så høyt opp mot vinden. Det endte med at vi måtte ro en drøy halvtime i motvind. Et hovedproblem var at seilet ikke var ordentlig spent ut på råa, så det hang litt løst og blafret lett over på feil side. At råa hang litt løst, gjorde det ikke bedre. Vi seilte uten bom, og fortsetter nok sånn ut sesongen - men den må prøves en gang! Ser ikke helt hva annet det skulle være.

 

Ting vi har fikset på er å stramme ut seilet på råa (som har hull til tau), og kutte ca 50 cm av overflødig rå. Råa opplevdes lang og uhåndterlig når vi drev og vendte. Vi satte på kryssholt på masta, som du anbefalte, siden det var veldig tungvint å feste fallet og vi mistet spenning. Viktig at det oppleves lett å låre og heise når en har lårseil. Vi satte to bolter gjennom sprekka i masta, og limte tykt lær utenpå for å minske gnissing. Knutene vi brukte var hovedsakelig kvelerstikk der noe skulle sitte fast og vantknuter på vant og skjøtet på framhalsen.

 

Vi fikk ikke rigga helt riktig med lengde på ulike tau og plassering på råa. At råa henger litt ut gjør det også vanskeligere å gå opp mot vinden. Det virker i hvert fall som vi må feste fallet lengre framme på råa enn midten for å få strekt ut seilet på riktig måte i toppen foran. Å feste fallet lengre framme vil forhåpentligvis også gjøre at råa ikke stikker langt ut foran staget.

 

Framover så må vi vurdere rakke - ser helt klart fordelene med det. Hull til skjøtene virker også lurt, når vi har kommet fram til optimal rigging. Har lyst til å bruke løkker og karabinkrok både til råa/fallet og til skjøtene, for å kunne reve kjappere. Vil det være greit å ha ei tauløkke hengende fra de øverste øyene på halsene, eller vil det slite på seilet?

 

I morgen er planen å seile fra Skatval til Trondheim, ca 30-35 km til en ny hjemmehavn

[Baylife]

Skal sies at jeg aldri har seilt med asymmetrisk råseil, men har seilt mye med råseil. 

Ikke bruk karabinkrok til skjøter og fall. De står for så og si all sikkerhet du har ombord i båten. Skjøtet må kunne slippes veldig fort i tilfelle fallvinder (rosser), og det er også lurt å kunne ta ned seilet uten å styre med å få opp en karabinkrok. 

Hull til skjøtene er kjempelurt, det går også ann å sette på et lite kryssholt ved skjøtehullet slik at du har et sted å feste det, som også kan taes opp fort. Hullet burde vel befinne seg i nærheten av bakerste tofte, er stort sett der jeg har vært borti de. 

På råa bruker jeg vanligvis den samme knuten som blir brukt til vantet på fembøringer, men dobbelt halvstikk om egen part med rundtørn funker godt også. 

 

Ellers står antagligvis alt godt forklart i Jon Godals "Nordlandsbåten og Åfjordsbåten" Bind 1, hvor han stort sett forklarer alt som har med råseil å gjøre, i bruk og rigg. 

[petter-ro]

Lenge siden sist det har vært noen aktivitet her, men nå er det på tide med flere bilder av båten :) Vi strevde litt for å finne ut hvordan vi skal rigge den riktig, og det gjør vi delvis fortsatt. Vi har tatt noen bilder, og håper dere kan si hvilken rigging som ser best ut. Det vi har variert er hvor på råa vi fester fallet og hvor vi fester halsen. Seilet blir spent ut litt forskjellig (og vi skal sørge for å spenne det ordentlig ut på råa) og det varierer hvor høyt over ripa det er. Seilet/skjøtet kommer ganske langt bak i noen posisjoner. Vi lurer også på om den ene ringen å feste halsen i er solid nok feste for halsen.

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/59/59980/img_0089.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/59/59980/img_0091.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/59/59980/img_0092.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/59/59980/img_0094.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/59/59980/img_0097.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/59/59980/img_0099.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/59/59980/img_0100.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/59/59980/img_0105.jpg

 

I tillegg har vi noen flere spørsmål:

Er det mulig å bruke rakke på denne båten? Vantene og staget, kombinert med den lange råa, gjør vel at rakke ikke er mulig når en skal heve og låre? Nå er det et problem at råa henger for løst, men vi kan forbedre det litt ved et uelastisk fall.

Reving virker litt utfordrende. Hvis vi ikke kan bruke rakke, så kan vi ikke låre råa noe når vi skal reve. Da kan vi kun reve nedenfra. Vil det gjøre båten for topptung? Vil det være en fordel med bom når vi rever, slik at vi får festa seilet bedre?

Tror dere bom vil være en fordel eller ulempe når vi seiler? Må vi eventuelt ha noe som kan holde bommen nede også?

 

Spent på den kommende sesongen!

[Baylife]

Den vanlige måten å feste seilet til råa er med et tau igjennom hullet(1 tau pr hull) , som så bindes fast rundt råa med båtmannsknop (også kjent som råbandsknop). Dette vil gjøre det lettere å få spent ut seilet ordentlig, spesielt på hjørnet, hvor man kan trekke knuten på utsiden av nokken og stramme skikkelig. Blir samme prossess som ved reving. Se bildet til pege tidligere i tråden.

 

Det er vanlig med rakke på båter på den størrelsen, men du kan jo evt prøve det ut med en passende taubit med en dæsj olje på som en provisorisk testrakke. Seilet du har ser forøvrig ut til å bare ha et rev, på underliket. Kan også være lurt med en nedhaler i råa, som gjør det lettere å ta ned seilet. Hvis du er engslig for om ringen holder kan du evt bare feste halsen i bandet rett ovenfor, enten rett på eller i en tau-ring som er fast.

 

Ellers kan jeg anbefale en tur til kystens arv i stadsbygd(times tid fra trondheim)de svarer nok gjerne på alle spørsmål du har, og har mange veldig dyktige råseilere i staben.

[roeren]

Rakke er nok helt nødvendig, ja.  Kan du få tak i et passe krumt emne av bjørk, kan du lage en slik som på bildet fra 'pege'.  Jeg ville festet nedhaleren på baksiden av rakken.  Har du et eget tau fra fremre rånokk og ned til stevnen?  Det bør du ikke ha; det er forkanten av seilet som skal ha trekket, for å bli så stramt så mulig.

[petter-ro]

Takk for svar. Hvis det er sånn at stag og vant kommer i veien for å bruke rakke til å holde råa nært masta, er det noen triks det går an å bruke da? Det virker nemlig som stag og vant vil være i veien, særlig siden råa er så lang.

[roeren]

Så vidt jeg kan se går vant og stag høyere på masten enn der råa skal være, så det skulle ikke bli noen konflikt her.

[petter-ro]

Vi får prøve og se hvordan det går å heise og låre :)